LØRN Case #C0142
Digitalisering i landbruket
I denne episoden av #LØRN vil Isabelle Ringnes og Torkel Randem fra MIMIRO og TINE, snakke om automatisert datafangst i sanntid og prosjektet med Connected Cows. Mimiro er et norsk, uavhengig teknologiselskap etablert av Tine SA og Felleskjøpet Agri. Selskapet skal utvikle digitale løsninger for en mer effektiv og miljøvennlig matproduksjon. Torkel forteller om hvilke muligheter IoT gir til landbruket, og om hvordan IoT vil utfordre eksisterende forretningsmodeller i denne sektoren fremover.

Torkel Randem

Leder Digitalutvikling Husdyrfagsystemer

TINE

"Nå kan vi mennesker få enda mer innsikt i hvordan kuene kommuniserer og samhandler. Vi kan sette sammen data slik at vi kan forutse en sykdom dager før vi ser det klinisk på dyret. Dette er utrolig spennende og gir stor verdi både for dyret, bonden og verdikjeden. Med Connected Cows får vi innsikt vi for bare 5 år siden kunne drømme om å ha."

Varighet: 17 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i IoT?

Født og oppvokst på gård med husdyr- og kornproduksjon. Har ofte stilt spørsmål om hvordan vi kan gjøre ting bedre. Ble interessert i dette tidlig, uten helt å forstå hva det var.

Hva gjør dere på jobben?

Vi etablerer et nytt uavhengig teknologiselskap som er innovasjonsdrevet – MIMIRO – eid av TINE og Felleskjøpet. Nå jobber vi med å etablere en plattform for landbruket. Vi er ca. 60 personer som jobber fra konsept til utvikling, samt spennende uttesting av sensorer og teknologier.

Hva er de viktigste konseptene i IoT?

Automatisert datafangst i sanntid, evne å sette dette inn i et økosystem bestående av analyse (ML/AI/DeepLearning), sporing og validering (Blockchain) og ikke minst skape verdi for de som er brukere av dette økosystemet.

Hvorfor er det spennende?

Det gir nye uante muligheter. F.eks. kan vi sette sammen data slik at vi kan forutse at en sykdom er på tur til å skje dager før vi som mennesker ser det klinisk på dyret. I tillegg kan vi innovere på det vi allerede har skapt og samlet av data i over 100 i landbruket.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

– Utfordrer oppleste sannheter; er vi sikre på at det vi gjør i dag er rett?

– Utfordrer eksisterende forretningsmodeller; disrupsjon skjer under radaren, nykommere vinner som oftest

– Globaliseringen – verden treffes av dette

Dine egne prosjekter innen IoT?

Vi har i samarbeidet med melkerobotleverandørene koblet deres datafangst sammen med våre systemer slik at vi nå får sanntidsinformasjon om melkingen. I tillegg har vi jobbet med å utvikle smarte, validerte sensorer som gir oss sanntidsinformasjon omkring kvalitet på melk og grovfôr på gården.

Dine andre favoritteksempler på IoT internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: SmartPhone og «Google Map». I tillegg har jeg sans for hvordan Tesla har bygd IoT i bilene. Nasjonalt: det som skjer i strøm og energi.

Hvordan pleier du å forklare IoT?

Det gjør at fysiske gjenstander og annet kan kobles sammen og «snakke» med hverandre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er dyktige til å bygge kompetanse og evner meget godt å utnytte teknologimulighetene som har kommet og kommer.

En favoritt IoT faktum?

Det er blitt samlet mer data i landbruket globalt de siste 2 år enn de foregående 100.

Viktigste poeng om IoT fra vår samtale?

Dette påvirker oss, se mulighetene og bli en proaktiv partner i dette. Skynd deg langsomt, bevar det unike for deg og din bransje selv om alt går raskere.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i IoT?

Født og oppvokst på gård med husdyr- og kornproduksjon. Har ofte stilt spørsmål om hvordan vi kan gjøre ting bedre. Ble interessert i dette tidlig, uten helt å forstå hva det var.

Hva gjør dere på jobben?

Vi etablerer et nytt uavhengig teknologiselskap som er innovasjonsdrevet – MIMIRO – eid av TINE og Felleskjøpet. Nå jobber vi med å etablere en plattform for landbruket. Vi er ca. 60 personer som jobber fra konsept til utvikling, samt spennende uttesting av sensorer og teknologier.

