Fredrik Winther: Velkommen til Lørn.tech. Tema i dag er Internet of Things, eller Tingenes Internett som det heter på norsk. Mitt navn er Fredrik Winther, og jeg skal ha en samtale med deg, Peder Rand. Jeg tenker at vi går rett på sak. Hvem er du og hvor kommer du fra? 

Peder Rand: Mitt navn er Peder Rand, og jeg har jobbet med halvledere eller semi conductors i Norge i snart femten år. Jeg startet som utvikler, og har jobbet mest med hardware. Internet of Things er et ganske nytt begrep, men vi har jobbet med det i Norge hvert fall siden tidlig 2000-tallet. Å lage brikker eller chiper som kommuniserer med andre ting over trådløs tilkobling. Vi er veldig store på det i Norge. Nå jobber jeg i Nordic Semiconductor, som er en kjempefin suksesshistorie som handler om kommunikasjon mellom telefoner via Bluetooth, og så jobber vi litt med nye teknologier som jeg har holdt på med som er RDEN og NBOT som kobler seg på nett.  

Fredrik: Dette skal vi grave mer i, men rollen din i Nordic Semiconductor, hva er det? 

Peder: Jeg er produktsjef for det som kobler seg på det trådløse mobilnettet. 

Fredrik: Det er en fin overgang til selve produktene. Dere har jo helt enorme tall på produksjon. Hva er det dere lager? 

Peder: Vi lager chiper som samler inn informasjon fra sensorer, og prosesserer informasjonen. Også sender den det videre via en lav-strøm trådløs link til telefoner eller internett. 

Fredrik: Så dere får tingene til å snakke med folk, og tingene til å snakke med hverandre. Så hva vil være et typisk eksempel som du har møtt i din hverdag? 

Peder: Det er veldig mye forskjellig. Vi skipper jo over en million kretser om dagen. 

Fredrik: En million enkle produkter daglig? Det er et imponerende tall. 

Peder: Ja, det er veldig stort. Så det er nok veldig mange flere ting enn det man tenker seg. Det handler mye om sportsutstyr, klokker, aktivitetsmålere, og sånne ting som man er vant til å koble til telefonen. Også medisinsk utstyr, og alle mulige trackere for å vite hvor man har mistet nøklene sine, og det er generelt sett mange nye applikasjoner på delingsøkonomi. Å kunne koble seg til låser som hengelåser, billåser, dørlåser, og så videre. 

Fredrik: Jeg har en tendens til å legge bilnøkkelen min på veldig rare steder, så jeg har kjøpt meg en liten brikke som heter Tile. Er det noe fra dere inni der? 

Peder: Det er mer enn 40 prosent sannsynlig at det er det. Det er omtrent vår markedsandel. 

Fredrik: Da må vi takke dere for den praktiske bruken. Hva har delingsøkonomi med Internet of Things og deres produkter å gjøre? 

Peder: Det som er fint der er at man kan gi tilgang til noen assets gjennom skyen, og det gir mulighet til å kunne gjøre, for eksempel en bysykkel tilgjengelig for denne ene personen som har akkurat den appen med sin login installert. Så da kan man sende en nøkkel gjennom lufta til å bruke bysykkel. Og det er tilsvarende for å kunne komme inn på en Airbnb leilighet hvor man har en elektronisk lås. Eller så kan man ha Bluetooth hengelåser som de har på hengerne sine på IKEA. Det kommer litt over alt, og det er en kjempefin applikasjon for å kunne bruke teknologi på den måten til å dele mer på ting. Og så synes jeg et prosjekt som hus gårdene hadde her, hvor man kan dele på hageutstyr, altså motorsager og den type ting som de har på et skap i nabolaget hvor alt står og man kan gå og plukke, og så betaler man bare for bruken, i stedet for at alle hver sin. 

Fredrik: Så dere muliggjør at man kan tracke, ha kontroll på og låse opp de tingene, som gjør det mye lettere å få til en deling-struktur. 

Peder: Absolutt. Både dette med å låse opp, men mange av produktene vi lager er de som kobler seg direkte på mobilnettet 

Fredrik: Det som jeg er mest kjent med er kanskje Bluetooth delen, og der har det vært noen imponerende tall på hvor lite energi en sånn enhet bruker. Man kan sette den på en container, eller hvor man plasserer den, og så kan den stå. Hvor lenge? Altså de produktene som dere er mest kjent for der? 

Peder: Altså på Bluetooth siden, så er kommunikasjonen over såpass korte avstander at man kan bruke veldig små batterier med våre chiper spesielt, og der er det knappcellebatterier, og de kan gjerne vare i et års tid på en ganske aktiv tracker. Mye lenger på en dørlås. Det er veldig energieffektivt, og man slipper å lade dingsene sine. Telefonen må lades hver natt, men heldigvis ikke de andre tingene. 

Fredrik: Og det har selvfølgelig gjort at utbredelsen og anvendelsen har gått opp, når man slipper å løpe rundt og skifte batteri på ting. 

Peder: Det er kjempefint, og det ser vi spesielt innenfor medisinsk utstyr. Vi er veldig glad for å være en del av noen veldig viktige prosjekter der, og det at man ikke har noe vedlikehold for sluttbrukeren, og at man ikke trenger å lade eller bytte batteri og sånne ting er helt avgjørende for at det skal være en god brukeropplevelse. 

Fredrik: Det er Bluetooth, og så har dere noen andre produkter som kobler seg direkte på mobilnettet? Kunne du sagt litt om hva som er forskjellen på det og Bluetooth-løsningene, og hvilke områder det er som åpner seg da? 

Peder: Det som er spennende da, er at man hopper på en måte over telefonen og går direkte fra tingene til internett. Og så har vi fantastiske 4G-mobilnett hvert fall i Norge, og stort sett i hele verden. Og muligheten til å koble alt mulig som beveger seg rundt, eller plassert utilgjengelig, men kan kobles direkte på mobilnettet, og både sende og motta data. Det muliggjør for eksempel veldig mye for det å spore ting. Hvis du har en delingsøkonomi med en bysykkel eller en motorsag, så er det ikke bare interessant å gi tilgang til den ene via Bluetooth, altså lokalt, men at man også kan spore den, vite hvor den er, og i hvilken tilstand den er i til enhver tid. Sånn at man for eksempel kan finne den nærmeste bysykkelen som er ledig på en enkel måte. 

Fredrik: Så det dere gjør er å gjøre det enklere å koble den fysiske verden til den digitale eller internett-verden, og det kan man vel si skaper uendelige mange nye muligheter. 

Peder: Ja, vi liker å se på det sånn. Det finnes noen få milliarder sånne chiper i dag, og vi har produsert en god del av de og forventer at det skal bli mange flere etter hvert som bruken blir mer nyttig. Og det ser vi stadig vekk gode og nye eksempler på, så det er positivt. 

Fredrik: Det er mye debatt for tiden om bruk av data, personvern, sporing og overvåkning. Man ser jo sikkert at disse tingene har mange etiske utfordringer. Har dere noen direkte refleksjoner rundt det, eller du personlig? Hvordan ser du på at så og si alt kan spores, overvåkes, trackes og følges med på? 

Peder: Jeg mener jo at alle i sin del av verdikjeden har et ansvar for det vi kan ta ansvar for. På vår side, så handler det mye om å gjøre ting så sikkert som mulig. Sånn at dataene som samles inn i hvert fall ikke kommer på avveie før det kommer dit det skal. Det er ende til ende sikkerhetssystemer inne i chipene, og mulighet for å gjøre kryptering på den beste måten man kan gjøre det i dag. Og ikke minst muligheten til å kunne oppgradere utstyr etter hvert som sikkerhetshull og sånt blir oppdaget, og sørge for at det til enhver tid holder seg på det. Hvis man har en Windows maskin med Windows 95 eller XP eller noe koblet til internett i dag, da er den per definisjon hacket, bare fordi den er gammel. Og så må vi passe på at IOT-utstyret også kan oppgraderes på samme måte. 

Fredrik: Men er det så farlig hvis jeg får bedre tjenester, og kjøleskapet mitt vet når melka skal bestilles, når parkeringsplassen dukker opp på skjermen i bilen og alt blir lettere. Gjør det noe da om noen sitter og følger med på det? 

Peder: Nei, isolert sett, så er det ikke så spennende med verken det du eller jeg gjør, men jeg tror at summen av all informasjonen man kan få kan brukes som viktige verktøy til å gjøre ting som samfunnet ikke tjener noe av. Det har vi jo sett noe av, blant annet med politisk påvirkning med bruk av big data. Spesielt med Internet of Things, så er det viktig å ta innover seg at man enda ikke vet hva slags sammenhenger man kan klare å få ut av de dataene man samler inn, og det kan potensielt være nyttig til destruktivt bruk også. Det er viktig at man sørger for at man klarer å sove godt om natten, selv om man har sett for seg dystopiet som kan oppstå hvis ikke alle aktørene er hederlige. 

Fredrik: Når man bruker den klisjeen at dataen er den nye oljen, så er det fordi det selvfølgelig ligger en mulighet for gjøre ting enklere, men samtidig også få til å ta valg, som å kjøpe ting, ta kommersielle valg, samt politiske valg. Der ligger det selvfølgelig også mange potensielle negative sider. Hva vil du svare på spørsmålet mitt om du har en favoritt IOT-bok?

Peder: Da vil jeg si at det er George Orwell sin 1984. Jeg mener at det bør være obligatorisk lesning for alle som vil holde på med Internet of Things. Å ta et blikk på hvordan ting kan gå hvis overvåkningssamfunnet trekkes for langt. 

Fredrik: Hvis vi skal se litt fremover, så har du allerede vært innom en del områder hvor vi allerede ser bruken av ting som påvirker oss og gjør tjenester for oss allerede i dag. Er det noen store trender eller trekk som du ser komme i de nærmeste 2-3 årene? 

Peder: Vi har blitt veldig bortskjemte på at vi kan søke på datamaskinen etter all mulig informasjon, og finne ting. Jeg tror at det å kunne finne fysiske ting og kunne søke etter de, vil være det store nye i de neste ti årene. Alle ting man eier, vil man også kunne spore og ha muligheten til å påvirke og sjekke tilstanden på. Dette gjelder for privatpersoner, selvfølgelig, hvor det er sykler og den slags, men det er klart at det store markedet er for bedrifter som eier masse utstyr som de til enhver tid ønsker å vite hvor er. Både for å finne dem, men også for å kunne oppnå å se sin egen drift. Og der er det ganske ubegrensede muligheter. Jeg tror det å koble direkte på telenettet som finnes over alt vil være helt avgjørende for det. Og da vil man etter hvert bli veldig forbauset hvis man må lete etter noe fysisk. Folk mister til og med gravemaskiner. Man skulle ikke tro det, men alt må egentlig spores. 

Fredrik: Så da vil det komme en tid hvor jeg blir like irritert når tingene jeg kjøper ikke er koblet på, som når jeg får fysiske brev i posten i dag? 

Peder: Ja, det vil føles like gammeldags og uhensiktsmessig. 

Fredrik: Så det betyr at man også vil trenge en del chips. Dere skipper en million om dagen i dag. Er det noe tall på hvor man skal hen, og hvor mange ting i verden som skal kobles opp? 

Peder: Det er veldig vanskelig å si. Jeg mener at vi er veldig godt posisjonert til å kunne se det, men vi blir stadig mer overrasket over hvor fort ting går, og andre ganger hvor utrolig sakte utviklingen går. Jeg tør ikke å spå noe, men det er mange milliarder chiper i løpet av noen få år. Det er helt klart. 

Fredrik: Hvis det er noe som folk skal huske, sitte igjen med eller tenke på om Tingens Internett og denne nye tiden vi går inn i, hva vil det være, fra ditt perspektiv? 

Peder: Det som er viktig å huske på er for at man ikke skal bli lei av å bytte batteri, så er dette med lav strøm utrolig viktig. Allerede plages man nok av å lade mobilen hver natt, og for bedrifter og alle andre, så er det helt avgjørende å ha lav-strøm operasjon. Og der ligger norske ingeniører i mange forskjellige selskaper helt i forkant på å lage teknologi som gir lav-strøm Internet of Things ende-noder som kan operere på batteri i veldig mange år. 

Fredrik: Takk for det. Det er veldig gøy å snakke om disse tingene, og det peker jo på en fremtid som også er her allerede. Og med det vil jeg takke for at du tok deg tiden.