LØRN case C0158 -
LØRN. STARTUP

Gaute Myklebust

CTO

MyWo

Neste generasjons grensebrukersnitt

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO i MyWo AS, Gaute Myklebust, om mikroelektroniske kretser som kontrollerer berøringsskjermer. Fra sitt hovedkontor i Trondheim arbeider MyWo med å utvikle feltet semi-conductors, og spesialiserer seg på å lage ASIC-er for blandede signal og høy ytelse, for industrielle og bil-industrielle applikasjoner. Gaute forteller om bakgrunnen for hvorfor det er slik at mye av berøringsteknologien er utviklet fra Norge, og gir oss innsikt i hvordan berøringsskjermer fungerer.
LØRN case C0158 -
LØRN. STARTUP

Gaute Myklebust

CTO

MyWo

Neste generasjons grensebrukersnitt

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CTO i MyWo AS, Gaute Myklebust, om mikroelektroniske kretser som kontrollerer berøringsskjermer. Fra sitt hovedkontor i Trondheim arbeider MyWo med å utvikle feltet semi-conductors, og spesialiserer seg på å lage ASIC-er for blandede signal og høy ytelse, for industrielle og bil-industrielle applikasjoner. Gaute forteller om bakgrunnen for hvorfor det er slik at mye av berøringsteknologien er utviklet fra Norge, og gir oss innsikt i hvordan berøringsskjermer fungerer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn.Tech. Jeg er Silvija Seres, vi skal snakke om neste generasjons brukergrensesnitt med en veldig spennende grunder som heter Gaute Myklebust, og som leder et selskap som heter MyWo. Velkommen Gaute.

GM: Takk.

SS: Uttalte jeg riktig?

GM: Ja.

SS: MyWo. Fortell oss litte grann om hvem Gaute er og om hva MyWo gjør.

GM: Jeg er utdannet fra NTNU innenfor datamaskinarkitektur og har jobbet hele mitt arbeidsaktive liv med å lage silisiumprodukter i integrerte kretser.

SS: Vent litte grann, datamaskinarkitektur? Altså hvordan innsiden av datamaskinen er skrudd sammen?

GM: Ja, det er riktig. Jeg tok først sivilingeniør på det, så tok jeg en doktorgrad på å bygge maskinvare for nevrale nettverk i forrige generasjon av det, på begynnelsen av 90-tallet.

SS: Okei, dette blir ikke enkelt å forenkle. Også du jobber du med silisiumteknologi, altså disse chipene som man dytter inn i datamaskiner, i litt forskjellige sammensetninger.

GM: Enten datamaskiner, eller konsumentelektronikk som mobiltelefoner eller biler, eller hvitevarer eller stereoanlegg, eller røykvarslere. Alle slike utstyr er etter hvert små datamaskiner.

SS: Og hvor kommer dyplæring og nevrale nett inn her?

GM: Det kommer ikke inn her, det var der jeg kom fra også gikk jeg videre da med å lage løsninger for sånne innebygde systemer. Da jeg jobbet med nevrale nettverk så kunne vi bare løse leketøysproblemer. Det var alt for vanskelig å få trent opp disse nettverkene og det var også mangel på tilgang på data og det gjorde at nevrale nettverk nesten ble parkert på midten av 90-tallet, før det hadde fått en ny renessanse nå.

SS: Folk lo av det lenge til det plutselig funket.

GM: Ja, folk lo av det lenge og det viser seg jo at nå har man både datamengden, man har regnekraften og man har forfinet modellene som gjør at man nå har fått helt andre anvendelser.

SS: Klarer du å gi folk et lite sånt visuelt bilde av hvordan det funker, for eksempel hvis et nevralt nett skal lære seg å kjenne igjen et ansikt. Hva skjer?

GM: Nå er det ikke nevrale nettverk i de systemene vi jobber med per i dag. Så jeg forlot det i for seg med arkitekturen på den gangen, så jeg har ikke veldig sterke formeninger om hvordan det brukes i forhold til ansiktsgjenkjenning i dag.

SS: Jeg liker det eksempelet mest fordi at det kan være så veldig visuelt hvor man gir disse pikslene til datamaskinen også begynner den etter hvert å skjønne at denne gruppen av piksler kan

kanskje være en del av en munn, den går i abstraksjonslag og det er egentlig det som man anvender på mange forskjellige måter.

GM: Ja, da jeg jobbet med dette så jobbet jeg primært med sånne ikke-veiledede treningsmodeller og det har jeg egentlig litt sansen for, for jeg tror det egentlig er til en viss grad sånn hjernen virker også. Den får bare presentert mønstre også lærer den seg å kategorisere lignende ting sammen. Det blir assosiativt og den trenger ikke å fortelles i detalj hvordan, altså selv om vi lærer opp våre barn så er det ingen som forteller de hvordan de skal organisere nevronene sine og hvordan hjernen skal organiseres. Det skjer av seg selv.

SS: Og jeg tror vi ville slitt som mennesker med å uttrykke nøyaktige regler for: hvorfor er det en katt og det en hund og hvorfor er det en persisk katt og det en siamesisk katt. Det er liksom de mønstrene vi har lagret et eller annet sted i våre nevrale nett da.

GM: Ja, mønstrene og en evne til å organisere informasjon. Der er jo også disse egenskapene med at det er en viss plastisitet i hvert fall i tidligere år, at dersom en del av hjernen blir ødelagt så er det andre deler som kan overta, nettopp fordi at den organiserer seg selv.

SS: Også gikk du da fra generell datamaskinarkitektur mer mot ting som har med brukergrensesnitt å gjøre.

GM: Ja, vi jobbet lenge med å lage generelle mikrokontrollere, også det her med berøringsteknologi kom jeg først inn på selv gjennom konsument eller som bruker gjennom iPod. Det var jo første gang jeg selv så en sånn kapasitiv berøringsteknologi og det virket jo som magi med dette hjulet som man snurret rundt på og trykket på i midten.

SS: Hvordan funker det egentlig? Er det noe elektronikk fra fingeren som går gjennom, eller hva?

GM: Det som er, er at under overflaten på dette hjulet så settes det opp et elektrisk felt, og en finger, den er delvis ledende, så når den kommer i nærheten av dette elektriske feltet så vil deler av det tiltrekkes mot fingeren. Det måles da som en endring i kapasitansen under dette hjulet, og det er samme prinsippet som også da brukes på berøringsskjermer.

SS: Ja, og de er vanskelige å lage mest fordi man må finne riktig sammensetning av materialer, eller hva er det som er vanskelig?

GM: Det er mange støykilder, elektromagnetiske støykilder. Når den er i nærheten av et display som genererer veldig mye elektromagnetisk støy, også er det jo også støyen på selve brikken. En ting er å lage selve berøringsskjermen, det er etter hvert blitt forholdsvis forståelig, men dette elektriske feltet, det strekker seg ganske langt uti rommet, altså 10-15 centimeter unna en skjerm så vil du kunne se en hånd som nærmer seg og det å kunne bruke det til å kanskje lyse opp en skjerm når den nærmer seg, å lage gode industrielle design i en kombinasjon av det man da kaller prox eller hovering med berøring og med trykk og med taktile tilbakemeldinger.

SS: Hovering betyr at du er i nærheten, men ikke på?

GM: Hovering, da flyter du over et eller annet sted, og det er du i stand til å se, men du må ha et veldig godt signal støyforhold når du skal måle dette, for du måler ekstremt små endringer etter hvert, jo lengre unna du kommer. Og den posisjonelle informasjonen, altså den muligheten til å se akkurat hvor den hånda er, den er mindre, jo lengre unna du er.

SS: Ja, og MyWo lager sånne skjermer, eller?

