Marianne Styrmann: Hei, og velkommen til Lørn.tech. Og jeg er dagens Learner. Jeg heter Marianne Styrmann, og jobber til daglig i WebStep som er et konsulentselskap med mange software-ingeniører. Med meg i denne podcasten, så har jeg Ole Petter Novsett som jobber i et norsk selskap med det ubeskjedne navnet Disruptive Technologies, og det skal vi bore i idag. Men aller først, kan ikke du fortelle litt om deg selv, Ole Petter? 

Ole Petter Novsett: Jeg er en økonom med sans for teknologi, og har kommet med på disruptive-toget for ca. to år siden i Disruptive Technologies. Jeg har bakgrunn som eiendomsforvalter, og har da sett utrolig mange gode muligheter for å bruke sensorteknologi i hjernens verden. Så det har jeg lyst til å snakke litt om i dag, også skal vi for eksempel prate litt om noen eksempler fra energi. 

Marianne: Disruptive Technologies. Jeg har jo forstått at dette er en Internet of Things-løsning. Men vil du fortelle oss litt om hva dere gjør, og hva dette her er for noe? 

Ole: Ja, vi lager altså verdens minste trådløse sensorer. 19 x 19 x 2 millimeter. Og inni denne sensoren sitter det et enkelt, lite batteri som gir buffer så bra at den gjør at denne sensoren lever i 15 år. Det muliggjør en datafangst som er ganske ekstrem, som vi data sender gjennom en gateway eller basestasjon, kall det hva du vil, til en plattform, altså en skytjeneste som kan gjøre en analyse, og så kan du da skape en bedre beskytning, en bedre verdi ut av de dataene du samler inn. 

Marianne: Her var det mye informasjon å ta tak i. La oss begynne med den lille sensoren som er på størrelse med et frimerke, som du sier har en batterilevetid på 15 år, som vil si at jeg kan plassere den i en bedrift eller mitt eget hjem og glemme den egentlig. Hvis det er 15 års batterilevetid? 

Ole: Ja, mer eller mindre.

Marianne: Ja, godt sagt. Så disse sensorene måler en eller annen informasjon. Og du sier at dere sender det via en gateway? Hva er funksjonen til denne? 

Ole: La meg heller ta et eksempel som veldig mange kjenner til. Jeg kan prøve å beskrive det. Hvis jeg skal ringe til deg, Marianne, hva gjør jeg da? Jo, først må jeg til en butikk og kjøpe en telefon. Fysisk. Og når jeg har kjøpt den telefonen, så må jeg også skaffe et abonnement fra en leverandør. Når jeg har fått til det, da kan jeg ringe til deg, og det som skjer da er telefonen videresender ringelyden til en basestasjon som videresender denne lyden til deg, og da ringer telefonen plutselig hos deg og du tar den. Det er egentlig akkurat det samme vi gjør med vår sensor som du setter opp på akkurat det punktet som du vil samle inn informasjon på. Også sender da den sitt signal til en basestasjon, eller en gateway, og den sender det videre til en plattform, som igjen sender det videre til et system eller et software som forteller deg at det har skjedd noe, eller ønsker at du skal agere på et eller annet, en aksjon, alarm eller hva det måtte være. For meg ville det være enklest å forklare det med eiendomssaker. Jeg kan ta et praktisk eksempel. I mitt tidligere liv hadde jeg forvaltning over flere hundre tusen kvadratmeter med eiendom. Da brukte vi gjerne tekniske forvaltere som den tradisjonelle vaktmesteren til å gå rundt og gjøre manuelt vedlikehold på store eiendommer. Da hadde man gjerne en fast geografisk rute, og faste rom som man sjekket. Da gikk man rundt på hvert tekniske rom, og det er så manuelt at man da tar hånda si over en pumpe for å kjenne om den er for varm eller ikke. Og disse folka er steingode og flinke, så mange av de gjør det så praktisk at de går og holder hånda si over den pumpa og sier at det er tre grader for varmt, og at vi må gjøre noe. Men disse menneskene har ikke jeg ti tusen av, og så har jeg plutselig ti tusen pumper. Så hvordan skal jeg da gjøre det samtidig? Er det mulig i det hele tatt? Og da kommer løsningene inn. Og denne sensoren kan jeg lime direkte på denne pumpa, for eksempel, og i stedet for at jeg til en hver tid må ha x antall mennesker som kontinuerlig løper rundt og sjekker om det er noe galt, så kan denne sensoren fortelle meg at det er fire, tre eller syv grader for varmt. Nå skjer det noe. Og det kan den sensoren fortelle meg så langt i forveien, at jeg kan endre det manuelle vedlikeholdet til et prediktivt vedlikehold. 

Marianne: Og her ligger vel noe av verdien i Internet of Things? 

Ole: Ja, og når du kan gjøre dette i en småskala-eiendom eller i en på mange hundre tusen kvadratmeter, sånn som vi gjorde, så kan du også overføre det til alle andre typer industrier eller virksomheter som har en eller annen manuell prosess i dag. Så kan vi med ganske stor sannsynlighet, være med på å effektivisere den, og til en viss grad automatisere den så langt du vil, med bruk av sensor og denne IOT-teknologien. 

Marianne: Kjempespennende. Du har sagt at det er 15 års levetid på denne sensoren. Men vil du si litt om den kan sende signalet sitt kjempelangt? Eller er det kort avstanden mellom sensoren og denne gatewayen som samler dataene? 

Ole: I utgangspunktet er det ganske ekstreme rekkevidder, men det kommer også veldig an på miljøet du plasserer den i. Det er jo snakk om radiobølger. Og du kan trekke analogien mot lys. Den er egentlig ganske god. Hvis du putter en radiobrikke inn i et stålskap, så vil det for eksempel være vanskelig å få signalet ut. Så analogien er at hvis du putter en lyspære inn i et stålskap, vil du heller ikke få lyset ut. Hvis det er sprekker i døra eller i åpningen, kan det hende at det slipper ut, og akkurat det samme skjer med et radiosignal. Derfor kommer det helt an på hvor man plasserer det. Hvis det er mye betong i bygget, så det kunne begrense signalet. Hvis det bare er gipsvegger, så flyr det rett gjennom for eksempel. Hvis det er i åpent land, så flyr det veldig langt. Og denne lille brikken, 19 x 19 x 2 mm, hvis den er ute i fri sikt, så er det over 400 meters rekkevidde. Og innendørs ser vi at det er pluss eller minus 50 meter. 

Marianne: Nå tenker jeg at du har svart på hvorfor dere heter Disruptive Technologies. At det er en bitteliten sensor som har lang batterilevetid, og kan sende signalene sine gjennom vegger og på lange avstander. Og dette er rett og slett revolusjonerende, faktisk på verdensmarkedet, fordi jeg har fulgt med på dere. Dere vinner jo priser minst en gang i måneden, og ikke sånne små priser, men virkelig internasjonale, anerkjente priser. Som nordmann må jeg bare si: heia, heia, norsk teknologi. Dette er kjempespennende! 

Ole: Vi er veldig stolte, og vi er også veldig heldige som har denne oppmerksomheten som vi har. Og håper at det selvfølgelig er på bakgrunn av at vi leverer et ekstremt godt produkt. Nå er vi akkurat på vei til å slippe det. Vi produserer store mengder månedlig i fabrikken vår, og vi har muligheten til en ganske stor økning i kapasitet. Vi har en fabrikk som muliggjør over ti millioner sensorer i året. Veldig spente på fremtiden. 

Marianne: Det har vært veldig gøy å følge, fordi det har jo vært mye snakk om Internet of Things i veldig mange år. Selv har jeg i 13 år jobbet innenfor teknologi-feltet, og noe går veldig fort, mens noe går veldig sakte, men en ting jeg har oppdaget er at det tar lang tid å lage gode teknologier sånn som dere har gjort. Hvor lenge har dere egentlig holdt på? Fra dere startet til dere nå går ut i volumproduksjon? 

Ole: Selskapet ble stiftet sent i 2013. Vi var opprinnelig åtte hoved-grundere med Erik Fosse Fåvang i spissen, som er vår CEO. Så har vi skalert opp hele veien, menneske messig, og er nå straks 50 personer. Samtidig i den reisen fra 2013 og frem til nå, har vi da laget økosystemet vårt. Altså en sensor, en gateway, og en plattform skytjeneste som tar imot dataene, men der er vi kanskje annerledes i forhold til veldig mange andre typer IOT-løsninger. Vi lager ikke et sluttprodukt, altså et slutt-software som skal lage analyser av dataene. Det vi tilbyr er en ekstrem mengde datafangst til en hver type aktør eller selskap som har lyst på store mengder med data, og skaper gjennom datafangsten en bedre beslutning. Minimere risiko, eller gjøre prediktivt vedlikehold, og da har man gjerne en løsning fra før av, eller at man ønsker spesialiserte løsninger innen ulike bransjer. Vi er gode på hardware, og er ekstremt gode på volumproduksjon av en fantastisk sensor. Og så vil vi gjerne at andre som er gode i sin bransje, skal ta imot dataene og bruke de i sitt software for å skape verdi. 

Marianne: Her kjenner jeg jo dere veldig godt, fordi WebStep bygger jo disse løsningene på den andre siden. Og grunnen til at jeg nevnte og spurte om hvor lang tid det tar å lage en sånn god løsning, det er fordi at i software-verden som jeg jobber i nå, så finnes det en holdning på at når man lager en løsning eller en app, så det tar et år eller to, og den vil være klar for produksjon. Men å lage en ordentlig god hardware løsning, altså dere har brukt fem år, og det er til og med veldig raskt, og sikkert derfor dere vinner så mange priser for innovasjon og revolusjon. Det er kjempespennende, og det du sier om stor datafangst og det å integrere deres løsning med andre systemer internt i bedriften, er også et kjempespennende felt. Tilbake til dette med Disruptive Technologies, og at vi i Norge er veldig stolte av det dere har gjort. Hva er det som gjør at Norge er så flinke på dette her? Har du tenkt på det? 

Ole: Ja, altså, jeg som ikke er ingeniør, men økonom og kommer fra et annet miljø, så ser jeg at NTNU-miljøet og Trondheims-regionen har skapt en ekstrem klynge av kompetanse rundt disse teknologiene. Og det vi ser på de ulike start ups som er på vei til å lykkes, er at mange av de kommer fra det miljøet. Det er jo ikke noe nytt, fordi til og med tyve år tilbake i tid begynte vi å bygge opp kompetanse rundt (?), som igjen har generert kompetanse og erfaring på hvordan man skal effektivisere energiforbruk når man bygger en sensor for å sende data. Med all denne erfaringen, og all denne tiden, så har man klart å komprimere det ned til denne ene sensoren som jeg sitter med nå. 

Marianne: Bittelille frimerke med femten års batterilevetid. Det er kjempegøy. Dette er jo Learn.Tec, og det er mange som hører på som har lyst til å lære mer og som ikke kan så mye fra før. Hvordan vil du anbefale dem å gripe Internet of Things temaet? 

Ole: Det er jo et mylder av muligheter der ute. Begynn og søk, og se om du finner noen brukbare referanser. På facebook og Linkedin har man jo multiple grupper hvor man både er engasjert og diskuterer IOT. Kontakt oss og selskapene som driver med det for å høre mer om det. 

Marianne: Det gjør vi i WebStep mye. Vi har workshops med kunder hvor vi gjerne bruker deres teknologi som noe vi leker med. For å få opp øynene og kunnskapen i de ulike bedriftene, fordi det er ikke så farlig eller vanskelig, og man kan begynne allerede nå. 

Ole: Og hvis man har lyst til å finne noe umiddelbart å lese seg opp på, så tenker jeg at noe jeg synes var veldig spennende var The Second Machine Age av Erik Brynjarsson og Andrew McAfee. De snakker om den første industrielle revolusjonen, The First Machine Age, og hvordan vi nå går inn i “the second”, hvor vi mer eller mindre automatiserer de manuelle prosessene. Som vi mennesker gjør, akkurat som den saken jeg beskrev med mine tekniske forvaltere som løper rundt på eiendommen, og det samme har man i energibransjen, i gass, i olje, i alle industrier og selskaper som har manuelle prosesser, hvor man er med å gjøre de bedre, og effektivisere og automatisere de. Så er det store og skremmende spørsmålet om vi blir utkonkurrert av alle maskinene, og det tror jeg ikke vil skje, fordi det dukker opp nye områder som mennesker er gode på. 

Marianne: Men hva er det vi skal være forsiktig med? 

Ole: Er det så mye å være forsiktig med da? Vi skal hoppe i det, og ta innover oss at dette har kommet for å bli. De store selskapene sier at vi i dag har ca. seks milliarder enheter koblet på nett, og bare i løpet av fire år skal vi gå fra seks milliarder enheter til tredve eller seksti milliarder. Som er et vanvittig stort tall, men dette veldig voksende selskapet fra Norge med det veldig hårete navnet Disruptive Technologies, mener at det skal ta en stor del av den kaka. 

Marianne: Veldig spennende. Så alle disse milliardene av devicer vil da måle et eller annet, og sende informasjon, og vi snakker om enorme datamengder. Så da er det viktige at disse dataene er strukturerte og fine til å bruke videre. 

Ole: Ja, og ikke minst at de er sikre. Så langt det lar seg gjøre da. Fordi det vil være et kontroversielt tema, uansett hvordan man snur og vender på det. At man kan ivareta integriteten til dataene. Men det løser vi også på en god måte. At det er ende til ende kryptering, fra sensoren og til sluttbrukeren der man tar ut informasjonen. 

Marianne: Ja, det er viktig. Har du et favoritt IOT sitat, eller en fun fact eller noe sånt?

Ole: Det er en herlig kar som skrev et leserinnlegg i dagens næringsliv i 1996. Leif Osvold heter han, og han ble brukt til det uendelige, fordi han kom med utsagnet “Internett er en flopp”. 

Marianne: Jeg husker det veldig godt. 

Ole: Og jeg synes det er herlig, fordi jeg kommer fra en relativt konservativ bransje, altså eiendomsbransjen, som har brukt sensorer de siste førti, femti årene - Siemens, Schneider, Honuel, Ethan, Johnson og alle disse store kontrollsystemene, men å gå fra det og gå inn i IOT er en modningsprosess. Og vi har en god timing, fordi fra jeg kom med i Disruptive Technologies til i dag, så har det vært en faktor som sier at “dette er en nice to have-sensor” til at det nå er noe som vi må bruke. Dette kommer til å endre måten vi jobber på generelt sett. Den blir stadig bedre og bedre, så det er spennende. 

Marianne: Hvordan skal vi oppsummere denne lille Learn podden vår? Har du lyst til å si et par setninger som en liten avslutning? 

Ole: Nå har vi sittet og snakket sammen, men gjerne når jeg er ute på tur og hører om IOT, så er det mange store fremtidsvisjoner om hva vi skal gjøre. Og hvis jeg har anledning, så liker jeg å rekke opp hånda og vifte med sensoren vår og si at alle disse store fremtidsvisjonene som vi stadig snakker om, er at vi kan gjøre noe akkurat nå, akkurat i dag, fordi teknologien og sensorikken er tilgjengelig. Så det er bare å sette i gang å virkeliggjøre visjonene. 

Marianne: God oppsummering. Takk for at du kom, Ole Petter fra Disruptive Technologies, og takk for for at du hørte på, learner. Fortsett å hør på. 

Det muliggjør en datafangst som er ganske ekstrem, som vi data sender gjennom en gateway eller basestasjon, kall det hva du vil, til en plattform, altså en skytjeneste som kan gjøre en analyse, og så kan du da skape en bedre beskytning, en bedre verdi ut av de dataene du samler inn.