Hva er de viktigste konseptene i IoT?

Automatisert datafangst i sanntid, evne å sette dette inn i et økosystem bestående av analyse (ML/AI/DeepLearning), sporing og validering (Blockchain) og ikke minst skape verdi for de som er brukere av dette økosystemet.

Hvorfor er det spennende?

Det gir nye uante muligheter. F.eks. kan vi sette sammen data slik at vi kan forutse at en sykdom er på tur til å skje dager før vi som mennesker ser det klinisk på dyret. I tillegg kan vi innovere på det vi allerede har skapt og samlet av data i over 100 i landbruket.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

– Utfordrer oppleste sannheter; er vi sikre på at det vi gjør i dag er rett?

– Utfordrer eksisterende forretningsmodeller; disrupsjon skjer under radaren, nykommere vinner som oftest

– Globaliseringen – verden treffes av dette

Dine egne prosjekter innen IoT?

Vi har i samarbeidet med melkerobotleverandørene koblet deres datafangst sammen med våre systemer slik at vi nå får sanntidsinformasjon om melkingen. I tillegg har vi jobbet med å utvikle smarte, validerte sensorer som gir oss sanntidsinformasjon omkring kvalitet på melk og grovfôr på gården.

Dine andre favoritteksempler på IoT internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt: SmartPhone og «Google Map». I tillegg har jeg sans for hvordan Tesla har bygd IoT i bilene. Nasjonalt: det som skjer i strøm og energi.

Hvordan pleier du å forklare IoT?

Det gjør at fysiske gjenstander og annet kan kobles sammen og «snakke» med hverandre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er dyktige til å bygge kompetanse og evner meget godt å utnytte teknologimulighetene som har kommet og kommer.

En favoritt IoT faktum?

Det er blitt samlet mer data i landbruket globalt de siste 2 år enn de foregående 100.

Viktigste poeng om IoT fra vår samtale?

Dette påvirker oss, se mulighetene og bli en proaktiv partner i dette. Skynd deg langsomt, bevar det unike for deg og din bransje selv om alt går raskere.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: TINE
Perspektiv: Offentlig sektor
Dato: 181130
Sted: OSLO
Vert: IR

Dette er hva du vil lære:


BigdataLandbrukPrediktiv analyse

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Digitalisering i landbruket

Isabell Ringnes: Hei, mitt navn er Isabell Ringnes og du lytter til Lørn.tech. I dag er jeg så heldig at jeg sitter med Torkel Randem som er leder i digital utvikling i husdyrfag-systemer i Tine, og er utleid som utviklingssjef i selskapet Mimiro som er eid av Tine og felleskjøpet. I dag skal vi snakke om Internet of Things, mer kjent som forkortelsen IOT, og spesielt hvordan dette benyttes i landbruket. Jeg gleder meg blant annet til å høre mer om konseptet connected cows, men før vi tar ordentlig sats, Torkel, så kan du fortelle hvem du er og hvordan du ble interessert i IOT? 

 

Torkel Randem: Jeg er en enkel kar som er oppvokst på gård, hvor vi har drevet med husdyr og kornproduksjon i flere generasjoner. Og har alltid lurt på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Ettersom jeg har begynt å jobbe, har jeg også blitt veldig interessert i all den dataen som har blitt fanget uten at vi har evnet å ta det ut i beslutningsstøtte til de som trenger det. Så det har alltid vært en driver for meg. Hvordan vi skal bruke denne datafangsten på en smartere måte i forhold til de som trenger det, for å få en proaktiv handel. 

 

Isabell: Og det får du jo gjøre i dag, fordi du jobber i Mimiro, som jobber med nettopp datafangst og innsikt, og så videre. Hva gjør dere på jobben helt konkret? 

 

Torkel: Vi har vært så heldige, fordi vi har to eiere, altså Tine og Felleskjøpet, som virkelig har satset for at vi skal ha et godt datagrunnlag som vi kan utvikle norsk landbruk på. Og det er utrolig spennende å få lov til å begynne på nytt med disse teknologiene, og det som skjer rundt oss. Der vi jobber nå, så jobber vi rett og slett med Internet of Things, sensor og datafangst. Vi jobber også med å få andre type teknologier inn i et digitalt økosystem, for å da kunne utnytte disse teknologiene i samspill, og det er da verdien virkelig trer i kraft. 

 

Isabell: Nå var det veldig mange gode ord, men som vi kanskje skal forklare lytterne. Hvordan forklarer du hva en sensor og en digital plattform er på en enkel måte best mulig? 

 

Torkel: For eksempel på et kjøleskap i dag, så er det en sensor som kan registrere hva du tar ut og inn av kjøleskapet. Det er bare en enkel duppeditt som står der og teller, og fanger opp. Når det gjelder digitale økosystemer, så er det en sammensetning av de nye teknologiene som vi hører mye om i media i dag, som for eksempel Blockchain. Det er et veldig vagt begrep, men er rett og slett en delt database, hvor flere partnere i den kjeden skal være med og godkjenne at den dataen som registreres er rett. 

 

Isabell: Jeg er sikker på at vi kunne snakket veldig lenge om Blockchain, men det får heller bli til en annen podcast. Hvis du skulle forklart konseptet Internet of Things, eller IOT, til et barn, hvordan ville du forklart det enklest mulig? 

 

Torkel: Det er så vanskelig, men så enkelt. Det er fysiske gjenstander og andre ting som faktisk begynner å snakke sammen, gjennom at de sensorene kobles seg i mellom. Uten at observerer det og fanger det som mennesker, så er det en samhandling mellom disse ulike tingene som har Internet of Things rundt seg. 

 

Isabell: Er det noen klassiske eksempler på ting som vi bruker hver dag som er Internet of Things? 

 

Torkel: Mobiltelefonen er jo en sånn type sak uten at vi tenker på det. Når du bruker Google Maps, så vet jo den akkurat hvor du er, og det er noe som gjør at den finner ut at du er på akkurat det gatehjørnet da. Det er noe som er connected, som gjør at den finner ut av det. 

 

Isabell: Hva er de viktigste konseptene innenfor IOT? Og her kan du kanskje utdype det som jeg teaset litt med i begynnelsen, altså dette med connected cows. 

 

Torkel: Det som er historisk i landbruket, og som vi er veldig stolte av, er at vi har samlet data i 120 år omkring ku, og vi har faktisk registrert det vi kaller for melkevei, altså hvor mye en ku melker per dag siden 1898. Det er unikt i verden. Og når det gjelder hvordan vi gjør det i forhold til connected cows, dette nye begrepet, så er det at ved å sette disse dataene mye tettere sammen, vil vi klare å generere enda mer data om disse tingene. For eksempel så har vi inngått et samarbeid med melkerobotleverandørene i Norge, og det er faktisk nesten femti prosent av kuene i dag som melkes av en melkerobot. Det vil si at kua går inn til melkeroboten selv når hun føler for å bli melket, og så settes det sånn at melkingen starter. Tidligere har vi samla 2,5 millioner observasjoner på det vi kaller melkevei. På den nye måten som vi samler data på i dag, altså gjennom disse robotene, så har det gått fra 2,5 millioner til 175 millioner observasjoner, akkurat på den samma parameteren som vi har 120 års erfaring med. Så det er en ekstremt endring. Og en ku har da fire spenner, så da kan vi gange 175 millioner med fire. Og det er en ekstrem datamengde. Og i en melkerobot, så måles også vekt, hvor mye kraftfor den spiser, hvor mye fett og kjøtt det er på kua i forhold til om den får nok mat, og om den er i en god tilstand. Det er mange observasjoner, og det er bare rundt melkeroboten. Og når vi snakker om connected cows, så kan vi også se hvor i fjøset de er og hvordan de snakker med hverandre. En ting er jo at de har et dyrespråk som vi alle vet, altså hunder snakker med hunder. Så da kan vi putte Internet of Things på kua, sånn at vi får en helt annen innsikt på hvilke kuer som liker å gå sammen, og når de er sammen, hvor de ligger og hvor de står. 

 

Isabell: Det er helt fascinerende. Når var det vi begynte å se disse mulighetene? Hvor lenge har det vært mulig i Norge, og der hvor du jobber? 

 

Torkel: Robotene begynte å komme på tidlig 2000-tallet, og så er det egentlig de siste tre årene at vi har begynt å se denne kraften. Og vi i Tine, vi gjorde et stort analysearbeid i 2017, på hvordan vi skal klare å sikre at den norske bonden fortsatt skal forvalte dette datagrunnlaget. Det er det som er mye av hensikten med Mimiro. Å sikre at den norske bonden faktisk får eierskap og forvalter sin data som de produserer på sine gårder. 

 

Isabell: Basert på innsikt man har fått gjennom mange år med datafangst, har man sett noen muligheter som kanskje vil føre til radikal endring i den bransjen? 

 

Torkel: Utvilsomt, ja. Vi er allerede i dialog med tredjeparter som har utviklet noe av det samme, hvor vi bruker stordata, gjør analyser og kan begynne å forutse en sykdom-hendelse på dyret før bonden fysisk ser det selv i fjøset. 

 

Isabell: Helt fantastisk. 

 

Torkel: Og det har jo veldig stor verdi for dyret i seg selv, at vi kan gjøre noe med dyret i forkant, og det har veldig stor verdi for bonden i forhold til dyrevelferd og dyrehelse aspekt, og ikke minst også som beslutningsstøtte til å gjøre grep. Også i forhold til matproduksjonen. Det å skape enda mer trygghet på hva vi spiser hver dag. 

 

Isabell: Det trenger vi, og kommer tilbake til det. Hva vil du si at er de mest interessante kontroversene i ditt felt? 

 

Torkel: Det er at det kommer til å utfordre sannheter. Det vi vet i dag. Er det faktisk reelt, er det riktig, når vi setter sammen data på denne måten, og hva slags type informasjon og innsikt kommer vi til å få? Det andre jeg tenker på er at det kommer til å utfordre ganske faste forretningsmodeller som er i norsk landbruk i dag. Det er ikke gitt at dagens business ser ut som dette om femti år. Og en ting til som jeg vil påpeke er at dette treffer oss alle. Det er så globalt. Det treffer bransjen, og det treffer oss i hverdagen mye raskere enn hva vi aner. Så det er store utfordringer. 

 

Isabell: Du har vært litt inne på det flere ganger, men vil du fortelle litt om dine egne prosjekter innenfor IOT? 

 

Torkel: Jeg nevnte jo dette med melkerobotene. En annen ting vi har gjort for å skape verdi i forhold til å ha beslutningsstøtte for bonden, og vi er veldig opptatt av det må må være høy bruksverdi for bonden, så vi jobber helt annerledes med å skape bruksverdien på gården, og vi har utviklet noen smarte sensorer som måler kvaliteten på melk og grovfor, som vi sier, altså gresset som kuer og sauer spiser. Og så måler vi det i sanntid på gården. På melkekvalitet, så måler vi da fett og protein når kua melkes eller rett etter, så vi måler det i sanntid, i stedet for å sende det til et laboratorium og får svaret etterpå. 

 

Isabell: Sparer masse tid. 

 

Torkel: Masse tid, og du får også en proaktiv handling. Hvis du ser at det er noen kvalitetsendringer, så kan du agere på det, før den råvaren kommer inn til industrien, men også for bonden, i forhold til utbetalingspris som også er viktig. En annen ting som vi jobber med som er spennende, er å bruke litt enkle sensorer, som er litt mer allemannseie, og som er rimelige. Så setter vi dem i samspill med flere, og bruker da datakraften i bakhånd for å verdiøke de sensorene i et samspill med flere datakilder. 

 

Isabell: Og så vet jeg jo at det er veldig mange sensorer. Er disse sensorene rimelige? Hvor mye koster de? 

 

Torkel: Der varierer det, fordi de som vi har validert for å treffe mer på kvalitet, er dyre sensorer per i dag. Så her handler det litt om volum og kvalitet-tilvenning, så det vil si at de enkle er ganske rimelige, og så er det opp til oss i Mimiro å sette de sammen sånn at de faktisk får den verdien som vi ønsker at den skal treffe på der ute. 

 

Isabell: Og det vil jeg tro kan bli brukt på så mange forskjellige steder. Hva synes du er de beste eksemplene på IOT, både nasjonalt, men også internasjonalt? 

 

Torkel: Jeg synes det er veldig spennende i forhold til bilindustrien, og hvordan bilene snakker sammen. Det som skjer gjennom Tesla og sånt, og jeg tror ikke vi forstår hvilken informasjon og innsikt Tesla kommer til å hente inn i forhold til våre kjøremønstre og hvordan vi skal kjøre. Det at de snakker med hverandre er et eksempel på hvordan ting blir connected. Når det gjelder nasjonalt, så skjer det veldig mye. Og jeg synes for eksempel at energibransjen er i forkant når det gjelder hvordan vi skal tenke i forhold til å bruke strøm, og om den er rimelig, hvilken belastning den har på nettet og sånne type sensorer som er med på å klare å styre balansen, synes jeg er viktig i et samfunnsperspektiv. 

 

Isabell: Hvorfor er vi gode på dette i Norge? Har vi noen spesielle fortrinn her? 

 

Torkel: Når det gjelder min bransje, så føler jeg at vi har det. Norge ligger på toppen når det gjelder bruk av antibiotika på dyr. Det er bare Island som har lavere bruk. Dyra har også en veldig høy kvalitet. Det er en høy internasjonal interesse for det, i forhold til fruktbarhet, det å lage nye dyr, men ikke minst også i forhold til helsetilstand. Norge er nesten fritt for alle store helse-ting for dyr. Og hvorfor vi har fått til det, er fordi vi i felleskap har forsket og utviklet aktivitet om den dataen som er samlet. Jeg tror at dette er et fortrinn i Norge, uansett bransje, at vi evner å se dette i et fellesskaps-samarbeid. Ved å bo på den plassen vi bor på, så er vi nødt til å tenke og snu hver stein for å skape verdi, og det ligger i bunn hos oss fra tidenes morgen. Og det som er saken nå er hvordan vi skal bevare disse konkurransefortrinnene som Norge har, ikke minst i den bransjen jeg er i. 

 

Isabell: Veldig spennende. Er det noen steder man bør gå for å lese seg opp hvis man har lyst til å lære mer om dette her, ikke bIsabell: are i landbruk, men generelt med IOT? 

 

Torkel: Det er jo bare å begynne å Google, men der jeg har henta mye nytte og verdi er å være med på konferanser, og hente informasjon, bli nysgjerrig og søke. Fordi det påvirker oss i dag. Og begynne å teste ut helt små ting for seg selv. Gjør det smalt, gjør det enkelt og se hva det faktisk kan gi av verdi. Bare vær nysgjerrig, og vær frampå og ta kontakt med mennesker som er i det offentlige. Det er noe folk er veldig glad for, og er interessert i. Det er min opplevelse av dette her. 

 

Isabell: Det virker som at det er mange som snakker om dette her, og som har mye ekspertise å dele videre. Det er viktig. Har du noe spesielt favorittsitat eller favoritt fakta som er innenfor IOT? 

 

Torkel: Dette er veldig interessant, men også litt skremmende. I de foregående to år, har det blitt samla mer data i landbruket globalt, enn det var gjort i de foregående hundre år. Og den er antageligvis eksponensiell, så det er sykt mye som kommer til å skje. Vi snakker om presisjonsjordbruk, at man skal bruke riktig gjødselmengde på de riktige plassene, så det er ekstremt mye som skjer rundt disse tingene. Og hvis man refererer til den historien jeg hadde om at det er over 120 års historisk samling, så blir dette helt klart konkurranseutsatt. 

 

Isabell: Du har sagt så utrolig mye klokt og smart til videre inspirasjon, men hvis lytterne skal huske en ting av alt det vi har snakket om. Hva vil du trekke frem? 

 

Torkel: Vær nysgjerrig på det som skjer, fordi dette er ikke noe som kommer til å stoppe. Det er mye bedre å løpe med den utviklingen, og prøve å fange det som er interessant for seg selv, og ikke minst det man jobber med og bransjen man jobber i, fordi det kommer til å treffe oss. Men det er også viktig å være tålmodig, og bevare det særegne konkurransefortrinnet man har. Jobb langsomt, og ha troa på det man driver med, rett og slett. 

 

Isabell: Vi kunne pratet sammen hele kvelden, men dessverre er tiden vår ute. Tusen hjertelig takk for at du var med på Lørn.t podcast. 

 

Torkel: Takk for at jeg fikk være med. 

Quiz for Case #C0142

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: