LØRN Case #C0136
Skarvfeltet i digital transformasjon
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Asset Manager i Aker BP, Ine Dolve, om viktige funksjoner og begreper i et av verdens største offshore gass-prosesseringsanlegg. Silvija og Ine Dolve diskuterer det store skiftet vi står ovenfor med fornybar energi, og om hvordan etablerte industrier som olje og gass forholder seg til utviklingen, og jobber med transformasjon gjennom den. Ine forteller også om hva begrepet asset utgjør for et selskap som Aker BP, og de ulike komponentene de må forholde seg til når organisasjonen er på vei inn i denne endringsfasen.

Ine Dolve

Asset Manager

Aker BP

"Vi har enorme mengder data, problemet vårt er at vi ikke har brukt denne dataen. Derfor har vi inngått et samarbeid med Cognite for å analysere og gjøre dataen tilgjengelig. Dette kan gi oss verdifull og nødvendig informasjon"

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energy-tech?

Jeg heter Ine. Jeg begynte i BP i 2010. Har bakgrunn innen forsvaret og er utdannet økonom.

Hva gjør du på jobb?

Jeg er ny i rollen og begynte i mai. Har tidligere jobbet som leder for logistikk. En asset manager er den øverste ansvarlige for feltet som er ansvarlig for verdiskapningen på feltet. Ansvarlig for performance, verdiskapning på sikt, investeringer i felt.

Hva er en asset?

Vi har et svært produksjonsskip som heter skarv – ett av verdens største gass og produksjonsanlegg. Det største i Nordsjøen som har rør som går fra det vi kaller tørrheten i skipet og ned på havbunnen. Rørledningene er koblet til alle de 15 brønnene som vi produserer fra i dag. Det er en relativt ny FPSO, det står for floating production storage and offloading. Det er det vi kaller en moderne FPSO med mye teknologi og sensordata.

Hvilken type data henter dere ut?

Vi har sensorer som kan monitorere tilstand. Du kan monitorere f.eks tilstanden på oljen vi pumper for å gjøre analyse som gjør at man kan ta beslutninger om tilstanden eller vedlikehold på pumpen basert på data du får. Det er enormt mye isolasjon på skipet. Rør isoleres og den må manuelt tas av for inspeksjon. Korreksjon er et utstrakt problem som kommer med alder på installasjonen. Sensorteknologi kan da monitorere korreksjon under isolasjon f.eks som gjør at man kan få et tilstandsbasert vedlikeholde istedenfor et kalenderbasert.

Hva er deres konkurransefordel?

De fleste bransjer konkurrer på et produkt som skal selges til en kunde og der blir de tvunget til endringer og transformasjoner fordi kunden etterspør et annet produkt. Hva jeg synes er litt spesielt med vår bransje er at produktet er det samme uansett. Vi produserer kun olje og gass, og kunden er indifferent ift det. Vi konkurrer på hvem som kan gjøre det mest kosteffektivt, sikkert og miljøvennlig. For å bli ledende så er vår ambisjon og mål at vi må være ledende innenfor de 3 tingene. Der har vi en unik mulighet med tilgjengelig teknologi til å ta ned eksponering av folk til å få data og analyse, slik at vi begynne å koble informasjon mellom systemer og monitorere tilstand på anlegget vårt ute. Slik kan vi forutse hva som kan skje eller forutse hva vi trenger å gjøre av arbeid istedenfor å gjøre det «by default» på en viss dato i et kalenderbasert vedlikeholdsregime.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i energy-tech?

Jeg heter Ine. Jeg begynte i BP i 2010. Har bakgrunn innen forsvaret og er utdannet økonom.

Hva gjør du på jobb?

Jeg er ny i rollen og begynte i mai. Har tidligere jobbet som leder for logistikk. En asset manager er den øverste ansvarlige for feltet som er ansvarlig for verdiskapningen på feltet. Ansvarlig for performance, verdiskapning på sikt, investeringer i felt.

Hva er en asset?

Vi har et svært produksjonsskip som heter skarv – ett av verdens største gass og produksjonsanlegg. Det største i Nordsjøen som har rør som går fra det vi kaller tørrheten i skipet og ned på havbunnen. Rørledningene er koblet til alle de 15 brønnene som vi produserer fra i dag. Det er en relativt ny FPSO, det står for floating production storage and offloading. Det er det vi kaller en moderne FPSO med mye teknologi og sensordata.

Hvilken type data henter dere ut?

Vi har sensorer som kan monitorere tilstand. Du kan monitorere f.eks tilstanden på oljen vi pumper for å gjøre analyse som gjør at man kan ta beslutninger om tilstanden eller vedlikehold på pumpen basert på data du får. Det er enormt mye isolasjon på skipet. Rør isoleres og den må manuelt tas av for inspeksjon. Korreksjon er et utstrakt problem som kommer med alder på installasjonen. Sensorteknologi kan da monitorere korreksjon under isolasjon f.eks som gjør at man kan få et tilstandsbasert vedlikeholde istedenfor et kalenderbasert.

Hva er deres konkurransefordel?

De fleste bransjer konkurrer på et produkt som skal selges til en kunde og der blir de tvunget til endringer og transformasjoner fordi kunden etterspør et annet produkt. Hva jeg synes er litt spesielt med vår bransje er at produktet er det samme uansett. Vi produserer kun olje og gass, og kunden er indifferent ift det. Vi konkurrer på hvem som kan gjøre det mest kosteffektivt, sikkert og miljøvennlig. For å bli ledende så er vår ambisjon og mål at vi må være ledende innenfor de 3 tingene. Der har vi en unik mulighet med tilgjengelig teknologi til å ta ned eksponering av folk til å få data og analyse, slik at vi begynne å koble informasjon mellom systemer og monitorere tilstand på anlegget vårt ute. Slik kan vi forutse hva som kan skje eller forutse hva vi trenger å gjøre av arbeid istedenfor å gjøre det «by default» på en viss dato i et kalenderbasert vedlikeholdsregime.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Aker BP
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 181116
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Asset komponenterTilstandsbasert vedlikeholdFPSO - Floating Production Storage Off-loading

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0027
Innovasjon i ulike sektorer

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine

#C0026
Innovasjon i ulike sektorer

Oskar Bengtsson

Forsker

Borregaard

#C0025
Innovasjon i ulike sektorer

Anja Røyne

Forsker

UiO, BioZEment 2.0

Utskrift av samtalen: Skarvfeltet i digital transformasjon

Silvija Seres: Hei, dette er Lørn og tema i dag er energiteknologi. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Ine Dolve som er asset manager på et av de flotteste asset’ene som Aker BP har, og det er?

 

Ine Dolve: Skarv

 

Silvija:  Vi skal snakke om hvorfor Skarv er spennende. Kan du fortelle hvem du er?

Ine: Jeg heter Ine. Jeg begynte i BP i 2010. Har bakgrunn innen forsvaret og er utdannet økonom.

 

Silvija: Hva slags forsvar var det?

 

Ine: Jeg har vært i luftforsvaret og sjøforsvaret. Jeg var yrkestilsatt i sjø. Har jobbet mye med internasjonale operasjoner for forsvaret. 

 

Silvija: På bølger?

Ine: Faktisk ikke. 

 

Silvija: Under?

Ine: Jeg var i Libanon og Kirgisistan for hæren og luftforsvaret, men jeg er utdannet på sjøkrigsskolen. 

 

Silvija: Fortell oss om hva en asset manager gjør?

Ine: Jeg er ny i rollen og begynte i mai. Har tidligere jobbet som leder for logistikk. En asset manager er den øverste ansvarlige for feltet som er ansvarlig for verdiskapningen på feltet. 

 

Silvija: Økonomisk, teknisk og organisatorisk? 

 

Ine: Ja. Det er verdiskapning i kort- og langsiktig perspektiv. Ansvarlig for performance, verdiskapning på sikt, investeringer i felt. 

 

Silvija: Hvor stort er prosjektet? Hva koster det?

 

Ine: Det er vanskelig å si dagens verdi, men verdi på feltet per i dag er kanskje et par milliarder.

 

Silvija: Av det som kan suges ut?

Ine: Ja. Det er gitt dagens volum eller reserver. Det er ikke ikke i kroner, men dollar. 

 

Silvija: Hjelp oss å forstå hvordan Skarv ser ut. Hva er det?

Silvija: Forklar hva en asset er? Det er en brønn, også vet jeg ikke hvem som eier det. Så er det noen rør derfra og noe som flyter eller ikke flyter på toppen. Hva er de forskjellige komponentene vi må forholde oss til?

Ine: Vi har et svært produksjonsskip. Et av verdens største gass produkseringsanlegg. Det største i Nordsjøen som har rør som går fra det vi kaller tørrheten i skipet og ned på havbunnen. Rørledningene er koblet til alle de 15 brønnene som vi produserer fra i dag.

 

Silvija: Hvor langt er skipet og hvor tykke er rørene? 

 

Ine: Snakker om 300 meter, ikke helt sikker. Det er ganske stort. 

 

Silvija: Røreren er en halvmeter?

Ine: En halvmeter. Vi kaller hovedrørledningen som går ned for reisere. 

 

Silvija: I rørene så skal gass eller olje opp? 

 

Ine: I noen injiserer du gass for trykkstøtte til brønnene og noen henter man opp oljen og gassen gjennom.

 

Silvija: Du sa noen av rørene injenserer gass? Det er en trykk problematikk i brønnene? Trenger man gassen for at oljen skal sprute opp?

Ine: Du trenger gassen for å gi trykkstøtte for å få oljen opp av brønnen. 

 

Silvija: Hvis brønnen er full så ville det sprutet opp av seg selv? Men når den blir gammel så må man støtte det med gass?

Ine: Ikke nødvendigvis. Nå spør du om tekniske ting som jeg ikke er spesialist på, så jeg skal ikke uttale meg for mye om det. Men her er det mange forhold som spiller inn. 

 

Silvija: Skal jeg tenke på skipet som en stor støvsuger eller som et sugerør?

Ine: Mer sugerør. Sugerør som går ned i brønnene og henter opp olje og gass. Vi produserer hovedsakelig gass. For oss er det en balanse med hvor lenge man skal injisere gassen versus å selge den til markedet fordi gassen har en verdi. Men gassen som tommelfingerregel har en verdi som halvparten av oljen. Olje er mer verdt enn gass.

 

Silvija: Har dere reservoarer på skipet som har gassen eller gassen i seg?

Ine: Gassen transporteres videre i rørtransport i vårt rørtransport system og ut i markedet. Mens oljen hentes opp i tanker og blir frakta fra skipet på shuttle tankere. 

 

Silvija: Hvor bor skipet? 

 

Ine: Den inngår i det vi kaller faste installasjoner. Den må stå der for den er knyttet til templates på havbunnen. Den må stå fast og er ankret fast. Den flytter ikke på seg.

 

Silvija: Hvor er det?

Ine: Den ligger på Halten i Nordland. 210 km utenfor Sandnessjøen. 

 

Silvija: Der er det vinter og vind?

Ine: Ja. Mye blåst, vind og kaldt. Vi jobber mot å få mest mulig prediktivt vedlikehold regime. 

 

Silvija: Du er ansvarlig økonomisk, teknisk, organisatorisk og det er mange folk som jobber på skipet?

Ine: Det er kapasitet til 100 mann, men det kommer an på hvor mye arbeid som skal gjøres. Hvordan vi ligger an med rør osv, men nå har vi rundt 60. 

 

Silvija: Hvorfor er dette et høyteknologisk under? Og på hvilken måtet er vi unike?

Ine: Det er en relativt ny FPSO, det står for floating production storage and offloading. Den begynte å produsere i 2012. Det er et relativt nytt produksjonsanlegg. Det er det vi kaller en moderne FPSO med mye teknologi og sensordata. Jeg vil si at utfordringen vår er at vi ikke har tatt i bruk det vi har kjøpt, investert i og finnes i dag. Teknologien er ikke et problem, men det er mangel på anvendelse av teknologien som er vår utfordring. 

 

Silvija: Hva slags data?

 

Ine: Det er sensorer som kan monitorere tilstand. Du kan monitorere f.eks tilstanden på oljen vi pumper for å gjøre analyse som gjør at man kan ta beslutninger om tilstanden eller vedlikehold på pumpen basert på data du får. 

 

Silvija: De måler reservoarer, tilstanden på rørene og skipet?

Ine: Ja. Det er enormt mye isolasjon på skipet. Rør isoleres og den må manuelt tas av for inspeksjon. Korreksjon er et utstrakt problem som kommer med alder på installasjonen. Sensorteknologi kan da monitorere korreksjon under isolasjon f.eks som gjør at man kan få et tilstandsbasert vedlikeholde istedenfor et kalenderbasert. 

 

Silvija: Du bytter ut der det slites mest og slipper å ha mange folk hengende i liner uansett hvordan man gjør det i mye vind og uten hansker. 

 

Ine: Det er det som er målet. VI er avhengig av å produsere sikkert og har mål om null skader på miljø og folk. Å kunne bruke teknologi for å ta ned eksponering for mennesker i havet vil gjøre oss ledende. 

 

Silvija: Hva konkurrer man på? Olje er olje, men det er noe med hvordan man får den ut? 

 

Ine: De fleste bransjer konkurrer på et produkt som skal selges til en kunde og der blir de tvunget til endringer og transformasjoner fordi kunden etterspør et annet produkt. Hva jeg synes er litt spesielt med vår bransjer er at produktet er det samme uansett. VI produserer kun olje og gass, og kunden er indifferent ift det. Vi konkurrer på hvem som kan gjøre det mest kosteffektivt, sikkert og miljøvennlig. For å bli ledende så er vår ambisjon og mål at vi må være ledende innenfor de 3 tingene. Der har vi en unik mulighet med tilgjengelig teknologi til å ta ned eksponering av folk til å få data og analyse, slik at vi begynne å koble informasjon mellom systemer og monitorere tilstand på anlegget vårt ute. Slik at vi kan forutse hva som kan skje eller forutse hva vi trenger å gjøre av arbeid istedenfor å gjøre det by default på en viss dato i et kalenderbasert vedlikeholdsregime som sier at vi må gjøre det innenfor visse intervaller for å være sikre. 

 

Silvija: Det må være enorm mengde av data?

Ine: Ja, og problemet våres er at vi ikke har brukt dataen. Nå har Aker BP inngått et samarbeid med Cognite som leder markedet i Larvik. Det er fantastisk fordi der har vi muligheten til å samle og hente all dataen, og få laget applikasjoner som gjør at vi kan ta data i bruk. Det kan gi oss styringsinformasjon og nødvendig informasjon. 

 

Silvija: Som kan gir et virtuelt bilde av tilstanden. 

 

Ine: Ja, så dataen gir mening for oss. Det er det vi ikke har gjort, og når du ikke klarer å utnytte data og se det i sammenheng med annen type datainformasjon i andre deler av systemet. Det vi har holdt på med det siste halvannet året er å gjøre data tilgjengelig gjennom Cognite dataplattform, så vi kan begynne å bruke informasjonen til noe meningsfylt. 

 

Silvija: Det høres ut som dere er i en spennende sweet spot ift noe som vi i Norge har god og lang erfaring med. Det ene er sensorer, noe rundt mekanikk. Jeg synes det som kommer fra Kongsberg og NTNU er spennende. Jeg tenker Cognite bygger på noe av fast arven, kjempe god behandling av store mengder data, og etterhvert kunstig intelligens. Prosessindustri som har noe med energirelatert produksjon å gjøre. Kanskje du driver den mest spennende energiproduksjon plattformen i verden? 

 

Ine: Ja, det vil jeg si. Det er fantastiske muligheter og jeg tror absolutt med alle forutsetninger med for å bli ledende er vår målsetning. Men da er vi nødt til å klare å endre måten vi jobber på. Vi må gjøre ting annerledes enn vi gjør i dag. Å faktisk klare å se verdien i teknologien som faktisk finnes. Det er det vi gjør med prosjektet vi kjører. Der kjører vi en del prosjekter med et program vi har kalt Eureka hvor Skarv er først ute. Vi jobber med smart maintance som går på prediktivt vedlikehold. Jeg tror måten vi har valgt for å gjøre dette på vil funke for det er mye som ikke funker. Spesielt i vår bransje som er såpass satt, inngrodd og vi har et off-shore rotasjonsssytem hvor folk er på jobb 2 uker, også har de 4 uker fri. Det går én måned mellom hver gang de er på jobb og når de er på jobb er de der 2 uker. Det å drive endringer under slike forutsetninger er vanskelig. Men vi ser at det er en spirit hos oss og et ønske og drive etter nytenking og gjøre ting annerledes. Derfor tror jeg vi kommer til å lykkes med det. Nå har vi Cognite som kommer ut, snakker med brukeren ute og de kommer ikke med en løsning for hvordan ting skal gjøres, de er der for å få idéer til hvilken problemer kunden har, hvordan gjør du ting i dag og hvordan burde det vært gjort. De ser at “jeg har denne teknologien og dette kan jeg hjelpe deg med.” Så sier brukeren “ja, for jeg må gå ut og inspisere, og ha med meg masse papirer for hvordan jobbes skal bli gjort.” Det er arbeidstillatelser og arbeidsordrer som de manuelt må ta med seg, så må de inn på kontorer for å lukke dette og tegninger må oppdateres manuelt. Enormt mye papir og manuelt arbeid. De ser “hvordan kunne dette vært gjort mer digitalt?” f.eks. Da er vi ute med håndholdte enheter, det vil si tablets, som er godkjent for bruk i et prosessanlegg hvor det er fare for eksplosjon. Det er en del krav for du kan ikke ta med deg en vanlig iPad. Har en tablet med seg til å kunne utføre arbeid mer digitalt online i feltet og ferdig med det. Det vil spare masse tid. 

 

Silvija: Det er riktig at man tenker arbeidsprosess og flyt først, så effektiviseringsmuligheter etterpå. Det er for mange som setter i gang big data-prosjekter og sier at nå skal data fortelle oss når og hvor bør vi effektivisere. Det er slik med statistikk at data kan fortelle akkurat hva du vil, men du må stille det riktige spørsmålet for å få noe klokt fra dem.

 

Ine: Det er derfor jeg har tro på at måten vi begynner på nå siden vi er ute med enhetene og vi har folk ute hele veien fra Cognite og mennesker som har systemforståelse og dataforståelse hvor de snakker med de ute i feltet. De får innspill på hva de skal bygge for å støtte utfordringene ute. Dermed får du et samspill mellom brukeren, som er elektrikeren, mekanikere, som har jobbet på den måten i 30 år. Så får de en dialog med hvordan ting kan gjøres på en annen måte. Så drar Cognite tilbake og bygger en løsning, kommer ut igjen på neste tur og presenterer det, og jobber videre med å forbedre produktet. Dermed er sluttbrukeren med på å utvikle produktet og dermed så får du dem med helt fra starten.

 

Silvija: Det som blir spennende med IOT som begynner å funke hvor ting kan identifisere seg selv på helt andre måter som bevegelsen av tableten kan være et krysspunkt. Har dere noen interne helter som inspirerer?

Ine: Mange. Jeg vil si at vår toppleder er en inspirator. Han er en veldig utradisjonell leder innenfor olje og gass. 

 

Silvija: Hvem er topplederen?

Ine: Kalle Hersvik. Han heter Karl Johnny, men liker å kalle seg for Kalle. 

 

Silvija: Hvorfor?

Ine: Det kommer klart fra toppen om hva våres mål og strategier er.

 

Silvija: Vilje transformasjon?

Ine: Ja. Han ber om en transformasjon. 

 

Silvija: Spennende. Jeg har dessverre forsnakket meg litt i en olje og gass forsamling hvor jeg turte å kalle dem fat, happy and lazy. Det er vanskelig å være i en bransje som har tjent så mye penger historisk og det har vært vanskelige år. Mange har skjerpet seg utrolig imponerende, men likevel så føler du det er litt for mange toppsjefer som enda føler at det ikke haster. Det å ha en som liker å kjøre på ekstra mye i nedoverbakke, der det går bra, det er ikke så vanlig. 

 

Ine: Ja. Spesielt ikke innenfor olje og gass for der har man tradisjonelt mest fokusert på sikkerhet. Det å kunne drive effektivt og sikkert er to sider av samme sak. Det er uvant innenfor olje og gass. Det å drive med performance og performance styring, og sette det i kontekst. Det betyr ikke bare HMS performance, men vi er nødt til å drive økonomisk og kommersiell performance i tillegg. Det er ikke motstridende. 

 

Silvija: Ofte så sliter vi med å holde helt straight face når vi snakker om at doing good is good business. Men det kan ikke være annerledes. Langsiktig så er det den eneste måten å bygge ordentlig god business på. 

 

Ine: Vi har selvfølgelig mange andre helter i selskapet og masse flinke folk. Vi er flinke på å rekruttere yngre folk som tenker nytt. Vi tør å satse på å utvikle ledere, spesielt uten teknisk bakgrunn, som jeg er et eksempel på. Jeg har ikke teknisk bakgrunn, men likevel leder for Skarv. Jeg ser at vi er flinke til å satse på unge som tør å utfordre det etablerte. Det er mange av de heltene i mitt team som å tør å utfordre det etablerte. 


Silvija: Jeg sitter bare å smiler for jeg har tenkt på alle de tingene du gjorde før Aker BP, må ha jobbet med noen helter der også. Tydeligvis god til å lede helter. Hvis folk skal huske noe fra samtalen vår?

Ine: Transformasjon er faktisk mulig innen olje og gass som er en så satt, etablert og regulert bransje. Hvis det er mulig innenfor olje og gass er det også mulig i alle andre bransjer. 

 

Silvija: Det var inspirerende. Ine Dolve som er asset manager for FPSO for Aker BP, tusen takk for at du kom og lærte oss om hvordan olje og gass egentlig funker. 


Ine: Takk for at jeg fikk komme.

 

Silvija: Takk for at du lyttet. 

 

Quiz for Case #C0136

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: