LØRN Case #C0177
Industriell bruk av AR
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med innovasjonsleder i SHM Solutions, Arild Hoksnes. SHM solutions tilby dekkutstyr og maritime totalløsninger tilpasser røft miljø. Arild er spesielt opptatt av hvordan selskap kan bruke AR i daglige industrielle operasjoner. Aril forklarer i episoden hva AR er i tillegg til hvilke anvendelsesområder og løsninger som finnes i AR.

Arild Hoksnes

Innovasjonsleder

SH Solutions

"AR kan redusere store kostnader når bedriftene trenger service eller hjelp med utstyret de har montert. Det reduserer både nedetid for prosjektet, kostnader knyttet til å få en person til å komme og reparere, og ikke minst sparer det miljøet for CO2-utslipp.Arild Hoksnes"

Varighet: 20 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi finner anvendelsesområder og løsninger for industriell AR i det vi kan kalle tradisjonelle industrier. For vår del er det akvakultur eller maritimt.

Hva fokuserer du på innen AR?

Brukernytte for AR i daglige industrielle operasjoner. I hovedsak akvakultur, men også generiske anvendelser. Vi utvikler en publiseringsløsning for AR-innhold mot AR-briller, og jobber da tett med det amerikanske selskapet Daqri.

Hvorfor er det spennende?

Jeg er ikke så veldig interessert i tradisjonell industri som skipsbygging og mekanikk, men jeg er en mediemann med et tverrfaglig syn på at teknologi og menneske må samspille for bedre arbeidsoperasjoner.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes det mest krevende er forretningsmodellene. De må skapes på nytt og nærmest individualiseres, og krever mye samarbeid. I industrier der man ikke er vant til dette er det krevende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskapen om å bevege oss fra papir og skjerm i en 2D-verden til en 3D-verden.

Et favoritt AR-sitat?

Problemet er ikke hva vi vet, heller ikke hva vi ikke vet. Problemet er hva vi ikke vet at vi ikke vet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi finner anvendelsesområder og løsninger for industriell AR i det vi kan kalle tradisjonelle industrier. For vår del er det akvakultur eller maritimt.

Hva fokuserer du på innen AR?

Brukernytte for AR i daglige industrielle operasjoner. I hovedsak akvakultur, men også generiske anvendelser. Vi utvikler en publiseringsløsning for AR-innhold mot AR-briller, og jobber da tett med det amerikanske selskapet Daqri.

Hvorfor er det spennende?

Jeg er ikke så veldig interessert i tradisjonell industri som skipsbygging og mekanikk, men jeg er en mediemann med et tverrfaglig syn på at teknologi og menneske må samspille for bedre arbeidsoperasjoner.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg synes det mest krevende er forretningsmodellene. De må skapes på nytt og nærmest individualiseres, og krever mye samarbeid. I industrier der man ikke er vant til dette er det krevende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskapen om å bevege oss fra papir og skjerm i en 2D-verden til en 3D-verden.

Et favoritt AR-sitat?

Problemet er ikke hva vi vet, heller ikke hva vi ikke vet. Problemet er hva vi ikke vet at vi ikke vet.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: SH Solutions
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190108
Sted: MØRE OG ROMSDAL
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Hva er industriell ARMulighetene ved ARInnovasjon og tverrfaglighet

Mer læring:

http://Daqri.com Daqri.com</br >

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Industriell bruk av AR

Velkommen til learn tech en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn, mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er augmented reality eller utvidet virkelighet. Jeg er i Molde og snakker med Arild Hoksnes som er fra selskapet SHM Solutions.Velkommen, Arild. Du har noen av de kuleste eksemplene på anvendelse av AR som jeg vet om, så vi skal snakke mye om det. Og snakke om hva som er tradisjonell industri, eller ikke. Før vi gjør det så må du fortelle oss litt om hvem du er.

 

Arild Hoksnes: Jeg kommer fra mediebransjen og vi skulle si at jeg kommer fra en plass. Jeg jobbet med utvikling av mediebransjen i NRK Radio og TV, jeg var i plateindustrien. Det var det utgangspunkt for at jeg har vert innom mange bransjer. Jeg var konsulent i mange år før Solutions kom og ble som en slags støttespiller til denne gruppa av grundere. Så jeg tar med min mediebakgrunn inn i det. I tillegg har jeg utdanning som kalles en voksen mastergrad på NTNU innenfor organisasjon og ledelse. 

 

Silvija: Jeg digger begrepet «voksen mastergrad». Vi i lørn Vi tror at vi voksne tåler litt for inderlig lett, den læring som ikke gjelder oss selv. Men så vet vi at sånn er det ikke lenger, vi vet at alle må med og det betyr også vi som er litt over 12 eller 29. Livslang læring blir profesjonell hygiene fremover, men at noen klarer faktisk å ta en hel mastergrad er ganske modig, hvordan gjør man det?

 

Arild: Man tar en telefon til NTNU og melder seg på et av programmene de har, også bruker du kanskje et par år på det som et deltidsstudium, der man jobber parallelt. Det er klart hvis du skal jobbe full dag hele tida, men det er samlinger i helger og sånn. 

 

Silvija: Hvilket fag? 

 

Arild: Organisasjon og ledelse, alle må ha et slikt fag, men det handler veldig mye om innovasjon og motivasjon. Så jeg skrev en oppgave om innovatører som tåler en trøkk. Det er en psykolog sak som ofte kalles resiliens. du tar det igjen og spretter tilbake er en egenskap du ofte må ha innovasjon.

 

 Silvija: Jeg digger det, jeg tror virkelig at det er sånn at pessimister og de som er redde for å feile, de har rett hele tiden. Optimister trenger å ha rett bare en gang, og det er den gangen som teller. Churchill sier det at «sucsess is really just the ability of going from faliure to faliure without loss of enthusiasm» og den reisen blir en suksess i seg selv. 

 

Arild: Jeg ødela en hel sommer ved å ta et kurs på MIT, det var et intensivt kurs på Social sciences i big data. Det blir litt sånn amerikanske måte å bruke big data på. Du bruker mobiltelefon for å få tak i ting, litt råere enn det vi får til i Norge, men MIT er jo langt framme på analysere big data, så jeg var veldig nysgjerrig på hvor stor terskelen var der for å henge med. Men jeg lærte noe av det også. Jeg føler ikke det er noe hemsko og skulle være over 60 å studere.

 

Silvija: Jeg tror hvis vi passer noenlunde på helsa vår, så har vi god sjans til å leve ganske mange år til. Det er veldig fint å få utnyttet det man har lært hittil og gi seg selv noen sjanser til å lære seg noe nytt den tiden som gjenstår.

 

Arild: Ja, Jeg har lært mye underveis, erfaringer av å være med på forskjellige ting, så ser du modeller som du kan leve etter. Når vi sitter å designer det vi gjør nå så er det basert på modeller som vi allerede kjenner. Derfor blir ikke alt et nytt og stort kaos, men en form. 

 

Silvija: Jeg har lyst å gå litt i dette her, for man snakker mye om at synlig mangfold dreier seg i veldig stor grad om etnisitet og kjønn og sånn, også tør man nesten ikke snakke om aldersmangfold. Litt for mange steder så skal man bare rydde plass for de nye digitale hoder, men jeg mener det er forferdelig galt fordi: For det første må vi få med oss folk gjennom sin relevante arbeidslivsalder, men for andre så sitter de på helt unike perspektiver og det du nevner er egentlig to typer mangfold som har vært veldig nyttig for det du gjør. Blant annet nå i AR-selskapet. Det ene er faglig mangfold hvor medie-mann møter teknologene, og det andre er aldersmangfold hvor du med din lange karriere i store og små bedrifter møter ungdommen rett fra skolebenken. 

 

Arild: Jeg bruker å spøke med at grunderne her er så unge at jeg kunne vert faren demmes, bare moren demmes ikke hadde vært så vanskelig. På den måten så løser vi litt opp i dette her da. Jeg oppfatter ikke aldersforskjell som et problem, det er bare en styrke og veldig mye respekt rundt. Det oppstår en dynamikk der som man ellers ikke får. 

 

Silvija: Jeg tror dette med selvopplevd alder er kjempeviktig, og det dreier seg i veldig stor grad og hva man tror man har foran seg. Hvor mange store oppgaver som gjenstår, og så lenge det er mange som gjenstår, sånn som det virker for deg. Kan du fortelle oss litt om hvorfor AR og hva gjør dere i SHM? 

 

Arild: Ja, noen fortalte meg at noen bryt ut fra et eksisterende selskap som driver for løft og kran offshore, også etablere seg innenfor oppdrettsnæringa med litt av det samme. 

 

Silvija: Løft og kran og offshore, også snakker vi oppdrettsnæringen, og så skal vi over til VR og AR. Jeg ser ikke spranget. 

 

Arild: Det oppstår et behov i oppdrettsnæringa for at det skal innføres nytt sikkert utstyr på flåtene som de med service i oppdrettsnæringa. De gjør mange av tunge operasjonene. Så det har vert folk til å utvikle det utstyret som mangler så langt og som har vært pålagt at skulle brukes, og det var utstyr som handler om å løfte, sikre, holde tau og vaiere på plass. Du kan si at et påbud eller en lov og forskrift ble det et innovativt prosjekt der vi ble markedsledende på å levere det utstyret vi visste om den forskriften, lagde utstyre. Det innovative i det var da at vi lager det utstyret som denne sikkerhetsforskriften sa skulle eksistere, så måtte da oppdrettsnæringa kjøpe det av oss fordi vi var de første som lagde det. Vi har fulgt med i timen på hvilken forskrift som kom. 

 

Silvija: Det er veldig god businessmodell det. Jeg ser det funker i bank også. Plutselig så skal vi kjøpe veldig mye som har med know your costumer, anti-money laundering og gdpr og psd. Sånn som kan tilby det litt før de andre, er veldig attraktive leverandører. 

 

Arild: Intuisjon for hva som kan komme til å skje ligger også i en del av tenkningen ellers hos eierne hos oss. Vi har en nase som vi bruker. Hva er det viktig nå? Det å produsere stålklumper er ikke noe framtid i seg selv, det kommer til å gå av moten totalt. Så kombinasjon med sensor informasjon, altså dette som skal gi oss innsikt i bruken av den type utstyr, det kan bli en data platform så kan du har hjelpefunksjon som AR i dag. Dette henger sammen for oss, i hodet vårt henger det sammen. 

 

Silvija: Så du lager en slags digital tvilling, er det det som er greien? Eller har du på deg briller eller  telefonen for å se hvordan ting kunne forbedres på den plattformen? Hva slags bilde skal jeg ha i hodet mitt? 

 

Arild: Ruta fra en mekanisk produksjon til den digitale verden, det er den vi går nå. AR er støttevirksomhet til matproduksjon som er en naturlig del. Du har på deg briller, også får du informasjon tilknyttet det du ser. Du ser en virkelig verden, men så får du digital informasjon i tillegg. Så nå går vi tilbake Laksen, og tilbake til hvordan den blir laget. Måten maten blir laget, det er veldig komplekst. Det er alt fra fiskehelse til biologi. Det er maritimt utstyr, sensorikk, det er logistikk. Det veldig mange ting som denne bransjen skal holde på med som man ikke har kompetanse til. Det finnes ikke folk og kapasitet til å bidra i bransjen på den måten som den kanskje ønsker. En av tingene som særpreger oppdrettsnæringen det er avstander. Norskekysten er 103.000 kilometer lang. Då dette lakseoppdrett kunnskap på brille. Vi fører inn inn det vi kaller for fjernstøtte, inn i dette, en avansert form for fjernstøtte. Der du både kan kan snakke med deg, du er ekspert min på land som kan alt om lakseoppdrett, men det kan også være applikasjoner som du hente inn de brillene, som støtter din måte å jobbe på. Det er her AR er uovertruffen når det gjelder både å gi og sjekklister for hva vi skal gjøre, støtte oss når vi er i en operasjon, å tilrettelegge etter operasjon for enda bedre og mer effektive måter å jobbe på.

 

Silvija: Min erfaring med disse gode AR-briller er at jeg snubler selv på flatmark. Jeg kan se for meg et mareritt scenario der man går rundt på kanten av disse marene å bare havner blant fisken hele tiden fordi man går med AR-briller. 

 

Arild: Det er noen sikkerhetssetning ut å gå her, men vi snakker ikke så mye om de brillene, fordi vi vet at det er clumpy og rart til å begynne med, også blir det mer og mer smoothe, og til slutt blir det en variant av vanlige solbriller. Det er like rundt hjørnet som det går an å bli. Vi har samarbeidet med et amerikansk selskap som produserer her, vi er tett inni i et firma som heter Dacry(?) som er i Los Angeles. Vi jobber med dem for å tilføre kompetanse til utviklingen av både hardware og software. Det er fordi det de mangler er industriell silo-kompetanse, de vet ikke hva aquakultur er en gang. De har lært mye av oss. Måten jeg tror vi skal overleve på, det er at vi har førstehånds kunnskap om hva som skjer i verden, vi utvikler den av type Microsoft og andre, samtidig som vi har industriell kompetanse til å overføre dette til noe som er nyttig verktøy. Hvis det ikke er nyttig er det bare å glemme, og da bør du spørre om return on investment. 

 

Silvija: Jeg liker så godt at dere kombinerer på en så bra måte. Det er så lett, og forståelig eksempel på dette her med å ta tak i noe man er ekstremt god på lokalt, altså fiskeoppdrett, også løfte det opp på neste nivå med ny teknologi, nye forretningsmodeller og kanskje litt sånn samfunnsansvar på nytt, for det er ganske store miljømessige konsekvenser hvis man gjør dette riktig.

 

Arild: Jeg har ikke fått sagt ordet bærekraftig enda, men det ligger i bunn her. Du kan bare tenke at når du kan redusere antall flyreiser, å reisedøgn for å drive med support ute langs kysten her, du kan redusere med mange titalls millioner. Her kommer RHI inn. Hvis du skal få kunder til å bruke dette, What's In It For Me? Den økonomiske belastningen med å sende folk Norge rundt på service, eller få folk fra Nederland og Bergen og opp til Alta, ikke sant. Det koster nede tid for hele prosjektet, du stopper produksjon og du skal kanskje bare trykke på riktige knappen. Da er AR der med fjern streaming for eksempel, den som sitt som ekspert følger deg bort til knappen, og sier «trykk på den du», du ser fingeren. Detter en banal bruk av AR, som gjør at folk bli trygg på at nå greier vi å reparere dette uten å bruke alle kostnader på å dra folk hit, og presset på miljøet. 

 

Silvija: Vi snakket om verdien av AR/augmented reality eller utvidet virkelighet hvor du legger på informasjon på det du ser, og det kan også være prosessert informasjon, det kan være ganske spennende ting som kommer fra big data og mønster og sånn. Men foreløpig, den største effekten er at du beriker, men det har ikke så mye med 3D opplevelse å gjøre. Du sa til meg at du mener det noe av det viktigste man skal kunne for fremtiden er å forstå den overgangen fra å se i todimensjonalt til å se i tredimensjonalt. Hva mener du med det?

 

Arild: Hvis du tar eksempelet service manualer, som er en perm med papir som folk har med seg ut når de skal gjøre en service på noen ting. Den er fulle av kaffeflekker og det regner på den og den er helt umulig å bruke. Flyttet man dette over til digital manual som da blir en 3Dvariant, det du kanskje har 3D modellen av utstyret du holder på med svevende i rommet, og sjekklister som peker på det punktet på sjølve utstyret, og hente sensor informasjon inn i brillene. Da går vi til en tredje verden. Og AR, dette er det Michael Porter som sier: dette handler om å ta verden fra 2D til 3D. Vi jobber med flatskjerm og flatt papir. Vi skal over i en 3Dverden, og det der vi begynner å slite med. Jobben nå er å få folk inn på et nivå der de ser nytten av det. Da er fjernstøttefunksjoner viktig. Vi har fått støtte fra Innovasjon Norge til å jobbe ut det for havbruksnæringen, et system som tar fjernstøtte et stykke lenger, og tar med seg AR. 

 

Silvija: Man er nødt til å la folk leke litt med det også, fordi det er så veldig menneskelig og si at jeg har klart meg helt fint uten hittil og jeg klarer meg videre også, men det er først når du selv opplever gjennom å leke litt at man ser at dette var ganske nyttige triks. Det er sånn som Henry Ford sa, hadde jeg spurt mine kunder hva du vil jeg ha så ville de sagt raskere hester alle sammen, og vi liker raskere hester vi også, men så må noen gi oss en lekebil før vi skjønner greia med bil.  

 

Arild: Folk sier de ikke vil ha noe mer, at vi ikke trenger 3D, men så får de det i hendene og ser alt de kan gjøre. Det er litt sånn motstridende for å lykkes, med innovasjon må du bruke masse tid på å lære opp et marked i hva som er mulig. Det er kanskje de største farene med dette, at det tar lang tid å få den responsen.  

 

Silvija: Du har gitt oss fantastisk gode eksempler på industriell og relevant AR/augmented reality, også det med tverrfaglighet hvor man blander ganske spennende erfaring fra bransjen og mangfold. Hvis vi skal huske en ting fra samtalen vår, hva ønsker du at det skal være?

 

Arild: Ting som en nye, ikke nødvendigvis farlig. Det handler om å forstå at nytt betyr ikke at alt skal bort. Det handler om å sette det inn i mønster du kjenner fra før. Hvis alt hadde blitt nytt hadde vi blitt veldig usikre. Du spurte om et sitat, jeg vet ikke hvem det er fra men at «problemet er ikke hva vi vet, heller ikke hva vi ikke vet. Problemet hva vi ikke vet, at vi ikke vet». Hvis vi setter oss inn på 70-tallet og snakker om PC, så visste vi ingenting og var ikke i stand til å finne opp en eneste ting heller.

 

Silvija: Ja, man må begynne å skrape i overflaten og begynne å skjønne alt man ikke vet, før man kan begynne å håpe. Arild Hoksnes fra SHM Solutions og SHM reality, vi glemte å nevne at dere var årets bedrift i Molde! Gratulerer. Veldig spennende å høre hva gamle NRK’ere får til i verden. Tusen takk for at du kom hit og lærte oss om dette, jeg kommer til å ramme inn begrepet voksen mastergrad over sengekanten.

 

Arild: Takk for invitasjon.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.  

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider learn.no

Quiz for Case #C0177

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: