LØRN Case #C0160
Ultralyd løser et globalt helseproblem
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija og CEO i Nisonic og partner i CoFounder, Jan Biti, om hvordan de har utviklet en ny måte man kan måle forhøyet hjernetrykk på. CoFounder er et management- og investeringsselskap for teknologiselskaper med vekstpotensial, som jobber med spin-offs fra forsknings- og industrimiljøer. I podcasten forteller Jan om de teknologiske mulighetene som ligger i feltet ultralyd, og om hvordan denne teknologien kan brukes som et verktøy i diagnostistikk.

Jan Biti

CEO

Cofounder

"I dag kan hjernetrykket kun måles invasivt på nevrokirurgiske avdelinger ved å bore et hull i kraniet og legge inn en trykksensor. Nisionic løser dette ikke-invasivt ved å bruke ultralyd til å avbilde synsnerven. Man plasserer en probe på øyelokket og så måler vi diameter og pulsasjon på synserven."

Varighet: 16 min

LYTTE

Tema: Helse- og velferdsteknologi
Organisasjon: Cofounder
Perspektiv: Klynge
Dato: 181206
Sted: TRØNDELAG
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Om ultralydHealthtechSelskapetCoFounder

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Ultralyd løser et globalt helseproblem

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn.tech. Temaet i dag er helseteknologi. Jeg er Silvija Seres, min gjest er Jan Biti. Som er daglig leder i selskapet sonoclear og partner i selskapet CoFounder.

 

Jan Biti: Takk for det. 

 

Silvija: Jeg hørte deg snakke om sonoclear på en konferanse Trondheim hvor dere vant Adolfsen prisen som er ett av de beste teknologiselskaper i år. Utrolig spennende løsning. Vi skal snakke litt om hvordan man kan måle trykk i hjernen, og hvorfor det er viktig. Men før vi gjør det, kan du fortelle litt om hva du gjør. Og hvorfor du gjør det du gjør?

 

Jan: Navnet mitt er Jan Biti. I dag er jeg partner i CoFounder. Jeg har 20 års fartstid fra teknologibransjen i Midt-norge, Trondheim. Jobbet med mange start-ups. Vært med å gå i ulike roller, både som Coach og investor. Vært med i styrer. Og i 2010 startet vi CoFounder, som et konsept for å tilføre både management og kapital til typiske starte up bedrifter. Hvor det gjerne er forskere som kommer med gode ideer. Også jobber vi med dem for å da bygge opp de selskapene litt og litt til de er mer moden. Så etterhvert kan vi kanskje da trekker oss ut av ledelse. Og da overlate stafettpinne videre til andre som da tar over.  

 

Silvija: Spennende. Og ett av disse selskapene er «..»?

 

Jan: Ja det er veldig spennende selskap. Vi fikk en forespørsel fra SINTEF i 2017, om å gå inn å jobbe med dette caset. De har utspring i fra Sintef. Det er det veldig spennende. Det er helseteknologi og det løser ett veldig stort globalt helseproblem. Vi så umiddelbart at dette her må vi ta tak i. Og at dette er veldig spennende å jobbe med. 

 

Silvija: Hva gjør dere?

 

Jan: Vi har i dag bygd opp ett kjerne team på en 5-6 personer som jobber med å kommersialisere teknologien. Det som er problemet vi løser er det å måle forhøyet hjernetrykk. Det er noe som oppstår typisk når du har vært involvert i en trafikkulykke. Det kan være på en sports arena. Det kan være gjennom et fall. At du får et slag mot hodet. Og på samme måte som hvis du slår kneet ditt så svulmer hjernen opp. Og da blir ikke mer plass. Og trykket begynner å øke voldsomt. Og det veldig farlig, for du kan da få permanent hjerneskade. Og i verste fall så kan du dø av det. 

 

Silvija: Fordi blodomløpet stenges av?

 

Jan: Fordi trykket øker så mye at det kan få masse følgeskader. 

 

Silvija: Så da må man prøve å finne ut av dette her før det er for sent. 

 

Jan: Og det som da er utfordringer er at i dag kan du kun måle forhøyet trykk på nevrokirurgiske avdelinger på sykehus. Og den måten de gjør det på er at du vil bli brakt inn på kanskje akuttavdelingen. De tar kanskje en CT. Også kan de finne ut at det kanskje er en hjerneskade. Også kommer du inn på kirurgiskavdeling hvor de lager ett hull i kraniet, også legger de inn en trykksensor. Og det er en veldig vanskelig metode som har store komplikasjoner for pasienten. Den er også veldig kostbar. Og krever spesialister. 

 

Silvija: Borre inn i kraniet ja. Det er ikke noe man helst vil utsette sine unger for. 

 

Jan: Vi har faktisk fått hendelser i fra flere som har vært involvert, for slike invasive målinger og fått fortalt om de komplikasjoner som det har medført. 

 

Silvija: Hvordan man unngå å gjøre det da? 

 

Jan: Det er egentlig veldig mange som har forsøkt å finne ut av en løsning for om måle dette på en enklere måte. Og det som da fant ut med Sintef. Var i ett samarbeid med noen nevrekirurger i Sør-Afrika. De møttes på en konferanse. I Sør-Afrika så har de veldig mye pasienter med hjerneskader og der er det nesten en produksjonslinje på å legge inn disse trykkmålerene. Og de har funnet ut at når hjernetrykket øker så fylles synsnervene dine opp med sånn spinalvæske. Det er veldig kjent. det vært masse publikasjoner på det. Synsnervekjeden er på en måte som en kanal fra øyet inn i hjernen. Og det som da skjer når trykket øker, så fylles den synsnerven opp, nesten som en hageslange som fylles med vann. Og da øker diameteren på synsnerven. Og dette måler man ved hjelp av ultralyd. Man sett da en probe på øyelokket så sender man lydbølger inn mot synsnerven som ligger ca. 2,5 cm under øyelokket og så måler vi diameteren. Men det med diameteren er ikke godt nok. Det er veldig mange som har jobbet med det, og man har ikke fått gode nok kliniske resultater av og bare måle diameter, så man trenger noe mer. Så det teamet som vi jobber med har funnet noen ekstra parameter. Og det er da å måle små svingninger på synsnerven, fordi at når trykket i hjernen øker. Så blir den synsnerven i hjernen også mere stiv. Og som en hageslange som fylles med vann så blir hageslangen også mere stiv og den blir vanskeligere å bøye. Så med disse små svingninger vi måler i tillegg til diameter får vi en veldig god sensitivitet og nøyaktighet på disse målemetodene.

 

Silvija: Så si noen slår hodet, og blir det lagt inn. Så får de en slags brille på seg. Eller noe som måler igjennom øynene. Også ligger de med dette her en dag eller to, for å monitorer. Eller hvordan er prosessen?

 

Jan: Prosessen i Veldig enkel. Ultralydteknologi finnes tilgjengelig i dag innenfor medisinsk diagnostikk, på veldig mange ulike områder. Hjerte kirurgi er kanskje et av de største områdene. Så det finnes tilgjengelig utstyr. Så det man da trenger er da en probe som man plassere opp på øyelokket. Probe de som sender lydbølgene inn mot vevet. Også omdanner man da disse lydbølgene til bilder ved hjelp av en ultralydscanner. Så det her er et lite verktøy som man kan bruke på sykehuset. En liten dings man setter opp mot øyelokket. Så tar måling mellom 5-10 sekunder. Og det vi også jobber i tillegg til parameterne er å bruke maskinlæring til å automatisere hele målemetodene. Slik at den blir superenkel å bruke, ikke bare for spesialister men for vanlige helsearbeidere. for det som er ambisjonen med dette et å bringe dette ut i ambulanser, og ut nærmest mulig stedet hvor ulykken inntreffer. Her er en kombinasjon både av ultralyd og maskinlæring som vi bruker i utvikling av teknologi.

 

Silvija: For meg er dette ett godt eksempel på helseteknologi sånn den blir brukt i dag. For det er her en ultralyd scanner som i utgangspunktet ikke noe «Space technology». Men ved å anvende det på riktig del av kroppen. Å lese av disse signalene på riktig måte. Så medisin, fysiologi og litt fysikk. Så har man noe som redder veldig mange liv.

 

Jan: Helt riktig. Så i tillegg til at vi kan spare liv, så kan det også spare helsevesenet får kostnader. Fordi at det gjennomføres for eksempel en del unødvendig CT. Man finner ut at pasientene går inn til CT scan, og så var det kanskje ikke nødvendig for at pasienten hadde ikke høyt trykk. Så det er egentlig «vinn vinn» på mange veldig mange ulike områder. Så det gjør det ekstra spennende. 

 

Silvija: Hvordan går man internasjonalt med noe sånt?

 

Jan: Vi har allerede disse Sintef-forskerene som ha samarbeid med nevrokirurgene i Sør-Afrika. Og der har vi jo gjort testing allerede på 43 barn. Så da har man da målt de både med den invasive metoden og så har man brukt metoden vår å sammenligne resultatene. Så vi har allerede fått en del god klinisk dokumentasjon på det. Og nå går i gang med ett studie i Oslo på Oslo universitetssykehus. For å verifisere den her metoden på voksne pasienter. Nå er vi i full gang med å bygge dette devicet som består av en probe som vi får levert ifra en partner i Frankrike. Vi har da en scanner som vi får levert i fra en lokal partner som heter Euro-Tec i fra Tydalen rett utenfor Trondheim. De er helt verdens ledende på «..» teknologi. Og så har vi denne softe waren som er denne kjernen. Der vi skal bygge kjernekompetansen rundt maskinlæringsalgoritmer, og det å kunne detektere, og dra ut kanskje flere parameter enn det vi har nå. 

 

Silvija: En ting at man har disse dingsen som sender noe ultralyd og leser. Men det som er greia, er at det man da leser av og om man klare å tolke, og se de skjulte mønsteret. Og man kan kanskje anvende det til svulst eller polypp eller?

 

Jan: Det kan godt være vi kan dra denne programvare teknologi slik at den kan anvendes på flere områder senere. Men vi bygger vi et veldig dedikert utstyr for å løse akkurat det med å måle forhøyet hjernetrykk. Og det man da gjør når man setter denne proben på øyen og gjør disse målingene, så får man et trykk. I dag er trykk anvendt i mm kvikksølv. Og har du for eksempel normalt trykk så har du fra 5-15 mm kvikksølv. Hvis du har fra sånn 15 til 20 så har du forhøyet trykk. Og har du over 20 så er du i en veldig kritisk fase hvor man må man gjøre noe umiddelbart. 

Og da drenerer man ut dette trykket ved å borre ett hull. 

 

Silvija: For det er veske som samles opp?

 

Jan: Det er cerebrospinalvæske. Og så det er veldig viktig for å få drenert dette trykket. Og det klinikeren vil vite er egentlig hva trykket er. Hvor stort trykk har du? Så vil de kanskje se et bilde av synsnerven så at de kanskje kan verifisere det. 

 

Silvija: Det høres ut som en «no brainer». Men er det noe man skal tenke to ganger over. Er det noen kontroverser her?

 

Jan: Det er alltid utfordringer med å kommersialisere teknologi. Det er alltid ting som oppstår underveis. Vi prøver å gjøre det på en veldig enkel måte. Litt av det smart vi gjøre er at vi jobber med eksisterende partner på hardware siden, slik at vi blir veldig god på software siden. Også jobber vi også med partner som skal se merket utstyr for oss. Vi skal ikke bygge opp Qmz. Vi har en partner som heter Vitakonn som leverer blærescannere. De tar seg av den C-Merka. For de har ett system som ligner på det. Som ligner på det vi har og som tar seg av C-merkinga. So gjør at vi kan lansere det her allerede om et år og uten partnere så hadde ikke vi klart å komme ut såpass tidlig. Men vi vet åpenbart at det ville alltid være overraskelser. 

 

Silvija: Du gjør dette her fra Trondheim. Og Trondheim har NTNU og et veldig spennende teknologimiljø og økosystem. Du har også jobbet med et annet produkt som heter «Sanna clear». Som også driver noen ultralyd assisterte hjerneoperasjoner og forbedring av prosess. Hva er det med ultralydmiljøet her i Trondheim?

 

Jan: Det har vel egentlig vært verdens ledende over mange år. Dere kjenner kanskje til «G vingmed» som er verdensledende innenfor hjerte og kar diagnostikken med ultralyd. Og teknologien her hadde utspring i fra NTNU miljøet tilbake på 70-80 tallet. Hvor mange starta første Vingmed. Med et veldig spennende teknologiselskap. Som til slutte endte opp hos geo. Det har jo virkelig blitt en suksess historie. Og vi har da «..» som er ett oslo-basert børsnotert selskap som jobber med ultralyd. Jeg vet ikke Hvor sterk der er forankret i Trondheims-miljøet, men her er veldig mye sterk kompetanse på ultralyd siden. 

 

Silvija: Jeg vet ikke om folk vet hva det er. Hva er greia med ultralyd vs andre type bølger?

 

Jan: Man kan si det er høyfrekvente bølger. Kortbølge som du ikke kan høre, og som du skyter igjen vev. Og med disse krystallene som du har inni probene så kan du optimalisere om du skal gjøre en diagnose av noe som ligger rett under huden, eller noe som ligger langt inne i kroppen. 

 

Silvija: Så du kan se inni kroppen på en fin måte?

 

Jan: Du kan se inni kroppen. Også har du disse skanner da som tar disse lydbølgene og som gjør dem om til bilder. Så proben sender ut lydbølger, mottaker mottar lydbølgene og så blir det sendt til en scanner som lager bilder, og her kan du filtrere bort mye støy. Så da får du ett bilde. Dere kjenner kanskje til fostervannsdiagnostikk. Det er ett typisk eksempel på hvor man bruker ultralyd i dag. Og der er det kontroversene. Men det er også spennende fordi at det er veldig billig og komfortabelt. Og det vi ser nå, er at med dette infratoget av maskinlæring kan gjøre det at det flere kan bruke ultralyd i fremtida uten at du trenger å være spesialist. Til og med sykepleiere og andre helsearbeidere kommer til å kunne bruke det. Da du automatisk kan detektere strukturer i kroppen og automatisk avlese og gjøre diagnosen. 

 

Silvija: Kjempebra. Hvor skal folk lese litt mer om dette her? Hvor kan du lære mer om bruken av ultralyd i helseteknologi?

 

Jan: I Trondheim finnes the centres of excellence. Der er jo en del også er det jo veldig mye informasjon både på NTNU og Sintef sine hjemmesider. Også har vi ett tett samarbeid med St Olav også. Så finnes kurs som går NTNU her i Trondheim. Hvor helsearbeidere får opplæring i ultralyd. 

 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår. Hva synes det skal være? 

 

Jan: En ting jeg tenker på er at vi synes det er veldig kult å bygge teknologi som løser store global helseproblemer. Det gir virkelig mening. Men det som vi har gjort det som er veldig bra er at vi har fått på plass gode partneren. Vi hadde aldri klart å komme såpass raskt ut i markedet uten å ha disse partnerene på plass. Og det er veldig krevende å løse for mange utfordringer og for mange kompliserte ting. Vi skal løse en viktig ting, og det at vi skal bygge verdens beste Soft ware. Også har vi partnere som kan løse hardware siden. Vi skaper en Plattform sammen også kommer vi mye raskere til mål. 

 

Silvija: Jeg hørte det er den nye måten å lede på. En sånn systemisk ledelse hvor man rett og slett klarer å skape helt nye forretningsmuligheter ved og organiserer seg på den måten som dere snakker om.

 

Jan: Ja. Det tror jeg er riktig. Og vi har lært at det er den måten som bringer oss raskest mulig til mål. 

 

Silvija: Jeg synes at dere er en veldig stemme partner for disse fantastiske forskerene vi har her på Sintef og NTNU, som klarer å vise den veldig nærliggende og veldig kommersielle måten og ta ut den flotte teknologien til verden. Så jeg tusen takk for at du var her og lærte oss om bruk av ultralyd i helseteknologi Jan Biti.

 

Jan: Tusentakk

 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech. En lærings dugnad om teknologi og Samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lørn.tech.