LØRN case C0179 -
LØRN. SME

Odd Tore Finnøy

CEO

Brunvoll

Propellteknologi

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Group CEO i Brunvoll, Odd Tore Finnøy, om bærekraft og propell-systemer for framdrift, posisjonering og manøvrering av avanserte skip. På den årlige industrikonferansen i Oslo i 2017 ble Brunvoll tildelt prisen Norges smarteste industriselskap. Odd Tore gir innsikt i hvordan man navigerer for å bli best i verden på propell-systemer, og forteller om hvorfor det er så vanskelig å lage gode propeller.


LØRN case C0179 -
LØRN. SME

Odd Tore Finnøy

CEO

Brunvoll

Propellteknologi

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Group CEO i Brunvoll, Odd Tore Finnøy, om bærekraft og propell-systemer for framdrift, posisjonering og manøvrering av avanserte skip. På den årlige industrikonferansen i Oslo i 2017 ble Brunvoll tildelt prisen Norges smarteste industriselskap. Odd Tore gir innsikt i hvordan man navigerer for å bli best i verden på propell-systemer, og forteller om hvorfor det er så vanskelig å lage gode propeller.


Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

23 min

Choose your preferred format

Velkommen til lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres. Jeg er i Molde og snakker om propellteknologi med Odd Tore Finnøy som er Group CEO i Brunvoll, Velkommen.

OF: Takk.

SS: Veldig hyggelig å ha deg her. Jeg har hørt om noe magisk som skjer rundt propeller i denne delen av verden og har lenge hatt lyst til å finne ut av hva det egentlig er. Propellsystemer for framdrift, posisjonering og manøvrering av avanserte skip. Og så best i verden på det. Kjempegøy å høre mer, men før vi gjør det, kan du fortelle oss litt om hvem du er?

OF: Jeg er en sivilingeniør som er utdannet fra NTNU og har tidlig begynte i ledende stillinger og har vell egentlig ikke jobbet som teknolog hele mitt liv, men bare vært leder.

SS: Hva slags ingeniør?

OF: Maskin.

SS: Også propeller?

OF: Ja, jeg er egentlig født inn i den maritime verden, mine oldefar heter Nils Finnøy som startet en motorfabrikk sent på 1800-tallet, og det ble utgangspunktet for det maritime klysteret her på Vestlandet.

SS: Finnøy?

OF: Finnøy ja, som ligger i havet utenfor Molde.

SS: Og det var veldig gode skip, eller det var bare skip?

OF: Det lagde motorer og propeller for skip og fiskeflåten. Så det var begynnelsen, og det var en stor endring å gå fra å ro og seile fiskebåter til å gå med motor. Og det skapte et paradigmeskiftet, men for å få til det paradigmeskiftet så måtte mange lage sånne. Og de inviterte derfor teknisk interesserte til å komme dit og lær å lage motoren så skulle de reise hjem å starte sin egen motorfabrikk. Og slik ble Brunvoll etablert, de gikk i lære hos min oldefar også tre Brunvoll-brødre etablerte sin motorfabrikk i 1912 og har drevet på med det frem til 1966 og etter det har det vært propeller for fremdrift av skip. For det de laget den gangen ble kalt semi-diesel motorer. En motor som ikke er bærekraftig eller levedyktig nå lenger fordi den ikke er energieffektiv nok, og heller ikke utslippsuvennlig nok. Og derfor var det omtrent som at man slo av lyset i den bransjen i 1965 når de hurtiggående høytrykks dieselmotorene kom.

SS: For en som egentlig ikke kan noe særlig bil. Forklar hva som er vanskelig med å lage disse semi-dieselmotorer og etterhvert disse her moderne dieselmotorene. Hva er vanskelig med begge deler og er det noe vi gjør unikt godt i Norge?

OF: Man sluttet med motorer og gikk over til å lage propellere for fremdriften. For motorene var høyvolum, høyteknologi som krevde enorme ressurser for å følge alle de utslippskravene som nå kreves.

SS: Motor er det som eksploderer og propell er det som kommer etterpå?

OF: Det stemmer, det er det som driver skipet framover.

SS: Og Brunvoll gikk fra og lager motor til propell nå nylig eller?

OF: Nei, i 1965. Og det som var ideen var jo at man var oppvokst med fiskeflåten, og fiskebåter som har ute en not har et problem. Det er ett av to som skjer. Enten så driver båten på noten som er full av fisk, eller så kommer noten på båten. Og for å holde båten unna noten når den skal ta fisken ombord så må man ha propeller som beveger båten på tvers, såkalt sidepropell. Og det har jeg begynt å lage. Og etterhvert har det byttet navn, man snakker ikke om sidepropell lengre, man snakker om thrustere som gir et push på båten i den retningen du ønsker.

SS: Også tenker jeg en propell er en propell, og så endrer man litt vinkler og sikkert størrelsen ganske mye. Men likevel, det kan ikke være enkelt siden dere er best i verden. Hva er det som er vanskelig med å lage gode propeller?

OF: Det er mange ting selvsagt. Det er det hydrodynamiske, former, materialer. Men kanskje viktigst av alt er å lage noe som varer lenge og tåler mye. I bærekrafts temaet som er viktige i dag så er det et tema som ofte blir glemt, og en viktig bærekrafts faktor er hvor lenge produktet ditt varer. Og der er våre produkter gode, og det er det vi er kjent for.

SS: Og da er det fordi dere bruker en ny materialteknologi kombinert med veldig god design så det ikke brekker, kombinert med energieffektivitet? Hvorfor varer en Brunvoll-propell mer enn noen andre propeller i verden?

OF: De er bygd for tøft bruk. De tåler mer enn andre og vare lenger enn andre. Og de har et veldig godt serviceapparat for å vedlikeholde alt de har over hele verden.

SS: Da har jeg lyst til å spørre deg om noen annet. Jeg har en liten amatør-teori om at det vi er best på i dette landet er nettopp det som våre omgivelser har trent oss for å måtte være best på, for det stormer kanskje litt mer og det er litt kaldere vann og det er en krevende setting for å drive motorer i. Også kommer disse notene på toppen av alt. Sånn var det i Oljeservice også. Ingen trodde det gikk an å vinne ut den oljen så langt ned, så kaldt og så mye strømmer og sånt. Også gjorde vi det, også eksporterte vi etterpå oljeteknologi og kunnskap i verdiskapings-sammenheng. Så dette med at dere er et sett som alltid har vært veldig opptatt av avanserte og vanskelige skip i vanskelige forhold, var det en konkurranse drivende eller kompetansedrivende setting?

OF: Kjempe godt spørsmål, og vi har faktisk reflekterte en del over dette her og vi snakker ofte om det som «på tross av» mer enn «på grunn av». Hvis alt er lagt til rette og er så lett og enkelt så blir man ofte ikke motivert til å ta ut sitt beste, men når man har avstander til markedet og sånne ting mot seg, så må man egentlig være ganske god på å lete etter de beste løsningene rundt seg.

SS: En venn av meg som jobber i et AI-selskap og holder veldig gode foredrag om AI har et sitat som jeg synes er så fint. Han er også en Game of Thrones-fan og starter dette sitatet om at «vinteren kommer», men sier at «Det fine er at vi er nordmenn og vi liker at vinteren kommer, vi fikser vinteren». Og jeg tror det har noe med innovasjonskraften vår å gjøre også.

OF: Absolutt. Så eksempelvis har vi 90% eksport. Så det tyder på at vi skulle ikke vært lokalisert her egentlig.

SS: Hvordan finner dere nok folk til å lage den produksjonen?

OF: Vi er en ganske rasjonell fabrikk. Vi har investert i automasjon og moderne produksjonsutstyr fra lang tid tilbake, og vi produserer ganske mye med ikke så veldig mange folk. Vi er 300 ansatte omtrent her i Molde, og vi har en fabrikk i Volda så nesten 500 totalt sett.

SS: Hvor mange propeller lager dere per år?

OF: Vi leverer ca 300 propellsystem per år. Og ett propellsystem består av mange ting. Det ene er propellen og det kan være flere propeller også. Også med tilhørende styringssystem å drive pakke og hydraulikkaggregat osv.

SS: Og hva er den største propellen dere har laget?

OF: Den største som vi har i vårt sortiment i dag er 3 meter i diameter, og på thrusterene som er for manøvrering og fremdrift så kan vi levere opp til 8-9 meter.

SS: Hva veier et sånt utstyr?

OF: De største thrusterene vi levere nå veier en 60-70 tonn, og på fremdrifts enheter omtrent det samme.

SS: Det er ganske skremmende stort. Også tenker jeg fiskebåter, men også ferger. Hva betyr avanserte skip?

OF: Godt poeng. Det begynte med fiskebåter, men det er absolutt ikke bare fiskebåter lengre. Store cruiseskip, militærfartøy, shuttle tanker. Så når vi finner markedet vårt, så leter vi etter hvem som har et avansert behov. Hvis det ikke betyr noe. Hvis manøvreringsevnen til skipet ikke betyr noe særlig så er det ikke så farlig. Ett tankskip som bare frakter olje fra et kontinent til et annet betyr ingenting, om de blir dyttet til kai med tau eller om de manøvrerer inn til kai er hipp som happ. Men hvis du skal ligge og holde en dynamisk posisjon og laste olje for eksempel til havna på en kai, så må du ha et manøvreringssystem som virkelig virker. Så vi har lett etter de som har spesielle behov, også søker vi opp og levere til dem.

SS: Hva betyr digitalisering for dere? Folk i lastebilbransjen og bilbransjen sier at «The future is connected, autonomous and elektric». Men folk i shippingbransjen er ikke fullt så overbevist om at elektrifisering kommer dit like fort. Hvor treffer dere mest?

OF: Digitalisering for oss har vært en lang reise. Vi begynte veldig tidlig å automatisere vår egenproduksjon og vår egen verdikjede. Avanserte maskiner, digitaliserte maskiner og design. For å kunne produsere det mest effektivt. Så det var begynnelsen. Og så har vi jobbet mer for å digitalisere selve produktet og designprosessen og den administrative prosessen. Vi snakker om den digitale røde tråden internt. Da tenker vi på at vi legger inn dataen ett sted, også arver den gjennom hele prosessen i alle systemer. Vi har blitt spesialister internt på å integrere ulike ikt-verktøy å koble de sammen.

SS: Kan du gå litt inn i to av de tingene du nevnte nå. Det ene er online produktovervåking og det andre er autonome fartøy, hvordan påvirker det dere?

OF: De skipene som går autonomt må jo også drives framover å manøvreres autonomt. Så vi leverer det utstyret, også må vi koble det sammen med andre utstyr som andre leverer for at det skal kunne overvåke skipet og hente ut de data som trengs for at den skal manøvrere seg dit den skal. Så det betyr i veldig stor grad å koble sammen veldig mange forskjellige Systemer i et skip. Man kan tenke på et skip som en verden i seg selv med veldig mange forskjellige systemer som skal virke, og de må snakke sammen og fungerer sammen.

SS: Så smarte propeller som også har blitt koblet på andre deler av skipet som ikke har vært smarte før, og dere er på en måte plattformen i det?

OF: Ja, og leverer en viktig komponent i det. Vi lever ikke det hele da, det må være i samarbeid med mange.

SS: Dere ble Norges smarteste industribedrift. Det er litt av en tittel. Hva ligger i begrunnelsen for den prisen?

OF: Digitalisering var en viktig faktor i det, og bærekraft var en annen viktig faktor i det. Og kompetanseutvikling. Så slik vi tolket det så fikk vi den prisen for at vi har jobbet med digitalisering over veldig lang tid, og kommet langt. At vi bygger intern kompetanse, veldig sånn «produsere i Norge filosofi». Vi har ikke outsourcet produksjonen til lavkostland, men heller satset på å være konkurransedyktig produsert i Norge. Og vi konkurrere med kinesiske produsenter eksempelvis. Så å bygge den kompetansen internt. Også har vi også begynt å jobbe med bærekraftige i vår egen verdikjede og sett på hvilken funksjon våre produkter kan ha i en bærekraftig verden.

SS: Du har også vært flink til å lage helter av andre. Jeg spurte deg om dine favoritteksempler på digitaliseringen innenfor shippingbransjen. Du nevnte Yara Birkeland sitt containerskip, og Havila sin kystrute. Kan ikke du fortelle litt om de to?

OF: Yara Birkeland har fått veldig stor oppmerksomhet for det blir nok ikke verdens første kommersielle autonome skip når det kommer i drift. Det er under bygging nå og skal i drifte snart. Først i en testperiode, og så skal det gå autonomt til slutt. Og det skal gå autonome containere fra Yara sine kunstgjødselfabrikker i Porsgrunn til Brevik og Larvik. Og der skal det gå autonomt i et veldig trafikkert farvann. Og det skal laste autonomt, og det skal lade autonomt og det er fullelektrisk. Så dette er ett veldig godt eksempel på digitalisering i praksis, men også at digitaliseringen er søstrene eller broren til bærekraftstenkning. For det skal faktisk erstatte 40.000 vogntog per år, som i dag går på veiene nede i Grenland. Og vi skal levere propellene til det skipet da.

SS: Må vel være Brunvoll outside. Men Havila da?

OF: Der skal ikke vi levere. De kommer veldig langt i å faktisk utruste de skipene med en veldig state-of-the-art teknologi i dag. Pluss at de forbereder seg på å kunne ta i bruk ny teknologi når den kommer. Det satt av plass i brenselceller som ikke er tilgjengelig teknologisk i dag. Men det de startet med var enorme batteripakker. 200 tonn batteri på hver båt, for at de skal gå 4 timer på batteridrevet drift inn i våre fjorder som ikke skal ha utslipp i 2026. Så det har de allerede løst, og det skal være i drift i 2022. Så det er fantastisk visjonært og flott at ett norsk rederi går så langt og tar en god del av kostnadene på egen kappe for å demonstrere den teknologien. Så vet vi også i dag at de 200 tonn med batterier heller ikke er bærekraftig på lang sikt i dag, men allikevel for å komme fremover så må vi også kunne bruke teknologi som må forbedres etterhvert.

SS: Jeg synes det er så bra du feirer de her. For jeg tror at vi har en av verdens beste shipping industrier, men tror ikke vi snakker stolt nok om det. Vi har vært veldig flink til å snakke om oljeservice og noen andre industrier, men akkurat dette er så verdensledende. Jeg har lyst at du skal si noen ord om dette her med å være disruptiv samtidig som man tar vare på de gamle linjene. Si noen ord om distruptiv ledelse.

OF: Det er et stort og vanskelig tema, og en stor sak som vi må jobbe med hele tiden. Når det er mennesker vi snakker om så er ikke ting rett fram. Skal du få til endring så må du stimulere, vanne, gro og spire. Og det å kunne tillate seg selv å tenke utenfor boksen og invitere til det og sånne ting kan også av og til også være kjempevanskelig. Det så lett å være låst innenfor boksen. Men i Norge har vi gjort noe utrolig bra, og det at vi har fått det private og det offentlige å spille på lag. Jeg tror ikke det er så ofte man tenker på næringsliv og bedriftsledere som trygler og ber om strengere reguleringer. Men det har vi faktisk gjort i Norge. Jeg sitter i styret og er styreleder for norsk industri, maritim bransjeforening. Og der har vi lobiert i mange år for å få det offentlig til å stilles strenge krav når man utlyser anbud på fergestrekningene i Norge. Og det gjorde de nå sist, og du ser en teknologiutvikling som skjedde lynraskt som følge av det, og den smitter over på nye segment som ikke har de samme kravene enda. Så alle de batteriløsningen vi hører om i dag på fiskebåter og Havila sin løsning nå på Yara Birkeland og slike ting. Det kommer jo av den satsingen som Norge har gjort nå i flere år.

SS: Jeg tror det er så spennende poeng det du har nå med at vi tenker ofte på strenge reguleringer som noe som hemmer vår konkurransekraft, men det du ser er at det ofte blir de nye månelandingene. Og det er sånn USA har utviklet internett og alt mulig annet. De har satt noen med ekstreme ambisjoner på hvordan ting skal gjøres, også kommer industrien og leverer. Kjempegøy!

Før vi begynte podcasten har bærekraft, vi kommer ikke dit, men du er veldig opptatt av bærekraft. Og du har sitert Gro Harlem Brundtland som sa i FN sin klimapanel rapport, som kom nå i Oktober 2018 at «denne rapporten er ikke en wake up call, men en ticking time bomb». Og du har denne utålmodigheten med at nå må vi ta dette på alvor. Si litt om det.

OF: Jeg har egentlig gått igjennom dette i en personlig reise ved at jeg alltid har vert veldig naturopptatt og nyter naturen og sånne ting. Også egentlig blitt mer og mer alarmert på hva som skjer klimatisk. Alt som vi leser og får rapportert. Og etterhvert begynner å se den utrolig høye risikoen vi går og ser på, men faktisk ikke gjør noe med. Bare lese i den klimarapporten om forskjellen mellom en global oppvarming på 0,5 grad kontra 2 grader, og hvor stor forskjell det er og hva katastrofer vi står ovenfor og hvordan dette vil kunne ødelegge hele verdenssamfunnet sånn vi har bygd opp, økonomisk og alt. Vi har økonomiske modeller som verden styres etter som egentlig har grunnstøtt som ikke holder mål lengre. Der eneste drivkraften forbruksvekst når vi vet at kloden ikke tåler forbruksveksten allerede. Så vi må tenke helt nytt og det haster. Og jeg har veldig god tro på at den oppvåkningen som mange har spurt etter og som om Gro Harlem Brundtland også viser til, nå skjer det. Og media har virkelig tatt tak synes jeg nå. Det står rapporter, gode kronikker og gode innlegg daglig om hvordan vi skal gripe det. Og jeg tror politikerne har veldig myke større handlingsrom i hva de kan gjøre og hva vi kan forvente at innbyggerne i landet blir med på enn de tror.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva skal det være?

OF: Jeg har prøvde å kretse rundt dette at det handler om folk. Det er veldig sjelden at prosjektendringer stopper i teknologi, den får vi til. Men implementeringen og ta i bruk fort nok og på rett måte er det folk som står for, og det er det det som er den kritiske faktoren.

SS: Helt enig. Odd Tore Finnøy fra Brunvoll, som lager verdens kuleste propeller. Tusen takk for at du var her og lærte oss både om shipping teknologi, men også om en utrolig inspirerende måte å angripe bærekrafts problematikk på.

OF: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i digitalisering og bærekraft?

Sivilingeniør, Group CEO i Brunvoll og styreleder for NCE iKuben, ProtoMore Kunnskapspark og Norsk Industri Maritim Bransjeforening. I alle disse rollene er digitalisering og bærekraft sentrale temaer.

Hva gjør dere på jobben?

Lager propellsystemer for framdrift, posisjonering og manøvrering av avanserte skip. Dyp verdikjede i Norge på tre fabrikker (Molde, Volda, Dalen i Telemark), sterke markedsposisjoner globalt med 90 % eksport. Ble kåret til Norges Smarteste Industribedrift i 2017. Er en maritim utstyrsleverandør som er en aktiv aktør i det maritime grønne skiftet.

Hva er de viktigste konseptene i digitalisering og bærekraft?

For oss har dette i mange år først handlet om digitalisering av primært vår egen verdikjede i form av automatisering og robotisering. Vi ser digitalisering og bærekraft som to faktorer i det samme paradigmeskiftet.

Hvorfor er det spennende?

Fordi det grønne maritime skiftet er en nødvendig og viktig faktor for å kunne redusere de totale globale utslippene og oppnå en bærekraftig verden.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Digitalisering i form av stegvis tilnærming til autonome skip vil sette nye og større krav til cybersecurity, et annet aspekt er at enn så lenge vil det maritime grønne skiftet i stor grad basere seg på hybride løsninger der store batterier er en del av løsningen – og hvor disse med dagens teknologi er basert på litium og andre materialer som ikke har en bærekraftig verdikjede. Men det forventes at forskning skal lede til mer miljøvennlige løsninger for energilagring i løpet av de nærmeste årene.

Dine andre favoritteksempler på digitalisering og bærekraftc internasjonalt og nasjonalt?

I det maritime grønne skiftet og autonome fartøy er vi i Norge verdensledende: Yara Birkeland blir omtalt som verdens første kommersielle prosjekt for autonomt fartøy, og Havila sitt konsept for Kystruten skal sette ny standard for lave utslipp over lange strekninger som skal kunne gå med nullutslipp inn i fjorder i inntil 4 timers drift.

Hvordan pleier du å forklare digitalisering og bærekraft?

Internt i Brunvoll og i den maritime bransjen snakker vi om at digitalisering og bærekraft er to faktorer i det samme paradigmeskiftet som det maritime grønne skiftet er et godt eksempel på.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er teknologisk i tetsjiktet for det maritime grønne skiftet. Offentlig innkjøpsmakt er brukt for å sikre raskere omstilling.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Skal man få til de helt nødvendige endringer så handler det om folk, om å skape forståelse og forankring. Kort og godt; mennesket først, så teknologi!

Odd Tore Finnøy
CEO
Brunvoll
CASE ID: C0179
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190108
DURATION : 23 min
LITERATURE:
Jeg tror politikerne har et betydelig større handlingsrom til å gjennomføre nødvendige endringer enn de tror.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Propellteknologi
Digitalisering og bærekraft
Autonome skip
QUOTE
"I det maritime grønne skiftet og autonome fartøy er vi i Norge verdensledende. Yara Birkeland blir omtalt som verdens første kommersielle prosjekt for autonomt fartøy. Etter en testperiode skal den helt autonomt kjøre inklusiv ubemannet lasting og lossing. Den er helelektrisk og vil ha nullutslipp og vil erstatte inntil 40.000 vogntog pr år. Brunvoll skal levere thrustere med dedikerte styringssystemer for framdrift og manøvrering av dette skipet."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine