Velkommen til LørnTech - en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Temaet i dag er sosiale aspekter av teknologi og da spesifikt læring for fremtiden. Gjesten min er Hans Christian Ruud. Han er rektor på Bekkestua barneskole. Velkommen!

Hans Christian Ruud: Takk!

Silvija: Vi skal snakke om deres erfaringer med å være første skole i Bærum som rullet ut iPad for alle elever. Vi skal snakke om hvordan man bygger lærende kultur i personalet og hva betyr egentlig bedre læring for fremtiden? Er det dypere, er det flere eller er det litt nye former for læring også. Før vi gjør det kan du fortelle litt om hvem Hans Christian er?

Hans Christian: Ja jeg har vært i skolen siden 1999. Jobbet først 9 år som lærer. Så jobbet jeg som undervisningsinspektør i Bærum i en del år, og så fikk jeg i 2014 min første rektorjobb og muligheten til å starte opp en helt ny skole, skåret ut av en helt ny skolekrets i østre Bærum.  Driver nå og bygger opp en ny skole hvor vi får et nytt 1. trinn hvert år. 

Silvija: Det er ikke noe som er morsommere å bygge opp en ny skole.

Hans Christian: Nei, det er helt fantastisk gøy, for da kan man også håndplukke de som skal jobbe der, 

og man får satt en del tanker som jeg har.

Silvija: Man kan bygge på egen filosofi for skolen også?

Hans Christian: Ja, nettopp. Og en klar ide om hva slags skole vi ønsker.

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg om en litt personlig ting. Folk kan ikke se deg, men bare høre deg. Og bare av å høre ordet “rektor” blir jeg litt skremt. Men du er ikke så skremmende du egentlig. En kjekk, relativt ung mann. Fortell litte grann om bakgrunnen din. 

Hans Christian: Jeg jobbet som lærer aller først, var kontaktlærer.

Silvija: Hva er det du liker å gjøre når du ikke er rektor eller lærer?

Hans Christian: Når jeg ikke er rektor eller lærer, så har jeg et par unge karer hjemme, to ungdomsskole gutter, som jeg liker å være med. Og jeg liker å trene og holde meg i form, gå på ski og løpe.

Silvija: Veldig grei rektor. Fortell oss litt om hvordan det var å være første skole i Bærum til å gi ut iPad til alle elever?

Hans Christian: Vi startet opp vår skole i 2014. Sammen med Young skole startet vi da på høsten med å gi ut én til én til alle elevene, så kom det tre skoler til. Så startet prosjektet et halvår etterpå skikkelig på vinteren. Det var veldig spennende, veldig givende arbeid, men også en kaotisk tid, fordi vi visste ikke egentlig hva vi skulle. Jeg vil si det første halvåret spesielt, var det mye substitutt. Vi brukte mye apper, og ble veldig stresset over alle apper som finnes der ute, før vi fikk spisset oss inn og rensket bort massevis apper, og fokuserte mer på selve læringen.

Silvija: Det er veldig spennende, for det dere egentlig driver med er gründerskap. Vi som har prøvd oss på gründerskap vet hvor utrolig vanskelig det er å komme i gang. Man har et relativt høynivå ide om hvor man vil og hvorfor det er viktig og så er det en milliard spørsmål som må besvares fortere enn i går. Så er det litt som å hoppe fra fly uten fallskjerm, og så skriker alle på bakken om at du må treffe akkurat det punktet der og du må gjøre det med stil og karakter tid.

Det å skape ro nok og mot nok til å si at dette må vi bare finne ut av, men det er riktig og viktig det vi gjør, hvordan gjorde du det?

Hans Christian: Vi hadde en klar formening om hva er slags skole vi ønsket. Vi vil jo skape verdens beste skole faglig sett, selvfølgelig, men like viktig er det å skape hele mennesker som er glad i vennene sine som trives og synes at læring er gøy. Det har vi virkelig som et mål i området og vi bor her i Bærum. 

Her er det mange barn som er veldig god i langrenn og fotball, og det blir kanskje veldig heiet fram, men vi ønsker oss også at det skal være kult å være god på skolen. Og så blir jo da den digitale biten av dette bare en ekstra dimensjon rundt det. Jeg har holdt på mye med det fra i begynte som lærer, da var det jo PC’er og den type ting, men jeg så jo ved at man fikk det der med én til én, det snudde opp ned på det hele.

Silvija: Jeg tenker som så at det å være imot digitalisering, det er litt som å være imot tyngdekraft. Hvis vi driver med kommunikasjon på det digitale i alle de andre deler av livene våre enn i skolen, så blir det litt vanskelig, men da må man også være bevisst på at det kommer til å komme inn både nye problemstillinger og nye muligheter. Og vi er nødt til å lære så fort som overhodet mulig for å bruke det verktøyet effektivt, og det er et verktøy, ikke et mål. Der synes jeg dere har vært utrolig flinke til å si at “Ok, det dreier seg ikke om hvilken app det er”, eller til å begynne med kan det hende at det blir litt for mye sånn at “Vi bruker en iPad og finger istedenfor papir og penn, men at vi må finne ut hva mer, hva er det dette gir muligheter”. Hva er liksom de første inntrykkene man har?

Hans Christian: Sånn da vi startet opp, som jeg sa, da var famlet vi veldig og da ble det mye sånn som du sier at man kanskje brukte den. “Hva skal vi bruke iPaden til i dag”, mens når lærerne mine nå planlegger timene, så snakker vi ikke om “hva skal du bruke iPaden til i dag?”. Vi snakker om “hva skal vi lære i dag?”, og så brukes den hele tiden, og det er opp og ned og det er litt blyant, det er litt iPad, den er litt med hele tiden, men med en variasjon da.

Silvija: Begynt å modne litt altså?

Hans Christian: Ja, jeg tenker det. Men det er klart at det var en bratt læringskurve, fordi det er så gøy, og så tar det et par måneder, og så er det rett i bånn, og alle blir usikre på hva det er vi driver med nå, før man på en måte krabber seg opp igjen og bikker over.

Silvija: Det er veldig store problemstillinger også, det er ikke bare liksom problemenes frykt over hva du finner på YouTube. Generelle Cyber Security, det blir like viktig her som i helsesektoren, ikke sant.  Man kan ikke vente til det er perfekt.

Hans Christian: Nei, det er det jeg tenker, det kan man ikke. Vi hadde egne gavekort på iTunes og kjøpte inn egne apper, og helt til den nye løsningen som kommunen nå har kommet opp de siste årene, som er helt strømlinjeformet, hvor det er dingsen rett ut av boksen og så virker det. Så det er noe helt annet enn det var den gangen.

Silvija: Det er veldig interessant å tenke på kommunen som en plattform for utvikling av pedagogikk. Hva var det viktigste dere trengte der for å gjøre det noenlunde greit å kunne lære videre selv da?

Hans Christian: Jeg tenker at det er ekstremt viktig at man får en god opplæring, at lærerne får en god grunnopplæringen i ulike apper, men så må man også bare kaste seg ut på, fordi man kommer ingen vei med å .. 

Silvija: Gjøre det mulig, rett og slett.

Hans Christian: Gjøre det mulig, ja. Man må på en måte få en startpakke, og så må man hive seg utpå. Så gjelder for meg som leder å motivere og inspirere, og på en måte også si at vi skal gjøre det på den måten – få lærerne med. Så ser vi jo at ganske raskt så er det lærerne som drar dette her. At vi kan bare heie på sidelinjen.

Silvija: Jeg synes det er utrolig fint å høre at dere skal egentlig lære nysgjerrige barn, som vil lære, og som er positive til fremtiden over andre. Det andre er at dere klarer å bygge det samme hos lærere, at ikke de tenker på dette her som en trussel mot sin egen lærervirke, men at de ser det som en ny mulighet, og et nytt verktøy. Jeg tror det ligger utrolig viktige muligheter i dette digitale økosystemet vårt. Det er mer transparent kommunikasjonsmessig, det eskalerer bedre, det er lettere å gi beskjed til hele klassen, lettere å måle ting etterhvert. Det er klart vi må finne ut av det.

Hans Christian: Vi må finne ut av det, men vi ser også at lærerne er litt spente.. Nå er jo jeg i en litt heldig situasjon, fordi alle de som har begynt å jobbe hos meg, de vet at vi har én til én, og det forventes at man jobber på den måten. Men jeg har heller ikke ansatt noen som er drivende dyktige IKT mennesker med masse IKT bakgrunn. De er gode lærere, så er de i utvikling, som vi sier. “Er du i utvikling?”, det er liksom det viktigste spørsmålet på intervjuet.

Silvija: Min greie der med “hva skal både kidsa lære, og hva skal voksne lære og hva skal lærere lære om IKT?” Jeg tror ikke nødvendigvis vi skal lære dem å kode. Jeg tenker når du lærer å kjøre en bil, så lærer du ikke om hvordan diesel er annerledes enn en el-motor eller noe sånn. Det du lærer er å bruke det verktøyet som en bil er, og så lærer du å bruke det på en både effektiv og ansvarlig måte. Sånn tenker jeg at vi må lære lærere å bruke hele den digitale plattformen ved både det som kommer fra kommunen og hver iPad og apper. Som et førerkort for å være en god digital lærer på en effektiv og ansvarlig måte.

Hans Christian: Det er det ikke tvil om, og så ser vi at lærerrollen har endret seg, fordi man kan ikke gjøre alt som man har gjort tidligere.

Silvija: Hvordan?

Hans Christian: Man må på en måte snu litt på det for man blir litt mer som en veileder fremfor at man står foran og underviser barna. Så setter man i gang en aktivitet, og så følger man opp rundt og da blir lærerrollen snudd. Man må tenke litt motsatt.

Silvija: Kan vi ikke snakke bitte litt om flipped classroom. Jeg er veldig fascinert av konseptet og jeg ser at det er også attraktivt for voksne folk. Det er morsommere for folk å komme i en workshop hvor du har gitt dem litt input på forhånd. La oss si de har hørt på T3 Learns podcaster, og så skal vi diskutere det de har lært. Jeg kan stille noen litt morsomme spørsmål som vi må klø seg litt i hodet av og så kan vi finne ut av det sammen, istedenfor at jeg står og messer på et foredrag. Hvis man spør barna “Hvorfor stikker strutsen hodet i sanden”, så finner de ganske mye mere ut om fugler og Afrika enn om du messer om det i to timer. Men vi må lære oss å bruke det pedagogiske verktøyet som flipped classrooms er. Det er effektivt, men det kommer ikke helt av seg selv når man er lært til å holde foredrag.

Hans Christian: Nei og da kan det være at man får en liten filmsnutt som man skal jobbe hjemme eller veldig ofte så bruker man det da i starten på en time at læreren setter barna foran skjermen for eksempel og sier at “Se her, nå skal jeg vise dere hva dere skal gjøre”. Og så har man laget en type modell film, for eksempel, hvor de ser “dette skal vi gjøre i dag” og så en kort intro, og så er det på elevaktivitet.

Silvija: Det er læringsfilmer?

Hans Christian: Ja, typiske læringsfilmer, ja. Det har vi jobbet veldig mye med hos oss. Da er det ikke en sånn standard flipped classroom hvor læreren forteller barna, men det er barna som forteller læreren. Så de viser hva de har lært. Så viser de hva de tenker, for eksempel i matematikk, så må de forklare hva de tenker. Når de jobber - går fra bronsealderen til steinalderen, så kan læreren gi dem en tidslinje, og så gi dem syv stikkord, og så skal de fortelle. Så må de trekke lærdom som de kanskje hadde i 4. klasse over i 5. klasse, for da kommer de til en ny alder på en tidslinje. Vi tror veldig på det.

Silvija: Jeg misforstod, jeg trodde at læringsfilmer er noe nærmest som et forlag lager, eller som kommunen, eller lærere eller skolen lager. Men det er altså like mye elever?

Hans Christian: Ja, vi gjør det i hvert fall på den måten. Eller det finnes jo begge veier, selvsagt. Så både og. En ting som jeg tenker er ekstremt viktig å få med her. Som vi har sett, så er ikke læreren mindre viktig i det digitale klasserommet, og de dyktige lærerne de blir enda bedre. Det er i hvert fall vår opplevelse sånn som vi ser det. Vi trenger skikkelig faglig sterke ledere, like sterke som tidligere, men de lurer læringen inn til barna på litt annen måte enn ved at de bare står og forteller.

Silvija: Jeg skal ikke bruke så mye tid på norsk konkret teknologi og sånn, men du skryter av Creaza, og jeg synes vi skal nevne hvorfor.

Hans Christian: Creaza synes jeg er en type sånn spennende.. For vi snakker om at man er ikke så opptatt av hvor mange apper og hvilke apper, men det er et typisk program som oppfordrer til elevaktivitet. De har lagt til rette for læring. De er på en måte en bank av ulike ting som man kan bruke i mange forskjellige fag for å lære deg å skape innhold. Barna må jo lære det de skal lære, og så kan de bruke Creaza til å lage for eksempel en film eller en presentasjon.

Silvija: Så hvordan skal vi lære lærere det å bruke de nye pedagogiske modeller?

Hans Christian: Det er jo alltid spennende selvfølgelig, men jeg tenker at det viktigste som vi som skoleledere og skoleeiere nå har tenkt på, er at ting tar tid, og det synes jeg man har vært flink til her i Bærum. Man har tenkt at det skal ta tid og det tar tid, så man har på en måte laget puljer med skoler, sånn at ikke alle skulle rushe ut på en gang. Det tror jeg vært en suksess kriterier. Min erfaring så langt med lærere som har jobbet i en del år, som er kanskje i 40 årene og har jobbet i 10-15 år i skolen, og etter hvert begynner å lure på “skal jeg finne på noe annet, skal jeg bli skoleleder”. Og så har de kommet til oss fra en skole som ikke har hatt digitale verktøy, så får de en boost av en helt annen verden. Det er utrolig gøy å se på. De får virkelig en ny vår som lærer. De vokser veldig fordi de ser at alt de kan det kan de da bruke på en litt annen måte, men det blir forsterket gjennom det digitale.

Silvija: Jeg har vært imponert av alle lærerne mine unger har hatt og det er gode, flinke, ambisiøse folk som ser barna individuelt. Det er klart at noen er mer inspirert enn andre. Har dere ambassadører eller fyrtårnslærere? Er det en god eller dårlig personalpolitikk?

Hans Christian: Det tenker jeg er kjempebra. Rundt på skolene i Bærum, så er det da noen vi kaller fyrtårn, som kanskje er de mest ivrige og de som har kommet lengst som trener opp de andre. De reiser også ut på andre nye nettbrett-skoler som har kommet for å holde kurs for dem igjen, og det er jo en fin karrierevei også for lærere. Det er en liten utfordring at de beste lærerne bli skoleledere, eller blir avdelingsledere eller inspektører. Så jeg tenker at det kan bli en annen litt spennende karrierevei, at man kan drive opplæring på naboskoler. Så det er viktig at vi får opp gode fyrtårn rundt om på skolene, samtidig så må ikke det blir noe hvilepute for de andre lærerne, fordi alle skal være digitale lærere.

Silvija: Fremtiden må ikke bli en fest for spesielt inviterte, for der må alle med. Og vi vil at de skal gjøre det på verdens kuleste, mest samfunnsbevisste måte kanskje. Du, vi nærmer oss slutten på vår tilmålte tid. Jeg har spurt deg om et sitat du kanskje hadde lyst å legge igjen som en liten gave til våre lyttere, og da siterer du Admiral Hopper. Er det Grace Hopper?

Hans Christian: Jeg har bare sett det, så det vet jeg ikke.

Silvija: Det er en av de kuleste damene innenfor IKT over alle tider. Hva sa hun?

Hans Christian: The most dangerous phrase in the language is “We´ve always done it this way”. Jeg tenker at vi må tørre å snu litt om. Jeg som skoleleder, og andre skoleledere, det vi kan gjøre er å heie fram de som ønsker å prøve noe nytt. Og det har vi sagt til våre lærere at “Prøv. Vi vil at dere skal prøve. Vi forventer at dere skal prøve». Noen ganger går det bra, og noen ganger går det dårlig, og da lærer vi av det. Stort sett så trekker det oss videre. 

Silvija: Det er lov å ta noen feilsteg, bare man lærer fort av det. For man kan ikke gjøre alt perfekt når man gjør nye ting.

Hans Christian: Nei, det kan vi ikke.

Silvija: Utrolig morsom skole du har. Hva vil du at folk skal huske fra vår samtale, hvis det er en ting?

Hans Christian: Jeg tenker at det dreier seg om læring. Det er det som er det viktigste, for man tenker at når man deler ut nettbrett til alle elevene, så blir det bråk og uro, men det dreier seg om læring. Det er det vi har fokus på. Er det spill, så er det for å lære, men det er ulike måter å lære på. Dette med tid foran skjermen, for eksempel, er en helt annen måte å bruke skjermtid på enn når jeg ser mine tenåringsgutter som sitter oppslukt foran YouTube hjemme, det er en passiv måte. Mens hvis man kommer inn i et klasserom hos oss, så er det iPaden opp, og den er ned. Eple opp, eple ned. 

Silvija: Eple opp har vi lært også. Jeg bruker det til og med hjemme. Hans Christian Ruud, rektor fra Bekkestua barneskole, du er en rektor jeg gjerne går til uten å være redd.

Hans Christian: Takk for det.

Silvija: Tusen takk for at du var her og lærte oss om læring for fremtiden. Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørntech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lorn.tech