LØRN Case #C0185
AI for fiskehelse
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i CreateView, Liv-Hege Seglsten, om fiskehelse-sensorer for oppdrettsnæringen. CreateView mener at fiske-velferd, luse-kontroll og biomasse-måling er viktige faktorer å ha kontroll på for lønnsom produksjon av sunn og bærekraftig fisk, og derfor utvikler selskapet teknologi for bærekraftig havbruk. I podcasten diskuterer Silvija og Liv-Hege hvorfor laksen vår er så stressa, og Liv-Hege forteller oss om hvorfor vi har større dødelighet blant fisk nå enn tidligere.

Liv-Hege Seglsten

CEO

Create View

"Vi har rekordhøy dødlighet i norske merder. Hvert eneste år dør 55 millioner fiskeindivid. Så det å få inn teknologi som kan redusere dødlighet vil være avgjørende for at bransjen skal ha videre vekst."

Varighet: 18 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er innflytter til Molde, og har jobbet som rådgiver og forretningsutvikler for bærekraftig vekst. Og nå i høst, så tror jeg at daglig leder og grunder, Even Bringstad googlet bærekraftig forretningsutvikler og bærekraftige forretningsmodeller, og da fikk han opp mitt navn. Så da startet jeg et samarbeid med han i september, for å ta teknologien som han har utviklet siden 2016, inn i en forretningsmodell som kunne skape lønnsomhet. Det var såpass spennende at jeg la rådgiver-virksomheten min på hylla, og ble med der som daglig leder sammen med Even fra og med første desember 2018.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi har utviklet teknologi i forhold til fiskehelse for oppdretts tjeneste, mattilsyn og fiskeriforvaltning. I dag gjøres datahåndtering manuelt. Altså fiskeoppsynet gjøres manuelt. For eksempel det med å telle lus og overvåke sykdom. Nå har det også kommet en del mekaniske innretning for for eksempel det å fjerne lus.

Hvilke kontroverser finnes innen området?

Vi har en større fiskedød nå, enn det vi har hatt noen gang før. Så det å få inn ny teknologi for å kunne gjøre dette her på en mye mer skånsom måte, vil være avgjørende for at bransjen skal kunne ha videre vekst. Men teknologi alene kan ikke løse den utfordringen som vi har i dag, og vi må sammen med fiskeoppdretterne selv og FOI miljøet, og fiskehelse-personellet, altså de som gjør overvåkningen i dag, må finne gode løsninger. Det tror jeg er nøkkelen til å lykkes.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det er at teknologi alene ikke løser de store utfordringene til havbruket. Menneskene som skal håndtere teknologien, og ikke minst holdningene er vel så viktig, fordi nå har vi holdt på siden 70-tallet, og vi har åpenbart ikke lyktes med de bærekraft-utfordringene som vi ser i bransjen i dag. Hvis vi skal greie å ta det viktige steget inn i fremtiden, så er det folka, sammen med teknologiutviklingen som blir det viktigste.

Hvilke utfordringer har dere møtt og lært av?

Vi ser at deep learning teknologi er et umodent område hvor det kan komme opp mange problemstillinger som ikke vi har tenkt på før. Så da ønsker vi å ha kompetente rådgivere som kan veilede oss.

Et favoritt fremtidssitat?

Frisk fisk vises på bunnlinja.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?

Jeg er innflytter til Molde, og har jobbet som rådgiver og forretningsutvikler for bærekraftig vekst. Og nå i høst, så tror jeg at daglig leder og grunder, Even Bringstad googlet bærekraftig forretningsutvikler og bærekraftige forretningsmodeller, og da fikk han opp mitt navn. Så da startet jeg et samarbeid med han i september, for å ta teknologien som han har utviklet siden 2016, inn i en forretningsmodell som kunne skape lønnsomhet. Det var såpass spennende at jeg la rådgiver-virksomheten min på hylla, og ble med der som daglig leder sammen med Even fra og med første desember 2018.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi har utviklet teknologi i forhold til fiskehelse for oppdretts tjeneste, mattilsyn og fiskeriforvaltning. I dag gjøres datahåndtering manuelt. Altså fiskeoppsynet gjøres manuelt. For eksempel det med å telle lus og overvåke sykdom. Nå har det også kommet en del mekaniske innretning for for eksempel det å fjerne lus.

Hvilke kontroverser finnes innen området?

Vi har en større fiskedød nå, enn det vi har hatt noen gang før. Så det å få inn ny teknologi for å kunne gjøre dette her på en mye mer skånsom måte, vil være avgjørende for at bransjen skal kunne ha videre vekst. Men teknologi alene kan ikke løse den utfordringen som vi har i dag, og vi må sammen med fiskeoppdretterne selv og FOI miljøet, og fiskehelse-personellet, altså de som gjør overvåkningen i dag, må finne gode løsninger. Det tror jeg er nøkkelen til å lykkes.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Det er at teknologi alene ikke løser de store utfordringene til havbruket. Menneskene som skal håndtere teknologien, og ikke minst holdningene er vel så viktig, fordi nå har vi holdt på siden 70-tallet, og vi har åpenbart ikke lyktes med de bærekraft-utfordringene som vi ser i bransjen i dag. Hvis vi skal greie å ta det viktige steget inn i fremtiden, så er det folka, sammen med teknologiutviklingen som blir det viktigste.

Hvilke utfordringer har dere møtt og lært av?

Vi ser at deep learning teknologi er et umodent område hvor det kan komme opp mange problemstillinger som ikke vi har tenkt på før. Så da ønsker vi å ha kompetente rådgivere som kan veilede oss.

Et favoritt fremtidssitat?

Frisk fisk vises på bunnlinja.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: Create View
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 190108
Sted: MØRE OG ROMSDAL
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


HavteknologiAIBærekraftFiskehelse

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0023
Innovasjon i ulike sektorer

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

Utskrift av samtalen: AI for fiskehelse

Silvija: Mitt navn er Silvija Seres, og tema i dag er mer eller mindre havteknologi. Jeg er i Molde for å snakke med Liv Hege Seglsten som er daglig leder i et selskap som heter Create View. Velkommen.

 

Liv-Hege Seglsten: Tusen hjertelig takk. 

 

Silvija: Det er veldig hyggelig å ha deg her, Liv Hege. Overskriftene dine, eller taggene dine er da “AI for the ocean”, og bærekraftig havbruk og sånt. Jeg er veldig nysgjerrig på koblingene her, men før vi begynner å snakke om AI og sånt, vil jeg gjerne at du forteller oss litt om Liv Hege. 

 

Liv-Hege: Jeg er innflytter til Molde, og har jobbet som rådgiver og forretningsutvikler for bærekraftig vekst. Og nå i høst, så tror jeg at daglig leder og grunder, Even Bringstad googlet bærekraftig forretningsutvikler og bærekraftige forretningsmodeller, og da fikk han opp mitt navn. Så da startet jeg et samarbeid med han i september, for å ta teknologien som han har utviklet siden 2016, inn i en forretningsmodell som kunne skape lønnsomhet. Det var såpass spennende at jeg la rådgiver-virksomheten min på hylla, og ble med der som daglig leder sammen med Even fra og med første desember 2018. 

 

Silvija: Det er morsommere å høre enn å mene, ikke sant? 

 

Liv-Hege: Ja, faktisk er det sånn i dette tilfelle. Even har holdt på med teknologiutvikling i ti år. Han har god erfaring både med teknologiutvikling og innenfor havbruk. Så for meg ble det veldig mye læring også. 

 

Silvija: Det du gjør er utrolig interessant. Det er altså en fiskehelse-sensor for oppdrettsnæringen. Den bruker kameraer, intelligens og læring, og finner ut om fiskene er stressa, unødig håndtert, og så videre. 

 

Liv-Hege: Vi har utviklet teknologi i forhold til fiskehelse for oppdretts tjeneste, mattilsyn og fiskeriforvaltning. 

 

Silvija: Hvorfor er det viktig og hvorfor er det vanskelig? 

 

Liv-Hege: I dag gjøres datahåndtering manuelt. Altså fiskeoppsynet gjøres manuelt. For eksempel det med å telle lus og overvåke sykdom. Og det fører til mye anstrengning og stress for fisken. Vi har rekord i dødelighet i norske merder. Hvert år dør nesten 55 fiske-individ. 

 

Silvija: Fordi at man stresser de for mye når man skal sjekke om de har lus? 

 

Liv-Hege: Nå har det også kommet en del mekaniske innretning for for eksempel det å fjerne lus, men vi har en større fiskedød nå, enn det vi har hatt noen gang før. Så det å få inn ny teknologi for å kunne gjøre dette her på en mye mer skånsom måte, vil være avgjørende for at bransjen skal kunne ha videre vekst. 

 

Silvija: Og hvordan gjør man det da? 

 

Liv-Hege: Vi bruker kamerateknologi, og har en pilot nå ute hos en kunde, og da setter vi en anretning med kamera ned i mæra. Der genereres det data fra sensoren, og ved hjelp av deep learning teknologi kan vi detektere for eksempel lus. Vi har atten velferdsparametre som vi trener datamaskinene på å detektere. 

 

Silvija: Og dette er symptomer som etter hvert kan kjennes igjen på fisken? 

 

Liv-Hege: Det kan være alt fra sår til gjellelokkforkortelse. Vi detekterer lus på ulike stadier. Vi sjekker om de er kjønnsmodne, og hvor stor skade den har potensiale til å gjøre på fisken. Vi ser også på typer av atferd på fisken som gjør at vi kan predikere om den har det bra eller ikke. Det vil i fremtiden være vårt steg i forhold til produktutvikling. 

 

Silvija: Dere diagnostiserer? Går det an å behandle på noe vis? Slå dette sammen med medisinering? 

 

Liv-Hege: Det vi ser er at teknologien alene ikke løser disse utfordringene. Bransjen i dag har knapt nok bærekraft. Men vi vil generere mye større mengder med data på en mye mer skånsom og effektiv måte. Det vil kreve lite ressurser å ha denne sensoren i mæra, og den tar mange tusen bilder i døgnet. Så den dataen sammen med FOU-miljøet som forsker på fiskehelse og fiskevelferd, vil danne grunnlag for at man kan gjøre det på en ny og bedre måte. Men vi kan også dra det ned til dagens nivå og bruke teknologien for å effektivisere dette med lusetelling, for eksempel. Da trenger de ikke å ta på seg oppdrett eller ta opp fisken fra mæra, fordi da kan vi gjøre det nede i mæra. Vi er en teknolog og en forretningsutvikler, så vi ser at dette må vi gjøre sammen med fiskehelsepersonell. 

 

Silvija: Vil de egentlig vite hvordan det står til? Må de vite? Du sier noe om at uten bedre forvaltning og forskning vil kanskje dagens matproduksjon på fisk stoppe helt opp. Kan det bli så ille? 

 

Liv-Hege: Ja, fordi forbrukere begynner å stille spørsmål, og vi ser i media at omdømme begynner å få riper i lakken, fordi dagens håndtering ikke er bærekraftig nok. Mitt inntrykk er at de ansvarlige aktørene, som det blir fler og fler av, ønsker virkelig å gjøre noe med problemet. 

 

Silvija: Her er jeg litt nysgjerrig. Jeg har blitt overrasket og fascinert over de fantastiske posisjonene og de store formene som nå skapes i lakseoppdrettsnæringen i Norge. Og Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks. Dette er også noe som resten av verden kommer til å trenge mer av, siden havmat blir en nødvendig kilde for mat etter hvert. Da er det opplagt at vi burde være en ansvarlig ledestjerne for å finne en langsiktig god og bærekraftig måte å utvinne den fisken på. Samtidig virker det som at den problematikken går litt under radaren. Det er litt for mange dyrevelferdsorganisasjoner. Hvorfor har man mindre medfølelse for fisk enn andre dyr? 

 

Liv-Hege: Jeg tror det har med å gjøre at fisk ikke var inkludert i dyrevelferd lovgivningen før ganske nylig egentlig. Man har ikke tenkt på fisk som et individ med følelser og som kan kjenne smerte og stress. Det er jo en grunn, men den andre er at de er under havet. Det å få data nå vil forhåpentligvis på sikt gjøre at oppdretteren ser effekten av de tiltakene som gjøres. Vi tenker at vi må finne oppdrettere som har den samme drivkraften som oss i forhold til bærekraftig utvikling. Så må vi skape suksesshistorier, slik at andre ser at ved å gjøre det på en litt annen måte, så kan du likevel få samme inntjening som i dag. Kanskje man har færre fisk i mæra, men allikevel bedre utnyttelse av foring. 

 

Silvija: Kan man jobbe sammen og lage en plattform for verdens beste fiskeoppdretts-industri? 

 

Liv-Hege: Ja, jeg tror det faktisk er et suksesskriterie. Teknologi alene kan ikke løse den utfordringen som vi har i dag, og vi må sammen med fiskeoppdretterene selv og FOI miljøet, og fiskehelse-personellet, altså de som gjør overvåkningen i dag, må finne gode løsninger. Det tror jeg er nøkkelen til å lykkes. 

 

Silvija: Norge er en av de største oppdretts-nasjonene i verden, og nå er laksebransjen ved et veiskille. Kan du fortelle litt om det?

 

Liv-Hege: Vi er, for det første, en av de største eksportørene av laks. Og egentlig ganske modne i forhold til det å ta i bruk teknologi, men det er flere som peker på at vi trenger et mentalt skifte i hva slags type teknologi. Landbaserte anlegg blir mer og mer aktuelle, for eksempel. Det er kommunen som har satt ned foten, og ikke vil ha flere satsinger på sjøbaserte anlegg. I det skiftet tenker vi at vår teknologi blir like viktig som den tradisjonelle oppdretten i havbruk. 

 

Silvija: For å virkelig ta verdensledende posisjoner så må vi være fokusert, og vi må samle oss på et vis. Du nevner også virkemiddelapparat som et nødvendig kriterium for å oppnå dette. Hva skal til? 

 

Liv-Hege: Vi ser hvert fall behovet for å gå hånd i hånd med de som forsker på fiskehelse. Lovverket i dag er ikke tilpasset den nye teknologien. I dag sier lovverket at et menneskelig øye skal måtte være med å telle lus. Det er den første jobben vi må gjøre. Og det må vi gjøre med et anerkjent forskningsmiljø som kan bevise at teknologien er like sikker som dagens manuelle håndtering. Vi tenker også at den mengden med data som vi kan generere kan endre måten vi gjør det på. I dag er det en veldig reaktiv måte å håndtere lus på, for eksempel. Man venter til det er så mye lus at det er farlig, så man må foreta seg noe. Men vi tenker at dataene kan komme på et mye tidligere tidspunkt, og at vi da kan endre metoden, men det må vi gjøre sammen med fiskehelsepersonell. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om et sitat, og da hadde du ett som jeg syntes var veldig kult. “Frisk fisk vises på bunnlinja.” 

 

Liv-Hege: Ja, fordi vi tenker at en glad laks er lønnsomt. I dette tilfelle forsterker bærekraft lønnsomhet. Og i hvilket som helst tilfelle, spør du meg. Jeg tror også at man vil få en mye mer effektiv hverdag for oppdretteren. 

 

Silvija: Hvor kan man lære mer om det du beskriver som grønn vekst i blått hav? 

 

Liv-Hege: Jeg har en master i grønn vekst og konkurransekraft, og det å ta et større ansvar i sin verdikjede og implementere det i bærekraftige forretningsmodeller. Og det gjelder alle bransjer, og ikke bare havbruket. Den ene saken er at man kan minimere de negative eksternalitetene til din kunde, men man må også ta et like stort ansvar for sin egen verdikjede. For vår del tar vi i bruk sirkulære økonomiske prinsipper når vi produserer disse fiskehelse-sensorene. Vi bruker for eksempel resirkulert plast som vi får levert fra en leverandør fra og med april. Vi tar også tilbake sensorene etter endt bruk for å prøve å få de inn i en ny verdikjede. Samtidig ser vi at der er ikke vi sterke nok selv, så vi kommer til å samarbeide med NGOs som er dyktigere enn oss i forhold til informasjon, holdningsendring i forhold til bransjen selv og oss forbrukere. Vi støtter dermed aktivt opp, og donerer en fast sum per sensor. Og de pengene går til NGOs som vi mener at har den samme filosofien som oss. Vi har også et advisor-board som vi aktivt bruker. 

 

Silvija: For etikk og sånt? 

 

Liv-Hege: Både etikk, jus og fiskehelse, selvfølgelig. Og teknologi. Fordi vi ser at deep learning teknologi er et umodent område hvor det kan komme opp mange problemstillinger som ikke vi har tenkt på før. Så da ønsker vi å ha kompetente rådgivere som kan veilede oss. 

 

Silvija: Du snakker om at deres visjon er AI for the Ocean, altså kunstig intelligens for oceanen. For meg er det en veldig spennende strek og en viktig posisjonering. En ting er at dere er i Molde med denne lange fiskeri-historien som er i området og styrken det gir, men samtidig også globale problemer som dere løser. Man kan kanskje ta et utgangspunkt i akkurat denne verdensledende erfaringen man har for å få med seg resten av verden på det. Fordeler? Ulemper? Hva tenker du? 

 

Liv-Hege: Fordelen er jo at vi er en stor lakseoppdrett nasjon, så da begynner man med det nærmeste markedet. Det var en fordel for oss i forhold til produktutvikling. Det å komme tett på fiskehelsepersonell, oppdretterne og forskerne. Det vil være kjempeviktig for oss. En forskers hverdag vil bli vår produktutvikling. Jeg tenker også at man kan bruke teknologien på annen type oppdrett også. Det er et hav av muligheter. Bokstavelig talt. Vi vet jo alle at det er 70 prosent hav, og likevel bruker vi bare to prosent av proteinkildene våre. Der ligger det et potensiale som blir enda viktigere fremover med tanke på befolkningsvekst, fremvoksende økonomi og behovet for å mate en stadig voksende verden. 

 

Silvija: Vi har tidligere blant annet snakket med Aker Biomarine om deres krill-satsing. Utrolig spennende. Det er massevis av ting her som vi bare begynner å forstå og utnytte. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva vil du at det skal være?

 

Liv-Hege: Det er at teknologi alene ikke løser de store utfordringene til havbruket. Menneskene som skal håndtere teknologien, og ikke minst holdningene er vel så viktig, fordi nå har vi holdt på siden 70-tallet, og vi har åpenbart ikke lyktes med de bærekraft-utfordringene som vi ser i bransjen i dag. Hvis vi skal greie å ta det viktige steget inn i fremtiden, så er det folka, sammen med teknologiutviklingen som blir det viktigste. 

 

Silvija: Veldig spennende. Tusen takk for at du var med oss, Liv Hege Segelsten fra Create View, og for at du lærte oss om spennende havteknologi. 

 

Liv-Hege: Takk for at jeg fikk komme. 

 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

Quiz for Case #C0185

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: