LØRN case C0143 -
LØRN. SME

Petter Bøhm Nordahl

Fagansvarlig byggautomasjon

Gunnar Karlsen AS

Bruk av IoT i smarte bygg

I denne episoden av #LØRN vil Marianne Styrman og Fagansvarlig for Bygg-automasjon i GK Inneklima AS, Petter Bøhm Nordahl, snakke om IoT sensorikk til drift og vedlikehold av smarte bygg. GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner med ekspertise innen ventilasjon, elektro, rør, sikkerhet, byggautomasjon, kulde og energi. Petter forteller om hvordan GK Inneklima AS benytter teknologi slik at byggene de drifter selv kan rapportere om feil i systemene på en mer intelligent måte. Hvordan kan man benytte bigdata for å bedre tilretteleggingen av en arbeidstaker sin hverdag?
LØRN case C0143 -
LØRN. SME

Petter Bøhm Nordahl

Fagansvarlig byggautomasjon

Gunnar Karlsen AS

Bruk av IoT i smarte bygg

I denne episoden av #LØRN vil Marianne Styrman og Fagansvarlig for Bygg-automasjon i GK Inneklima AS, Petter Bøhm Nordahl, snakke om IoT sensorikk til drift og vedlikehold av smarte bygg. GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner med ekspertise innen ventilasjon, elektro, rør, sikkerhet, byggautomasjon, kulde og energi. Petter forteller om hvordan GK Inneklima AS benytter teknologi slik at byggene de drifter selv kan rapportere om feil i systemene på en mer intelligent måte. Hvordan kan man benytte bigdata for å bedre tilretteleggingen av en arbeidstaker sin hverdag?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

15 min

Choose your preferred format

MS: Hei, og velkommen til Lørn.tech. I dag skal vi snakke om Internet of Things. Jeg er dagens “lørner” og heter Marianne Styrvold. Til daglig jobber jeg i Webstep som er et konsulentselskap med mange softwareingeniører. Med meg som ekspert i dag, har jeg Petter Bøhm Nordahl fra GK Inneklima, og han skal lære oss om bruk av IOT i bygg. Dette gleder jeg meg ordentlig til, og kjenner GK Inneklima litt fra før også. Fortell litt om deg selv. Hvordan havnet du i IOT, og hvorfor synes du det er interessant? Og litt om hva dere gjør på jobben?

PN: Jeg er Petter Nordahl, og jobber med byggautomasjon i GK. Byggautomasjon er da styring av bygg. Lys, ventilasjon, og varme. Det har vi holdt på med siden vi starta for 20 år siden.

MS: Og dere har veldig høy markedsandel i Norge, vet jeg. Norge ligger langt fremme på byggautomasjon, og dere har populert de aller fleste bygg i Norge, med sensorer, i over 20 år som du sier. Så dette kan dere.

PN: Vi har mange bygg i Norge, og er Norges største på byggautomasjon. Det som har skjedd nå er at vi har fått IOT-bransjen inn i byggene våre. Vi kommer til å bygge nye tjenester på IOT-teknologien.

MS: Det er spennende, fordi dere samler da masse sensor-data som dere har i eksisterende bygg, men setter også opp noen nye. Også har jeg lest meg frem til at dere samler det i en skyløsning. Hvorfor gjør dere det?

PN: Ja, det er riktig. Vi har tatt alle byggene våre, og så henter vi data fra de. Vi samler de i en skyløsning, og den skyløsningen skal vi bruke til å lage nye tjenester som vi skal bruke i forhold til drift og vedlikehold av bygg. Det vil si at hvis vi klarer å samle dataene, og uniformere de, slik at de er like på alle bygg, så har vi en stor verdi av det.

MS: Her nevner du et viktig punkt. Og det er å samle dataene på en måte som gjør at vi kan analysere dem. Og jeg har et lite bilde som forklarer hvor viktig dette er: hvis vi husker fra da vi var på tur med venner, og vi skal dele bildene vi har tatt på turen med hverandre, så samler vi de gjerne i en fotomappe et eller annet sted. Og da er det utrolig irriterende at kameraene ofte har forskjellige time-stamps, altså tidsinnstilling på bildene, slik at når det samles i denne mappen, så er ikke bildene i logisk rekkefølge, men hulter i bulter. Så når jeg for eksempel skal se på middagen fra tirsdag, så ligger det blandet med middagen fra fredag. Dette er irriterende for oss som brukere av en fotomappe, men kan bli fryktelig feil hvis dataen dere aggregerer ikke er i riktig format. Det er det ene eksempelet, og det andre eksempelet med samme fotomappen er at noen av fotoene kommer i kjempestore filer, men andre i bittesmå filer, og gjerne litt forskjellig filformat også. Og da blir det veldig vanskelig å lage fotobøker, for eksempel. Så jeg tenker at dette er et eksempel for oss vanlige mennesker, på hvor viktig det er at dataene er samlet på riktig måte, at det er logisk og godt å bruke til sitt formål. Er dette noe du kjenner deg litt igjen i etter de 20 årene dere har holdt på?

PN: Ja, absolutt. Og det er veldig viktig at de dataene blir brukt til en verdi. At vi har en hensikt med å samle de dataene. Vi er opptatt av å ikke bare samle data for å samle det, men at vi har en strategi og en tanke om hva de dataene skal bli brukt til. Det er veldig viktig for oss.

MS: Vil du gi noen eksempler på hva dere bruker det til i dag, og hva dere har tenkt til fremover?

PN: Ja, mye av tanken er å forenkle drift og vedlikehold av bygg. Det vil si at vi skal bruke sensorer og de dataene vi har, og kjøre de gjennom noen algoritmer for å prøve å forutse (?) på maskiner som er i bygg. Og også kunne gjøre en service hvor vi er på riktig sted til riktig tid. Det er det som det dreier seg om når vi skal ut og gjøre service på bygg.

MS: Men hvordan blir fremtidens arbeidsplass for meg som bruker, for eksempel?

PN: Ja, det er også veldig spennende i dag, og vi ser nå flere eksempler på hvordan fremtidens bygg vil være. Vi har sett at noen har tenkt de tankene, og begynt å bygge etter de tankene. Først er det sånn at bygget vet at du er på vei til jobb. Det vil ha informasjon som har kommet fra et system. Og når bygget vet at du er på vei, så vil det gjøre seg klart til at du skal komme, og det vil sende en push-melding på telefonen din, slik at du får en parkeringsplass eller en elbil-plass.

MS: Det hadde vært bra.

PN: Ja, det hadde vært fint. Og så kommer du inn i bygget, og da får du en melding om hvor du kan sitte. Du får tildelt en plass etter dine preferanser. Hvilket klima du ønsker, lyssettingen du ønsker, og så får du en plass etter dine preferanser ettersom du har gitt tilbakemelding til systemet. I tillegg har du kanskje preferanser på hvem du vil sitte sammen med, så da kan du sitte sammen med den personen. Systemet vil da også muligens varsle kantinedrift, og varsle vedlikehold og vask i etterkant. Så da vet kantinen at du er på vei og skal spise. Sånn at de også kan forberede seg så godt de kan.

MS: Så dere samler rett og slett så mye data, både om selve bygget, men også om menneskene som er i bygget, og kan da lage løsninger tilpasset til individet. Det gir jo en god opplevelse, men dere gjør ikke dette for å være snille. Det er vel for å kunne tjene like mye penger som før, og være en forretning med gode arbeidsplasser.

PN: Ja, absolutt. Jeg tror markedet og den digitaliseringsbølgen som kommer nå vil endre noe på forretningsmodellene, og at det kanskje kommer noen nye forretningsmodeller. Eller helt sikkert. Forbundet med det. Og det må vi følge med på fremover, jobbe en god vei videre, og se hva som vil bli de neste tjenestene som vi kan tilby.

MS: Jeg tror det er mange lyttere på podcasten her som tenker at IOT er et spennende område, men også lurer på hvordan det vil påvirke deres bedrift og arbeidsplass. Det er kanskje litt skummelt å begynne å ta tak i det. Har du noen tips til hvordan man kan starte å se på nye forretningsmodeller som du sier, eller hvordan man kan bruke IOT i sin hverdag?

PN: De fleste næringer, eller stort sett alle har begynt å tenke på hva IOT og sensorikk kan gjøre for deres forretning og forretningsmodell. Og det tror jeg at vi må jobbe videre med alle sammen. At det skal gi en verdi for brukeren og for kunden hvis det skal være nødvendig med det.

MS: Løse et problem.

PN: Det må løse et problem. Det er viktig.

MS: Så det å samle en gruppe mennesker i en bedrift som kan leke litt med teknologien eller hente hjelp med å leke med denne teknologien. Hvordan startet dere denne reisen?

PN: Vi startet med at vi også så at trendene i markedet begynte å forlange mer enn hva vi klarte å levere med eksisterende styringssystem. Derfor ser vi også et behov for å tilføre mer teknologi til bygget for å dekke et behov og ønsker som kommer.

MS: Vil du si litt om denne plattformen? Du sier sky, og det er der dere samler alle sensor-dataene fra de ulike byggene på en strukturert måte, sånn at dataene kan samles og analyseres. Alt dette er jo mye software, og tradisjonelt sett, har ikke dere vært i software-bransjen.

PN: Vi er ikke i software-bransjen i den grad, men vi har med oss samarbeidspartnere som hjelper oss med den software-biten. Vår kjerne er byggautomasjon og klima i bygget, og så må vi prøve å få software til å hjelpe oss med å få et bedre inneklima. Vi har også et stort fokus på mer energieffektive bygg. Og i Norge har vi en høy grad av automatisering i bygg fra før. Mer enn i de fleste andre land.

MS: Ja, det er spennende.

PN: Og jeg føler at vi i norden har vært med på å dra denne teknologien. Det betyr også at vi har mye sensorikk, og mange spennende løsninger. Og alt dette for å få bedre komfort og mindre bruk av energi.

MS: Vi har jo jobbet med dere i Webstep, og jeg synes at det har vært veldig spennende å være med på reisen, siden dere har så mye dyp kunnskap om bransjen deres. Og at dere er tøffe nok til å søke kompetanse fra teknologibransjen med et åpent sinn. Det har vært fruktbart.

PN: Det har vært veldig fruktbart for oss også, og vi har lært masse. Det har vært en veldig spennende prosess å se mer inn i software og teknologien rundt det.

MS: Men hvis du skal si noe om hva du synes at lytterne våre burde lese, og hvor de kan hente inspirasjon og lære mer om IOT. Har du noen tips?

PN: Jeg tror man må engasjere seg litt i teknologiske miljøer. Lese, holde seg oppdatert og bli med på workshops. Tenke litt forretning, og hva man skal med IOT. Og engasjere seg rundt det.

MS: Jeg vet at det er flere meetups som er kompetanse delings-forum, og de er rundt omkring i hele Norge, og jeg er sikker på at hvis man titter litt på dem, kan man møte opp på de man synes er interessante uten at det koster noe som helst.

PN: Ja, jeg tenker at man får være med og engasjere seg. Det er det som det går på.

MS: Og det er masse spennende. Synes vi i hvert fall.

PN: Ja, det er veldig spennende, og det skjer så mye i alle forskjellige næringer rundt der. Digitaliseringsbølgen slår virkelig inn over alt.

MS: Den gjør jo det. Har du et favoritt IOT-sitat eller funny fact, eller noe sånt som du kan dele?

PN: Jeg er veldig opptatt av at IOT skal gi en nytteverdi. Det skal gi noe til noen, og det er veldig viktig.

MS: Altså ikke for teknologien sin skyld, men for at vi skal løse noe og gjøre verden bedre?

PN: Rett og slett.

MS: Helt enig med deg i det. Det er egentlig en perfekt oppsummering av dagens samtale, og jeg synes det er kjempespennende å lære mer om GK Inneklima, fordi de alle fleste bygg i en viss størrelse i dag har systemer som dere har levert over de siste 20 årene. Og det at dere nå velger å samle dataene på denne strukturerte måten, hvor dere kan ta ut energieffektiviserings-potensiale og komfort-potensiale for så mange mennesker, og så er det en viktig byggesten med det vi etter hvert får med smarte byer.

PN: Absolutt. Dette er første steget.

MS: Vi heier på dere, altså.

PN: Og vi ser også at kommunene blir mer og mer interessert i løsningene rundt dette her, og vi ser en interesse som er helt annerledes nå enn før. Smarte byer, smarte kommuner, og hvor man har et system hvor man har alle dataene og kan få på plass tjenester både på kryss og tvers av bygg og systemer.

MS: Også synes jeg det er veldig spennende at dere allerede har sensorene ute, og at dette er data som er i dag, og en Internet of Things løsning som er i dag. Det er ikke en fremtidsvisjon som kommer, men noe vi ser og jobber med i dag.

PN: Det er noe vi jobber med hele tiden. Det blir satt opp fler og fler sensorer, og databasene blir større og større for hver dag som går.

MS: Vil du ta en setning for å oppsummere hva “lørnerne” der ute skal sitte igjen med fra vår samtale i dag?

PN: Ja, jeg tenker at man må følge med og se hva som skjer nå, og at denne digitaliseringsbølgen vi har vil gå ut i alle bransjer, og er kjempespennende. Og at software rundt det er den neste store tingen. Det er stor verdiskapning i software fremover.

MS: Tusen takk for at du kom og lærte oss, Petter. Det var en kjempegod samtale. Og takk for at du hørte på der ute, “lørner”, og fortsett å hør på poddene våre.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i IoT?

Har en stor interesse for teknologi og byggautomasjon. Jeg jobber daglig med bruk av IoT og digitalisering av bygg.

Hva gjør dere på jobben?

Leverer komplett styring av alle tekniske anlegg i bygg (varme, lys, luft) med bruk av moderne teknologi. Vi jobber med fremtidens styresystem for bygg. Dette inkluderer bruk av algoritmer og machine learning for å gjøre drift av bygg lettere og bedre. Bygget skal selv rapportere om feil og advarsler i systemene.

Hva er de viktigste konseptene i IoT?

Enkel sensorikk kombinert med en skyløsning for utvikling av nye konsepter.

Hvorfor er det spennende?

Veldig spennende å få jobbe med utvikling av fremtiden og å bidra til at hverdagen skal bli enklere for brukerne av systemene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Slik det er nå ser vi at teknologien utvikler seg raskere enn markedet, og det å dreie markedet til å se behovet for nye tjenester før tjenestene er definert er en utfordring.

Dine egne prosjekter innen IoT?

Det mest spennende jeg holder på med i disse dager er at vi bygger opp en helt ny skyplattform for styring og overvåking av bygg.

Dine andre favoritteksempler på IoT internasjonalt og nasjonalt?

Det finnes enkle eksempler på hvordan benytte IoT-sensorikk til å forutse havari på maskiner og systemer. Videre er jeg veldig fasinert av det eksempelvis Google og Apple gjør med digitalisering i hjemmet.

Hvordan pleier du å forklare smarte bygg?

Bygget sier fra når noe er feil eller dårlig komfort, behov for vask, nødvendig service på tekniske anlegg etc. Videre vil bygget tilpasse seg deg som bruker i forhold til dine preferanser.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Sett fra min bransje er det få eller ingen andre land som har bygg med så høy bruk av automatisering. Vi har et stort fokus på energibruk og kvalitet på bygg. Dette tilrettelegger mange mulighter.

En favoritt IoT sitat?

«IoT is a business (‘r)evolution being fueled by technology revolution».

Viktigste poeng om IoT fra vår samtale?

Vi vil se store endringer i markedet. Fremtidens smarte bygg og smarte byer er avhengig av gode IoT-løsninger, både hardware og software.

Petter Bøhm Nordahl
Fagansvarlig byggautomasjon
Gunnar Karlsen AS
CASE ID: C0143
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181130
DURATION : 15 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Service på riktig sted til riktig tidFremtidens arbeidsplassSmart bygg
QUOTE
"Det er en stor endring i markedet nå. Bygget skal selv rapportere om feil og advarseler i systemene på en mer inteligent måte. Videre vil brukerene av bygget merke mer til inntog i IoT der bygget selv tilpasser seg bruker."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH