LØRN case C0126 -
LØRN. CLUSTER

Preben Strøm

CEO

Subsea Valley

Energiteknologi – veien inn i fremtiden

I denne episoden av #LØRN vil Chul C. Aamodt og CEO i Subsea Valley, Preben Strøm, snakke om hvordan Subsea Valley jobber for at Norge skal bli en verdensledende energinasjon. Preben forteller om Subsea Valley, som er en geografisk klynge-organisasjon utgjort av Fornebu, Sandvika, Asker, Tranby, Drammen, Hokksund og Kongsberg, til sammen cirka 75 km i lengde. Preben deler videre om hvordan Subsea Valley jobber for at aktører innen energi og teknologi på Østlandet skal snakke sammen, og gir sine synspunkter på hvordan Osloregionen skal bli verdensledende på energiteknologi.
LØRN case C0126 -
LØRN. CLUSTER

Preben Strøm

CEO

Subsea Valley

Energiteknologi – veien inn i fremtiden

I denne episoden av #LØRN vil Chul C. Aamodt og CEO i Subsea Valley, Preben Strøm, snakke om hvordan Subsea Valley jobber for at Norge skal bli en verdensledende energinasjon. Preben forteller om Subsea Valley, som er en geografisk klynge-organisasjon utgjort av Fornebu, Sandvika, Asker, Tranby, Drammen, Hokksund og Kongsberg, til sammen cirka 75 km i lengde. Preben deler videre om hvordan Subsea Valley jobber for at aktører innen energi og teknologi på Østlandet skal snakke sammen, og gir sine synspunkter på hvordan Osloregionen skal bli verdensledende på energiteknologi.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

CA: Hei, og velkommen til Lørn.tech. Jeg heter Chul Christian Aamodt, til vanlig jobber jeg i enerWE, men i dag er jeg med på Lørn.tech og er her sammen med Preben Strøm, leder av Subsea Valley. Preben, hvem er du? Hvorfor ble du interessert i energy tech?

PS: Jeg er jo leder av Subsea Valley, som du nevnte kort. Subsea Valley er da Norges største energi- og teknologiklynge og ble fra 1. januar 2018 utnevnt som et nasjonalt ekspertisesenter for energiteknologi. Vi har et par hundre medlemsbedrifter i den sentrale statsregionen, med da et sterkt fokus på det navnet kommer fra, subsea, men som til nå har utviklet seg videre inn mot energy tech og bruk av kompetanse mot andre industrier.

CA: I utlandet har vi Silicon Valley, som jeg forbinder med teknologi, hvor er denne ‘valleyen’ i Norge? Hvorfor bruker dere ‘valley’?

PS: Dette går jo litt tilbake til før Subsea Valley dukket opp. Subsea Valley er jo egentlig et derivat av det som den eldre garde kjenner til som ‘engineering valley’, som da gikk fra Skøyen til Kongsberg. Og så ble det sånn sett, med tanke på utviklingen som var i industrien, at Subsea Valley som oppsto. Vi sier at det er fra Notodden til Oslo, men så har vi disse utspringene ned mot Vestfold og litt her og det, men det er hovedaksen. Rent topografisk så er det faktisk en ‘valley’, så det er et godt begrunna valg.

CA: Hva gjør du på jobben? Hva gjør Subsea Valley?

PS: Vi jobber for å styrke våre medlemmers konkurransekraft og innovasjonsevne. Det er på en måte mandatet vi har fått fra myndighetene. Så kan man jo legge hva man vil inn i det mandatet, du kan tolke det som du vil. Vi har sagt at vi skal jobbe inn mot en del sentrale strategiske fokusområder som for oss er: bærekraft, digitalisering, innovasjon og bruk av eksisterende kompetanse inn mot nye markeder og industrier. Og så har dette her en rekke hovedprosjekter og underprosjekter, og en klynge jobber da grensesnittet mot akademia, industri, myndigheter, kapitalmiljøer og startup-miljøer.

CA: Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor får dere dette mandatet? Hvorfor får dere medlemmer?

PS: Det er jo viktig fordi at det å dra i flokk, å gjøre ting sammen, er mye enklere enn å gjøre ting aleine. Vi har nå gjennomført en stor medlemsundersøkelse og det viser jo at til og med blant de store selskapene i klyngen, de med mer enn 250 ansatte, så opplever en stor andel at klyngen medfører merverdi for dem i stor grad. Og vi trodde egentlig ikke at det var relevant i begynnelsen for de store. Altså, hvordan kan vi hjelpe Equinor? Men det har vi jo blant annet sett gjennom vår innovasjonssatsing og jobbing med Techstars Energy, at det kan en klynge. Og vi er viktige fordi vi kan adressere en del ting som de små bedriftene ikke klarer å håndter selv, og vi kan også være talerør for de store ned mot de små.

CA: Så er jo Equinor, det som tidligere var Statoil, store. Men hva er et typisk lite selskap som er medlem hos dere?

PS: Vi har fantastiske bedrifter i klynga vår. Men hvis vi tar for oss Uvdal maskinfabrikk på Uvdal. Forholdsvis lang å kjøre, opp mot høyfjella.

CA: Ja, jeg tror jeg kjører forbi der når jeg skal på hytta på Heggeli.

PS: Du og kronprinsen gjør vel det. Og der har Betty og hennes familie drevet Uvdal maskinfabrikk i generasjoner – en hjørnesteinsbedriften i Uvdal. Og de har hatt tøffe tider de også. De har gått fra ca. 100 millioner til 60 millioner i omsetning, og har måtte permittere ansatte. Og det er viktig for sånne bedrifter og også for oss, å ha dem med i klyngen, der vi kan hjelpe dem med tanker rundt nye markeder, nye forretningsmodeller og gi de kunnskap som de ellers ikke ville kunnet få tilgang på selv.

CA: Dere gir kunnskap, deler kunnskap på tvers av selskapene, og mye handler om teknologi. Hva er det som er viktig når det gjelder energy tech i olje- og energibransjen?

PS: Hva som er viktig med teknologi?

CA: Hva er trendene her?

PS: Hva er trendene. Nei, man kan jo si at på et overordnet nivå dette med at verden får et skille. Noen blir rendyrka oljeselskaper mens mange av de store gigantene blir energiselskaper som totalen har valgt å gjøre internasjonal, og som Equinor har valgt å gjøre Norge. Det vi ser her, er jo at man bruker den eksisterende kompetansen til å ta et mye bredere perspektiv på det man holder på med. Og senest i går så vi jo at Equinor legger ut 700 000 millioner kroner for å kjøpe seg opp i Scatec Solar.

CA: Det er spennende.

PS: Det er spennende og det viser også noe om ambisjonsnivået, og det er vel også et svar på kritikernes røst om at Equinor bare ønsker å grønnvaske seg ved å ha en liten fornybar avdeling. De sier at de skal investere opp mot 15–20 milliarder i året i fornybart, og det synes jeg er forholdvis betydelige beløp.

CS: Og da gjør jo Equinor det sikkert både fordi de ser det som lønnsomt og fordi det er med å bedre profilen, som noen har gitt kritikk mot. Men i alle fall, de tror det er lønnsomt. Hva er de store kontroversene i olje- og gassindustrien akkurat nå?

PS: Jeg tenker den største kontroversen er jo at det er mange som sliter med å akseptere at man skal utvinne olje og gass på norsk sokkel, eller internasjonalt, samtidig som man sier man skal redde verden, og bidra til å oppnå målene på riksavtalen. Det er en slags forventning fra noen miljøer, opplever jeg, at det beste vi kan gjøre er å legge ned og snu over på én dag, men jeg ser jo at det er vanskelig å gjøre, både fordi det er for lite assets å investere i på fornybarsiden – det er for lite lønnsomhet på fornybarsiden – og fordi det tar tid å snu skuta. Jeg er sikker på at dette kommer til å skje, men samtidig må man tenke litt makroøkonomisk på dette også. Se at foreløpig er det veldig få teorier som ha klart å bevise at det å redusere tilbudet, eller etterspørselen, er noe man kan klare å gjøre. Så hvis vi klarer å jobbe for å tilby verden flest mulig nye fornybare løsninger, så vil etterspørsel etter olje og gass automatisk gå ned. Vi har jo sett analyser på at hvis vi hadde slutta med norsk olje- og gassproduksjon i dag så hadde det globale tilbudet blitt erstattet i løpet av to uker, av andre nasjoner. Så det er en vanskelig debatt fordi at vi kan kjøpe Norge rein, på en måte, men jeg tror ikke at det er det som lønner seg i det store bildet. Så det er ikke noe enkelt svar på det.

CA: Hva er det mest spennende eksempelet du har på energy tech?

PS: Hvis man ser på hva Norge har gjort i henhold til subsea de siste 30-40 årene og hvordan det norske subsea-eventyret har utviklet seg. Egentlig startet det med Tore Halvorsen i FMC en gang i tiden, som internasjonalt blir kalt Mr. Subsea. Jeg tror ikke verdens olje- og gassindustri hadde vært der den er i dag hadde det ikke vært for det vi gjorde på subsea-utbygginger og -teknologi for den industrien. Og det var en periode hvor vi hadde 70 % av verdensmarkedet på levering av juletrær – disse havinstallasjonene og undervannsinstallasjonene.

CA: Og juletrær er da ikke det man tar inn i stua, men noe som plassere nede på havbunnen.

PS: Stemmer. Det ble produsert på Lier og/eller Kongsberg. Så klart, det er jo det vi forsøker å fokusere på nå i vår klyngestrategi, den kompetansen vi har i regionen. Det er forferdelig farlig hvis den forvitrer. Så man kan si at i et samfunnsøkonomisk perspektiv, så er det veldig bra å se at arbeidsledigheten, for eksempel i ulike kommuner, ikke går ned. Men man må se bak kompetansen man bruker, som nå har blitt tatt bort.

CA: Og du nevnte subsea-kompetanse, det er jo high tech. Hvordan kan man bruke den type kompetanse og miljøer i andre satsinger som man også kan dra internasjonalt og eksportere? Petroleum står vel nå for ca. 40 % av av all norsk eksport - et eller annet sted der fremme må vi jo få noe annet å eksportere enn petroleum og petroleumsteknologi. Hvordan kan man bruke den teknologen i en annen type eksportteknologi?

PS: Hvis jeg kan få lov til å korrigere spørsmålet ditt litt: Hvordan kan vi bruke kompetansen til å bruke ny eksportteknologi? Det tror jeg er en vesensforskjell. For det er jo menneske og kompetansen i regionen og Norge som har gjort at vi har kommet der. Vi ser jo nå hvor flere og flere store selskaper gjør massive investeringer, for eksempel i offshore wind. Aker Solutions sa for få år siden at det var helt uaktuelt å gå inn i fornybart – de satser nå tungt, er med på auksjoner og konsortium på store vindparker i USA. Equinor gjør det samme, Aker BP drømmer om å kunne drifte plattformene deres, som riktignok skal produsere olje, med vindkraft. Vi ser at Norge har per nå, og at det er et tog som er i ferd med å gå også, for vi har kanskje hatt det litt for godt her i oljeberget vårt. Vi må ta noen saftige og alvorlige grep for å kunne ta en posisjon, blant annet innenfor offshore wind, for det er der og sol de store trendene går. Og vi har verdensledende miljøer innenfor både sol og vin i Norge som vi må spille videre på. Så det er to eksempler som vi bør utforske enda mer.

CA: Jeg gjorde nettopp en sak om offshore wind, eller flytende havvind, i forbindelse med ABB, som har gitt ut et notat forrige uke sammen med miljøorganisasjonen Zero, som sier at flytende havvind kan eksporteres for 50 milliarder kroner innen 2030, hvis vi gjør ting riktig nå. Det er jo mer enn halvparten av all norsk sjømateksport nå. Så, det er jo verdt å prøve å bruke de flinke hodene videre, ikke bare lose dem ut i andre bransjer og yrker.

PS: Det er kjempeviktig. Og så tror jeg at veldig mange har sett at det er en mulighet der, og vi må også se på den danske offshore wind-klyngen. Esbjerg hadde egentlig ingen spesielle utgangspunkt for å starte med offshore wind, og nå har de oppimot 300 bedrifter i Esbjerg som bare jobber med offshore wind, og de eksporterer en masse. Så jeg tror at vi har et kjempepotensial i Norge.

CA: Men hva gjør det at Norge har dette potensialet? Hva gjør at vi skal klare å lykkes der ute?

PS: Du kan sammenligne det med årets buzzword, digitalisering, og se på hvor fort vi klarer å snu oss rundt på bakgrunn av hvordan våre institusjoner fungerer, hvordan norsk bedriftskultur fungerer. Det er lite hierarki, korte beslutningsveier, og man kan ta grep ganske umiddelbart. Vi møtte jo en svensk organisasjon, Cognite, som virkelig gjør seg bemerket på den digitale siden, som har gått fra 0 til 140 ansatte på ett år. Vi ser at vi har en fantastisk mulighet til å ta en global posisjon som digitaliseringsekspertise. Ikke bare for olje og gass, men også skipping, maritim næring og andre næringer. Så vi må bare utnytte det potensiale som ligger der, at Norge har vært gjennom omsvingninger før – vi snur oss fort rundt, og det er det svært få som klarer å gjøre.

CA: Og Cognite er da tech-selskapet som blant annet Kjell Inge Røkke putter masse penger på nå, fordi at han tror det skal bli stort?

PS: Ja, det stemmer. Vi har flere miljøer. Vi har mange globale selskaper i Oslo, DNVG satser massivt på digitale plattformer og digital utvikling. Så vi må sørge for å sammen med akademia og forskningsbyggende klare å utdanne mennesker fort nok til å kunne ta posisjoner – å kunne være med på det som skjer nå. Fordi det er ikke den tradisjonelle oljearbeideren som kommer tilbake i sin originale form, uansett hvordan det går med den industrien. Det er muligens mer software-ingeniører og dataingeniører. Vi ser jo på Cognite nå, ute på Fornebu hvor vi også sitter i samme kontorbygg, at det er folk fra Amazon, fra Google, fra store internasjonale aktører som flytter til Oslo for å jobbe med dem og digitalisering globalt. Det er utrolig kult å se på.

CA: Hvis det er noe du vil at de som har lyttet til denne korte læringsseansen skal huske fra det du har sagt, hva er ditt viktigste budskap når det gjelder teknologi i olje- og energibransjen?

PS: At hvis man skal være med å ha en impact, så er det å jobbe med energi noe som kan gi deg utfordringer og muligheter de neste 30–50 årene. Så jeg tror man må tørre å være litt pragmatisk. Jeg tror man må tørre å si at vi skal være med på å ta Norge ut av oljealderen, men enn så lenge er det et behov der, og vi klarer ikke å gjøre alt på ett år. Det ser vi også når vi snakker med de store. De går fra olje og gass til fornybart, og det er samme kompetanse i bunnen her. Kanskje at man skal tenke at læringen er at vil man jobbe med energi og energitech, både nasjonalt og internasjonalt, så er energibransjen et fantastisk sted å være.

CA: Bra, da sier jeg tusen takk til deg, Preben Strøm fra Subsea Valley. Tusen takk til alle dere som har lyttet. Ja, det var Lørn.tech.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i EnergyTech?

Daglig leder i Norges største industriklynge og nasjonalt ekspertise-senter i energiteknologi. Representerer 200 medlemsbedrifter i energi og teknologi med tyngdepunkt på Østlandet. Alltid blitt inspirert av å skape verdier ved å koble folk sammen - gode ideer og teknologi utvikles ikke i et vakuum.

Hva gjør dere på jobben?

Legger til rette for at Norge skal bli en verdensledende energinasjon og Oslo-regionen verdensledende på energiteknologi. Vi initierer og legger til rette for samarbeid mellom aktører, både innad i industrien, mellom industri og akademia, og industri og startups.

Hva er de viktigste konseptene i EnergyTech?

Trender: Energy transition, bærekraftig energiproduksjon, teknologioverføring og cross-industry collaboration

Hvorfor er det spennende?

Vår fremtid avhenger av å finne løsninger for hvordan vi skal adressere verdens energibehov på en bærekraftig måte. Det er spennende å være i sentrum av et av stedene i verden hvor dette skjer.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Oljeselskap VS energiselskap. Selskapene, særlig de store operatørene, må være i stand til å følge to løp parallelt: a) videreutvikling og foredling av tradisjonell O&G-virksomhet og b) nye energiområder.

Ditt eget selvlaget beste eksempel på EnergyTech?

Utviklingen av verdensledende subsea-teknologi i Norge. En teknologi som på mange måter revolusjonerte industrien (mulig å utvinne O&G billigere, på større dyp, lengre fra land og under mer ekstreme værforhold). Norsk energi- og leverandørindustri ville ikke fått samme internasjonale posisjon uten denne industrien.

Dine andre favoritt-eksempler på EnergyTech internasjonalt og nasjonalt?

Den raske utviklingen innen offshore vind. Bunnfaste møller blir stadig større, billigere og med mer effekt. Eksempelvis utviklingen fra Hywind Demo til Hywind Scotland.

Hvordan forklarer du hvordan det funker?

En høykompetent kompetansebase med evne til å drive teknologioverføring i praksis.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er verdensmestere på prosjektledelse, og vi har en unik kompetansebase. Da er omstilling mulig. Vi har ikke bare utvunnet en råvare, vi har utviklet en hel industri rundt dette. Denne kompetansen jobber ikke lenger kun med tradisjonell utvinning av olje og gass, men også med andre former for energiteknologi.

Et EnergyTech faktum folk bør huske?

Hvis Norge hadde stoppet all oljeproduksjon hadde det tatt mindre enn tre uker før produksjons-bortfallet hadde blitt absorbert av andre produsenter. Det er pengene vi har tjent og kommer til å tjene på oljen som gir oss økonomisk rom til å investere i en bærekraftig energi-fremtid.

Preben Strøm
CEO
Subsea Valley
CASE ID: C0126
TEMA: ENERGYTECH AND RENEWABLE
DATE : 181116
DURATION : 16 min
LITERATURE:
NRK-dokumentarserien «Olje!» og dramaserien «Lykkeland»
YOU WILL LØRN ABOUT:
HavvindBærekraftInnovasjon
QUOTE
"Det er pengene vi har tjent og kommer til å tjene på oljen som gir oss økonomisk rom til å investere i en bærekraftig energifremtid."
More Cases in topic of ENERGYTECH AND RENEWABLE
#C0119
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Solenergi forandrer verden

Erik Stensrud Marstein

Forsker

IFE

#C0118
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Havvind

John Tande

Forsker

Sintef

#C0117
ENERGYTECH AND RENEWABLE
Digitalisering av oljeindustrien

André Backen

Grunder

Oliasoft