GM: Ja, vi lager elektronikken som da kobles til en sensor, som er en gjennomsiktig sensor som ligger oppå skjermen til for eksempel en mobiltelefon eller en annen skjerm, men berøringsteknologien brukes jo ikke bare på skjermer, man begynner jo etter hvert å lage smarte overflater, vi jobber mye mot både bil og industrielle segmentet, og der er det altså enhver overflate vil man kunne berøre og ha en slags interaksjon med, og få gjort ting, det er ikke bare skjermer.

SS: Så dette er litt sånn, jeg bare tenker en verden med ogmented reality, ikke sant? Hvor du også projiserer kanskje og ser noe, også har du disse 3D-hologrammer etter hvert som blir mulige, pluss at alle flater blir berørbare, så hele verden kan etter hvert egentlig kanskje bli en slags interaksjonsflate.

GM: Ja, i forhold til å gi tilbakemelding så er det mer og mer, altså i en kombinasjon av berøringsteknologi, dette med å kunne se at man nærmer seg, ultralyd er en annen måte å detektere bevegelser på, radarer og det er klart at når man begynner med hologrammer, altså hvordan man naturlig skal interaktere med sånne 3D-datamodeller, der er det mye som skal skje fremdeles.

SS: Hvem trenger dette her? Jeg bare tenker at det dere gjør kommer til å være så opplagt for alle om fem år, og selvfølgelig må vi ha det, men i dag er vi med det som, som vi var for fem år siden, eller ti år siden med smart-phones, ikke sant? Hvor vi så, ja det ser kult ut og du skjønte greia med det tydeligvis med en gang, men de fleste av oss tenkte «ja, men jeg vet ikke helt hva jeg skal med en smart-phone»

GM: Nei, det kan du si, men nå er det jo også sånn at der det er en skjerm nå, så forventer man å kunne ta på en skjerm og berøre den. Og hva skal man med mer funksjonalitet? Hvis du ser på bilindustrien, nå begynner jo alle biler å komme med berøringsskjermer, og der er de veldig opptatt av at du ikke skal ha for mye øyeinteraksjon med skjerm, og for å få til det så begynner man da å legge en tredimensjonal overflate oppå skjermen, sånn at man kan ta på en skjerm, føle seg frem, kanskje til en volum-knapp eller en virtuell volum-knapp, og dermed kunne da holde øyne på veien og samtidig interaktere, men da kan man ikke bare ha berøring fordi at du tar jo på skjermen i det du føler deg frem, så da må du kombinere det med trykk, også må du gjerne kombinere det med taktil tilbakemelding, eller haptics, sånn at du forstår at: nå har jeg iverksatt en aksjon mot skjermen. Så sikkerhet er et aspekt i forhold til å utvide disse brukergrensesnittene, men som du sier, da det kom så visste vi kanskje ikke hvordan vi skulle bruke det, men det er jo blitt allemannseie, og Apple greide på en måte å få et teknologi-pull fra forbrukerne, der forbrukerne tidligere fikk, man fikk mobiltelefoner som var overlesset med funksjonalitet som man ikke visste hvordan man skulle bruke, man hadde en instruksjonsmanual på 400 sider. Så kommer Apple med sin iPhone, hvor det er en ensider, en liten sånn post-it note, hvor det står. «hvis du mot formodning skulle trenge informasjon om hvordan man bruker noe, så kan du slå opp på Apple.com».

SS: Det er fascinerende, for det tok oss litt tid liksom å lære. Jeg må innrømme det at, altså når knappen på min iPhone gikk fra å være push-button til å være sånn haptic, altså to dager så pressa jeg for hardt og sånt, også vender man seg til det. Det blir veldig spennende når vi får disse nye skjermer på vinduene våre eller i brillene våre, eller i hanskene våre, hvordan vi, altså jeg mistenker at vi vender oss ganske fort til det, hvis det funker og det har noe relevant innhold.

GM: Ja, vi vender oss til det, men det er klart at det er gjort ganske mye bommerter også på brukergrensesnittet. Det er lagd mye håpløse ting, det er lagd ting i forhold til det man kaller 3D-gestures, altså som bevegelser med hånd, for eksempel at man skulle åpne et soltak ved å føre hånden sin bakover, men det er ganske mange bevegelser man gjør i en bil som gjør at det her ved en feil blir tolket til å skulle gjøre slike ting. Så det må ikke bli en, hvis det blir til irritasjon så blir det ikke brukt, da blir det skrudd av. Det må være intuitiv i opplevelsen og det gjør at man må lage et ende- til endesystem, man kan ikke bare putte inn teknologi og tenke at fordi man er i stand til å måle ting så er dette noe som man vil ta i bruk.

SS: Ja, jeg synes det som er spennende med disse her HMI-greiene, altså human machine interaction, det er at vi etter hvert kan bruke kanskje mer av kroppen vår som, hva skal jeg si, det er ikke bare pekefingeren som vi driver og styrer datamaskinen eller verden med etter hvert, det blir helt forskjellige deler av kroppen og vi må tilegne oss ny type dexterity da.

GM: Ja, gaming har jo vært forgangsindustri innenfor dette, da Nintendo kom med sin WII hvor de puttet aksiometer inn i denne håndkontrollen. Da måtte man begynne å bevege seg, Microsoft kom med sine kameraer, man fikk balansebrett som gjorde at man kunne ha en fysisk interaksjon med ting og bruke det til å trigge bevegelse. Det er mye man kan gjøre, og mye ugjort på den siden.

SS: Du jobber med dette her fra Norge, min lille private teori er at dette med chip-design og en del sånne grunnleggende hardware-arkitekturer gjør vi ekstremt bra i dette landet, jeg er stor fan av Geir Førre.

GM: Geir Førre har gjort det bra, både med Chipcon og senere Energy Micro som begge blir brukt til milliardexits. Før jeg starta med MyWo så var jeg med å bygge et selskap som heter Atmel som vi bygde til over 1 milliard dollar i årlig omsetning. Vi har Nordic Semiconductor som er verdensledende innenfor bluetooth low energy. Jeg tror det at halvleder-industrien, der er det jo, kostnadene av engineering, den er en veldig liten del av kostanden av en krets. Alle i hele verden produserer i Taiwan, hos TSMC og foundry produserer der, og det gjør at så lenge man smart-engineering så kan man ha konkurransedyktig prising i et globalt marked, og det er en av grunnene til at Norge har gjort det bra, vi er gode på engineering og kostnaden av engineering er høy, men ikke den relative andelen av kostnaden av engineering på en krets. Altså kostnaden på RND ligger på kanskje 10-15 prosent for et stort elektronikkselskap, og da blir det lite i forhold til produksjonskostnaden som er den samme, uansett hvor i verden man befinner seg.

SS: Altså jeg bare tenker at, jeg vet ikke hvor bevisste vi er egentlig på at disse chipene kommer i ganske forskjellige funksjonelle spesialiteter, altså den type chipen vi trengte da desktop computers og Intel sine på en måte storhetstid gikk over til arm og det som var veldig bra for mobiltelefoner, også gikk til Nvidia og Arduino og hva vet jeg. Altså de funker nå på AI, eller på type «internet of things» og det er mye av disse bitte små chiper eller helt spesielle berørings, altså ting som kan lese, masse sensorer, som en gang kan være Norges unike fortrinn.

GM: Ja, det kan være et av våre fortrinn. Det skjer jo forresten noe veldig spennende også innenfor prosessorarkitektur og det er risk 5 som du kanskje kjenner til, det er jo noe som starta opp i UC Burkley av Kurs Ivanovic, professor der borte, som har fått en åpen instruksjonsarkitektur som det er en enorm interesse for med selskaper som Google og Qualcomm som to av de store sponsorene. En av grunnene til at de, altså Qualcomm er jo arm sin største kunde, men likevel en av de største sponsorene også for risk 5, en stor utfordring for arm. Google oppgir sikkerhet, altså de må vite hva som er i silisium, for de kan ikke generere sikkerheten av systemene, med mindre de også kjenner hva som er implementert i silisiumet, og det er ikke mulig med mindre man har kontroll over kildekoden, så risk 5 er nesten i ferd med å bli et Linux for maskinvareverden og det er en veldig essensiell byggeblokk som gjør at det kan bli enklere for flere å gjøre sine egne maskinvaredesign.

SS: Jeg spurte deg om dine favorittsitater om din teknologi også sa du: «keep in touch.».

GM: Ja, jeg sa vel at det bare var dårlige sitater innenfor berøringsteknologien.

SS: Hvem kan begynne å bruke teknologi fra MyWo? Hvem skal du selge til? Hvem burde ta en prat med dere?

GM: Vårt primære angrepsområde, det er bilindustri og større industrielle systemer.

SS: Hvor du da kan lese av diverse ting på kanskje da, altså du selger til store bilprodusenter da som integrerer dette i panser eller.

GM: Ja, altså i center stack. Altså Tesla, det har vært forgangsselskap der man starta med små 5-6 tommere i vanlig biler, så gikk Tesla crash-on og putta inn 17 eller 19 tommer i Tesla Model S. I de bilprodusentene vi snakker med nå så er det som ser ut til å være vanlig for de bilmodellene som kommer i 2021-2022 er 12,3 tommer, også vokser det derfra. I tillegg til det så kommer det sånn lange tynne skjermer over hele passasjersiden, lange tynne skjermer med brukerinteraksjon. Skjermstørrelsene vokser og autonome biler, med autonome biler så kommer også behovet for mer skjermer, både i passasjersetet også fordi at da fører kan bruke tiden sin på andre ting enn å ikke kjøre bilen.

SS: Jeg bare tenker at det blir ikke mulig å leve i bilen min fremover, når mine fire unger får krangle om hva som skal gå på skjermen.

GM: Dere får krangle om bombreddene, eller installere flere skjermer inn.

SS: Hva skal folk huske fra denne samtalen, hvis de skal huske et enkelt konsept?

GM: Nei, det er det at datamaskiner blir allestedsnærværende og hvordan vi interakterer med de, det må være naturlig og det kommer til å skje veldig mye i årene som kommer.

SS: Kjempespennende, da skal jeg huske «keep in touch», også sier jeg tusen takk Gaute Myklebust fra MyWo for at du kom og lærte oss om berøringsteknologi.

GM: Takk skal du ha.

SS: Takk til dere som lytter.


Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.


Hva gjør du på jobb?

Vi lager mikroelektroniske kretser som kontrollerer berøringsskjermer.

Hva er de viktigste konseptene i touch?

Måling av endring av kapasitans når et objekt befinner seg i nærheten av eller på en berøringsskjerm.

Hvorfor er det spennende?

Fordi touchteknologi er en teknologi som har blitt allemannseie gjennom mobiltelefoner og som har stort potensiale for videreutvikling.

Dine andre favoritteksempler på touch internasjonalt og nasjonalt?

Apple – selv om de ikke var først med å ta teknologien i bruk har de laget gjennomarbeidede produkter der teknologien kommer til sin rett, og dermed får en veldig høy aksept fra konsumenter.

Hvordan pleier du å forklare touch?

Trengs ikke – det har blitt allemannseie.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge lager produkter som gjør det mulig å ta teknologien i bruk, også i anvendelser utenfor konsumentmarkedene.

Et favoritt touch-sitat?

Keep in touch.

Viktigste poeng om touch fra vår samtale?

Touchteknologi med utvidelser vil være allestedsnærværende.

Gaute Myklebust
CTO
MyWo
CASE ID: C0158
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181206
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
BerøringsteknologiBrukergrensesnittHover/prox
QUOTE
"Touchteknologi er en teknologi som har blitt allemannseie gjennom mobiltelefoner og som har stort potensiale for videreutvikling."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH