Silvija Seres: Dette er Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og jeg er i Molde for å snakke med Nils Korperud som er IT og digitaliserings-leder i Glamox. Velkommen.

Nils Korperud: Takk for det. 

Silvija: Glamox er et navn som veldig mange av oss har hørt, men vi har ingen særlig klare referanser. Det dreier seg om veldig spennende lys-systemer. 

Nils: Ja, det er egentlig et norsk industri-anker. Det er en som heter Birger Hatlebakk som i sin tid fant opp en prosess i forhold til aluminium og om det er glatt, matt eller oksidert. Derav navnet Glamox. Og så lurte han på hva han skulle bruke denne oppfinnelsen til, og fant da ut at det var veldig gode reflektorer til lys. Så var det litt tilfeldigheter som førte han til Molde. Jeg antar at det var noen form for insentiver som gjorde at det var lønnsomt å etablere seg her. 

Silvija: Masse bra aluminium? 

Nils: Nei, det var vel insentiver i forhold til å skape arbeidsplasser her. I dag har det blitt et stort internasjonalt selskap som leverer industribelysning til verdensmarkedet. Både innenfor bygg, men også globale marine-offshore. 

Silvija: Hvor stort er det? Er det mange kontorer? 

Nils: Det er 1350 ansatte, og har en omsetning på snart tre milliarder. Vi er representert i 40 land med salgskontorer, og så har vi 7 fabrikker. 

Silvija: Og det er et ganske kjent merke internasjonalt? 

Nils: Det er det. Innenfor våre sektorer og innenfor global marine-offshore er vi verdensledende. 

Silvija: Kan du fortelle litt om deg selv? Du sa at du har vært i Glamox i relativt kort tid, så hvor kommer du fra? 

Nils: Jeg har bakgrunn som ingeniør og har primært jobbet mitt yrkesaktive liv innenfor finanssektoren i grensesnittet mellom IT og forretning. Så var det mitt og familiens ønske å komme oss ut til den vakre naturen, som da tok oss til Molde og Glamox for et år siden. Det er litt nytt og spennende for meg å komme til en industrivirksomhet. Jeg har utelukkende jobbet med digitale produkter innenfor lands-bransjen. 

Silvija: Jeg tenker at det er en spennende utfordring. Det er et sted hvor man faktisk jobber med noe håndfast og verdensledende. 

Nils: Jeg har også følt det sånn, og jeg kan fortelle barna mine at jeg jobber i en lampefabrikk. Det er mer forståelig. Det er sånn sett fint. 

Silvija: Nå er vi jo i et naturskjønt område. En kollega av meg flyttet også nylig fra Oslo, og sier at det er fantastisk. Det er noe med livskvaliteten, sier han. Og hvordan man fordeler tiden sin. Kanskje også hvordan man kan påvirke det lokale miljøet. Har du lyst til å si noe om fordelene av å bo her som er annet enn flott natur? 

Nils: Ja, helt klart mye av det du er inne på. Jeg hadde en del håp og ambisjoner om at jeg ville få litt ferie inn i hverdagen av å flytte hit. Du kan komme hjem fra jobb, og så bare bruke en halvtime før du er på fjellet. Den muligheten har man åpenbart ikke i Oslo, selv om marka er fin og jeg er glad i den. Samme med sjøen. Jeg har blant annet begynt å seile, og har aldri prøvd det før. Jeg synes det er morsomt å kaste meg ut i nye utfordringer, og det å ligge på fjorden i disse vakre omgivelsene er jo helt utrolig. 

Silvija: Kan du fortelle oss litt om hva digitalisering betyr for Glamox? Eller industri 4.0. Hva er kjernen av innovasjonen deres nå? 

Nils: Hvis vi går litt innpå selve begrepet digitalisering, så pleier jeg å skille det i to. Digitalisering er i prinsippet noe vi har drevet med i veldig lang tid. For veldig mange handler det om å gjøre prosesser mer effektive, og effektivisere det vi holder på med. Gjøre ting raskere. Og så har man begrepet digital transformasjon, som jeg pleier å si handler om å gjøre nye ting eller gjøre ting på nye måter. Digitalisering dekker begge for meg. Vi har sett hvordan den digitale transformasjonen endrer bransjer, spillereglene og markedsdynamikken. Det er noe man må forholde seg til, og noe som stort sett er muliggjort av ny teknologi, men teknologien er bare en enabler i forhold til disse tingene, og ikke det som skaper den nye forretningen. 

Silvija: Man må fortsatt bestemme hva man vil med teknologien selv. 

Nils: Ja, og det er klart at hva som er mulig med teknologien i dag er veldig mye mer, enn det var for fem eller ti år siden. Og det er det som bidrar til å skape mange nye forretningsmodeller. 

Silvija: La oss ta et par steg tilbake. Man lagde altså noen gode reflektorer, og så gikk man videre derfra til å lage noen veldig kule lysrør. Så begynte man å selge lys-systemer. Hva er det som er unikt bra med hver av disse, og hvordan går det videre? 

Nils: Den spennende evolusjonen som har hendt i den siste tiden er at vi har gått over til LED-belysning. 

Silvija: Hva betyr det? 

Nils: Med det er lyset digitalt. Det er kontrollerbart. Overgangen til LED er mye drevet av energibesparelse, og det å gå over til LED fra konvensjonell belysning kan spare 50 prosent av energien. 

Silvija: Kan jeg stille et newbie-spørsmål? Er det sånn at tradisjonelle lyspærer må gå gjennom strøm eller en ledning som gjør at det gløder, mens LED er gass som gjør at det lyser? Eller har det ingenting med det å gjøre? 

Nils: Nei, det har ikke noe med det å gjøre. Hvis man skal se det fra et energiperspektiv, så er jo energi noe som ikke kan forsvinne eller forbrukes. Så når man sender energi gjennom en glødetråd, så vil mye av energien gå som lysstråler og mye gå til varme. For å si det litt enkelt, så er det sånn med LED lys at mye mer går til lys, og mindre til varme. Så det som blir kastet ut i varmeutvikling i en tradisjonell lyspære, har man ikke i LED. Det er også kontrollerbart på en helt annen måte, slik at man både kan styre intensitet på lyset, men også fargespekteret. Men den store driveren for overgangen til LED er energibesparelse. Bare ved å gå over fra tradisjonell belysning til LED, kan man spare 50 prosent. Hvis man i tillegg legger til et lysstyrings-system som sørger for at lyset skrus av når ikke folk er i rommet, eller dimme det ned hvis det er mye dagslys, vil man kunne spare 80 eller 90 prosent mer i forhold til konvensjonell belysning. Den andre store oppsiden er også at man stort sett for bedre lys på de arbeidsplassene som man lyser opp. Og det skaper bedre miljøer å oppholde seg for oss mennesker. Man bruker også muligheten til å styre farge og intensitet på lys til å skape menneskelig produktivitet. Det man kaller Human Centric Lighting. Det er mye forskning på område, men foreløpig ikke nok til at man bruker det aktivt som et salgsargument. Nå har vi installert det på Sellanrå Skole som ligger her i Molde, og da kan man gi barna en kraftig lys-dusj når de kommer om morgenen, som gjør at de våkner, men når man for går inn i en type lesestund, så demper man det og tar frem rødfargene som gjør at man blir roligere og slapper av. 

Silvija: Fordi rødt påvirker oss på en beroligende måte? 

Nils: Ja, og man har også forskningseksperimenter på andre områder. Man bruker det mot alzheimer, bipolare lidelser og sånne ting hvor man tar bort mange av disse fargene som skaper stress. Så i forhold til LED er vi drevet av dette som har med energibesparelse å gjøre, men det gir også veldig mange andre spennende muligheter. Og egentlig også hvordan lys påvirker mennesker i seg selv er veldig spennende. 

