LØRN case C0189 -

Ragnhild Omholt

Lærer

Evje skole

Kildekritikk

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med lærer ved Evje skole, Ragnhild A. Omholt, om kildekritikk og ferdigheter. – Det er vanskelig for elevene å finne god informasjon når man har uendelige mengder med informasjon. Derfor er kildekritikk en viktig ferdighet for fremtiden, forteller hun i episoden. I podcasten diskuterer Silvija og Ragnhild hvordan vi kan lære barna om kildekritikk, og viktigheten av å gjøre digitale verktøy relevante for unge. For hvorfor skal man navigere med nye verktøy om man ikke vet hva man skal med dem?
LØRN case C0189 -

Ragnhild Omholt

Lærer

Evje skole

Kildekritikk

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med lærer ved Evje skole, Ragnhild A. Omholt, om kildekritikk og ferdigheter. – Det er vanskelig for elevene å finne god informasjon når man har uendelige mengder med informasjon. Derfor er kildekritikk en viktig ferdighet for fremtiden, forteller hun i episoden. I podcasten diskuterer Silvija og Ragnhild hvordan vi kan lære barna om kildekritikk, og viktigheten av å gjøre digitale verktøy relevante for unge. For hvorfor skal man navigere med nye verktøy om man ikke vet hva man skal med dem?
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

Velkommen til LørnTech - en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.


SS: Hei, og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er læring for fremtiden, og min gjest er Ragnhild Omholt, som er lærer på Evje skole. Velkommen.

RO: Takk for det.

SS: Raghild, vi skal snakke litt om grunnleggende ferdigheter for fremtiden, og hvordan man navigerer nye verktøy, når man ikke helt vet hva man vil med dem og hva man skal med dem. Og så har jeg litt lyst til å snakke med deg om rollen mennesker har vs. rollen maskiner skal ha i den flotte fremtiden vi går inn i. Men før vi gjør det, så har jeg lyst at du skal fortelle oss litt om hvem Ragnhild er.

RO: Jeg er da lærer på Evje skole i Bærum, ganske fersk lærer, og har jobbet i 1,5 år nå. Jeg var så heldig at jeg fikk jobb på en skole i Bærum og har fått vært med på hele den reisen om implementering av nettbrett på Evje skole med prosjektet én til én iPad i skolen.

SS: Som betyr at alle elevene får hver sin iPad og alle lærere får en iPad, og de brukes til å kommunisere seg imellom om lekser?

RO: Ja, vi bruker den både til leksekommunikasjon, men også i skolearbeid på skolen.

SS: Hvordan foregår det?

RO: Det foregår på veldig mange forskjellige måter, det er det som er veldig kult med dette prosjektet. Det åpner for nye muligheter for hvordan vi kan tenke undervisning. Vi må kanskje utfordre oss selv litt som lærere og tenke nytt, tenke annerledes. Vi må være ydmyke, og flere ganger har jeg opplevd at elevene mine er flinkere enn meg på digitale ferdigheter, og det er kult synes jeg. Men det krever mot å tørre å si at “Oi, dette kunne jeg ikke. Dette var veldig kult, her var du flinkere enn meg”.

SS: Det er litt rart dette her med å tørre å være ydmyk nok til å ville lære nye ting, selvom jeg opplever litt i styrer og i en del situasjoner at man nesten ikke har lov til å si at det er noe man ikke kan, for da føles det som om man ikke er skikket nok til jobben din. Jeg har er president i polyteknisk forening, som er en morsom sak mellom samfunn, forretning og teknologi. Vår høye beskytter er kongen, og av og til får vi lov til å snakke med kongen, og jeg husker at vi snakket om et samfunnstema som han sa noe veldig spennende om. Og jeg sa “Har ikke kongen sagt noe det motsatte før han?”. Og han svarte “Jeg kan ikke noe for at jeg har blitt klokere med årene”, og jeg tenker at hvis han kan si det, så må vi andre også kunne si det. Det å leve er å lære, det er bare at av og til tørr vi ikke å leve. Man lærer sikkert masse som lærer også i denne kjempe omstillingen. Noe av det som er vanskelig er at jeg tror vi har litt forsteinede bilder av hva pedagogikk er, hva barna våre skal lære, og samfunnet er i enorm endring og da må barna fort rigges om, kanskje til å lære det som er viktigst for den fremtiden vi går inn i. Jeg vet ikke hvordan man gjør det. Lærere er jo ferdig med sin egen utdanning, noen av dem for 20 år siden. Hvordan bygger man den kunnskapen man trenger, både for lærere, men kanskje hos foreldre også? Hva gjør man?

RO: Man må være nysgjerrig og henge med. Man må være positiv, og ikke ukritisk. Man må kunne tørre å utfordre det som kommer sin vei og tørre å prøve å tenke selv. Vi er jo kjempe heldige i Bærum at de har satset så mye på dett prosjektet med digital skolehverdag hvor vi får ferdig rullet ut pakker, og vi har fått utrolig god opplæring.

SS: Det er litt mindre skummelt å sette i gang?

RO: Helt klart, ja. Man er ikke alene, man har et stort team bak seg som hjelper og bistår med nesten alle mulige problemer, og når det dukker opp nye problemer er det kult å se hvordan man kan løse de.

SS: En av verktøyene, og noen grunnleggende kjøreprinsipper. For de verktøyene som da er kommunikasjon mellom lærer og elev og foreldre om lekser og ny produksjon, og kanskje noen læringsmidler også. Mine unger driver mye med Multismart-øving på matte, og de liker det, veldig godt. I stedet for å ha øvebok på papir, så har de øvebok på brett.

RO: Ja, og det ser jeg i mine elever også. Det er mye motivasjon i dette læringsbrettet, og det handler da om å finne gode metoder og muligheter for hvordan de fortsatt kan øve på ting de skal øve på, men at vi kanskje kan tenke annerledes, og heller bruke Multismart i stedet for å bruke engangsbøker. Mine elever synes i hvert fall at det er veldig motiverende.

SS: Det er hvordan vi bruker noen av de verktøyene og hvordan vi forbedrer de verktøyene. Og så er det et mye dypere spørsmål; hva skal vi lære barna våre? Det utfordres på to nivåer, hvilke ferdigheter skal vi egentlig utvikle i dem for at de skal være effektive om ti og tjue år i en verden som vi egentlig ikke kjenner. En annen ting er også hvordan lærere kan gjøre det effektivt. I forhold til hva vi skal lære dem, er det en som heter Richard Daley, kunnskapsminister, under Clinton administrasjonen for en evighet siden sa han allerede da at vi går inn i en skoleverden hvor vi skal lære våre barn i fag som ikke finnes enda for problemer som vi ikke vet om enda med teknologier som ikke har blitt funnet opp enda. Det å være alt for konserverende på pensum tenker jeg er veldig farlig, men vi må ha en fleksibilitet i pensumutformingen, og hvordan gjør man det når man blir kontrollert ganske nøye av en nasjonal læringsplan?

RO: Nå sier opplæringsloven i Norge at vi skal skape det dannede menneske. Selv om man har en lærerplan som man forholder oss til, så er det jo til syvende og sist tilbake til opplæringsloven at vi skal skape mennesker som er klare for å møte samfunnet.

SS: Det du sier nå er kjempe spennende, for det du sier er at lærere har også et individuelt ansvar for å tolke læringsplaner, eller vi må lage rom for det i hvert fall til å lage disse dannede menneskene. Det er et kjempe ansvar og et kjempe privilegium.

RO: Ja, det er jo kanskje derfor denne jobben som jeg har kanskje er verdens mest spennende jobb - å få lov til å være med på å forme fremtiden. Og det er jo som du sier, vi aner ikke hva slags jobber de kommer til å få, hva slags teknologi vi kommer til å møte, men det er jo det å prøve å se hva det er som gjennomsyrer fra skolegang for 50 år siden til skolegangen nå. For det er jo fortsatt noen av de samme ferdighetene vi ønsker at samfunnsborgerne våre skal ha når de er ferdig med skolegangen.

SS: Ønsker, og vet at de må ha - kanskje viktigere enn noensinne. Voksne folk i mediebransjen er litt overrasket over den polariseringen som treffer dem i mediene, som tilslutt leder til Brexit og Trump. Jeg kan teknologien som ligger bak søkemotorer og vet at dette måtte komme, fordi sånn fungerer relevansalgoritmer, men da har vi et kjempe samfunnsansvar til å lære folk å tenke kritisk, kildekritikk ikke minst. God måte å samle, forvalte, fortære og fordøye informasjon digitalt gjennom mange kanaler og formater. Dette er ferdigheter som både voksne og unge har. Hvor langt har man kommet med å prøve å formulere hva er disse grunnleggende ferdigheter for fremtiden?

RO: En viktig ting som du nevner er kildekritikk. Før hadde man bare hatt én lærerbok og da er det veldig ofte at elever tenker at det som står i boken er fasiten, men nå som vi har disse nettbrettene, så har vi all verdens informasjon tilgjengelig, og det er bare et lite Googlesøk unna. Og det å jobbe kontinuerlig med hva det er som er god informasjon, øve på å trekke ut den viktige informasjonen man trenger. For hvem som helst kan finne en Wikipedia-artikkel og lese seg igjennom det, sitere det uten å forstå hva det er man egentlig har lest. Dette er noe jeg jobber mye med sammen med mine elever. Det å lese, forstå det de leser, trekke ut det viktigste, og da formulere egne setninger. Det er en ferdighet som er utrolig utfordrende.

SS: Jeg skal dele et lite personlig paradoks. Jeg har noen venninner som er veldig skeptiske til hvordan skolen åpner hele internettverden for ungene deres gjennom å be dem om å finne ting på nett. Dette her er da folk som ikke vet at det ikke er så lett å lage filter på YouTube. Samtidig mener jeg det er dumt å forby YouTube. Jeg har fire unger hjemme. Vi har Netflix, vi har barnekontoer på Netflix for dem, men alle ser på Netflix gjennom mamma sin konto. Så det er ikke måte på hvor mange blodige anime-filmer de har sett som forstyrrer min spilleliste. Poenget mitt er at jeg tror det er utrolig vanskelig å virkelig håndtere aldersgrense osv. Jeg tror vi må lære barna å tenke selv. Det interessante er at mange disse barna jeg roter meg borti med venner er flinkere til å tenke kildekritikk enn foreldrene sine. For disse mødrene som er så frustrerte over at barna har rotet seg borti noe som de ikke burde ha sett, er de mødrene som videresender artikler om at vi ikke skal vaksinere ungene våre, for de har funnet noe som har blitt motbevist for ti år siden, og de tror på det de har lest i kanalen sin. Det å skjønne at digitale ferdigheter gjelder både foreldre, barn, administratorer og alle andre. De må lære så fort som over hode mulig, men det gjelder å ikke bare forby.

RO: Nei. Jeg tror at de finner det uansett, og da er det bedre for meg å vite hvor de har funnet det, slik at jeg da kan være litt i forkant, og jeg kan snakke med dem om det i stedet for at de sniker seg rundt og finner ting. Det blir en hysj-hysj, en tabu og en kultur som vokser frem, som kan ende mye verre, enn om vi setter lys på det og kan snakke om det, slik at vi kan forstå.

SS: Ja. Og jeg tror det er veldig viktig for dem å forstå at denne anonymiteten som internett kan tilby er et ekstremt tveegget sverd, og det tror jeg også vil hjelpe oss mot trolling, spredning av bilder som ikke skal spres osv.

RO: Helt klart, og det prøver jeg å snakke med elevene mine om at det er veldig sjeldent, det er nesten aldri at du faktisk er helt anonym. Det går an å spore deg tilbake. Da svarer elevene mine «Men hvorfor skal vi bry oss om dette? Det er så mange voksne som skriver i kommentarfelt, det er så mange vokse som legger ut bilder, eller som videresender ting». Dette er kjempe utfordrende for meg som lærer å snakke med mine elever om dette, så får du høre det hjemmefra. Det er en spennende utfordring.

SS: Jeg tenkte mye på dette her med digital mobbing. Jeg tenker at akkurat som man har vært veldig flinke i Norge til å lære folk at det ikke er kult å røyke, eller ikke kult å slå eller å mobbe i den fysiske verden. Det tror jeg de fleste barn skjønner, det er bare å heve hånden å si nei. Så kan vi lære dem at det er super ukult å mobbe digitalt. Det er ikke lov å slå i den digitale verden heller. Jeg tror vi voksne har vært for treige med å formulere dette presist nok.

RO: Ja, vi har hatt en del diskusjoner om dette på jobb. Det der å ha en forståelse for hvordan barna bruker internett og hvordan de bruker apper, det tror jeg er viktig. Ikke nødvendigvis fordi jeg selv skal være på de samme forumene eller de samme mediene, men at jeg skal vite om dem og vite litt hva som skjer der, det tror jeg er viktig.

SS: Du er også opptatt av at det finnes mange gode verktøy, og at vi må prøve dem. Det er en litt eksperimentell fremgang. Hvordan går du frem for å lære deg om hva som finnes av verktøy, hvordan skal man tenke om effektiv konstruktiv bruk av verktøy i skolen?

RO: Jeg er veldig glad i å være på Twitter. Jeg bruker litt tid på å se hva som skjer rundt omkring i verden og rundt omkring i Norge. Da bruker jeg for eksempel hashtaggen #EDTECH, da kommer det opp mye spennende. Jeg ser på TEDTalks av og til, følger med på hva som skjer. Det er mange kule Facebook-grupper som man kan følge med på.

SS: Finnes det noen foregangsgrupper i Norge som man kunne lært mye av? Folk som er spesielt opptatt av digitalisering i skolen, nye læringsverktøy og sånn?

RO: Det er sikkert mange, nå har jeg ikke noen konkrete eksempler for deg. I fjor fikk jeg reise til Sandefjord for å møte forlag og andre utviklere av teknologi til skolebruk, det var veldig spennende. Jeg pleier å oppsøke tema selv, rett og slett.

SS: Har du lyst å legge igjen et sitat til våre lyttere?

RO: Ja, nå har vi jo snakket mye om kildekritikk, og viktighet av å trekke ut viktig og riktig informasjon, så jeg pleier ofte å si at «Google er din bestevenn, men det forutsetter at man vet hvordan man kan bruke det for at det skal bli et godt verktøy».

SS: Tenke selv, selv om du får mange svar?

RO: Yes, være kritisk og tenke selv.

SS: Det er litt vakkert også, for vi bare minner både barn og voksne på at du har til syvende og sist et ansvar selv. Du tar en posisjon, og det er det som definerer hvem du er og hva du velger å tro på. Hvis det er en ting man skal huske fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

RO: Vær kritisk, men vær positiv.

SS: Det gjelder både barn, voksne og lærere?

RO: Yes, det gjelder alle.

SS: Ragnhild Omholt, som har vært her og inspirert oss om å tenke kritisk, men fremover lent om de nye læringsmodeller i skolen. Tusen takk

RO: Takk skal du ha.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til podcast fra LørnTech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.tech.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i edtech?

Jeg har alltid likt teknologi og synes det er spennende å se hvordan verden utvikler seg.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å lære elevene å navigere i en verden hvor det er utrolig mange impulser og mye informasjon. Tørre å la elevene være kreative og utforskende.

Hva fokuserer du på innen edtech?

Å lære å bruke de forskjellige verktøyene på en grunnleggende måte. Programmer og apper forandrer seg, så man må lære grunnleggende ferdigheter og tankemåter som man kan overføre til andre apper/programmer.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det er fremtiden. Vi aner ikke hva slags jobber noen av elevene kommer til å få, og det er spennende å se hvordan verden utvikler seg sammen med elevene.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

Dannelse har forandret seg. Man må lære barn å navigere i den digitale plattformen – ikke bare i trafikken.

Dine egne prosjekter siste året?

Jobbet mye med nettvett og kildekritikk. Det er vanskelig for elevene å finne god informasjon når man har uendelige mengder med informasjon.

Har du andre gode eksempler på edtech internasjonalt og nasjonalt?

Samarbeid mellom apputviklere/techselskaper og skole. Skedsmo kommune + dragonbox, BBC + micro:bit.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kunne navigere med alle hjelpemidler og muligheter man har.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Man har IKT som grunnleggende ferdighet i læreplanen.

En favorittsitat om edtech?

«Google er din venn» er noe jeg har sagt ofte til venner og elever, men man må vite hvordan man bruker Google.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Det er ikke noe galt med verktøyene, så lenge man vet hvordan man bruker dem.

Ragnhild Omholt
Lærer
Evje skole
CASE ID: C0189
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 190109
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Nye samarbeidsformer Kildekritikk i skolen Nye læringsmodeller i skolen
QUOTE
"Det er vanskelig for elevene å finne god informasjon når man har uendelige mengder med informasjon. Derfor er kildekritikk en viktig ferdighet for fremtiden."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0135
BOOKS AND NEW EDUCATION
Samfunnet betaler når business feiler

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification Mindset

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
BOOKS AND NEW EDUCATION
Lek og lær med Kahoot!

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot