LØRN case C0169 -
LØRN. STARTUP

Christer Eckermann

Gründer

Snuti

Få verden til å lese bøker

I denne episoden av #LØRN snakker Jørgen Tharaldsen med gründer av Snuti, Christer Eckermann, om hvordan han har brukt gamification til å få over 100.000 barn i Norge til å lese bøker under kampanjen «Sommerles». Christer forteller om hvordan man kan få barn til å lese over én million bøker, ut i fra perspektivene til spill-utvikling og gamification, og deler sine tanker om hvordan gamification kan utgjøre en gnist som tenner en interesse for oppgaven i seg selv.
LØRN case C0169 -
LØRN. STARTUP

Christer Eckermann

Gründer

Snuti

Få verden til å lese bøker

I denne episoden av #LØRN snakker Jørgen Tharaldsen med gründer av Snuti, Christer Eckermann, om hvordan han har brukt gamification til å få over 100.000 barn i Norge til å lese bøker under kampanjen «Sommerles». Christer forteller om hvordan man kan få barn til å lese over én million bøker, ut i fra perspektivene til spill-utvikling og gamification, og deler sine tanker om hvordan gamification kan utgjøre en gnist som tenner en interesse for oppgaven i seg selv.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.



JT: Velkommen til Lørn.Tech, jeg heter Jørgen Tharaldsen og i dag skal vi snakke med Christer Eckermann fra Snuti. Hvem er du Christer?

CE: Hei. Jeg og kona driver et lite firma hvor vi har startet noe veldig stort som vi ikke skjønte hva var engang for fem år siden. Nå har vi tatt Norge med storm med lesing i barneskolen, og gamification av dette feltet.

JT: Det er utrolig spennende det dere holder på med. Som jeg har skjønt det så startet det med å få norske barn til å lese mer?

CE: Ja, det startet lokalt i Vestfold men så har vi fått hele Norge til slutt, Oslo også det siste året til å være med på lesinga, og det har så mye å si for barna. For å gi noen konkrete eksempler, de som blir med på lesekampanjen vår, som jeg også skal forklare hva er, men resultatene er de barna som slutter i 3 klasse og har sommerferie i tre måneder og kommer tilbake til skolen som en dårligere leser fordi de hadde for lang sommerferie. De som er med på lesekampanjen vår de slittleser 10 bøker og 1000 sider og kommer tilbake til skolen som bedre lesere. Det er helt fantastisk for fremtiden deres.

JT: Det er utrolig bra. Dette har du holdt på med i mange år nå. Du har iterert dette på spill språk i omtrent 5 eller 6 år?

CE: Ja, det er femte året vi hadde nå. Vi planlegger det sjette allerede.

JT: Hva har skjedd under denne reisen? Hva har du lært av barna som leser og bibliotekene som skal gi ut bøkene? Har skjedd disse fem årene?

CE: Jeg starter på starten. Det første året vi lagde lesekampanje så kalte vi det konkurranse. Det gikk ut på at barna kunne lese hva de ville, de registrerer det de leser på nettsiden sommerles.no. Der vil du få poeng og premier, når opp til nye levels og når du har lest nok kan du hente premie på biblioteket. Første året hadde vi konkurranse hvor de beste leserne fikk ekstra premier og det skapte noen utfordringer med fusking og tillit, og det var ikke nødvendigvis det positive utslaget. Da begynte vi å iterere på dette og tenke gamification, og du kan gjøre så utrolig for deg selv og hvordan du konkurrerer med deg selv. Fordi det er jo det du gjør.

JT: Ja det er en sterk drivkraft. Kaller du det konkurranse i dag?

CE: Nei, men vi har en konkurranse som funker veldig bra som er i samarbeid med Norli og Norli Junior.

JT: Hvordan funker det?

CT: Dette er tredje året og pågår akkurat nå. Gamification og spill, altså ur opprinnelsen er jo konkurranse instinktet blant oss, siden oldtiden. Det å konkurrere mot hverandre og det brukes og

fungerer bra når du har en kontrollert arena. For Norli sin lesekonkurranse som vi lager, der har vi denne muligheten siden den opereres av lærere som passer på at elevene er ærlige og det er lærerne er ansvarlige for at elevene registrerer. Så vi skolene konkurrere og klassene konkurrere i Norge om å være den beste leseklassen. Det som leses, man skulle ikke tro det, men barn leser 20 000 sider, 30 000 sider på tre måneder.

JT: Helt utrolig. Hva sier barna selv? Hva er feebacken dere har fått fra brukerne i systemet? Hva synes de om «Sommerles»?

CT: Det er ofte vi mottar spørsmål der det står «hvorfor lager dere ikke dette for voksne», fordi det fungerer så godt for barna.

JT: Hvorfor gjør dere det ikke for voksne?

CT: Det er en mer utfordrende målgruppe, så man må starte et sted. Det er lettere å tale til barna.

JT: Fordi her er det to ting som konkurrerer. I utgangspunktet sier man at spill tar bort lesetid fra barn. Mange sier at spill har ødelagt fotballtreningen og gud vet hva annet spill har ødelagt. Men i det dere har her, så har dere brukt det beste fra spill til å gjøre noe mer av noe. Har det gått nedover med lesing for barn, eller hva var triggeren til dette i utgangspunktet?

CT: Triggeren var bibliotekene. Det er de som tok initiativ og fikk oss med. Vi skjønte ikke hva vi sa ja til, og det gjorde ikke de heller, men så fikk vi etterhvert en forståelse for det sammen. Bibliotekene har vært i en omforming de siste årene hvor de har gått fra å være bibliotek som låner ut bøker til å bli en arena og møteplass for samfunnet. Lesing er en enormt viktig del av dette, og jeg vil jo si at lesing er det som sliter mot mobilspill og dataspill. Det å kunne legge inn gamification i lesinga, da er det mange gutter som har lyst til å komme på biblioteket for å hente premien sin. Får de en frisbee, dogtag eller armbånd så bare funker det bra.

JT: Dere snakker om befolkningen her, så vidt jeg husker er det 25% av den Norske befolkningen, hele befolkningen i målgruppen dere gikk etter som var med på «Sommerles» i sommer. Det er massivt.

CT: Vi hadde 100 000 barn.

JT: Det er helt fantastisk og må føles utrolig givende. Hvor går du herfra? Hva tenker du om fremtiden i dette Sommerles-systemet? Skal du få alle til å lese, og er det mulig?

CT: Altså jeg tror at det tar tid å bygge siden foreldre må bli Obs på at dette finnes, så det at det en gang er mulig å få til denne læringsmotivasjonen det har hjulpet og det tar tid å jobbe inn i folk. Jeg håper at vi får opp prosenten, men at den allerede er så høy er jo fantastisk.

JT: Ja det er helt unikt. Det er jo drømmetall vil jeg si.

CT: Men jeg tror at alle har noe å hente her, og må bli med til 100%.

JT: Jeg tror mange foreldre sliter med å få barna sine til å lese. Jeg har selv tre barn og jeg leser for dem og prøver å indoktrinere at man skal lese. Har du noen tips til hvordan man kan bruke, for eksempel ditt produkt for å få barna sine til å lese, eller er det relatert til events som foregår?

CT: Det som er trist her er at «Sommerles» bare er i juni, juli og august. Men det er også det som får det til å funke så bra, det at det er en begrenset tidsperiode hvor du må oppnå så mye som mulig. Det er også en tidsperiode hvor skolen ikke tar oppmerksomhet. I forhold til foreldre, altså det er leselyst vi prøver å finne og bruke gamification til å starte gnisten for lesing for de barna som ikke synes lesing er gøy og synes det er kjedelig.

JT: Hvordan designer du dette? Når du snakker om hele befolkninger så vil du ha mange motivasjoner. Noen liker kanskje bildebøker, andre liker eventyr og så videre. Hvor starter du når du skal designe et sånt system når du skal få et barn til å lese mer? Hva tenker du på da?

CT: Fordelen vi har her er at du kan lese akkurat hva du vil. Du kan bruke bibliotek, kjøpe det i bokhandel, brukthandel, finne det hjemme på hylla. Det kan være lydbok, du kan bli lest for. Dette gjør det spennende, at for eksempel storebror leser for lillebror, og begge får registrert poeng.

JT: Det er kult, det sosiale aspektet ved det.

CT: Ja, det er egentlig lesing på et annet nivå enn tidligere. Ofte har du lesestunder, vi får eposter fra foreldre som sier de har hatt lese-vake. Kanskje når man bare skulle hatt mindcraft lan isteden.

JT: Veldig kult. Det vil si at du har åpnet systemet fullstendig, det er ingen sperrer for hva man kan lese. Du har valgt en «hva enn du leser har en verdi». Har dette vært bevisst?

CT: Absolutt veldig bevisst. Det har også sine nedsider, at du an utnytte systemet og få det til å ikke fungere. Da kommer det til tillit. Den eneste du ødelegger for her er deg selv. Foreldre oppdager det, og foreldrene er jo mye med på å motivere. Foreldre har også en mulighet til å skape en konkurranse oppå dette, og bruke dette som et grunnsystem. De har sine egne agendaer eller mål, altså «hvis du leser fem bøker så...».

JT: Få godteri eller en bok til kanskje. Du nevnte det kort ista, men hvor går dette? For å gjøre dette enda bedre, hvor vil du med det da?

CT: barna er bare starten tenker jeg. Vi er bare på overflaten av det som kan skje her. Jeg håper inderlig at fremtiden bringer med at vi kan få med hele nasjonen og hele verden til å lese mer. Det ofte studenter opplever er at de sluttet å lese på ungdomsskolen, så leser de ikke mye på VGs siden de kun hadde lærebøker. Så kommer man til universitetet med tung teori og så greier de ikke konsentrere seg. Lesing trener konsentrasjonsmuskelen, og det er en muskel man må trene får å få til å funke.

JT: Hjernen min tenker stadig kortere etterhvert som Facebook og alle kanaler han kommet. Jeg klarer ikke å fokusere dypt, til og med når jeg ser på en TV-serie så spiller jeg kanskje ved siden av. Men med bok er et sted jeg klarer å fordype meg og bare gå inn i det. Er det en drivkraft dere forsøker å presse folk mot ved å bruke spillmekanikken?

CT: Ja, det er ofte sånn at vi snakker med folk og de sier «jeg greide ikke fullføre boka» eller «jeg ble opptatt av noe annet». Da tenker jeg at her må vi virkelig finne en måte å gjøre gamification for voksne.

JT: Få tilbake hjernen.

CT: Ja, få tilbake hjernen og ha kontroll. Bruke gamification for å skape gode rutiner og en god utvikling av oss selv.

JT: Er du overrasket over hvor sterkt dette systemet har fungert? Trodde du i din villeste fantasi at du skulle få med ¼ av Norges barnebefolkning på det?

CT: Vi ante ikke. Når vi startet så tenkte jeg «jaja, bare jobb, så gjør vi noe annet». Og så tok det helt av når vi så tilbakemeldinger fra foreldre, og virkelig opplevde at det revolusjonerte livet for mange barn rett og slett.

JT: Fikk de et annet syn på lesing?

CT: Ikke bare et annet syn, men et annet liv.

JT: Det er fantastisk.

CT: Vi har hatt blinde barn som har sendt epost og sagt at «nå kan jeg virkelig snakke om bøker med venner», som de ikke har gjort tidligere. Vi har en sosial funksjon så man kan se hva venner leser.

JT: Om du skal trekke frem noe, hva føler du er det beste med systemet du/dere har designet? Er det mulig å velge ut noe som det beste?

CT: Det vi ser er jo at det er det å holde motivasjonen gående, men det kommer ofte av at du oppnår trofeer og experience points. Men jeg tror ikke vi har nådd det optimale helt ennå, det er nok mye mer å hente innenfor gamification. Og vi utforsker fortsatt å justere på modellen, men noe av essensen i det er å gi trofeer og sånt noe.

JT: Du nevnte først at du startet med konkurranser, dette er det ikke lenger. Mange tenker på spill som en konkurranse, eller gamification som konkurranse. Men du sier du har hatt mer effekt av å spille på ens egen personlighet og eget ønske om å gjøre noe. Kan du snakke litt om det?

CT: Jeg tror konkurranse kan være et veldig sterkt element. Utfordringa for oss var å kunne kontrollere at det stemte, og ikke fuske. Så derfor kunne vi ikke bruke konkurranse i dette tilfelle. Når det blir brukt, for eksempel mot voksne så synes jeg FitBit er et godt eksempel på hvordan de har brukt konkurranse på det step-counteren. Der kan man invitere venner og kan ha konkurranse blant hverandre. Da har du absolutt mer motivasjon til å fullføre dine 10 000 steg daglig. Om man også kunne lagt inn 100 sider lesing daglig hadde det vært perfekt.

JT: Lesing vil jo for mange oppleves som et ork, en tvang, noe du er presset til å gjøre. Dere har klart å snu det helt på hodet. Har dere klart å få det til for både dem som var flinke og dem som var svake?

CT: Det har vært veldig utfordrende egentlig, å tilpasse et så bredt spekter fra den dårligste leseren til den flinkeste. Veldig ofte får vi eposter om at vi bør tilpasse bedre for dyslektikere, men så får vi ofte oppfølging etter samtalen der de sier at det funket greit for dem også, fordi de også blir flinke.

JT: Så systemet klarer å skape vinnere av tapere?

CT: Absolutt

JT: Når du ser på «Sommerles» og skal gi råd til andre som skal gjøre noe, få folk til å trene mer, spise bedre. Tror du systemet du bruker kan brukes mot andre deler av samfunnet?

CT: Ja, altså gamification er et sterkt verktøy til å skape rutiner og sånt. Men jeg tror nøkkelen er å gjøre små skritt og så iterere. Hvert eneste år vi har hatt lesekampanjen har vi hatt noen annerledes, og vi fortsetter å gjøre dette, år etter år og justerer litt.

JT: Være nysgjerrige

CT: Ja, og å høre på hva brukerne sier. Vi spør alltid om hva de synes.

JT: Har du noen tips til lytterne om hvordan de skal bli gode på gamification, eller hvordan de bør bruke det i sin bedrift eller hva de holder på med til daglig. Ett tips til noen som vil bruke gamification i sin bedrift.

CT: Den var hard altså. Jeg tror det å starte med små ting. Jeg tror vi bruker ubevisst en god del gamification allerede i arbeidslivet. Enkle ting som at vi setter ting på kalenderen, også utfører vi denne oppgaven eller to-do lists. Plutselig er hele to-do listen ferdig. Så bare å iterere på disse små oppdragene allerede.

JT: Sett i gang, start smått og ekspander derfra.

CT: Ja, og det er det vi også har gjort.

JT: Veldig bra. Utrolig gøy å høre om det dere holder på med. Takk for tiden din og lykke til videre.

CT: Tusen takk.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

Hva gjør dere på jobben?

I Snuti er vi kun to, så vi gjør egentlig alt fra teknisk utvikling til design og brukeropplevelse.

Hva er de viktigste konseptene i gamification?

Nøkkelen er å holde motivasjonen og gjennom det finne interessen for noe du i utgangspunktet ikke var så veldig interessert i.

Hvorfor er det spennende?

Gamification hjelper oss å oppdage ting vi ikke visste vi likte og danne gode rutiner, som ikke er like lett på egenhånd.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

Gamification-konsepter kan brukes til godt og vondt, om man ikke har brukerens velvære som mål kan man skape usunne vaner for mange.

Dine egne prosjekter innen gamification?

Bibliotekenes lesekampanje for 1. til 7. trinn og Norli sin lesekonkurranse for skoleklasser fra 3. til 7. trinn.

Hvordan pleier du å forklare gamification?

Jeg pleier å forklare gamification som en smart målsetting, bare at du ofte ikke bestemmer målene selv. For du vet aldri hvor flink du faktisk kommer til å bli, så vi skal bare fortsette å motivere deg.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Skolene har blitt flinke på gamification, og lærespill generelt med for eksempel Poio, DragonBox og Enki.

Et favoritt gamification-sitat?

Games make us happy because they are hard work that we choose for ourselves, and it turns out that almost nothing makes us happier than good, hard work.

Viktigste poeng om gamification fra vår samtale?

La gamification være gnisten som tenner interessen i oppgaven i seg selv.

Christer Eckermann
Gründer
Snuti
CASE ID: C0169
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 181128
DURATION : 16 min
LITERATURE:
Extra Credits på YouTube
YOU WILL LØRN ABOUT:
Gamification
Motivasjon
Lesespill
QUOTE
"Jeg pleier å forklare gamification som en smart målsetting, bare at du ofte ikke bestemmer målene selv. For du vet aldri hvor flink du faktisk kommer til å bli, så vi skal bare fortsette å motivere deg."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0135
BOOKS AND NEW EDUCATION
Samfunnet betaler når business feiler

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification Mindset

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
BOOKS AND NEW EDUCATION
Lek og lær med Kahoot!

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot