Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn.tech. Mitt nav er Silvija Seres. I dag er temaet gamification, jeg vet ikke engang hvordan vi skal si det på godt norsk.

Kimberly Larsen: Spillifisering

Silvija: Spillifisering. Og til å lære meg om spillifisering har jeg med Kimberly Larsen fra TimetoRiot, velkommen.

Kimberly: Tusen takk.

Silvija: Du, Jeg har lest litte gran, noen hint du har gitt meg før denne samtalen, og du bruker ofte ordet trigger og adrenalinkick og det er, det skal liksom, det er teknologi som aktiviserer? Er det sånn du tenker på det du gjør?

Kimberly: Det er egentlig litt sånn jeg tenker på alt jeg gjør i livet. Jeg må faktisk innrømme en ting. Og jeg så deg på scenen på et DNB-arrangement i Bergen for noen år siden. Og du ga meg et sånt sinnsykt driv, jeg fikk ett lite crush faktisk da ….

Silvija: Så hyggelig.

Kimberly: Og, og det var …

Silvija: Og nå har vi det på opptak …

Kimberly: Nemlig, så det kan ikke trekkes tilbake. Men det var fordi du sto på scenen og snakket om teknologi på en eller annen måte som gjorde at jeg ble inspirert, altså denne sånn, denne passion. Og det er det, det vi prøver å legge i alt det vi gjør med vårt selskap, det er bygget på passion, eller fordi vi har ønsket å oppnå noe. 

Silvija: Fortell, hva gjør dere? Nei før du gjør de, fortell meg hvem du er da.

Kimberly: Min bakgrunn er fra media, jeg har jobbet med tv i 20 år, så jeg har jobbet med, både foran og bak, jeg har hatt egentlig alle roller du kan tenke deg. Og det var egentlig det jeg alltid ville gjøre, jeg ville drive med historiefortelling, på en eller annen måte. Jeg ville være skuespiller når jeg var liten og så ville jeg har regi, og så bygget jeg en karriere basert på det. Og så var det egentlig helt sånn tilfeldighet som fikk meg til å lande i tech. Og det var at jeg så et problem i den bransjen med historiefortelling og, liksom alt det jeg elske. Og hvordan ting ikke var som de skulle. Og så fordi jeg kunne ingen ting om tech, så trodde jeg det ville være lett å fikse. Og derfor satte jeg i gang med det.

Silvija: Og, og, så er det TimetoRIOT, som gjør hva?

Kimberly: Vi er en smart hiring platform som er utviklet spesifikt for folk som jobber med film, tv og underholdning.

Silvija: Det vil si at dere hjelper folk å fortelle bedre hvem de er eller? Eller det som leter og?

Kimberly: Også begge. På den ene siden så har folk visuelle CV’er, fordi å ha LinkedIn for noen som jobber med TV er egentlig helt irrelevant. Og en mye enklere liksom måte for de som ansetter. Det er jo så veldig prosjektbasert. Så vi må jo til et lite produksjonsselskap i Norge ansetter jo 100 mennesker i måneden, og da krever det litt andre metoder da for å nå disse menneskene. 

Silvija: Så du hjelper fork å fortelle en god historie om seg selv?

Kimberly: Ja, en god historie om seg selv og liksom guide dem litt gjennom hele den ferden fra at du vil inn i arbeidslivet, hvordan er det du må fortelle hvem du er, hvordan kan du forstå hvilke ting du ønsker. Hvor er det man går frem for å finne de. Og også litt sånn fjerne alle de andre utfordringene sånn at jeg for eksempel som kreativ, hadde ingen ønske eller interesse egentlig om å drive et selskap, men jeg var nødt til å jobbe som freelancer.

Kimberly: Så hvordan, det er så utrolig mange sånne joining issues med det å ha en freelanceøkonomi. Og da tenger vi ved å fjerne det med smarte tekniske løsninger, så kan de kreative gjøre det med «The Creation» til den vanskeligste biten, ikke alt det andre dritet rundt.

Silvija: Men altså, jeg tror det er egentlig det vi gjør i alle teknologier. Først finner på en måten hvordan vi kan bruke det kreativt. Når vi vet hva vi vil med den, så kommer det andre ganske ofte på plass ikke sant?

Silvija: Jeg er også fasinert at dette her du snakker om, historiefortelling som strategi. For jeg tror noe av det største problemet vi har nå i den type transformativ ledelse som kreves i absolutt alle industrier og alle bedrifter nå tror jeg. Er den der evnen til å fortelle den historien om hvor vi skal på en god måte. Burde kanskje bruke det som et ledelsesverktøy også.

Kimberly: Både hvor vi skal, men hvorfor vi vil et sted. Og det tenker jeg i begynnelsen da vi pitchet mye, så brukte jeg masse tid på historiefortelling i begynnelsen. Og investorer sa ofte sånn, nei men investorer bryr seg ikke, de vil bare ha «the metrics». Den det er fordi de ikke har noe kunnskap om dramaturgi og historiefortelling, og de forstår ikke selv hvor mye kognitive avgjørelser vi tar. Man forstår ikke hvor mye av alt rundt seg faktisk handler om den historiefortellingen og de emosjonelle tingene som treffer en da. Og tenker, og nå i det siste gjør jeg også mye pitchetrening for nye startups. Og da, i det de begynner liksom å pitche, og dette er selskapet, og så i det det kommer, men hvorfor startet du det, men hvorfor startet du det? Og da kommer plutselig de viktigste utfordringene, hva er det egentlig de har lyst til å løse?

Silvija: Hva er det opprinnelige?

Kimberly: Hva er det opprinnelige problemet?  Og det synes jeg er veldig spennende.

Silvija: Jammen så kjempegøy. Fortell oss litte gran om dette begrepet spillifisering. Eller gamification, hva er det? Jeg tenker litt sånn Magnus Carlsen og der stopper det, eller hva, hvordan tenker man rundt det?

Kimberly: Ja ikke sant? Og det synes jeg er kjempegøy, jeg elsket denne introen men nå skal jeg lære deg om gamification, fordi sannheten er, at da vi lanserte vår app, hvor vi bruker gamification, så hadde vi laget det på en del teorier og hypoteser som vi hadde, og så hadde vi en konsulent innom som kommer fra spillverdenen, og så sa han. Åja ja dere har brukt gamification. Og før det så hadde jeg aldri hørt det, eller liksom forholdt meg til det uttrykket. 

Kimberly: Så vi snublet litt inn på det egentlig med å ta litt sånne intuitive avgjørelser, som viser seg …

Silvija: Som skal drive folk i riktig retning, altså du, du på en måte, sånn at den oppgaven de prøver å gjennomføre oppleves mere som et spill da.

Kimberly: Nettopp, og det er jo det jeg har skjønt i ettertid, at faktisk før jeg skulle hit, så gjorde jeg litt research, og jeg tror mye av utfordringer er at man ikke forstår egentlig hva det er. Fordi min første tanke, da dere spurte meg om å komme hit, var at det handler om spillutvikling, Eller sånn Magnus Carlsen eller at det de tingene, men det er jo alt det vi jobber med i den teknologien vi bygger. Hvordan kan vi få onboardet folk. Hvordan kan jeg få deg til å presentere deg på en så god måte at du får den jobben du vil ha, og at selskapet som skal finne deg får en riktig match. I mine researcher så har jeg meldt meg på alle mulige jobsites. Og hver dag så får jeg sånne «we’ve got a hundredandforty jobs fitting your criteria», og det er jo selvfølgelig ingen av de som passer. Så hvordan kunne vi få våre medlemmer til å laste opp all den informasjonen som er dritkjedelig, men man trenger å gjøre det. Og det var de vi tenkte, vi tenkte, dette må være visuelt, appellerende, og vi må gjøre det så interessant og enkelt at ikke det tenker at de skal finne en «skip for now-button». 

Silvija: Jeg tror vi må snakke mere sammen i forhold til spillifisering av læring.

Kimberly: O’yes

Silvija: Jeg tror at også måten folk legger frem læringsplaner for sine ansatte eller elever, når du går inn i disse web-sidene Coursera og Udumy og sånn. Det er så lite inspirerende rett og slett.

Kimberly: Nettopp, og så tror vi at men for det skal handle om metrics og sånn, at det skal handle om disse tingen, men hvor mye lettere det er faktisk nå nå de metricsene, å få til alle de tingene ved å gjøre det visuelt appellerende. Bare vi gjorde en liten ting som at når folk skal legge inn hvor tunge de er eller hvor høye de er, for vi har jo da både cast og crew. Så i forhold til cast så er det viktig hvordan du ser ut. 

Kimberly: Ved at vi lagde en liten sånn trekantmann, så du kan trekke opp og ned hvor høy de er og hvor bred de er, da får vi lissom så mange flere til å trykke det inn. For det er jo morsommere enn å skrive hvor mange kilo du veier. Det er ingen som bryr seg om det. Og vi tok med, og gjorde masse tester med sånn klikk og dra og superenkle grep som ikke det ligger masse avanserte ting bak i det hele tatt. Tok det med på Cannes Commercial og testet, og ingen la merke til at vi ikke hadde implementert den «skip-for-now-button». De tenkte ikke over det en gang.

Silvija: Ja så kult.

Kimberly: Da tenker jeg at man har klart å få til den riktige motivasjonen, og så blir rewarden …

Silvija: Ikke sant

Kimberly: … resultatene de får etterpå også.

Silvija: Det er rart for vi har alle sammen barn, og vår felles venn Jørgen Tharaldsen, er den som på en måte introduserte med litt for konseptet spillifisering da for noen år siden vi var i hamarutvalget sammen og vi snakket om de nye sosiale spillene og sånt. Jeg hadde, em, jeg var hooked på Candy-crush da, og jeg lurte på om driver de egentlig å på en måte gjør sånn at jeg skal bruke litt mer penger på dette her, hvordan gjør det det og sånt. Og da fikk jeg lære om hvor utrolig mange ting man måler, og justerer akkurat sånn at det skal være spennende å være med litt til, eller legge på litt til eller. Og dette er sånne ting som vi egentlig er veldig bevisste på når det gjelder barna våre. 

Silvija: Og Dragon Box som er et fantastisk mattelæringsselskap gir deg disse drageeggene og så blir det til en drage og sånt. Men med voksne så undervurderer vi at vi voksne også trenger dette her. 

Kimberly: Vi tror vi er så smarte, vi tror vi er så smarte at vi skal, vi skal gjennomskue alt. Istedenfor å tenke på de positive innvirkningene det kan ha på oss da, og la oss guide litt.

Silvija: Ja og så dette kan brukes av ledere i ganske kritiske situasjoner også?

Kimberly: ja det synes jeg, det synes jeg. For jeg tror måten, for alt det handler om er å forstå motivasjonen til mennesker. Og det er jo det vi gjør når vi starter selskaper, det er det vi gjør når vi skal, altså hva er det som trigger deg til å gjøre de tingene du vil, det er jo det eneste det handler om. Og hvis man i tillegg holder den positive, jeg merker jo, vi vet jo at de røde varsellampene på Facebook er det som skal gjøre at du klikker deg inn. Der har jeg falt litt av. Så for meg, jeg trenger en litt annen type rewardsystem en den negative mas om at du er ikke oppdatert. Men alt det du kan oppnå videre og sånn, og vi tenker masse på det når vi, vi jobber jo med OKRs, med selskapet.

Silvija: Hva betyr det?

Kimberly: Objectives and Key Results. Sånn at vi prøver å ha forskjellige målsettinger, altså vi kjører periodevise målsettinger i selskapet. Det kan være alt fra nå skal vi onborde x antall mennesker, eller vi skal, ja det kan være forskjellige typer ting, og forskjellig avhengig av hvem som gjør det. Men hva er det som da motiverer akkurat den ansatte til å ønske å gjøre det. Eller hva er det som gjør at vi sammen som team synes at det er gøy å oppnå det. Og også da, hvordan kan vi få våre medlemmer til å gjøre det, akkurat de tingene vi vil, som igjen hjelper dem.

Silvija: Jeg tror det er utrolig mye viktig psykologi her som igjen da brukes av noen, som ikke vi tenker over, sånn som søkemotorer, egentlig alle sosiale medier ikke sant. Etter hvert så burde det brukes av banker, altså noyo Customer dreier sei om at vi hjelper deg å leve et sunnere finansielt liv. Ikke bare sørger for at du ikke er politisk utsatt eller noe sånt noe. Så jeg tenker at hvordan sprer vi grunnleggende kunnskapen om dette her. For nå har man mere data om folk, man har mere muligheter til å målsette disse kriterier som du snakker om. Hva gjør men hvis noen skal begynne å tenke spillifisering?

Kimberly: Det synes jeg er et veldig godt spørsmål, og jeg kjenner jo …. Nå vet jeg ikke hvordan det er for alle andre som jobber i tech i og med at jeg jo egentlig ikke har en bakgrunn fra det. Men vi merker jo at vår største utfordring er folk sine vaner, og det å ikke ønske å bli fortalt ting. Eller at man er veldig redde for endring, sånn at man ….

Silvija: Det er nesten sånn med barna, du må ikke si det til dem du må få dem til å ville det

Kimberly: Ja det er akkurat som med barna, ja ikke sant, du må få de til å ville det selv. Men der tror jeg du er helt inne på noe med de kundeforholdene og klare å personifisere det mye mer, sånn at jeg får ansvar for hvordan jeg vil at min kundereise skal være forskjellige steder. Man akkurat hvordan vi skal klare å få folk til å forstå at gamification er en bra ting. For egentlig sier vi at vi manipulerer. Det er jo en form for manipulasjon.

Silvija: Du sa noe som jeg synes var utrolig vakkert. For når du beskrev hvordan produktet deres funker så snakker du med sånn kjærlighet om disse folka som dere skal ansette eller hjelpe å finne gode ansatte. Og jeg tror at det er det jeg ofte savner i personalisering, hvis vi bare personaliserer for å tjene mere på den personen, så personaliserer vi ikke på en måte som utvikler dem, eller som er virkelig bra for dem. Så det du sier nå, at at man må tenke på hva er det som er viktig her oppgavemessig, hva er det som er riktig for denne personen og finne gode måter å matche det sammen.

Kimberly: Og hele tiden ha de åpne samtalene, vi har 28, snart 29tusen medlemmer, bare på freelancesiden, og vi svarer absolutt alle. Hvis noen, vi sitter og chatter med dem, vi svarer på mailer, det er ingen som kommer med en forespørsel til oss som vi ikke snakker og ber om mer info.  Hvis de er misfornøyd med noe, så får vi i gang samtaler.

Silvija: Hvordan får dere det til? Altså er det der teknologien kommer inn i bildet? At du klarer å betjene så mange?

Kimberly: Så da bruker vi andre sine teknologier. Vi bruker intercom og vi bruker en del sånne typer løsninger, men jeg tror det viktige er at hele tiden så prøver vi å huske hvorfor, hvorfor startet vi selskapet. Og for oss så var det altså det der. Jeg så et den kreative industrien hadde eksplodert, behovene har aldri vært større, vi har aldri produsert mer eller trengt mer innhold enn vi gjør i dag. Og så så jeg kjempegode kreative freelancere gå fra prestisjefylte globale filmprosjekter til å være arbeidsledige resten av året. Eller hvordan NRK sliter med å få tilgang på freelancere i det tempoet de vil. Og alle de tingene som bare «it did’nt make sence». Og du har, vi holder liv i sånne romantiserte rykter, eller myter som «starving artist» og alt det der. We’re going to kill the starving artist. Fordi vi ønsker å skape et bedre økosystem for freelancenes og for de som jobber i den kreative industrien. Og når vi hele tiden husker på hvorfor startet vi dette selskapet, jo det er fordi vi skal skape noe som er bedre. Da husker vi at vi hele tiden er nødt til å ha den dialogen, og hele tiden på begge sider, og hjelpe, en slags matchmaking og parterapi i ett. Samtidig som vi tar vekk alle tekniske utfordringer. Automatiserte regnskapsløsninger eller faktura ting eller alt det andre dritet som man egentlig ikke skal behøve så kan våre medlemmer da fokusere på å skape og lage andre ting.

Silvija: Jeg tror det du snakker om her også har ekstremt potensiale også i generell HR i alle bedrifter. For det også tenker jeg å ha folk som har sånn lidenskap som deg for å få folk til å være best i noe de virkelig brenner for. Tenk så utviklende det ville vært for bedriftene våre.

Kimberly: Ja, og ikke være så redde for å høre de negative tingene. Det er jo sånn, vi ser også sånn, at folk sender inn meldinger at de har lyst til å deaktivere accounten sin. Så har vi altså, det er de som gjerne blir superbrukerne våre etterpå. For da begynner vi dialogen, og sånn, oi, hvorfor, hvor feilet vi, hvorfor funket ikke dette for deg? Og så får vi liksom de beste tipsene for hvordan vi skal gå videre derfra.

Silvija: Kjempespennende. Teknologi er bare interessant hvis vi vet hva vi vil med det, og for oss var du kanskje en av de beste eksemplene på det også tror jeg jeg har kanskje for første gang møtt min overkvinne i det at noen er villig til å spørre hvorfor. Det tror jeg er en utrolig fin måte, både for å få andre til å være mere bevisste på sine drivkrefter, men også kanskje utvikle sin egen business og seg selv.

Silvija: Tusen tusen takk for at du hjelp oss å tenke på hvorfor på en sånn lidenskapelig måte Kimberly Larsen

Kimberly: Tusen takk for meg

Silvija: Og takk til dere som lytter