LØRN case C0191 -

Annette Iversen Aarflot

Lærer

Bekkestua barneskole

Dybdelæring

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med lærer ved Bekkestua barneskole, Annette Iversen Aarflot, om fremtidens læring. – De viktigste ferdighetene for fremtiden er å stille spørsmål, og å være både undrende og kritisk. Det å kunne finne løsninger på utfordringer. Se og forstå sammenhenger og det å anvende ulike digitale verktøy på smarte måter, forteller hun i episoden. Annette deler sine synspunkter på hvordan vi bør jobbe for å gi den beste læringen til barna. Silvija og Annette diskuterer også hva som vil være de viktigste ferdighetene i tiårene som kommer, og hvordan vi legger grunnlaget for den fremtiden i dagens skole.
LØRN case C0191 -

Annette Iversen Aarflot

Lærer

Bekkestua barneskole

Dybdelæring

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med lærer ved Bekkestua barneskole, Annette Iversen Aarflot, om fremtidens læring. – De viktigste ferdighetene for fremtiden er å stille spørsmål, og å være både undrende og kritisk. Det å kunne finne løsninger på utfordringer. Se og forstå sammenhenger og det å anvende ulike digitale verktøy på smarte måter, forteller hun i episoden. Annette deler sine synspunkter på hvordan vi bør jobbe for å gi den beste læringen til barna. Silvija og Annette diskuterer også hva som vil være de viktigste ferdighetene i tiårene som kommer, og hvordan vi legger grunnlaget for den fremtiden i dagens skole.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

21 min

Choose your preferred format

Velkommen til learn tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til mitt navn er Silvia Seres og vi skal snakke om læring for fremtiden, min gjest er Anette Iversen Aarflot som er lærer ved Bekkestua barneskole i Bærum, men også en såkalt fyrtårns lærer innenfor digitalisering av skole. Velkommen. Anette vi skal snakke om hvordan alle kan bli inspirert av å finne ut av de nye modellene både pedagogisk og innholdsmessig når det gjelder læring for fremtiden. Du har vært lærer i ca 20 år og samtidig så har du startet på ganske mange ting underveis. Nå nylig er du involvert i Nysgjerrigper prosjektet til forskningsrådet, og du er praksislærer for lærerstudenter ved Oslomet. Jeg har lyst å høre hvordan du hjelper med din lange erfaring og påvirke utviklingen mot den nye, men før vi gjør det så vil gjerne at du forteller oss littegrann om hvem du er og hva som driver deg.

AA: Ja, jeg har som du sa vært lærer i 20 år. Jeg er 44 år gammel, er mamma til to jenter, de er snart 20 år og 18 år. Det nye positive utfordringer hele veien. Gjennom en kollega Jeg hadde fikk jeg høre om Nysgjerrigper, som er forskningsrådets satsning i barneskolen for 14-15 år siden. Det betyr å forske med barn, jobbe med nysgjerrigheten til barn. barn som forskere, de får være en forskningsleder. Det er veldig gøy, og jeg er sånn som jeg trenger nye utfordringer for å trives, og det blir veldig viktig for min lærerrolle. Det er det å sette igang Nysgjerrigper da, som handler om at man at barn lurer på veldig mye, og har veldig mange kloke tanker og det å ta tak i den undringen til barn, å få de til å reflektere selv og å finne sine løsninger.

SS: Et av Albert Einstein sine sitat handler om at den eneste super kreften vi har er fantasi, og der har vi så mye å lære av barna.


AA: ja, føler det vært veldig formene for meg som lærer og det er egentlig hele veien, jeg startet for tre år siden på Bekkestua barneskole og da søkte jeg meg dit fordi det er en ny skole som vi driver utvikler og var en av de første som startet med Digital i Bærum, og jeg var ikke god på det digitale i det hele tatt og synes det var veldig spennende utfordring. Jeg savnet verktøy, å jobbe med elevene, og tenkte at dette har lyst til å være med å utvikle.

SS: Du er så fint eksempel på dette her med det der Pippi Greiner at det tar ikke gjort før så dette fikser jeg. Dette er kjempeviktig måte å tenke på, men også at nå mangler jeg noen verktøy og istedenfor å bare være imot så sier du at jeg vil være med å utvikle det. det tror jeg er viktig og riktig måte fremover.

AA: Ja, jeg tenkte jeg opplevde det at vi trengte noe mer for å jobbe videre på å skape god læring. Det er det handler om hele tiden, hver dag. Å hjelpe elvene videre i sin utvikling, både faglig og sosialt. Jeg kjente det manglet noe verktøy, og hadde lyst å være med å utvikle det. Og jeg er veldig heldig fordi alle som har søkt seg til oss er veldig interesserte og positive men også kritiske. men at vi vi bygger sammen da, og det å oppleve at hvor mye jeg lærer av elever, det har vert kjempeviktig for meg. De er jo så kjappe, de har jo løsningene. Ikke alle men så er det noen som finner en løsning også bygger vi videre på den sammen, og det er jo den der undrende tilnærmingen. Da er det veldig mye vanskeligere å være en lærer som bare sitter med alle svarene. For meg er det mye lettere fordi da slipper jeg å tenke at jeg hele tiden må ha svarene. Jeg må være faglig forberedt, men det er så godt å kunne si «kan vi prøve å finne ut av dette sammen». Det er veldig gøy for barna, for det handler om å vise de tillitt. Også jeg har erfaring at det er med på skape indre motivasjon hos barna. Fordi de får mulighet til å prøve.

SS: Hva betyr det å være praksislærer for lærerstudenter?

AA: Det betyr at jeg får ansvar for cirka fire studenter hvert år, som går lærerutdanning. Jeg er på oslomet, og da er de i praksis hos meg sånn ca 6 uker i løpet av ett år. Det betyr at jeg er veilederen deres, og hjelper de i forkant av undervisningen, men det er de som underviser. Det er selvfølgelig forskjell på førsteårsstudenter, og de som er lenger ut i lærerutdanningen sin. også etterveileder jeg de, og er der underveis og støtter de. Og diskuterer hele tiden spesielt der med læringsledelse å møte med elever.

SS: Du du er mentor for både på metode og fag, og da påvirker du de med din filosofi, og du tenker jeg er en viktig del i å skape nye lærere.

AA: Ja, det jeg har mye erfaring med er nettopp det at lærerstudenter opplever at de ikke trenger å sitte med alle svar, men at vi må lære oss å undre med elevene, og lære oss å gripe tak i det eleven tenker, og kanskje lære noe nytt med elevene.

SS: Når svarene endrer sånn så fort som de gjør nå, så er det utrolig viktig å kjenne de nye svarene så fort som mulig.

AA: Ja helt klart.

SS: Hva har du egentlig opplevd med bruken av digitale verktøy eller digitalisering av skolen? Hva er de viktigste tingene som har skjedd?

AA: Ja da må jeg jo si det det første opplevde da. Først var de jo mer sånn en time uka inn på datarommet ikke sant, og jobbet med det på den måten. Men det å få jobbe med det som et primær-verktøy. Så det første var det med at barn kan uttrykke seg på flere måter, det at man kunne ta lydopptak var det kjempe stri rundt det, men at det bare er en naturlig del av hverdagen nå. Det kan lese inn, lage små filmsnutter og ved å forklare gjennom det. Vi kan bruke apper hvor de kan vise ved å bruke fingrene sine å forklare. Det er så mange muligheter, og det gjør at du møter mange flere elever. Vi skriver fortsatt det er ikke det, men vi kan uttrykke oss på flere måter. Jeg ble så veldig glad hver gang jeg opplevde det.

SS: Jeg ler litt av meg selv som en mor da. For på den ene siden så snakker jeg på inn og utpust om digitalisering, også skjønner jeg at digital kommunikasjon blir nødvendig, at det er veldig mye mer effektivt enn å sende lapper og skrive ting. Men når jeg ser hvordan mine egne barn lager svar på hjemme leksene sine, så må jeg innrømme at jeg savner litt penn og papir. Så jeg irriterer meg over at guttene mine skriver som de skriver å ikke har øvd seg mer på penn og papir. Men så tenker jeg at det er jeg som tenker feil her, fordi det du er så god på å forklare nå er at selv om ikke det står masse bokstaver på et ark, så er det ganske mye innhold som er levert her. I den prosessen som den fingeren som har gått gjennom de forskjellige stedene, kan ha brukt like mye mental energi for å produsere, som noen som hadde skrevet en halv side i en bok. Og det å forstå de nye uttrykksformene må være kjempe krevende.

AA: Ja, jeg tenker det å forstå opplever at vi får mange flere muligheter til å hjelpe elevene til å gjøre, ved at man kan vise med fingeren, ved å forklare muntlig. For eksempel da, så jobber jeg mye med matematikk, er veldig opptatt av matematikk, og jeg ser at hvis man ikke bare skal skrive hva som er riktig svar, men også måtte vise det å forklare hva som skjer. At de må forklare «hvorfor er ikke det er tre firedeler» Jo fordi at den ene delen er ikke like stor som de andre. Det er helt enkelt, men du får en dypere forståelse, fordi de må forklare. Eller vi har sittet og regnet til side opp og side ned med subtraksjon stykker med veksling, men hvem på 40 år kan forklare det? fordi vi har jo bare gjort det, og sånn er det. Så må jeg trekke inn flere. Vi jobber mye sammen på skolen. Vi jobber veldig tett vi lærerne, sammen med ledelsen, og vi bruker jo ikke bare det digitale alene, vi bruker jo veldig mye konkreter, for eksempel klosser i matematikk, også få det til å jobbe sammen med de digitale, det tror jeg er kjempe viktig. Det å kjenne på disse tingene klarer å hjelpe oss å skape de riktige modellene. som du som mamma da, og jeg skjønner veldig godt, for skolen er veldig annerledes i dag, enn før. Så det vi prøver å være god på, på Brekstad det er det å ha det vi kaller foreldreskoler, eller på foreldremøter og vise bilder, vise eksempler på hvordan jobber barna nå.

SS: man må rett og slett få med seg foreldrene på den reisen ved å utdanne de littegrann også om det nye pedagogikken.

AA: Ja, vi er på lag, og at de får lov til å oppleve hvordan vi jobber. Det gjør vi også ofte på sommeravslutning. istedenfor skuespill så har vi elevene som viser faglig drypp.

SS: Hva tror du er de viktigste ferdighetene for fremtiden?

AA: Det med å undre seg, og det må finne løsninger, det å ta tak i utfordringer, og å tørre å ta tak i det, å kunne gå litt utenfor det helt trygge. Det er kjempeviktig. Det å samarbeide er veldig, veldig viktig.

SS: Kan man bruke den digitale teknologien til å oppfordre til samarbeid?

AA: Ja absolutt. Jeg tenker at det er jo selvfølgelig noen verktøy som er samarbeids verktøy også, men som jeg sa er det en av mange arbeidsmåter jeg bruker. Det jeg kalte læringsfilm eller forklarings film, der samarbeider de veldig tett. For eksempel i matematikk da, så får de en oppgave der vi skal bremse litt å tenke «Hva gjør vi egentlig nå? Hvordan forstår vi dette?» De får hver sin oppgave, innenfor samme tema men så skal den ene forklare, tegne eller vise med klosser eller gradskiver hvis det er det vi jobber med. Så skal den ene forklare mens den andre filmer. Så har vi avtalt noen begrepet vi skal øve oss på å bruke, og da ser jeg et så utrolig tett samarbeid. De sitter og hjelper hverandre, og de er utrolig gode rollemodeller for hverandre, fordi de som kanskje er god på begreper kan jobbe med en som trenger litt hjelp til begreper, ikke sant. Og det tenker jeg er reelt samarbeid. Å løfte hverandre opp. Og det blir et resultat som de er stolt av, og de blir veldig fokuserte når vi skal filme, også elsker de å vise fram filmene for hverandre.

SS: Veldig gøy. Jeg tror også at det å måtte hjelpe dem å utfordre hverandre, men også skryte av hverandre, si likte mest eller hva de vil jobbe sammen med videre. Det er skills om de tar med seg videre i arbeidslivet som jeg tror vi voksne hadde godt av å jobbe på enda mere på.

AA: også jeg tenker det er veldig selvfølgelig for meg nå, men det var ikke selvfølgelig for fem år siden. Det å ta bilde arbeidet ditt, det å kunne ta bilde og reflektere rundt hva jeg spesielt fornøyd med. La meg si kunst og håndverk for eksempel. De har lagd et produkt, ta et bilde av det, reflekterer: hva jeg skal si helt fornøyd med, hva vil jeg forbedret? De tar opp arbeidet sitt, får opp elevarbeider mange ganger per dag så vi kan sammen diskutere å gi hverandre positive tilbakemeldinger. Det blir veldig aktiviserende.

SS: Jeg har lyst å spørre deg veldig kort om dybdelæring. For du sa at en av skolens satsningsområder er dybdelæring, og en av de tingene som har fascinert meg om pedagogikk i den nye verden. For flere år siden leste jeg en artikkel og en en bok av en som heter Niklas Car. Boken het «Shallows» og tanken er at vi har mistet tålmodigheten, vi er vant til at alt du trenger å vite kan du enten finne på Wikipedia på et par minutter eller se på en youtube-video på 3 minutter, Ikke sant. Og kan du ikke det så er det ikke verdt å kunne. Også viser han til masse psykologisk forskning, også tror jeg det var noe som har omstridt der også, men at kreativiteten vår er helt avhengig av at vi har fordypet oss, kunstnerne må være litt frustrerte og matematikere må ha brukt alt for mange timer på en stol, på tenke på et eller annet veldig smalt. Ellers kommer du ikke med noe nytt. Det er liksom det der intellektuelle smerten nærmest som er nødvendig, og da blir spørsmålet har våre barn tålmodighet til det lenger, når alt er så tilgjengelig? Derfor tror jeg dybdelæring, i tillegg til kildekritikk er super viktig for fremtiden. Hvordan driver dere med dybdelæring?

AA: Jo, for det første så har dette dybdelæring blitt det sånt ord som er liksom «inn» nå. Jeg er nesten litt redd for det begrepet, jeg er veldig glad i det, men er litt redd for hva betyr det egentlig? Så jeg da lest litt og vært på kurs, og prøvd å få litt mer innhold i det da, uten at jeg er ekspert, men jeg tenker at dybdelæring det er det å se sammenhenger, også det å møte et tema fra forskjellige vinkler, og det å jobbe på ulike måter, og hvordan vi jobber med det? -Jeg er så heldig som jeg sa, jeg jobber på ny skole og jeg har de eldste elevene. Det betyr at det er ingen planer som ligger klare til oss. Vi kan utvikle den selv, vi bruker selvfølgelig læringslæreplanen som utgangspunkt, men da prøver vi sammen vi kollegaene og å skape helheter for elevene, prøver å koble kompetansemål, å skape en helhet sånn at vi har tid til å gå i dybden og finne ut mer om et tema på ulike måter, se sammenhenger. Finne ut at Nei det var ikke sånn, Vi må gjøre på en annen måte, Vi må tenke annerledes. Den læringsgropa som har vært ganske mye snakk om de siste årene, jeg tror det veldig på det. Vi kan ikke bare hele tiden holder på på overflaten. Vi er nødt til å stoppe opp, også lærer vi av det.

SS: Jeg kan for lite faglig om pedagogikk, men min intuisjon her er at jeg tror den dagen vi slutter å spørre oss selv «Hvorfor det» så har vi mistet evnen til å bry oss om det, og da kan det være det samme med kunnskap. Så det noe med å la barna fortsette øve seg, på å spørre seg selv «men hvorfor det», inntil det er forstått på noe som jeg er fornøyd med Hvorfor det, så er ikke vi ferdig med dybdelæring.

AA: Nei og det er det vi snakket om i sted. Det med å forske med barn, Nysgjerrigper er jo et eksempel på dybdelæring, på Bekkestua så er det Nysjerrigper-skole hvor alle jobber med Nysgjerrigper. For vi jobber med å gjøre ting likt. Og la elevene jobbe som forsker, å gå igjennom prosjekter, og det synes jeg er viktig, det har jeg gjort i mange mange år og elevene elsker det, og det er det de husker, det å sette spor. Men det jeg synes jeg enda viktigere, er at ved å jobbe sånn, så blir det barn som spør «hvorfor det», det er det som er målet.

SS: Så gøy, vi er tomme for tid. Har du en liten gave i form for sitat, din egen eller andres som du kunne legge igjen?

AA: Ja jeg synes det er viktig å hele tiden å tenke: Hvilke muligheter gir de digitale verktøyene i en læringsprosess vi holder på å planlegge? og muligheter vi ikke hatt uten til digitale. Hele tiden stilles de spørsmålene, og samtidig hele tiden spørre: gir det bedre læring? Hvordan jobbe for å gi den beste læringen? Hvorfor det? Hvorfor gjør vi det sånn? og da tenker jeg det er kjempeviktig for meg for å få lov til å utvikle meg som lærer, og ha det gøy sammen med kollegaene mine, også følge med elevene.

SS: Anette Iversen Aarflot som er en ordentlig Nysgjerrigper og lærer fra Bekkestua barneskole. Tusen takk for at du var her og lærte oss om fremtidens læring.

AA: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet. D


Du har lyttet til en podcast fra Løren tech, en læringdugnad om teknologi og Samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider learn.no


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i edtech?

Jeg begynte som lærer ved Bekkestua barneskole høsten 2015. Skolen hadde da vært med i Bærum kommunes prosjekt med læringsbrett i et halvt år. Fra første dag synes jeg dette var et viktig prosjekt for utviklingen av elevenes skolehverdag – læring, og for utviklingen av min lærerrolle.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi jobber hver dag med å skape læringssituasjoner der målet er at hver enkelt elev skal oppleve faglig og sosial utvikling, hver elev skal utfordres og oppleve mestring.

Hva fokuserer du på innen edtech?

Jeg jobber med å skape undervisning der elevene bruker læringsteknologi på ulike måter som gir godt læringsutbytte. For å få til dette må jeg selv stadig utvikle meg digitalt og jobbe med hvordan det digitale bør brukes på didaktisk smarte måter.

Hvorfor er det så spennende?

1. Det skaper motiverte og engasjerte elever

2. Det gir større muligheter og er enklere å tilpasse til hver elev (både å gi utfordringer og forenkle)

3. Det skaper en mer elevaktiv og variert skolehverdag.

4. Elevene har mange uttrykksmuligheter gjennom det digitale

Dine egne prosjekter siste året?

Jeg jobber daglig sammen med mine kollegaer der vi utvikler læringssituasjoner med utgangspunkt i kompetansemål fra læreplanen. Noe som er viktig for oss er å jobbe på tvers av fag slik at vi skaper helhet og har tid til å jobbe grundig med ulike temaer sammen med elevene.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

1. Å stille spørsmål, og å være både undrende og kritisk

2. Å kunne finne løsninger på utfordringer, ha noen verktøy

3. Å se og forstå sammenhenger og kunne bruke kunnskap i nye situasjoner

4. Å kunne samarbeide med andre, være lyttende og initiativrik

5. Å kunne jobbe selvstendig – drive seg selv framover, være god på arbeidsprosess

6. Å anvende ulike digitale verktøy på smarte måter, kombinere ulike verktøy

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Samarbeid er et område jeg tenker at Norge har kommet langt med. Jeg tror den nye læreplanen er veldig bra for Norge. Blant annet tenker jeg at fokuset på å ha tid til å jobbe grundigere er positivt.

Et favorittsitat om edtech?

Jeg har ikke noe favorittsitat, men tenker daglig Hvilke muligheter gir de digitale verktøyene i denne læringsprosessen?

Annette Iversen Aarflot
Lærer
Bekkestua barneskole
CASE ID: C0191
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 190109
DURATION : 21 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Dybdelæring Fremtidens læring Ferdigheter
QUOTE
"De viktigste ferdighetene for fremtiden er å stille spørsmål, og å være både undrende og kritisk. Det å kunne finne løsninger på utfordringer. Se og forstå sammenhenger og det å anvende ulike digitale verktøy på smarte måter."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0131
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification driver adferdsendring

Henrik Weltz

Customer Success Manager

Attensi

#C0130
BOOKS AND NEW EDUCATION
En ny definisjon av gamification

Jorgen Tharaldsen

CEO

Megapop

#C0129
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification i samferdselsprosjekter

Thomas Fløien Angeltveit

BIM Manager Bane

Norconsult