LØRN case C0181 -
LØRN. SME

Amund Bjerkholt

Leder

Storvik

Industri 4.0

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder for prosjekt og prosjektering i Storvik AS, Amund Bjerkholt. Storvik er i dag et ledende mekanisk og teknologisk selskap som leverer flerfaglige løsninger, tjenester og prosjekter rettet mot internasjonal aluminiumsindustri. I episoden får du vite hvordan Norge ble verdensledende innen aluminium og hva en robotisert sveiselinje er.
LØRN case C0181 -
LØRN. SME

Amund Bjerkholt

Leder

Storvik

Industri 4.0

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med leder for prosjekt og prosjektering i Storvik AS, Amund Bjerkholt. Storvik er i dag et ledende mekanisk og teknologisk selskap som leverer flerfaglige løsninger, tjenester og prosjekter rettet mot internasjonal aluminiumsindustri. I episoden får du vite hvordan Norge ble verdensledende innen aluminium og hva en robotisert sveiselinje er.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

21 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei dette er Lørn. Tema i dag er industriteknologi, prosessteknologi. Mitt navn er Silvija Seres og min gjest er Amund Bjerkholt fra Storvik vi er i Molde og jeg gleder meg til å lære mer om verdens beste aluminiumsproduksjon.

AB: Jo takk for det. Det var en flott tittel.

SS: Du er leder for prosjekt i Storvik, og Storvik er en veldig spennende aktør innenfor aluminiumsindustrien og generelt metallindustrien. Vi skal snakke om hvordan Norge er verdensledende i dette også uten at vi feirer det nok. Men før vi kommer i gang så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva du gjør.

AB: Ja, takk for det. Mitt navn er Amund Bjerkholt og jeg er leder for det ene forretningsområde i Storvik. Storvik er en nokså stor leverandør for industrien i Norge med hovedvekt på aluminium. Så vi er totalt 150 ansatte og har ca. 30 ingeniører som jobber med å levere prosjekter til industri.

SS: Hva betyr prosjekter innenfor aluminiumsindustri?

AB: Vårt motto er å være en forbedringspartner for kundene våre. Og hvis du ser for deg aluminiumsindustrien i Norge, så er det gamle anlegg som driver veldig godt, men de ble bygd med en annen teknologi enn hva man har tilgjengelig i dag. Og det betyr at man kan gå inn og se på helt konkrete forbedringer i eksisterende linjer eller bygge nye linjer.

SS: Endre maskineriet?

AB: Endre maskineriet, innføre nye maskiner for å ta bort noe arbeid for å drive bedre og bedre.

SS: For det første, hvorfor er Storvik her og for det andre hvordan ble denne fantastiske aluminiumsindustrien i Norge til?

AB: Jeg kan ikke hele historien, men grunnen til at Storvik er på Nordmøre er at vi har Hydro aluminium Sunndal som er Europas største aluminiumsverk på Sunndalsøra. Og vi har også en del andre stor aluminiumsverk i Mosjøen, Karmøy, Årdal, Høyanger osv, som også driver veldig godt og som også er kunder av oss. Så vi har opparbeidet oss mye domenekunnskap gjennom de siste 50 årene og leverer prosjekter og tjenester.

SS: Og Norge kan aluminium, men hvorfor kan Norge aluminium?

AB: Jeg tror det var politisk vilje etter krigen til å bygge ny infrastruktur i store infrastrukturprosjekter. Og med basis i billig kraft, og aluminiumsverkene vokste fram i fjordarmene.

SS: Men det var politisk vilje til å skape et marked for og anvende aluminium, eller å satse på verdens ledende aluminiumsproduksjon?

AB: Sikkert begge deler.

SS: Og hva betyr det at vi produserer det så effektivt?

AB: Jeg tror Norge har et veldig godt fortrinn med tilgang til billig kraft, men samtidig har vi også evne og modernisere oss og driver mer og mer effektivt.

På Sunndalsøra i dag driver de med et mannskap som bare er en brøkdel av hva man var da man bygde anleggene. Så man tar skritt for skritt og automatiserer og sikrer drift i Norge.

SS: Jeg har en teori om at det er ganske mange Reodor Felgen i Norge. Vi er utrolig gode til å finne veldig smarte løsninger, egentenkte løsninger. Også er det noe med å anvende de i stor skala der vi har naturressurser til det. Hva skal til for å produsere aluminium, er det en veldig tilgjengelig ressurs i naturen?

AB: Råvaren er Bauksitt, og det er litt begrensa. Råvaresikkerhet er en sak. Dette kan jeg ikke så mye om. Også må man ha tilgang til kraft, og Norge markedsfører seg med at man har grønn kraft som er vannkraft. Går du til Kina så er det kullkraft som energikilde.

SS: Hvordan ser et sånn stort aluminiumsverk ut?

AB: Det består av flere hovedprosesstrinn. Det som man kjenner ofte fra TV og bilder er disse lange elektrolyseanlegg som nesten kan være opp til en kilometer der man smelter fram aluminium med bruker mye energi.

SS: Er det mye strøm?

AB: Veldig mye strøm. Nedenfor der har man støperiet der man støper aluminium i ferdig produkt som bolter og blokker osv. Også har man også en del prosesser rundt dette her for å få anlegget til å gå. Det er ganske mekanisk, mange prosesser.

SS: Men likevel, jeg har fortsatt litt sånn at dette kan jeg ikke, og overskriften vår må være fra boksit til Breksit, men aluminium er fortsatt litt hemmelig helt i hele vår fjerde industrielle revolusjon tror jeg. Vi gikk fra stein til bronse til jern til aluminium men hvorfor er aluminium en så ekstremt anvendelig råvare? Hva er det som gjør det attraktivt?

AB: Det er veldig anvendelig og lett å form. Og når du først har laget aluminium så det billig å smelte det om som gjøre at det er lett å fornye den.

SS: Holder seg bra også?

AB: Ja. Det som jeg synes er spennende med norsk aluminiumindustri og oss i leverandørindustrien er at vi kan ta teknologien som er utviklet i Norge og ta det til utlandet. Så vår omsetning går jo til utlandet nå. Og akkurat nå er vi i forhandlinger med Kina for eksempel. Et ganske stort anlegg der da.

SS: Du må lære oss litt med om aluminiumsindustri, for dette her er litt sånn «sorte sko» for de fleste av oss. Det er noe som heter downstream og noe som heter upstream for når aluminium kommer ut av disse smelteverkene så kommer det ikke ut i ferdige Cola bokser. Det kommer ut som du sier i blokker eller rør, flater. Men hva skal dere gjøre i Kina, lage disse rørene og blokkene eller hjelpe dem å lage maskiner som skal foredle. Hvordan funker det?

AB: Det vi gjør i Kina er helt i starten av prosessen, og for å kunne drive elektrolysen. Nå har vi ikke så mye tid til rådighet, men da må du ha anoder. Og på et aluminiumsverk står det tusenvis av anoder, de er ganske stor, kanskje ett par meter lange og en halv meter høy. Og den lages av karbomasse og cox og dette skal da bakes sammen til en kompakt masse. Og det er den maskinen vi skal levere til Kina.

SS: Det er den maskinen som trekker ut aluminium fra råvaren? Du skjønner, vi prøver å gi folk et par ord de kan bli bløffe om. Så nå kan folk gå hjem å snakke om anoder. Også lager dere disse elementene i de maskinene som skal stå i denne fabrikken i Kina, og det er veldig store masser, jeg antar at kinesere har ganske store aluminiumsverk?

AB: De er veldig sulten på Europeisk og Norsk kompetanse og teknologi.

SS: Hjelp oss å forstå de store rollene de store norske aktørene har. Hvordan henger økosystemet sammen? Er de en kunde av dere, er de en innovasjonspartner, er det samarbeid?

AB: Hydro utfordrer oss veldig på teknologiutvikling. De er minst like opptatt som oss til å bruke ny teknologi og til å gjøre anleggene sine mer og mer effektiv. Så de er igjen en veldig viktig samarbeidspartner for oss. Både med at vi forstår behovene, vi prøver å gjøre prosessene bedre og foreslår løsninger. Og i forhold til industri 4.0, billige sensorer, datakraft, datalagring og hvordan vi kan få maskiner til å snakke sammen så er det masse vi kan gjøre.

SS: Industri 4.0, altså cyber-physical systems hvor vi har koblet på sensorer og de snakker sammen, og de effektivisere produksjonen via big data og kunstig intelligens. Hvordan utspiller det seg i et aluminium smelteverk? Blir produksjonen raskere, er den mer miljøvennlig eller hva betyr dette i praksis?

AB: Tradisjonelt aluminiumsverk er veldig arbeidsintensivt. Så det handler om å gjøre arbeid mer sikkert, fjerne folk fra farlige operasjoner, se på hvordan man kan automatisere osv.

SS: Så snakker du om å kombinere tradisjonell maskinforståelse med ny teknologi og nye kompetanse. For vi skal ikke bare kaste alle disse gamle maskiner på båt, det er bare en forbedring og effektivisering. Hvordan funker det?

AB: Den viktigste kompetansen vi har i systemet er forståelse for landbasert metallindustri og aluminium og det vil være like viktig i framtiden. Så det er basisen, også må vi se på hvordan jeg skal få tatt i bruk ny teknologi for å levere enda bedre produkter framover. Det er egentlig det samme som vi har gjort de siste ti årene, bare at vi ser nå at de muligheten blir raskere og raskere og mer tilgjengelig.

SS: Jeg spurte om dine favorittprosjekter det siste året. Også må jeg få lov å kritisere deg litt og nordmenn generelt. Jeg har jobbet med utrolig flinke nordmenn, som er alt for beskjedene. Og å tvinge nordmenn til å skryte av hvor flinke de er, det er som å trekke visdomstenner. Så alle mine fantastiske utviklingsvenner på «fast search and transfer» gikk stolte under skiltet «Quietly Confident». Du må hjelpe oss å skryte litt av dette fantastiske opplegget du driver med. Så jeg vil at du skal skryte litt av deres robotiserte sveiselinje.

AB: Ja det vil jeg gjerne gjøre. Dette var en kontrakt som vi hadde opp i Mosjøen med Alcoa verkstedet. Der vi hadde reparasjon Åk, og på et aluminiumsverk står det også tusenvis av disse åkene.

SS: Som er?

AB: De leder strøm ned til elektrolysecellene da. Så de skal repareres og Alcoa satt som krav at hvis dere skal få ny kontrakt så må denne prosessen automatiseres.

SS: Reparasjon av Åk?

AB: Ja, og de er det tusenvis av. Og det som ble gjort før var at man løftet de ned fra hengebanen, la de på en lastebil, kjørte dem til et verksted, sagde de med en maskin, sveiset de manuelt

før man løftet de opp.

SS: Det tar tid og penger?

AB: Ja, så det vi måtte gjøre var å sette oss inn i ny teknologi og se på hvordan vi kunne få til robotisert sveising i prosesslinjen. Så nå skjer hele den prosessen uten bruk av mennesker. Det er kun roboter som er involvert, både ved saging, visuell kontroll og selve sveiseprosessen.

SS: Du må hjelpe meg med noen visuelle bilder her. Det henger noen store Åk ned i noe veske?

AB: De er et par meter høye, laget av enten jern, aluminium eller kobber.

SS: Hvordan sjekke den om det er på tide å sveise noe sted?

AB :Dette er et reparasjonsverksted så de henger ned akkurat som en stor gaffel. Så i tillegg til stammen som forgrener seg ut så har du to nipler som skal repareres.

SS: Og hvor kommer Robotene til?

AB: Det første som skjer er at de går inn i en visuell kontroll. Et digitalt kamera som tar mål av Åke, så enten er det friskt og går videre, eller så er det skadet og må repareres. Basert på målingene som er gjort så sager man av niplene som er skada også går det videre til en robot som løfter opp ett nytt nippel. Løfter det opp til Åke, også kommer de to andre sveise-roboter og sveiser det fast.

SS: At dere ikke lager en animasjon om dette her.

AB: Det har vi gjort! Den kan vi sende til dere på Lørn så dere kan legge ut.

SS: Det vil jeg gjerne. Hva med operatørene på Sunndalen?

AB: Ja, dette handler litt for oss om å ta små skritt av gangen. Det er veldig mye rundt operatøren som har vært manuelle prosesser. Ett eksempel er dette med timeføring. Der operatørene førte timene sin på papir, også måtte noen andre ta papiret å legge det inn på datamaskin for at vi kunne ha kontroll på timene. I dag skjer dette på mobiltelefon. Ganske enkelt eksempel men fører til en veldig stor besvarelse. Og vi ser at mobil kan brukes til mer og mer. Et annet eksempel er hms rapportering der man bruker mobilen sin til å rapportere avvik hvis man oppsummere ting i ett anlegg. Også har man foto som dokumentasjon.

SS: Det med foto som dokumentasjonsverktøy er egentlig blitt et ganske morsomt bruk i kampen mot korrupsjon i humanitært arbeid i Afrika for eksempel. De som gir bort penger til fattige bønder til å lage sine egne anlegg vet aldri om det er mellom menn som tar litt for mye. Og nå har bøndene begynte å ta bilder og det er så enkelt og det koster ingenting å føre den typen dokumentasjon. Ingen trenger å reise å utsette seg for fare. Så vi undervurderer en del ting som er blitt så enkle, nettopp fordi de har blitt så enkle.

AB: Jeg kan jo fortelle en historie til. Jeg var hos et annet selskap tidligere som heter SOM Solutions som driver med Ag-briller. Og vi har jo verksted i Tsjekkia, og vi må reise ned dit for å ta kontroll av det som er produsert. Og der har vi nå et prøveprosjekt hvor vi ser på hvordan vi kan bruke Ag-briller for å følge opp produksjon.

SS: Også skrev du noe om alf1, jeg antar det er aluminium og jern?

AB: Dette nye type Åk som vi holder på å teste ut, og det handler om å spare strøm.

SS: For det bruker veldig mye strøm?

AB: Ja, det er energikrevende. Og vi ser på en ny type Åk der man har aluminiums-kjerne, og det er ikke prøvd så mye før. Og det har vi veldig positive resultater på. Men det som også er interessant er at før de aluminiumsverkene hadde man manuelle prøvestaber for å måle temperatur i ovnene, og nå tester vi hvordan vi kan bruke sensorer for å følge opp prosessen på en helt annen måte. Man bruker live data.

SS: Hva bruker man live data til, effektiviteten av produksjon eller?

AB: Ja, og regulere prosessene av aluminium.

SS: Hva tror du er viktig for folk å kunne for fremtiden om det vi snakker om her?

AB Selv opplever jeg på muligheter som er så bredt er at det er veldig mange begrep som brukes og man skal egentlig jobbe litt for å holde seg oppdatert. Så det er viktig, at man er bevisst dette. Og ikke går inn i detaljer, men prøve å få overblikk over hva som er mulig å skape et nettverk av gode samarbeidspartnere. For man kan ikke bli best på alt alene.

SS: Jeg synes du sa noe veldig spennende når jeg spurte deg om hvorfor Norge er bra på dette her. Nemlig at vi har så høyt kostnadsnivå at vi er nødt til å finne gode businesscaser og automatisere fordi vi ikke har råd til å jobbe på dummer måter.

AB: Nei, og sånn sett så er det veldig fint å jobbe med teknologi utvikling og nye løsninger i Norge for kundene er veldig modne for det, og man får veldig fort god økonomi.

SS: Hvis jeg vil lære mer om metallindustri generelt, dette er ett av de områdene hvor Norge er fantastisk bra og har lyst å forstå hvorfor. Hvor kan jeg begynne å lære?

AB: Hydro-aluminium har mye god informasjon på sine hjemmesider. Og på våre egne hjemmesider ligger det litt informasjon. Også går det an å besøke de her aluminiumsverkene det er kanskje det aller beste.

SS: Du tror du er morsom nå, men jeg lager kanskje Lørn-turisme der vi tar med noen Lørn-studenter til dere og har et halvdags besøk hvor vi får lov til å lære litt mer om metallindustri 4.0.

AB: Hvis du sammenligner med Olje og gass-industrien så har kanskje de vært flinkere til å vise fram en del av hva de jobber med. Så vi må komme etter og by litt mer på oss selv.

SS: Absolutt, dere er kjempe flinke! Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva skal det være?

AB: At aluminium er spennende og tar vi i bruk ny teknologi så finnes det mange muligheter for framtiden.

SS: Aluminium er neste oljen kanskje?

AB: Ja, jeg tror vi har aluminiumsindustri lengre enn vi har olje og gass.

SS: Amund Bjerkholt, fra Storvik en av verdens kuleste aktører innenfor Aluminiumsindustri. Tusen takk for at du kom hit og tålmodig lærte oss om hvorfor Norge er veldig bra på generell metallindustri.

AB: Takk for at jeg fikk komme.


SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Industri 4.0?

Amund Bjerkholt. Leder for 1 av 3 forretningsområder i Storvik og en del av ledergruppa. Det er mye seminar, foredrag, tilbud om kursing osv. innenfor IoT og Industri 4.0.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Storvik har som motto å være «din forbedringspartner». Vi arbeider altså ikke bare med forbedringsprosjekter i eget verksted, men også ved å gjennomføre prosjekter for våre kunder. Storvik sitt største markedsområde er aluminiumsindustrien i Norge og i utland. Dette er en konservativ industri med lange tradisjoner. Alle våre kunder leter etter prosessforbedringer for å kunne automatisere og forenkle operasjoner, redusere manuelt arbeid og drive sikkert.

Hva fokuserer du på innen Industri 4.0?

Storvik og våre kunder har verksted og anlegg som ble bygget i en annen tid. Våre prosjekter handler derfor i stor grad og se på deler av et prosesstrinn og forbedre dette. Vi ser at pris på datalagring, sensorer og halvfabrikat på automatiserte løsninger går kraftig ned. Vi ønsker derfor å kombinere vår maskinforståelse med ny teknologi og kompetanse.

Hvorfor er det spennende?

Å arbeide med prosjekt og implementering av ny teknologi er alltid spennende. Her skjer utviklingen i et raskt tempo og man er derfor nødt til å samarbeide med andre i egen organisasjon, men også andre bedrifter.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Altså hva legger vi i industri 4.0, digitalisering og IoT. Dette kan det gå mye tid på, og man opplever at man kan snakke forbi hverandre, og eierskap til data og real-time monitorering av vårt utstyr i kundens prosesslinje kan være utfordrende og noe som må drøftes fra prosjekt til prosjekt.

Dine egne prosjekter siste året?

Storvik har flere prosjekter pågående der vi arbeider med Industri 4.0/digitalisering.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det finnes dessverre mange eksempler på selskaper som ikke har tatt i bruk ny teknologi og blir utkonkurrert av nye aktører. Storvik sin suksessoppskrift for framtiden vil være å opprettholde våre domenekompetanse innenfor metallindustrien, samtidig som vi evner å fornye produkter og tjenester slik at vi blir opplevd som relevante og konkurransedyktige.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er et spennende land å prøve ut ny teknologi i med enkle støtteordninger som gir raske prosesser for innovasjon.

Amund Bjerkholt
Leder
Storvik
CASE ID: C0181
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 190108
DURATION : 21 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Industri 4.0 i en tradisjonell industribedrift
Aluminium
IoT
Digitalisering
Sensorikk
QUOTE
"Et eksempel på et prosjekt vi har gjort, er en robotisert sveiselinje. Det vil si at all saging og sveising skjer uten bruk av mennesker. De store «gaflene» måtte tidligere bli fraktet, reparert og sendt tilbake — en kjempeprosess som tar både mye tid og penger. Nå er den digitalisert og kan fungere uten menneskelig innvirkning."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH