Sunniva Rose: Hei. Du lytter til Lørn.tech. I dag er tema Internet of Things, IOT eller Tingenes Internett som man gjerne kaller det på norsk. Jeg heter Sunniva Rose, og kan ikke så mye om IOT, men jeg har med meg Espen Westgaard som er teknisk sjef i DaTek Wireless AS. Velkommen hit. 

Espen Westgaard: Takk. 

Sunniva: Du kan mye om IOT, men kan du starte litt med å fortelle om hvem du er og hvordan du ble interessert i Internet of Things?

Espen: Det kan jeg gjøre. Jeg er sivilingeniør i kommunikasjonssystemer, og har jobbet med IOT i 18 år. Vi pleide å kalle det maskin til maskin kommunikasjon i gamle dager, men det fenga ikke helt, så nå kaller vi det IOT. 

Sunniva: Men maskin til maskin kommunikasjon forteller mer hva det er snakk om. 

Espen: Ja, vi synes det, men det fenga mer med Internet of Things. Grunnen til at jeg ble interessert var nok fordi jeg har en far som jobbet i televerket, gamle Telenor i gamle dager, og han var veldig opptatt av jeg skulle bli interessert i teknologi, så jeg fikk min første datamaskin da jeg var fem år gammel. Første programmerings-bok da jeg var åtte. Så jeg har vel egentlig blitt oppdratt til å like programmering og datamaskiner. Og så har det blitt mer og mer dingser etter hvert da. Det ble utdanning i den retningen, og så begynte jeg egentlig å jobbe sammen med faren min for 18 år siden. 

Sunniva: Og nå er du altså teknisk sjef i DaTek Wireless. Hva er det dere driver med? 

Espen: Primært jobber vi innenfor tre ting når det gjelder IOT. Vi er et rent teknologifirma, så vi lager teknologi som vi utvikler for andre. Nå er det tre områder som vi har fokus på, og det er innenfor det man kaller for smarte byer. I bransjen vår så liker vi å sette kule navn på det, og gjerne smart først, fordi da blir det bedre enn før. Og det vi gjør med smarte byer er da styring eller utendørsbelysning. Så jobber vi med smarte hjem. Det er jo veldig i skuddet for tiden, og er det man regner med blir den store julegaven i år, altså Google Home - en taleassistent som faller inn i den kategorien. 

Sunniva: Det jeg lurer på da - hva er et smart hjem? Hva er en smart by? Vi kan starte med smart hjem. Jeg, eller aller mest min mann har Google Home. Jeg er teknolog, men han er mer en teknologi-freak. Jeg er litt mer tilbakeholden. Det er jo ikke et smart hjem, bare fordi vi har Google Home. Hva ligger egentlig i det? 

Espen: Ja, det er litt tåkete begreper. Det man ofte sier er når man bruker teknologi for å gjøre ting på en bedre, mer effektiv eller smartere måte enn før, da setter man ofte smart foran. Samtidig kan man si at det å ha en lysbryter eller en lyspære som man kan styre fra en app, så kan det ofte være like greit å styre den fra bryteren. 

Sunniva: Ja, og da er det mange som sier at det ikke gjør det bedre, men at det bare gjør det annerledes. Morsommere kanskje. 

Espen: Ja, også fordi man kan gjøre det når man er et annet sted, også blir det mer interessant når det er intelligens i det. At man har muligheten til å styre ting basert på det som skjer i hjemmet, for eksempel hvis det ikke er noen hjemme, så kan systemet skjønne det og skru av lyset i hele hjemmet ditt. 

Sunniva: Eller hvis man er lengre borte, så kan man skru det av og på, slik at det virker som det er noen hjemme? 

Espen: Riktig. 

Sunniva: Fordi da er det et poeng med det. 

Espen: Da er det et poeng med det, og så er det intelligens med det. At det er systemer som lærer seg ting og kan hjelpe deg. Det tror jeg er en viktig del av det. Ellers er det veldig lett å bare sette smart foran, og så kan man si det om smarte stikkontakter, smarte kjøleskap, og det eneste man snakker om er at man har lagt inn en nettverks-modul som gir kommunikasjonsmuligheter. 

Sunniva: Jeg tror ganske mange her som lytter, tenker på den Rema 1000 reklamen når de hører smart, at det enkle ofte er det beste. De latterliggjør det litt, men det er kanskje mer når man har satt strøm på en prosess, men ikke har gjort den intelligent hvor den faktisk endrer ting og gjør det bedre. 

Espen: Jeg elsker den Rema 1000 reklamen, fordi den treffer spikeren på hodet. 

Sunniva: Den er morsom. 

Espen: Ja, og vi ser at det faktisk er sånn det er enda. Systemer er ikke så smarte enda at en taleassistent skjønner deg når du har vært hos tannlegen og fått en rotfylling. 

Sunniva: Men det er vel litt typisk i den eksponensielle utviklingskurven, at vi står på det punktet hvor vi egentlig ligger lavere i en lineær utvikling rett før det begynner å ta av, og så står mange og roper at det ikke skjer noen ting og at dette ikke er noe, og så plutselig så sier de “hva skjedde egentlig?”. 

Espen: Helt klart. 

Sunniva: Men hva er Internet of Things egentlig? Hva er greia? Hvordan kan du forklare det til meg? 

Espen: Ja, det er jo det at man har muligheten til å kommunisere med og styre alle dingser. Enten det er i hjemmet, eller innenfor helse. 

Sunniva: Og dingser, det kan være lys for eksempel? 

Espen: Det kan være lys, eller fysiske ting som kjøleskap, biler eller tog, og at man henter inn informasjon, setter gjerne på noen sensorer hvor man måler ting, samler inn de dataene via et eller annet form for nettverk til et sentralt sted. 

Sunniva: Altså en datamaskin? 

Espen: En datamaskin, ja. Så prøver man å forstå de dataene og gjøre ting med de dataene. Sensorene som man har ute er litt som en kropp. Akkurat som at du føler ting med kroppen din. Og så kan man si at sentralen er hjernen. Kroppen, altså nervene sender informasjon til hjernen, og så prosesserer hjernen dette her og prøver å gjøre fornuftige ting. Er det for varmt, så vil den prøve å skru ned temperaturen, eller fjerne ting som gjør at det blir varmt, og så videre. 

Sunniva: Jeg har jo en doktorgrad i eksperimentell fysikk. Og synes det er helt fantastisk når du forteller at man skal samle alle disse dataene. Alt man kan gjøre med statistiske analyser. 

Espen: Det er en veldig spennende tid vi har foran oss nå, fordi vi har så mange nye verktøy som gjør at vi kan håndtere disse dataene på en bedre og bedre måte. Så det er veldig spennende for oss. 

Sunniva: Det henger jo sammen med at vi produserer disse dataene med Tingenes Internett, og så har du muligheten til å lagre disse dataene, på grunn av at lagringskapasitet har blitt billig, og datakraften tror at den kan analysere alle disse dataene, så blir det den intelligente veien. 

Espen: Riktig. 

Sunniva: Men jeg liker den der maskin til maskin kommunikasjon. Jeg noterer meg det. Du har selvfølgelig vært litt inne på det også, men hvorfor synes du at dette er så spennende? 

Espen: Det har jeg likt siden jeg var barn. Alt med fysiske dingser, og det å programmere fysiske ting som enten er en lyspære som lyser når du ber den om å lyse eller hva det nå er. Og det synes jeg fortsatt er spennende, selv om jeg har blitt godt voksen. 

Sunniva: Man må fortsatt leke. 

Espen: Du leker hele tiden, ikke sant, og når man jobber med smarte hus, så tar vi med oss tingene hjem, og tester det hjemme, leker med det og ser på mulighetene. Det siste jeg ikke fikk nevnt i stad som vi også jobber med, er innenfor smart helse. Og det er også noe jeg synes er veldig spennende. Der jobber vi nå med en ny blodtrykksmåler. Og det er også noe som er givende, så selv om jeg synes det er veldig spennende å bare lage software systemer, men det å ha noe fysisk, og noe som folk kan bruke og få nytte av, synes jeg er veldig spennende. 

Sunniva: Jeg har jo hatt min Apple-klokke, og den har jeg hatt siden starten av. Det synes jeg er kjempegøy, fordi den gjør målinger på meg og min puls når jeg sover, og sånt. Går det inn i smart helse? Jeg får jo logget de dataene mine. Eller hva er smart helse? 

Espen: Ja, noe av det er det, og spesielt det som kommer nå med den nye Apple-klokken. Der er det helsegodkjenning, og det er grunnen til at det tar litt tid for Apple å rulle det ut. De må få det godkjent som helseinformasjon i hvert enkelt land. 

Sunniva: Så en klokke er helseinformasjon, men en puls er ikke? 

Espen: Det er litt hva du bruker det til. Tanken er vel at man skulle rapportere det inn til fastlegen sin, sånn at legen kan se hvis man for eksempel er i ferd med å få et hjerteinfarkt. 

Sunniva: Hvis man begynner å gjøre den prediktive analysen. 

Espen: Ja, og det å ringe nødetatene eller noe sånt, da ser man på det som helseinformasjon. 

Sunniva: Dette er kjempespennende. Så min versjon er første versjonen, men vi kommer da dit. Og så var det en blodtrykksmåler? Når jeg tenker på blodtrykksmåler, så tenker ikke jeg på IOT, så det må du forklare litt nærmere. 

Espen: Dagens blodtrykksmåler har vi alle vært borti, og det er jo en sånn cuff som man fester med borrelås på armen sin og så blåser legen den opp. 

Sunniva: Veldig analogt. 

Espen: Helt riktig. Dagens blodtrykksmåler er litt fra forrige århundre. Og er veldig vond å byttes ut, fordi man sliter med å finne gode måter å gjøre de målingene på. Der jobber vi på et kjempespennende forskningsprosjekt sammen med Siteff (?), som er en kjempestor forskningsbedrift, og hypertensjon-avdelingen på Ullevål Universitetssykehus. Altså, hypertensjon betyr høyt blodtrykk. Og høyt blodtrykk er en bakenforliggende årsak til en fjerdedel av alle dødsfall, alt fra at man får slag til at man får hjerteinfarkt, og så videre. Det vi lager da er en type blodtrykksmåler som folk kan ha på seg som et pulsbelte, som ikke blåser seg opp eller noe sånt, men som da måler blodtrykket ditt i hvert eneste hjerteslag, og som da kan dele den informasjonen med sykehuset, legen eller hjemmehjelpen, for eksempel. Sånn at de kan få informasjon om det der og da, altså når det skjer, og det er jo her IOT-aspektet kommer inn. Den informasjonen overføres til andre steder, sånn at de kan reagere på det. 

Sunniva: Da er vi på smart helse. Men det er et forskningsprosjekt, så vi er ikke helt der enda? 

Espen: Nei, vi er ett år inne i det prosjektet nå. Det er kjempespennende, og i utgangspunktet er det et annet prosjekt som vi har sett tidligere, så vi vet at det er teknologi som fungerer, så utfordringen nå er å gjøre nok klinisk testing på det. Altså at det testes på sykehus, og hos fastleger, og så videre. Vi har også med oss Sandefjord Helsepark på det, som er en gjeng med fastleger. Og så er målet å kunne kommersialisere dette her når vi er ferdig. 

Sunniva: Kjempespennende. Så når vi får denne intelligensen inn i de smarte husene, og dette med blodtrykksmåler, tror jeg at er noe som ikke mange har tenkt på, og at IOT går på helse sånn som dette. Men alt er ikke bare positivt. Hva vil du er kontroversielt? 

Espen: Jeg tenker spesielt på to ting som man diskuterer mye for tiden. Det ene er jo dette med personvern, og spesielt i forhold til smarte hus som vi jobber mye med, hvor man får mye informasjon om folk sine vaner. Når du står opp, når du legger deg og hvordan du beveger deg rundt i huset, og det er kanskje kameraer som er koblet til internett. Så det er dette med personvern, og hvordan vi skal klare å beskytte dette. Og kontroll på denne informasjonen. Det får jo helt nye dimensjoner med IOT. Det andre er at det er mange som føler seg truet av dette. At IOT kan ta mange arbeidsplasser, fordi det er mye automasjon. At roboter skal ta jobbene våre, og automatisering av arbeidsoppgaver, og så videre. Så det er ting som folk synes er litt utfordrende. 

Sunniva: At folk synes det er litt skummelt med automasjon og at arbeidsplasser kan forsvinne, så det må vi også ta på alvor. Og åpenbart personvern. Vi skal snart begynne å nærme oss slutten her, men hva er det vi er unikt gode på i Norge når det kommer til IOT? 

Espen: Det vi ser på flere områder vi jobber med, er at man i Norge tar i bruk ny teknologi veldig tidlig.

Sunniva: Vi er veldig ivrige på det. 

Espen: Og det gjelder mye innenfor smarte hjem, men ikke så mye innenfor helse, fordi der er det litt mer konservativt. 

Sunniva: Det skal vel være konservativt også. 

Espen: Vi jobber også med smarte byer, og den biten. Og det offentlige, altså både kommuner og statlige selskaper er tidlig ute med å teste ut og ta i bruk ny teknologi. Så vi merker at modenheten her i Norge, innenfor de fleste områder vi jobber med, er mye større enn i de aller fleste andre land. 

Sunniva: Fantastisk. Hvis publikum, altså de som lytter - våre learnere der ute har lyst til å lære seg mer om Internet of Things, hva ville du anbefale dem å gjøre? 

Espen: Det kommer litt an på hvilket nivå man ligger på. Hvis man bare er nysgjerrig, som en privatperson, så er det kanskje å følge med på disse tekniske IT-avisen, digi.no og disse tidsskriftene som man finner på nett. Hvis man er interessert i å ta det i bruk i bedriften sin, så vil jeg anbefale sånne meet-ups som man kan melde seg på. Meetup.com, er det vel. Der kan man bare søke på begrepet IOT, eller om det er noe spesielt man er interessert i per bransje eller forskjellige nisjer man er interessert i. 

Sunniva: Godt tips.

Espen: Og der treffer du også andre som er like entusiastiske og interesserte. 

Sunniva: Det er også fint. Da skal du få lov til å avslutte med noe som våre lyttere kan huske, altså det viktigste poenget fra denne samtalen. Hva er viktigst å huske om Internet of Things? 

Espen: Jeg er teknolog, så jeg er positiv til teknologi, og vet at innenfor dette med IOT, så er det mange som kanskje bekymrer seg litt. Ting skjer veldig fort, men jeg tror at det aller meste som kommer til å skje vil gjøre hverdagen enklere for oss, og kommer til å gjøre ting bedre. Og så vil det være noen skjær i sjøen underveis, og det må man bare regne med. Man hører mye om Google for tiden, som presser litt på personvern-grensen og Facebook, og så videre. Men til syvende og sist, så tror jeg at det er til det bedre. Absolutt. 

Sunniva: Vi må huske på at det kommer til å være noen skjær i sjøen, fordi sånn er det alltid. Veldig bra. Tusen takk til deg, Espen Westgaard fra DaTek Wireless AS. 

Espen: Takk for at jeg fikk komme. 

Sunniva: Og takk til deg som lyttet. 

Det kan være lys, eller fysiske ting som kjøleskap, biler eller tog, og at man henter inn informasjon, setter gjerne på noen sensorer hvor man måler ting, samler inn de dataene via et eller annet form for nettverk til et sentralt sted.

Sensor i kjøpeskap 

Det vi lager da er en type blodtrykksmåler som folk kan ha på seg som et pulsbelte, som ikke blåser seg opp eller noe sånt, men som da måler blodtrykket ditt i hvert eneste hjerteslag, og som da kan dele den informasjonen med sykehuset, legen eller hjemmehjelpen, for eksempel.

Sensor i blodtrykksmåler

At IOT kan ta mange arbeidsplasser, fordi det er mye automasjon. At roboter skal ta jobbene våre, og automatisering av arbeidsoppgaver, og så videre. Så det er ting som folk synes er litt utfordrende.

Roboter vs. arbeidsplasser

Når du står opp, når du legger deg og hvordan du beveger deg rundt i huset, og det er kanskje kameraer som er koblet til internett. Så det er dette med personvern, og hvordan vi skal klare å beskytte dette

Kamera i eget hjem 

Og det offentlige, altså både kommuner og statlige selskaper er tidlig ute med å teste ut og ta i bruk ny teknologi. Så vi merker at modenheten her i Norge, innenfor de fleste områder vi jobber med, er mye større enn i de aller fleste andre land.

Smarte byer Norge