Legg til din overskrift her

Vått, Vilt og Virituelt

Med Oddbjørn Bruland
fra Professor
, NTNU
Audio podkast

Velkommen til learn tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Sunniva Rose: Hei, du lytter til learn tech, og temaet i dag er VR og gamification eller gametech. Med meg har jeg Oddbjørn Bruland som er professor på NTNU i bygg og miljøteknikk. Velkommen hit. 

 

Oddbjørn Bruland: Takk skal du ha.

 

Sunniva: Du kan introdusere deg selv litt, for det er vel ikke VR og gametech du holder på med som professor egentlig, eller?

 

Oddbjørn: Nei det stemmer. Jeg er vassbygger, jeg jobber med vann, relatert mot vannkraft og sånne tema. Gametech er mer en ide som datt ned i hodet på meg, at dette her er jo veldig spennende. De har jo kommet langt når det når du ser hva de driver med i World of Warcraft eller FIFA eller hva det måtte være, det er jo som å sitte i den virkelige verden. Det har blitt veldig realistisk, å tenke på det som ligger bak for å skape den realismen, må de være veldig dyktige. De må være mye flinkere enn det jeg føler vi er på tilsvarende. Vi er veldig flinke til å simulere hvordan vannet beveger seg, men vi er ikke så veldig flinke til å formidle utreise å faktisk å ta beslutninger. Så kan vi klare å lage en kombinasjon av de, der vi bruker den kunnskapen vi har innenfor gamification til det vi driver på med, så kan vi klare å formidle mye bedre ut til de som skal ta beslutninger, de som skal drive planlegging av dette. 

 

Sunniva: Du er professor i å bygge vannkraft, og egentlig alt om vann. Hvis du kombinerer det med det de er gode på i World of Warcraft, hvordan gikk dette seg til? hvordan kom du fram til dette? 

 

Oddbjørn: Jeg har unger, og det er et kjempe irritasjonsmoment for meg, at ungene blir så facinerte av spill at de ikke gjør leksene sine, men nå tenkte jeg «klarer vi å få en som sitter på et plankontor i en kommune, eller en konsulent å bli like fascinert av det han driver på med?» innenfor vannbygging, så kan vi skape mye spennende. 

 

Sunniva: Det er veldig kult. Hva er det dere gjør for å få til det? 

Oddbjørn: Nå er vi i startgropa for et slikt prosjekt. Det jeg har oppdaget litt etterhvert er at det er noe som heter Serious Gaming. De bruker spill, og spillmaskiner til å illustrere den virkelige verden, og trener folk i å ta beslutninger inni den virtuell verden, som om det var en virkelig verden. For eksempel så jeg et selskap som driver på med brann, de kan da bevege seg virtuelt i et i et lokale, «nå brenner det her, hva gjør du?» Så må de ta beslutning, på den måten kan man trene opp folk. Det blir en reell trening.  Jeg ville ikke møtt ungene som spille World of Warcraft i en krig, de er nok veldig dyktige på akkurat det, dessverre kan jeg kanskje si. Men hvis de kan bruke dette til noe som førebygge fremtidige problem med flamme for eksempel, så er jo det som er mer fornuftig enn å leke i krig. 

 

Sunniva: Var det flom som fikk deg inn på tanken med det her? 

 

Oddbjørn: Ja, flom er et stigende problem heimbygda mi, det er ikke mer en 1 år siden bygda mi var oversvømt, vi stod med føttene midt i flommen ganske lenge, og det var mye media omkring den da professoren sto midt i flommen og huset var nesten tatt, men det var veldig aktuelt for meg der og da. Så jobber vi med noen andre prosjekter og så satt vi og drodlet litt, og på sykkelturen hjem tenkte jeg at dette med World of wild water hørtes jo pennende ut. 

 

Sunniva: Hva er det du konkret gjør, eller skal gjøre?

 

Oddbjørn: Tanken er at vi skal ta de modellene vi har. Vi har ganske avanserte modeller som kan simulere hydraulikken. Det kan være og et skred for eksempel. Men i første omgang skal vi bygge plattform, håper vi.  En it-plattform, som skal for eksempel kunne ta inn snøskred seinere, å simulere det, og det finnes ganske realistiske simuleringsmodeller for snøskred. Vi tenker nå i første omgang at det er flom. Vi er god til å simulere hvordan en flom utvikler seg, men klarer vi å få det inn i en spillmaskin sånn at det er en som sitter der med VR briller på seg, eller på en PC, som kan se hvordan flommen utvikler seg, så kan de se, at «OK der får vi et problem, den broen der, den vil skape store problem. Hva kan jeg gjøre?». Kan jeg gjøre åpning større, det kan være en plan. Er det beredskap så kan jeg si «OK her må vi ha gravemaskin». Ut ifra at jeg har sett i den virtuelle verden er min, så vet jeg at det her blir problem her blir problem, og hva løsningen kan være. På den måten så kan det både være med å redusere fremtidige kostnader for utbedring, og det kan være med å redusere risiko for tap av liv, forhåpentligvis. Det er her gamefication kommer inn, for i den virituelle verden kan du prøve deg fram med ulike løsninger og se konsekvensen av de. Så hvis vi er flinke så klarer vi å lage til verktøy sånn at den som jobber med dette kan ta vekk broen, bygge opp en mur og han kan grave ut elva. Forskjellige ting man kan teste.  Også kanskje tiltaket vil være dyrt, men da kan han vise effekten av tiltaket. Videoen kan du vise til er ordføreren i kommunen, slik at du kan vise hva som skjer hvis dere ikke gjør dette, og hva som skjer hvis vi gjør det. Da blir det mye enklere for beslutningstakeren og forholde seg til hva det faktisk dreier seg om. 

 

Sunniva: Hvis vi tar en liten sånn recap nå på hvorfor dette her er spennende og positivt. Så er det det at du vil bruke da virtuell virkelighet, og spill konseptene som gjør man har lyst til å holde på med dette her. Man vil leve seg mer inn i hva som faktisk skjer i for eksempel en flom, og du kan teste forskjellige ting så du får det trent deg opp. Du kan teste mange ting, du kan kommunisere dette her bedre. 

 

Oddbjørn: Jeg tror og det er en annen effekt hvis du blir gira og engasjert, så er du også en mer kreativ skaper. Det skaper mer driv fremover, enn hvis du ikke tenker det er spennende så utvikler du ikke like mye. 

 

Sunniva: Er det noe du tenker er negativt eller kontroversielt, kanskje ikke rundt akkurat dette konkrete eksemplet, men rundt VR eller VR Gamefication, sånn generelt? 

 

Oddbjørn: Jeg er jo ganske skremt over hvor fascinert de unge er i gaming, og hvor mye tid det tar fra enkelte. Jeg har jo mer lyst til at de skal fysisk ut å bevege seg, enn at jeg skal sitte og føle bevegelsen gjennom en skjerm. Men sånn sett kan man si at hvis vi skal innføre det i arbeidshverdagen også, og at folk blir sittende med vr-briller på kontoret er det ikke sikkert at det bare positivt. Men jeg ser ikke på det som et stort problem nå. Jeg tror ikke det blir noe problem. Jeg ser mest positivt, jeg ser veldig positivt på at vi kan bruke dette til noe som er fornuftig, og finne en balanse. 

 

Sunniva: Denne verden gjør at du får lyst til å være der, altså ikke være der på ekte, men være der å jobbe med det. World of Wild Waters, Men når jeg tenker gamefication så tenker jeg også litt at det er bygget inn noen greier met at man samler inn poeng og at det med å trigge oss, er dette også et konsept? 

 

Oddbjørn: Jeg ser for meg at du kan spare penger, at du kanskje kan se hvor mye penger du sparte i dag, for eksempel. Det kan være bonus. Det som også kan være veldig spennende er om vi klarer å trigge noen kommersielle selskaper, å være med å utvikle det her. For det er et potensielt ganske stort kundegrunnlag i det her. Spørsmål er «kan en lage en forretningsmodell som gjør at kommersielle aktører har lyst å være med å drive dette videre?». For det er jo det jo kanskje får det til å virkelig ta av, når noen ser kommersiell interesse. Da tenker jeg mer generelt i forhold til dette med serious gaming. Hvis det skal være en offentlig bruker som skal sitte med dette verktøyet. Klarer man å lage et marked rundt det, sånn at noen er interessert i å være med å utvikle dette. Vi kan ha gode ideer, og vi kan utvikle prototyper, men hvis du ikke få noen til å ta de ut i markedet så er vi egentlig like langt. Forsovet har vi fått gode kontakter, vi vet at det er noen som er interesserte der ute, men vi har ikke kommet så langt som at vi har diskutert forretningsmodeller. 

 

Sunniva: Kjempespennende! Hvor langt har det kommet med The World of Wild Waters?

 

Oddbjørn: World Of Wild Waters er en del av det digitale transformasjonsprosjektet til Bovim, og det var jo oppstart nå i høst, så alle stipendiater er vel på plass 1. januar. Det er 5 stipendiater totalt som skal inn å jobbe med det. Så det er en på VR, en på psykologi, Det er ganske nytt også, begrepet Gamification er et ganske nytt begrep. Hvis du skape noe så må du trigge folk og det er jo psykologi. Derfor har vi med en av de beste på NTNU systemet på akkurat det.  Det er tverrfaglig, og vi har faktisk Andrew Perkis på Ime. Han er en av de beste innenfor dette med VR. Og vi har med statistikere for vi må jo skape noe som er statistisk realistisk. Også har vi med en som jobber med vann, og en som jobber med skred. 

 

Sunniva: Det tenker jeg på litt som en utfordring, jeg vet ikke om det er det, men jeg kan se for meg at alle slike prosjekter i samfunnet, vil du kunne lage en sånn type virtuell verden, men problemet blir jo hvordan simulere du, hvordan fungerer dette her ved bruk av å simulere. 

 

Oddbjørn: Det må være en realisme i det, det må være realistisk nok til at du kan ta riktige beslutningene, det er det som er så viktig. Det trenger ikke å være på den 8. desimalen, men har vi de kommaene foran nogen lunde rett, så de kan ta de rette beslutningene, som har vi kommet dit vi skal, mener jeg.  

 

Sunniva: Veldig bra. Før vi runder av må jeg spørre deg er det noe vi er spesielt gode på i Norge når det kommer til dette med Gamefication? 

 

Oddbjørn: Ryktet sier at vi er veldig god på akkurat den biten der, nå har ikke jeg vert i kontakt med det miljøet enda, men det blir veldig spennende å komme i kontakt med det miljøet, for å det er noen helt klin gærne folk har jeg inntrykk av.  

 

Sunniva: Så vi du burde komme tilbake egentlig om en 2 års tid, så skal vi snakkes. Det er gleder jeg meg veldig til. Hvis lytterne skal  lære seg mer om dette her, Har du noe du anbefaler dem å lese, eller se, eller gjøre? 

 

Oddbjørn: Jeg prøver selvsagt å frelse folk til å jobbe med vann. Vi har jo ikke skapt noe enda, men når vi har skapt noe kan det jo hende at vi klarer å frelse noen til å jobbe både med vann, og gamefication. 

 

Sunniva: Soon to come. Hvis lytterne skal huske 1 ting. Hva er det de må huske om gamification synes du?

 

Oddbjørn: Ja, det er at dette kan brukes til noe realistisk og noe som faktisk kan være med å hjelpe samfunnet til å ta viktige steg videre framover. Serious Gaming.  

 

Sunniva: Kjempefint. Tusen takk til deg Oddbjørn Bruland Professor på Bygg og miljøteknikk ved NTNU. Og takk til deg som lyttet.

 

Du har lyttet til en podcast fra lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider learn.tech

0153_181206_VRAR_Oddbjorn-Bruland_18_drawColor_bnw
Episode #C0153
Dato: 181206
Vert: SR
I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med professor ved NTNU, Institutt for Bygg og Mijølteknikk, Oddbjørn Bruland. Oddbjørn underviser framtidige ingeniører i vassbygging og er spesielt opptatt av hvordan vi kan bruke gametech og VR for å effektivisere både i privat og offentlig sektor. I episoden får du høre hvordan VR og GameTech er gode virkemidler til å formidle og bruke kunnskap, samt hvordan stimulering av flom og snøskred gjør at vi blir bedre rustet for denne type utfordringer.