Velkommen til learn tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner 

Silvija Seres: Hei og velkommen til lørn. Temaet i dag er læring for fremtiden, jeg Silvia Seres og gjesten min er Eldar Skjørten, som faglærer i musikk ved Eiksmarka skole, men også initiativtager ved Stiftelsen Skapia. Velkommen.

Eldar Skjørten: Takk skal du ha.  

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her. Du er altså en musikkpedagog, og du er en lærer, og du er også en tobarnsfar og har sikkert dine personlige perspektiver på dette med unger og digitalisering. Vi kommer tilbake til dette her og jeg har lyst å snakke mye med deg om kreativitet VS de nye verktøyene. Før vi gjør det kunne vi fått høre littegrann om hvem du er?

Eldar: Ja, jeg jobber med musikken min først og fremst, men i ulike former både da skolen og veldig engasjert i det og la barn og ungdom få oppleve skaperkraften i seg selv og kreativiteten. Det har vært viktig for meg i skolen, men også ha dette som nasjonalt komposisjons prosjekt som heter Veslefrikk som har skiftet navn til Skapia.

Silvija: Fortell littegrann om Skapia og Veslefrikk.

Eldar: Ja, vårt hovedformål er å gjøre barn og ungdom i stand til å få oppleve skaperkraften sin. At de kan finne ut at det hvis du og jeg går sammen og har lyst å skape noe ting, da kan vi det for det er vi gode på. Alle mennesker skaper noe hver eneste dag, enten det er en relasjon som vi skaper sammen med andre, eller løsninger på hverdagsproblemer, eller apper eller kunst eller var det skal være. V noe skaper hele tiden, så det er så viktig for oss å tro på at det er vi gode på. Det er viktigste vi gjør, også gjøre det gjennom musikk og vi laget en satsing på komponering, som vi sender ut i norske skoler. Hvem som helst kan hive seg på å være med å få tilbakemeldinger fra komponister å lære seg å komponere, ikke bare spille musikk. Det handler om å skape selv. Ta utgangspunkt i hjertet, og se hva vi har der. Kanskje finne sitt eget språk. 

Silvija: Kan hjelpe meg litt, jeg er veldig fascinert av skaperkraft, men forstår den ikke. Av og til skjer den best når jeg sitter alene å få lov til å fordøye noe ordentlig, og av og til må jeg rett og slett brynes på andre mennesker for å bli dyttet i en retning. Jeg husker at jeg ble relativt nylig spurte om å snakke om smarte byer. Sa sa de til meg :Prøv å forklare dette konseptet med friksjonsfrie byer hvor alt flyter så flott, og jeg tenkte at det vil jeg ikke snakke om for jeg tror ikke på friksjonsfrie byer. Jeg tror på byer med masse friksjon det byer er til! Vi skal møtes å gni oss mot hverandre, og dytte hverandre ut av komfortsonen og inspirere hverandre og glede hverandre, og så skjer magien byene er til for. Sånn der med nye ideer også. Hvor skal man være alene, hvor skal man være sammen, og hvor kommer det digitale inn i bildet?

Eldar: Ja, spør du meg om det, så har ikke jeg noe svar på det selvfølgelig. Jeg tenker at du sier at du forstår ikke skaperkraften, Jeg tenker at den den er medfødt, vi er kreativitet og unge starter tidlig i livet på en måte «nynne» livet sitt. Nynner mens de tegner, eller hopper og spretter. Det er på måte sånn vi er. Vi skaper noe intuitiv, og det begynner vi med en gang. Så denne trangen til å skape tror jeg er medfødt.  Og det er mange ting i livet vi ikke egentlig trenger å forstå, men det er veldig viktig å forstå kompleksiteten. At noen ganger så har jeg den i meg, noen ganger får jeg den ved å gni meg mot noen andre, i friksjonen. 

Silvija: faglig, ikke minst. Jeg er veldig store følger av mangfoldprinsippet og er irritert over at vi anvender den så dårlig, for vi tror dreier seg om rettferdighet, men for meg dreier det seg nettopp om kreativitet, for de Jeg tror det er de forskjellige perspektivene. De fleste ting har blitt tenkt her på jorden, men det når du putter dem inn i kontekst, eller når du utvider konteksten at innovasjoner skjer. Vi er så trygge i det gamle. Noe som også er vanskelig for meg forstår er dette med «det nødvendig motet» for kreativitet, for det er enklere å gjøre ting som før, som vi forstår, og vet risikoen ved. Det er et aktivt valg å skape noe nytt, og det er en viss frykt for at alle disse flotte digitale verktøy egentlig pasifiserer oss, istedenfor å aktivisere oss. Hva gjør det med vår digitale skaperkraft? 

Eldar: Det er utrolig viktig at vi lar barn og unge forbli skapende, et barn er naturlig skapene i seg selv. Jeg vet ikke om det er en myte eller sannhet, men at man på ett eller annet tidspunkt blir mindre kreative, mindre skapende, man lukker seg litt mer. Jeg er ikke sikker om det er helt sant, men hvis det er det bare for oss som jobber i skolen å punktere hele tiden hvor viktig det er at vi fortsetter å være kreative. Og de må vi å gjøre ved å være det, oppfordre til det, ved å skape læringsopplegg som inneholder kreativitet, inneholder å skape kunnskapen i stedet for bare reprodusere Nelly konsumerende. 

Silvija: Vi mennesker er vanedyr også, når vi blir voksne så leve videre etter sett på autopilot 80-90 prosent av tiden vår fordi det er så effektivt for hjernen, og for øvrig er det lettere å holde på den gamle jobben som er godt betalt, og som du har full kontroll, enn å gjøe noe litt for utfordrende og nytt. Jeg tror at både du og jeg lever livet vårt 80-90 prosent av autopilot. Vi pusser tennene i samme rekkefølge, etter eller før du har kledd på deg, og du kjører samme ruta. Men den der barnslige nysgjerrigheten på hva er rundt neste sving, hvis jeg gjør ting litt annerledes. Den må vi puttet tilbake i livene våres. 

Eldar: Den menneskelige hjerne er jo sånn at vi er avhengig av ha noen ting som kommer tilbake. Det er derfor vi liker musikk. Hvis alt var nytt, så hadde vi strøket med. Hvis jeg kom inn i dette rommet, og jeg ikke skjønte hva som var et vindu og hva som var et gulv, så hadde jo ikke klart å forholde meg til rommet i det hele tatt. Sånn er det med livene våre også. Vi har en del faste holdepunkter, så skal vi være skapene å improvisere innafor det. innenfor de faste alle punktene.

Silvija: Jeg tror unger er mer nysgjerrig, eller åpne. Og det å fortsette å være like åpen, å skjønne for oss voksne at jeg tror vi voksne trenger å lære like mye som barna om den fremtiden som kommer. Både det tekniske men også samfunnsmessig, og derfor kommer det til å være nye kjøreregler. Det kommer til å være nye verdener, vi er nødt til å lære å navigere og det er må man skape sine egne...

Eldar: Ja, og da må vi ha troen på erfaringene, for som jeg sa tidligere, hvis jeg har lyst til å skape, lyst til å gå en annen vei, så kan jeg det. Jeg må ha den selvtilliten, den tryggheten og de erfaringer som gjør at det er det jeg driver med, det er det som er å leve. Det er å gå en annen vei av til, å gå samme vei noen andre ganger hvis jeg vil. 

SS Det er vedlig viktig for meg det du sier for det er det altså det å skape noe nytt, det å lære noe nytt, det å tenke litt nytt rundt pedagogikk for lærere. Det er kjempe risiko også, men det er mot og forståelse av nødvendigheten i det, som gjør det mulig. Hvordan lager du modige barn da både egne og de underviser på skolen? 

Eldar: Vi blir modigere å tro på at vi kan, at vi kan gå den andre veien, vi kan skape, vi kan gå, å bruke kreativiteten vår. Vi har det i oss på en måte. Ved en grunnfestet tro på at det er en del av meg. Det skaper modige barn. 

Silvija: og det kult å bruke den kraften, også er det ok å feile noen gang, det må være en del av premissene for å gå en nye steder er at man av og til går feil. Nå skal jeg komme med et lite sånn farlig kulturelt statement. Jeg er der fra gamle Jugoslavia, og en av de tingene jeg savner mest fra dette egentlig ødelagte hjemlandet mitt er den sorte humoren som folk har, folk er så flinke til å le av seg selv, og alle de gangene de har gjort noe dumt, og det er det vi underholder hverandre med når vi møtes om kvelden. Om dagens «fuck ups». Den humor går ikke hjem i Norge, folk ser på meg og lurer på hvorfor forteller du meg dette her? Jeg synes det er farligere å feile her. Jeg tror kanskje fordi landet er så rikt, kanskje fordi de er så vellykket alle sammen, kanskje det har noe med «Hva vet jeg»- protestantisk etikk. Hvordan lærer vi barna om å ikke være redde for å feile?  Hvordan lager du mot hos unger til å feile først?  Jeg spør som mor, for dette synes jeg er vanskelig å lære egne barn. De vil ikke dumme seg ut, det er flaut ikke sant. 

Eldar: Ja Nei, jeg har ikke det gode svare på det, men det at vi utvikler oss sammen at vi har en sånn åpen rundt det. Jeg husker ene datteren min hadde en lærer i 3-4 klasse som var veldig sånn, hun sa: Er det noen skal bli med Kristin på do, for hun er litt redd for å gå dit alene. Jeg synes det er bra at man bare er åpen på det. Sånn at ikke det blir den Jakten på det perfekte og vellykkede. Man kan ikke bare henge ut folk, men det handler om å skape det miljø hvor vi anerkjenner hverandres utfordring, også som en styrke.

Silvija: Hvorfor er det spennende med edtech og hva fokuserer du på? 

Eldar: Jeg har vært opptatt av teknologien i utgangspunktet for det er noe magisk ved at du har en duppeditt i lomma som du kan trekke inn hele verden på måte. Det er noe som på et vis er uforståelig, selv om det er mulig å forstå det, men likevel er det uforståelig at det er mulig. Det å bruke den magien til å skape nye løsninger på kjente utfordringer eller skape nye utfordringer, eller nye muligheter, og forstå utfordringer å skape nye muligheter. Det utrolig spennende. Det klart at det må vi ta i bruk også i læring.

Silvija: som jeg hører deg si, er at vi må være virkelig våken og selvbevisst navigatør i den nye tåka som treffer oss, egentlig bare på muligheter teknologisk og samfunnsmessig. 

Eldar: Ja, vi må være nysgjerrig navigatør, kanskje det også, men hvert fall bruke denne nysgjerrigheten til å se «hva kan vi gjøre nå?».  

Silvija: jeg spurte deg hvorfor der det spennende, og du sier at det er fordi det egentlig dreier seg om livsmestring, og det gode liv. Kan du forklare det littegrann Hva er det gode liv her?

Eldar: Ja det er det gode Liv, det er jo individuelt og det er så mange svar på det, at resten av ditt podcastliv for å svare på det. Men i den grad teknologien kan hjelpe oss til å finne disse løsningene, og finne mulighetene ikke bare løsningene. Det er viktig at det nye som kommer, og å se hva vi kan gjøre. Målet med det er jo å ha det bra, å ha det fint, å skape det som får deg Er det gode Liv. Det blir til hele tiden, Men det innebærer også at jeg som lærer for eksempel er nødt til å ha det som et fokus for måten vi skal bruke teknologi på. Noen gang er det gøy å bruke teknologien bare fordi det er gøy, men i et læringsperspektiv: hva kan vi skape nå, hva kan du få ut av dette her nå? For å gjøre verden til et bedre sted å være. 

Silvija: du jobber med estetiske fag, og det er noen som tenker på det er litt sånn motstridende og dytte noe digitalisering på sånne fag, men hva er din erfaring?

Eldar: musikken har jo brukt teknologi siden den kom. For det er det instrumenter er. Hvis du tenker digital teknologi også da, så har man brukt teknologi siden digital teknologien kom, men det handler bare om hvordan man bruker den. Hvis jeg hører lærere som sier «og endelig så kan vi slippe å stemme alle de sure gitarene» så er det en total misforståelse, for da bruker man teknologien til å erstatte noe av det beste vi har, og da blir teknologien bare en sånn merkelig substitutt. Men hvis vi bruker teknologien til å skape bedre løsninger for hvordan vi kan få formidlet musikken, eller for å få skapt musikken, da har jo digital teknologi masse å gjøre innenfor det estetiske. 

Silvija: du noen gang opplevd at barna finner løsninger du ikke engang har tenkt på selv? 

Eldar: hele tiden, men først og fremst i det musikalske eller i det estetiske da. De ser muligheter og det er viktig at jeg som utdannet, og har masse av musikk i bagasjen at ikke jeg lukker meg inn og sier at det er mine løsninger du skal lære. I en estetisk eller kreativ sammenheng så ville det være totalt falitt, hvis jeg går den veien der. Det er jo hvordan du ser den nye løsningen som er spennende.

Silvija: Du er en nysjerrig, leken positiv pedagog og skaper. Det finnes kjempe mange veldig gode lærere som ikke er det, som synes egentlig at deres måte fungerer ganske bra, og det er så de vil ha det. Hvordan får vi dem til å eventuelt se noen nye muligheter?

Eldar: det er veldig spennende spørsmål for tvilerne etternølerne i en sånn teknologi sammenheng, vi skal innføre teknologi i skolen. jeg tenker det er den viktigste ressursen i har. De som kommer og sier at «ja men jeg har ikke lyst å gjøre det». Hvis ikke vi som går foran har gode svar på det, da er jo det vi driver med altfor dårlig. Tvilerne er en utrolig viktig ressurs for å skape en god utvikling. God utvikling blir ikke til ved at vi kaster oss inn i fremtiden. Den blir til ved at vi tar med oss det beste av det bestående, og kombinerer det med det beste det nye, og i det perspektivet så jeg tvilerne og etternølerne en viktig ressurs som blir en kvalitetssikring rett og slett. Og ressurs som tar med seg det beste av det bestående. Mange av de som er veldig skeptiske, de er jo det fordi de gjorde noe som er så innmari bra allerede.  De gjør noe som er kjempe bra uten teknologi. De er noen av de beste lærerne kanskje. Og de må du lytte til når de kommer med kritiske spørsmål.

Silvija: Si veldig kort om noen konkrete prosjekter har jobbet med.

Eldar: Noen ting på skolen som jeg synes er veldig spennende er at vi prøver å jobbe tverrfaglig mellom kunst og håndverk og musikk for eksempel. Det er veldig gøy. Prøver å se noen sammenhenger som teknologien hjelper oss med. Også har jeg holdt på med å skape en uformell læringsarena for elevene, der de kan komme et friminutt i uka helt frivillig, for å dele og erfaringer og jobbe kreativt og bare gjøre akkurat det de vil egentlig med duppedittene, så får de litt innspill av meg, også får jeg litt innspill fra de også. Dette fikk jeg egentlig fra en ide fra utenfor Norge som kalte det for «kids meet», jeh syntes det var et dårlig navn fordi at vi snakker norsk i Norge. Så vi har kalt det for «smarte tips og triks», og da står de på samme måten som på et «teach meet», der elevene deler tips og triks, og de andre jubler og heier, og det er kjempebra, og det er gøy, det er uformelt. Veldig greit første gangen så kom det 40 elever 45 40 elever i storefri og skulle være på dette her, og det er ingen som hadde noen som hadde noen de ville dele ikke en eneste en. Alle sitter og bare vente på de andre. også gjelde da bare skape den uformelle atmosfæren da, så får vi en til å sette i gang og så plutselig så er det 15 som skal dele. Den læringen som har skjer på uformelle arenaer den kan være utrolig spennende fordi da er du fri, da kan du bruke kreativiteten din som du vil. også med innspill fra meg og andre elever, så plutselig dukker opp tegninger og ting som er helt fantastisk.  

Silvija: vi er tomme for tid men jeg har lyst at du skal kommentere veldig fort, jeg spurte om du er noen gode eksempler på verktøy som etterhvert blir virkelig nyttig i din verden, og du nevnte dashboard.

Eldar: Det er spennende. Teknologien har blitt billig nok og god nok til at du kan bruke den i en  enkel sammenheng. Og det er stadig mere teknologi som blir skolemoden. touchboars er et lite brett som egentlig er en sensor, du kan bruke en til taktilsensor eller andre typer sensorer, så vi kan skape kunstverk som er sammen på den måten at når du tar på kunsten så begynner den å spille musikk. Du kan lage tegninger eller en 3 divisjonellt kunstverk som vi da kan koble på touchboardet så begynner nå lager lyder. Det er mye spennende som skjer med skolemoden teknologi. 

Silvija: Har du en favoritt sitat, eller et sitat du har lyst til å legge igjen som en liten gave?  

Eldar: Ja det har jeg, en god venn og kollega i Sydney som heter James Hamberstone,  Han reiser rundt og snakker om det å gjøre prosjekter både med og uten teknologi men gjerne med, og han har tre tips som han gir, det første er: Do the project yourself first. Det andre er: Do the project yourself first. Og det tredje er: Do the project yourself 

Silvija: Det er veldig lett av og til å mene masse om ting man kanskje ikke har testet med hendene sine. Hvis vi skulle hatt slags siste tanke eller den noe nå som oppsummerer samtalen har hatt. Hva ville du ønsket at det er?

Eldar: det må jo være med hensyn til også det gode Liv men det er det beste det skapes ved at vi tror på at vi faktisk kan skape det selv.

Silvija: Tusen takk for den gode samtalen Eldar Skjørten fra Eiksmarka skole og Stiftelsen Skapia.

Du har lyttet til en podcast fra Løren trekk lærings dugnad om teknologi og Samfunn Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider learn.no