Silvija Seres: Hei, og velkommen til Learn.Tec. Mitt navn er Silvija Seres. Tema er Internet of Things, og jeg har med meg Andreas Tryti fra Webstep som skal lære oss litt om dette her. Velkommen. 

Andreas Tryti: Takk skal du ha. Takk for at jeg får komme. 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg spurte deg om tittel, og du sa blank, men du er en prosjektleder? 

Andreas: Jeg er prosjektleder i Webstep.

Silvija: Og hvilke prosjekter jobber du med? 

Andreas: Jeg har egentlig drevet veldig mye med kollektivtransport, og det er vel egentlig det jeg har holdt på med mest de siste 5-6 årene. Å se på informasjonsflyt og løsninger innenfor kollektivtransporten. 

Silvija: Og der er det mye spennende som skjer nå. 

Andreas: Jeg synes egentlig kollektivtransporten er litt undervurdert. Det er egentlig et ekstremt spennende fagområde. 

Silvija: Og gullgruve med data hvis man gjør det riktig? 

Andreas: Absolutt! Noen fallgruver også, selvfølgelig. Så det jeg har jobbet med konkret i de siste tre årene, er at jeg har vært med å bygge opp det som kalles Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektet, som egentlig er en ganske stor satsning i forhold til å samle all kollektiv informasjon i Norge. Og der møter du på ekstremt mange spennende problemstillinger, både IT-messig, men også knyttet til de tingene som er relatert til IOT. Altså kommunikasjon mellom mange forskjellige ting som til sammen skal gi god informasjon til kollektivbrukere i Norge. 

Silvija: Og kanskje gjøre transporten mer effektiv? 

Andreas: Definitivt. Og det er på en måte målsettingen hele veien her. Også hvorfor regjeringen har satset mye på dette. Det er jo for å gjøre det effektivt og attraktivt å bruke kollektiv-nettverket. Det er jo en ekstremt spennende problemstilling å jobbe med.

Silvija: Før vi snakker oss helt bort om IOT kan du kanskje fortelle oss litt om Andreas Tryti. Og her er det ikke lov å si: jeg er en helt vanlig kar. 

Andreas: Jeg er trebarnspappa, bor i Drøbak, og har en teknologi-bakgrunn som ingeniør innenfor kommunikasjonsteknologi og sensorteknologi. 

Silvija: Kommunikasjonsteknologi høres vanskelig ut, men det er rett og slett duppedingser som snakker sammen? 

Andreas: Det er alt som går på trådløst nett som WiFi, men også mobilnett og andre typer kommunikasjonsformer i forhold til Bluetooth-teknologi og sånne type ting. 

Silvija: Så egentlig forskjellige måter å overføre informasjon på? Så det kunne vært et WiFi-nett eller et Bluetooth-nett? Kan ikke du forklare hvorfor det er to forskjellige ting for oss som ikke er kommunikasjonseksperter? Hva gjør en Bluetooth-greie, og hva gjør en WiFi-greie? 

Andreas: Poenget her er vel at du har forskjellige typer kommunikasjon til forskjellige typer formål. For eksempel med WiFi-nett er man opptatt av at man har veldig stor båndbredde, altså at man kan sende veldig mye data over kommunikasjonskanalen. 

Silvija: Langt, eller? 

Andreas: Ikke nødvendigvis veldig langt, men gjerne da innenfor et hus eller tilsvarende. Men med Bluetooth, så vil du være mer interessert i veldig korte distanser og ganske små datamengder som skal flyttes. Det kan for eksempel være mellom telefonen din og ditt trådløse headset. 

Silvija: Og hva er den grunnleggende forskjellen? Er det type bølger som overfører den informasjonen eller? 

Andreas: Ja, type bølger, og ikke minst, et annet veldig viktig element som er energi som går med. Typisk i en WiFI-tilkobling, så har du gjerne tilgang til strømnettet, men annen informasjon, som for eksempel Bluetooth, så er det ofte begrenset til batteriet på devicen. 

Silvija: Men folk tenker at batteri er kjedelig, og at noen andre får ta seg av det, men det vi gjør i alle de nye teknologiene er ekstremt energikrevende. Hva er det som gjør at en Bluetooth-enhet bruker mindre energi? Er det måten man sender de bølgene på? 

Andreas: Det er rett og slett andre frekvenser man bruker. 

Silvija: Som er lettere bruksmessig? 

Andreas: Som er mindre energikrevende, og man kan også justere sendestyrken for å oppnå det. 

Silvija: Kult. Det er litt sånn “wizardry”. Men du, det er to ting jeg ofte blir presentert med når vi snakker om smarte byer og kollektivtransport som en del av det. Det ene er at det blir så flott, og at det blir friksjonsløse byer. Jeg er ikke sikker på om det er en god visjon for byer uansett, fordi det skal være litt friksjon, men at den skal være god. At vi på en måte skal inspirere hverandre, i stedet for å stå i veien for hverandre. Også snakker man ofte om selvkjørende biler, og hvor flott det blir, fordi da kommer vi bare til å trenge en tiendedel av dagens bilpark. At det vil flyte så bra, og at alle trafikkproblemer blir borte. Hvordan henger det sammen med Internet of Things og kollektivtransport? 

Andreas: Jeg synes egentlig at administrerende direktør i Ruter beskriver det veldig godt. 

Silvija: Vår kjære Bernt. 

Andreas: Bernt Reitar Jensen. Han beskriver kollektivtransporten med at den ofte er organisert sånn at den tar deg fra et sted du ikke er til et sted du ikke skal. Og det er jo en massiv problemstilling i seg selv, og er egentlig en oppfordring til å heller ta bilen. Så det som er en typisk utfordring her er hvordan man skal håndtere den “first mile og last mile-problematikken”. Hvordan skal man ta seg til kollektiv-nettverket, og hvordan skal man ta seg fra kollektiv-nettverket dit man faktisk skal? Og en av de store problemstillingene som man jobber mye med i den reise-planleggings tjenesten er hvordan man skal knytte de sammen. Og her kommer Internet of Things inn, fordi her må man bruke forskjellige typer måter for å håndtere det med “first mile”, hvor man for eksempel kan koble på at man ønsker å bruke en bysykkel ned til et visst punkt for å ta seg videre til kollektiv-nettverket derfra. 

Silvija: Det er det som er så spennende her, fordi når folk begynner å se på helt ny teknologi, enten om det er selvkjørende biler eller et smart hjem. Hva det nå enn måtte være, så tror vi at det skal være det samme som det vi har i dag. Utrolig smart og helt selvgående, ikke sant? Men det ender egentlig opp med å være en annen ting. Det er mulig at vi kommer til å bruke en type selvkjørende bil for små distanser, altså den som tar barna med til skolen, til trening og trikkestasjonen. Og så kommer vi til å bruke trikker som er selvkjørende, og som har en helt annen type elektrifisering til de mellomdistansene. Vi må i stor grad modnes som brukere i forhold til hvordan dette kan være effektivt i våre liv. 

Andreas: Og det er også hele tiden energiproblematikk i bunn her - hvordan man skal gjøre det på en effektiv måte. Og selv om man får selvkjørende biler, så er det ikke så energieffektivt hvis alle skal ha en selvkjørende bil som kjører deg akkurat dit du skal. Man vil kanskje være avhengig av å, som du sier, benytte kollektiv-nettverket for de mellomlange distansene. Det er en veldig spennende problemstilling. Og jeg synes et veldig godt eksempel, som jeg har jobbet mye med i EnTur, er konseptet rundt innfartsparkeringer hvor man da ser på å ta bilen til en innfartsparkering, sette den fra seg og ta kollektiv-nettverket videre. 

Silvija: Og hvor kommer dette med IOT inn? Fortell oss om hele EnTur-prosjektet, fordi det er utrolig spennende, både i forhold til WebStep og Ruter. 

Andreas: For å starte med denne konkrete saken her, så er dette eksempelet noe jeg hver dag opplevelser selv. Jeg leverer barn i barnehagen og i skolen, og så skal jeg kjøre bilen opp til en innfartsparkering som jeg skal parkere bilen min på for å ta bussen inn til byen, siden jeg bor litt utenfor. 

Silvija: Og der er det fullt. 

Andreas: Og der er det fullt, så jeg har lært meg at hvis jeg er der ca. klokken kvart på åtte, så vil jeg få den siste plassen. Og så er det de gangene hvor det tar litt lenger tid enn vanlig, og da er jeg der ti på åtte og må kjøre en strafferunde for å kjøre fem minutter tilbake for å bli kvitt bilen et annet sted. Sånne type problemstillinger kan man jo løse i veldig stor grad med IOT, fordi man har sensorteknologi, som enten kan være kamera som ser på denne parkeringsplassen eller konkrete sensorer på hver parkeringsplass, og disse kan du da hele tiden få kommunikasjon på om den plassen er tilgjengelig eller ikke. Dette kan man da se i en typisk reise planleggings-tjeneste, for eksempel at det er fem plasser igjen, og hvis man kjapper seg, vil man få en plass. 

Silvija: Nå piper det veldig på telefonen. 

Andreas: Ja, nettopp. Og det er sånne type ting som gjør det mer friksjonsfritt, og gjør det lettere for folk å velge de alternativene. 

Silvija: Der jeg bor er det halv åtte, og det er håpløst å levere barn så tidlig. Men i forhold til EnTur: Ruter har gått gjennom en veldig spennende transformasjon fra disse boksene på stasjonene som vi aldri kom i gang med, billett-messig, til disse fantastiske løsningene på mobiltelefon som vi har nå. Så snakkes det om at vi automatisk, eller “automagisk” skal betale når vi går på og når vi går av. Er det noe dere jobber med? 

Andreas: Det er veldig mange fasetter innenfor kollektivtransport, og det vi primært jobber med er å synliggjøre tilbudet på en god måte. Dette handler om at brukern hele tiden får riktig og oppdatert informasjon. Om bussen kommer, er forsinka eller om den faktisk ikke går i det hele tatt. I den sammenheng, i forhold til Internet of Things, tenker man tradisjonelt sett på en liten sensor som man har i en vinduskarm som forteller deg om vinduet er åpent eller ikke. Her prater vi da om flere tusen busser eller trikker som kjører rundt i ett kollektivnettverk, og som hele tiden rapporterer prognoser for når de kommer til neste stopp og posisjoner på hvor de befinner seg. Og når du da skal knytte all denne dataen sammen, og presentere det til brukerne på en god måte, så vil det være ekstremt verdifull informasjon, fordi det gjør det enkelt å vite hvordan man skal forholde seg til en effektiv hverdagsreise. 

Silvija: Jeg har fått lov til å se den store styrings-skjermen hos Ruter, hvor du kan overvåke trafikk i realtid. Det er ganske imponerende, også er det utrolig mange flere ting det kan være nyttig for, når man for eksempel tenker på samfunnssikkerhet, fordi man får et utrolig godt real-tidsbilde av hvordan livet flyter i disse byene våre. 

Andreas: Og det er her mye av verdien ligger. Når du får kontroll på den biten der, og det har vært oppdraget til EnTur. Å gjøre dette på et nasjonalt plan, og at det skal finnes en løsning som samler inn all denne informasjonen fra absolutt alle kollektivselskaper i Norge, og samt presentere dette på en god måte. Der ligger det enormt mye, fordi i dag er mye organisert fylkesbasert, men man har ingen løsninger hvis man skal krysse fra ett fylke til et annet. 

Silvija: Dette er kjempeviktig prosessinnovasjon også, fordi det vi trenger er noe som forteller oss hvordan en god dataplattform for kollektivtransport ser ut nasjonalt, slik at vi slipper å lage det i hver kommune. Så kan man utvikle sine lokale utvidelser på det. 

Andreas: Og der jobber vi også med den åpenhets-biten, at alt det vi samler er åpent tilgjengelig,i form av data som du kan bruke til lokale tjenester hvis man ønsker å lage en sånn en. 

Silvija: Hvis vi går tilbake til dette med Internet of Things. Jeg har spurt deg om hva det er. Hva er din definisjon? 

Andreas: Min definisjon er veldig enkel. Det er duppedingser som er på nett, og den duppedingsen kan være veldig mye. Det kan være en liten sensor i en bleie som rapporterer og sender en melding om at nå er det på tide å bytte, og det er kanskje en av de enkle tingene som man kommer på, men i mitt perspektiv så er det i en mye større skala. Og det er også det som har vært veldig spennende å jobbe med. Det store perspektivet hvor man har et stort nettverk, og en massiv plattform for å samle inn og holde kontroll over all denne dataen, for igjen å kunne gi noe vettugt til brukeren. 

Silvija: Det som også er interessant er at alle disse tingene som blir en litt smart duppeditt, får en identitet og en forståelse av akkurat den delen av verden som de trenger å forholde seg til. De kan kommunisere, og dette skaper enorme mengder data. 

Andreas: Absolutt, og mitt perspektiv er at mange av disse IOT-perspektivene er ganske lokale og enkle løsninger. Og det er kanskje en litt mainstream måte å tenke på IOT på, men i de sammenhengene jeg har jobbet med dette, så ser jeg det store bildet, og da ser jeg at veldig mye av utfordringen ligger i hvordan man skal samle inn og konsoliderer all denne dataen. Det er jo en massiv utfordring i seg selv, fordi det er enorme datamengder vi snakker om. Og jeg er kanskje en techno-nerd som synes det er kult med duppedingser, men jeg synes også at det er veldig spennende med IT-perspektivet og samle denne dataen, ha kontroll på den for å organisere det, men også for å kunne produsere skalerbare løsninger som vi kan ha samfunnsnytte av. 

Silvija: Så med IOT og kollektivtransport, så har vi sensorer og chiper på bussen, og kanskje etter hvert også i telefonene våre, som også identifiserer oss som reisende. Jeg har hørt at det er mulig med et scenario hvor vi går på og går av, og allerede har betalt. 

Andreas: Det er vanvittig mange løsninger her. Og det er forskjellige perspektiver i forhold til om man tenker på informasjonen på kollektivtilbudet eller om man tenker på billetteringsløsninger knyttet til hvordan man faktisk betaler for seg. Som du sier, så jobbes det blant annet med sånne typer løsninger hvor du sømløst går av og på bussen, så registreres det ved hjelp av en liten sensor og så vil du få en avregning på hva denne reisen kostet deg i etterkant. 

Silvija: Bernt snakker veldig morsomt om dette med at man først er redd for at dette går ut av kontroll, og at man vil betale for mye, men så vil man se at man etter 2-3 ganger har betalt helt perfekt sum, og så gidder ikke folk sjekke lenger. Og det er sånn vi venner oss til at det funker. 

Andreas: Ja, og det gjør det enklere, og i veldig mange tilfeller vil det også bli billigere. Da kan du lage sånne løsninger hvor du betaler opp til et visst nivå, og så har du på en måte betalt månedskortet ditt for den måneden. 

Silvija: Du nevnte at disruptive technology er noe du synes er veldig spennende. Vi skal gå dypere inn på hvorfor. Det er bittesmå, energieffektive chiper? 

Andreas: Ja. Og jeg jobber jo i perspektivet av at disse duppedingsene er busser eller trikker, men fra mitt tekniske gen, så har jeg fått noen demoer av disruptive som viser hvordan du kan bygge mye av den logikken inn i helt selvstendige bittesmå sensorer som er på størrelse med et kronestykke. Da blir man veldig imponert, fordi man ser hvilket mulighetsrom som åpner seg. Fordi veldig mye utfordringen, slik jeg ser det, i forhold til hvordan IOT utvikler seg er kostnadsbildet. Så med en gang man skal ha store løsninger, og du skal bytte batterier og så videre, så begynner kostnadene å løpe. Men med sånn type sensorteknologi som kommer nå, så har man en liten chip som kan leve i 15 år, også trenger man egentlig ikke å forholde seg til den annet enn den ene gangen du plasserer den hvor den skal være. Og da åpner man en helt ny mulighet av mulighetsrom i forhold til sånne type løsninger. 

Silvija: Jeg fikk helt hakeslepp da jeg hørte at det er 15 år uten batteribytte for disruptive, så det begynner å bli virkelig praktisk. Vi må runde av. Jeg synes det har vært utrolig spennende å høre hvordan dere på en konkret måte anvender denne relativt nye måten å tenke IOT på i kollektivtransport. Ruter har blitt utnevnt som en av de tre mest innovative transportselskaper i verden, og jeg mistenker at det har mye med alt det dere driver med i EnTur å gjøre. 

Andreas: Ja, det er mange samarbeidsperspektiver for kollektiv-Norge, så det er ganske tette bånd. 

Silvija: Fint eksempel på dugnad også. Noe vi er så gode på. Andreas Tryti fra WebStep. Prosjektlederen for kollektivtransport. Tusen takk for at var med oss og inspirerte oss med Internet of Things. 

Andreas: Bare hyggelig å være her. 

Silvija: Og takk til dere som lyttet.