Silvija: Dere snakker om lys-systemer. Er det da Internet of Things kommer inn? Dere lager en lys-modell for et bygg? Hjelp meg å forstå hvordan det funker. 

Nils: I Glamox har vi hatt stor suksess med vår strategi der vi fokuserer på noen utvalgte sektorer og markeder. Vi har også vært opptatt av å levere komplette lys-løsninger til disse kundene. Det vil si at når vi leverer lys til en skole, så leverer vi alt en skole trenger. Det har vært vår suksess da. Og med LED har vi også begynt å levere styringssystemer, og med dette følger det også sensorikk. Og det følger integrert med i våre produkter. Det er bevegelses-sensorikk, lys-sensorikk, temperatur, og da begynner man å få veldig mye sensordata. Det som vi i prinsippet er med å installere er distribuert av sensor-nettverk som en del av smarte bygg. 

Silvija: Så et bygg er belagt av sensorer som er koblet sammen? Hva betyr distribuert i denne sammenhengen? At det er flere bygg som kan kobles sammen?

Nils: At de kobles sammen. Vi kan styre hver enkel lampe, men vi kan også styre alle lampene i et rom synkront. Så det er hvordan disse henger sammen i et helhetlig nettverk av informasjon. 

Silvija: For et sykehus eller en oljeplattform er sikkert dette vesentlig. Det er altså ikke bare kvaliteten og varigheten på disse lyspærene, men også noe med hvordan man klarer å individualisere belysnings-modellen til deres unike behov? 

Nils: Absolutt. Og et sykehus har ofte mange fler spesielle behov i forhold til kirurgisk lys og andre behov innenfor generell belysning. Og innenfor marine-offshore har man søkelys, navigasjonslys, og andre spesialapplikasjoner som vi er med på å levere til de markedene som vi opererer. 

Silvija: Nå har vi snakket om hvorfor det er spennende, men er det noe du synes er kontroversielt i prosjektene og industrien deres? 

Nils: Det står jo litt i det brytningspunktet med IOT, sensorikk og sensordata. Kommersielt, og ikke minst i forhold til kundeverdi, er det veldig mye man kan se for seg og ønske å bruke den type sensordata til, men det er ikke noe tvil om at det er kundene som eier disse dataene. Og at man må evne å skape en merverdi hvis man skal kunne ta det videre. Men for meg, så er det ufattelig spennende å tenke på hvilke kommersielle muligheter som ligger i dette fremover, gitt at man finner muligheter for å ivareta personvernet. Det hadde jeg definitivt ikke sett før jeg kom inn i Glamox og denne bransjen. Hvilke spennende tider som er foran oss, men det er en ufattelig vanskelig ting å navigere. I forhold til å drive forretningsutvikling på det. Jeg er en stor forkjemper av mer eksperimentering og læring, og det handler også litt om hvordan vi tilnærmer oss dette området. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men vi vet at den går i denne retningen. 

Silvija: Mer data og konsekvenser av dette? 

Nils: Ja, og vi vet ikke hvordan et smart bygg vil være i fremtiden, men bygg blir smartere. Og belysning kommer til å være en integrert del av infrastrukturen til et bygg. Vi kommer også til å ha sensorikk som styrer lys. Vi vet ikke akkurat hva vår rolle blir i fremtiden, men det å bygge kompetanse og eksperimentere med mulige retninger dette kan ta, er i seg selv en viktig kompetanse for oss å bygge. 

Silvija: Det har også blitt gjort mye spennende før Glamox i Storebrand, og egentlig andre finansielle bedrifter. Vi har ikke tid til å gå inn på det, men ser du noen viktige fellestrekk i forhold til det å drive digital, fokusert innovasjon? Fra en bransje til en annen? 

Nils: Jeg har jobbet med Storebrand med Corporate Innovation. Altså evnen til å fornye seg. 

Silvija: Når man er stor? 

Nils: Når man er stor, altså for etablerte virksomheter. Og jeg tror genuint at det er en av de aller viktigste egenskapene som en moderne organisasjon må tilegne seg. At det ikke bare handler om å optimalisere det man har, men også om evnen til å gjøre nye ting og ting på nye måter. Og da opererer man et landskap med veldig mye usikkerhet. Og da må man organisere seg og tilnærme seg på andre måter enn det vi tradisjonelt er vant til. 

Silvija: Hva tenker du funker da? Tror du på beta labs og champions, og sånt? Har du noen modeller som funker? 

Nils: Vi prøvde jo en del av disse tingene i Storebrand, som for eksempel response boards, tverfaglige team og autonome team. Jeg tror at organisasjonens forutsetninger er så viktige på dette området, og styringen for dette. Det handler mer om å forstå at dette er en retning man kan gå, og så må man også eksperimentere med organisasjonsformen. Det som funker for en bedrift er ikke nødvendigvis det som funker for en annen. Jeg er veldig rett for å gi et fasitsvar på det du spør om, men det å anerkjenne at man må begynne å eksperimentere seg frem til er det aller viktigste. 

Silvija: Dette med interaktiv utvikling har du snakket om nå, og også sitert Zuckerberg på tidligere. Kan ikke du si litt om det? Jeg kan lese opp det du skrev til meg. Mark Zuckerberg har sagt: “Try to build the best service over a long term by quickly releasing and learning from smaller iterations, rather than trying to get everything right at once.”

Nils: Det handler om flere ting, men i denne sammenheng, så handler det om hvordan du adresserer usikkerhet. Det er ufattelig mange ting som kommer ut i verden som sjelden eller aldri blir brukt. Og hvordan man da skal sørge for å bygge en tjeneste eller et produkt som kundene elsker. Måten å gjøre det på er ikke å sette seg inn i et rom, og tro at du vet hvordan du skal bygge det. Man må heller bygge noe lite, og hele tiden få feedback fra brukere eller kunden. Det det handler om er læring. Hvordan kan man lære raskest mulig? Hvordan kan man med minst mulig innsats lære hva som fungerer og hva som ikke fungerer når man bygger en tjeneste? Det gjelder også i forhold til å bygge en organisasjon, og i forhold til hvordan man organiserer arbeid. Det gjelder egentlig alt, og er et mantra jeg ville ha her. Man må eksperimentere, og det er en grunnleggende forutsetning for å drive nyskapning og bygge tjenester og produkter som markedet elsker. 

Silvija: Vi nærmer oss slutten på vår tildelte tid. Hvis vi går tilbake til Glamox, og folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva vil du at det skal være? 

Nils: Det jeg vil og egentlig gløder for er å kjøre eksperimenter, ha mer faktabaserte beslutninger og faktabasert læring som et grunnlag for investeringer og beslutninger. Og for å komme dit, så må man anerkjenne at det er en måte å drive fremover for moderne organisasjoner. Vi bør begynne med det på alle nivåer, og også de minste nivåer. Det bør være tilgjengelig for alle. Som individ kan det være når man skal levere en powerpoint-presentasjon, eller hva det måtte være, og istedenfor å sitte å bygge den selv, så kan man lage noen skisser og få feedback. Det er måten man tenker på og metodikken man bruker for å arbeide som er det viktige. Jeg tenker at det er det man må ta med seg. Ikke gjør det så stort. Gjør det lite. 

Silvija: Gjør det lite, overkommelig og morsomt. Du snakket ikke om Glamox nå, men du sa at du gløder. Så da ble det med allikevel. Nils Korperud som er IT og digitaliserings-sjefen til Glamox, og som gløder for eksperimentering og faktabasert læring i alle selskaper, uansett bransje og størrelse. Tusen takk for at du kom og inspirerte oss om digital eksperimentering. 

Nils: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.