LØRN case C0195 -
LØRN. ENTERPRISE

Bjarte Olsen

Digital Lead Robotics and Motion

ABB

Robotisert

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Digital Lead Robotics and Motion i ABB, Bjarte Olsen, om hvordan vi kan tilby raskere og mer tilpasningsdyktig robotisering. ABB er et ledende globalt teknologiselskap som driver omstillingen av samfunnet og industrien for å oppnå en mer produktiv og bærekraftig fremtid. I podcasten diskuterer Silvija og Bjarte hvordan robotisering vil påvirke arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Bjarte forteller også om hvordan det vil påvirke måten vi produserer på og leverer varer.
LØRN case C0195 -
LØRN. ENTERPRISE

Bjarte Olsen

Digital Lead Robotics and Motion

ABB

Robotisert

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Digital Lead Robotics and Motion i ABB, Bjarte Olsen, om hvordan vi kan tilby raskere og mer tilpasningsdyktig robotisering. ABB er et ledende globalt teknologiselskap som driver omstillingen av samfunnet og industrien for å oppnå en mer produktiv og bærekraftig fremtid. I podcasten diskuterer Silvija og Bjarte hvordan robotisering vil påvirke arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Bjarte forteller også om hvordan det vil påvirke måten vi produserer på og leverer varer.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

16 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er robotics. Gjesten min er Bjarte Olsen fra ABB. Velkommen.

BO: Takk.

SS: Vi skal nerde om roboter og snakke om hvorfor du synes det er spennende og skummelt. Men hvem er du?

BO: Jeg er en type alltid skrudde ting fra hverandre før jeg begynte å bruke det for å finne ut hva som var inni. Det har fulgt meg oppover og da ble det naturlig for meg å jobbe med automasjon og etterhvert robotikk i arbeidslivet. Jobbet 12 år i ABB blant annet med robotikk i flere år.

SS: Hva gjorde du før ABB?

BO: Da jobbet jeg som automatiker og jobbet med energistyring i bygg og styringer i fabrikker.

SS: Hva slags utdanning har man?

BO: Automatiker. Yrkesskole og mye arbeid etterpå.

SS: Spennende. Fortell oss om ABB? Det er navn man ser hele tiden, men har litt vage assosiasjoner.

BO: Det står for Asea Brown Boveri, så det er en sammenslåing av svenske Asea som lagde mye av det vi ser av kraftinfrastruktur i Norge, altså generatorer, transformatorer, kobling installasjoner osv. Så har vi Brown Boveri som er et sveitsisk automasjon og elektro selskap som lagde mye av det samme. Til og med tog har vi vært borte i en stund.

SS: Når kom Norge inn i bildet?

BO: Norge kom inn i bildet ved at vi har hatt en sterk tilstedeværelse i Norge. Men på robot siden kom det inn på 60-tallet på trillebår fabrikken på Bryne hvor man lagde trillebårer, også var det mye arbeid med å lakkere alle. Så hadde vi en smart type som heter Ole Molaug som begynte å si “nei, dette må vi mekanisk klare å gjøre bedre.” Så var han smart og tegna er robot i 1967 tror jeg.

SS: Malings robot av trillebår. Det er sånne helter vi burde feire.

BO: Roboten var hydraulisk og lakkerte trillebårer.

SS: Hydraulisk betyr?

BO: Drevet av oljetrykk i sylindre. Nå er robotene elektriske og vi var først ute med elektriske lakkeringsroboter. Alt var designet og laget på Bryne. Det trallfa framover til det ble kjøpt opp av ABB som var en del av ABB konsernet. Vi har fortsatt å produsere frem til 2010 med lakkeringsroboter og er verdensledende på området. Fortsatt har vi enhet på 70 personer som utvikler lakkeringsroboter for deg globale markedet fra Bryne.

SS: Kult. Dette er roboter som kan lakkere biler og skip?

BO: Ikke skip. Vi lakkerer alt fra innsiden av iPhone hvor du har en film med det som skal sikre for stråling. Det blir lagt på med robot. Biler, deler til fly og store motorer, og alt imellom.

SS: Kan du hjelpe oss å forestille en robot? Jeg ser for meg en stor mekanisk arm og først var det oljetrykk som styrte det og nå er det elektrisk drevne motorer?

BO: Ja. Stort sett har du 6 friheter på en robot som vi produserer dem. Du har et par roterende aksler, så har du en arm som minner på en arm du har selv og der har du et håndledd. Som regel har du 3 akser på armen og 3 akser på håndleddet. Det gjør at du har mulighet til å bevege deg til mange posisjoner i rommet og i tillegg kan du vinkle lakkeringsutstyr slik at du kan plassere lakken på alle stedene som du trenger å komme til.

SS: Hva er størrelsen på armene?

BO: Ca. 2,5-3 meter lange.

SS: Hva er vanskelig med å lage armene? Hva har endret seg fra 1967 til i dag?

BO: Det er hastigheten som har endret seg mest. De nye robotene legger på en akse til for å kunne rekke enda bedre. Så vi har 7 akser i en vogn som kan kjøre langs. I en bilfabrikk går bilene kontinuerlig gjennom, så hvis du skal programmere må du synkronisere bilen til roboten også vil roboten bevege seg langs bilen og åpne en dør og lakkere innvendig, og lukke døren å lakkere utenpå. Vi bruker ca. 60 sekunder på å lakkere en hel bil.

SS: En hel bil? Wow. Må roboten kunne tenke selv og hvor tilpasningsdyktig skal den være?

BO: De fleste lakkeringsrobotene tenker ikke selv.

SS: Den må treffe?

BO: Ja. Det er en synkronisering aksjon som gjøres gjennom sensorikk.

SS: Den kan se litt?

BO: Den tilpasser seg litt. Vi har et anlegg i Norge som vi har laget for en vindusfabrikk og der bruker vi syns teknologi, altså kamera, for å se størrelsen på vindusrammen. Så tilpasser programmet seg for hvert enkelt vindu som kommer på linja. Da har du et generisk program som blir tilpasset til størrelsen på hvert objekt. Der slipper man å programmere annet enn et basisprogram, også har du en tilpasning etterpå.

SS: Dere lager altså armene. En robot som lakkerer er veldig annerledes enn en robot som syr? Hvor vanskelig er det å lage de forskjellige funksjonene?

BO: De er veldig spesialiserte. Robotene som vi har fra Bryne er for lakkering og skal stå i et eksplosivt miljø. Der må du ha de sikret fordi de er elektriske og lakkerer med høyspenning. De bruker elektrostatisk effekt, litt som du tar på deg en genser som kleber seg på alt, vi setter spenning på lakken, så den kleber seg på bilen. Å regulere spenningen så den holder avstand så du ikke lager gnist når du holder på med lakk som er brennbar. Det er en egen teknologi som vi holder på med på Bryne.

SS: De er dype spesialister med ekstrem styrker som f.eks brann toleranse?

BO: Det er den elektriske siden. Brann frekventen finnes alltid, men vi passer på at vi holder energinivået så lavt og regulerer energinivået slik at du ikke kan få antenning. Det er godkjent gjennom sertifiseringsorganer.

SS: Spennende. Hvorfor synes du det er spennende?

BO: Robot er jo spennende. Roboter er mekaniske enheter som oppfører og på mange måter gjør mange oppgaver som mennesker kan gjøre. Det bringer oss inn på det som er det nye med robotikk med samhandling. Lakk roboter samhandler ikke mye, men andre roboter begynner å samhandle med mennesker. Det er andre typer og modeller som vi har utvikla i ABB og andre steder, men vi var først. Normalt så er en robot innenfor et gjerde og er beskytta veldig fordi den har stor kraft, og kan potensielt være dødelig for en kollega. De nye robotene er sensitive og kan jobbe sammen med en kollega, kan ta over oppgaver som en kollega.

SS: Et menneske?

BO: Ja, som de ikke bør gjøre eller kan gjøre. Vi snakker om 4D, dull, dangerous, dirty og delicate.

SS: Dull, dangerous, dirty og delicate. Det er oppgaver som er vanskelig for mennesker?

BO:Ja, som ikke bør gjøres. Dull, et tenkende menneske som ser på ting som passerer forbi, det er en fornærmelse for intellektet. Dangerous og dirty forstår alle, vi bør ikke plasserer folk ut der de kan bli skadet og syke av miljøet. Delicate robotene kan håndtere ting på en tusendels millimeter presisjon.

SS: Jeg har sett en kirurg robot som syr sammen skallet på en drue.

BO: Ja, de er stødige på hånda og skjelver ikke. De gjør det likt hver gang. Vi kan ta over slike oppgaver som er uhensiktsmessige for mennesker å gjøre.

SS: Er det noen interessante kontroverser?

BO: De vil ta over en del oppgaver som har vært tradisjonelt menneskearbeid til nå. Det må vi se på hvordan vi skal håndtere som et samfunn. Vi må finne gode løsninger for hvordan vi skal utnytte arbeidsressursen som blir ledig når vi tar ut den typen. Så er det noen som er så langt i et arbeids løp som vi også må ha åpninger for å håndtere hvordan de skal få en god framtid. Vi må se på dette som en mulighet. Når vi ser lakkeringsroboter og andre roboter, så kan vi krympe og lage produktene med mindre ressurser. Nå har vi kjørt masseproduksjon over lengre tid og det neste som kommer og hva robotene gjøres i stand til er mass customization. Det vil si masse tilpasning av produkter. Du kan bestille akkurat det du har lyst på, så du får akkurat den tingen du vil.

SS: Roboten kan tilpasse det for meg?

BO: Det kommer også en maskinlæring som blir en del av robotikk. Du spurte om lakkeringsroboten kunne tilpasse seg programmet, i dag kan den ikke, kanskje i morgen eller om noen år så vil roboten se objektet og finne den beste banen å lakkere og montere et objekt selv.

SS: Blir litt kunstnerisk når han lakkere?

BO: La oss gjøre den tegningen først, så kan vi ta det kunstneriske etterhvert. Litt kreativitet får være vårt domene som menneske.

SS: Så det du sier er at en ting er å finne en måte å produsere det mer effektivt. En annen ting er å hjelpe dem å tenke mer selv, det tredje er at noen jobber vil forsvinne. Men du tror det vil være andre, nye jobber som vil være mer egnet for oss mennesker, pluss det du beskrev med kompis løsningen, at det blir hybrider hvor mennesker gjør noe av jobben og roboter gjør noe av jobben.

BO: Det har jeg stor tro på. Vi ser f.eks sånn som der andre roboter, de ikke fysiske robotene, har tatt over i mange tjenesteyrker. Mennesker liker å interagere med andre mennesker. Bankene sine filialer ble spådd en sikker død, men du har fortsatt en del større filialer hvor du kan møte en kunde og de liker å prater med mennesker. Vi vil ikke alltid prate med en maskin. Det finnes andre typer jobber hvor vi kan bruke vår menneskelig faktor på en helt annen og bedre måte.

SS: Jeg har sett på Star Wars med barna, og har vært fascinert over Artu Dito og Sitripio. Sitripo er protokoll drøyden som ser litt ut som mennesker, men vi elsker den lille colaflasken Artu Dito. Jeg tror det har noe med hybridløsningen å gjøre som han presenterer med at han er så god på akkurat det vi mennesker ikke er, men mennesker er mennesker i oppgavene sine.

BO: Man kan tenke på Sitripio som oldebarnet til selene som vi begynner å plassere ut i aldershjemmene. Det blir en måte å skape en interaksjon og tjeneste på, men det blir aldri helt det samme.

SS: Du nevnte at du var fascinert over robotene til Boston Dynamics?

BO: Boston Dynamics har utviklet i flere steg. De startet med noe som var like stort som en hest for å bære bagasjen for det amerikanske forsvaret. Nå har de jobbet nedover til noe som ligner på en hund. De kan faktisk jobbe sammen og løse oppgaver på grensen til skummelt. De går gjennom dører uten at de er programmert for det.

SS: Åpner dører?

BO: Ja, de bruker halen og finner en løsning sammen for å holde døren. Det finnes videoer på youtube som jeg anbefaler folk å se. De har utviklet seg fra å gå på en keitete måte til å bevege seg mer som et dyr. Når de ser noe så bøyer de seg ned og titter nysgjerrig med sensorene sine. Litt creepy, men fascinerende.

SS: Jeg spurte om hvor man skal gå for å lære mer? Jeg likte svaret ditt.

BO: Jeg synes at for å bli engasjert så må man gå til science fiction. Science og fiction må følge hverandre. Science fiction drar science med seg, og viser ikke bare en vei, men flere muligheter. For å få vitenskapen videre så må vi se lengre enn vi gjør som vitenskapsmenn og kvinner. Det å følge med på science fiction og bli interessert i vitenskap gjennom science fiction er en god inngang. Så er det gøy i tillegg. Du nevnte Star Wars, og Black Mirror er og en serie som tar mange tema. De balanserer mellom teknikk og etikk på en veldig interessant måte i mange av sine episoder.

SS: Jeg synes nesten det er vondt å se på. Jeg vet at noe kommer til å være mulig. Nå er det virkelig opp til oss mennesker hvor flinke vi er til å bruke det på riktig måte.

BO: Da er det viktig å dra med seg etikken fordi det er mange ting som kommer til å skje nå. Hvis vi ikke ser opp og fram, og tenker på hvordan vi skal være som et menneske framover, så kommer det til å ta oss i en veldig rar retning.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

BO: Robotene kommer, men det er ikke noe å være redd for hvis vi gjør det på rett måte.

SS: Jeg må innrømme at du er en av de mest inspirerende robot folka jeg har snakket med. Det er kjempehyggelig at du har vært her med oss Bjarte Olsen fra ABB og inspirerte og lærte oss om robotikk.

BO: Tusen takk, veldig gøy å være her og snakke.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I hovedsak arbeider vi med å utforme tjenester som gjør at vi kan tilby raskere og mer tilpasningsdyktig robotisering. Vi ønsker at robotene skal tilpasse seg arbeidslivet på samme måte som enhver annen kollega. De skal i størst mulig grad kunne arbeide trygt sammen med sine kollegaer og gjennom maskinlæring forstå og tilpasse seg oppgaver.

Hva er de viktigste konseptene i robotisering?

Samhandling og mulighet for å la maskinen finne det mest hensiktsmessige programmet på egenhånd.

Hvorfor er det spennende?

Det gir mulighet for å kunne bruke roboter på steder der det ikke er bra for mennesker å være. Vi snakker om 4D - dull, dangerous, dirty og delicate.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det er en utfordring at robotisering vil erstatte en del jobber som eksisterer i dag, særlig innen disse 4D'ene. Det er noe samfunnet må være klar over og at vi som samfunn må se fremover og utforme løsninger som kan hjelpe til i denne situasjonen. Både hvordan utdanning innrettes og hvilke ordninger som kan være med å avhjelpe situasjonen for de som ikke har mulighet til å delta på samme måten i arbeidslivet fremover.

Dine andre favoritteksempler på robotisering internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt er det robot-hundene som Boston Dynamics jobber med for blant annet det amerikanske forsvaret. De samhandler på egenhånd og løser oppgaver som de ikke er direkte programmert til. Nasjonalt jeg vil trekke frem det som er gjort på Bryne. Et behov for å effektivisere produksjonen av trillebårer la grunnlaget for et lite industrieventyr når det gjelder utvikling og produksjon av lakkeringsroboter. Disse finnes i alle verdensdeler og de lakkerer alt fra innsiden av en iPhone til store industrimotorer og flydeler.

Hvordan pleier du å forklare robotisering?

Den enkleste forklaringen er at det er maskiner som setter oss i stand til å produsere på en mer bærekraftig måte.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

I Bryne på Jæren sitter det et kunnskapsmiljø på omtrent 70 personer som har designet og fortsatt designer roboter som er verdensledende på lakkering.

Viktigste poeng om robotisering fra vår samtale?

Økt robotisering vil endre deler av arbeidslivet fremover, men det er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling i måten vi produserer og leverer varer.

Bjarte Olsen
Digital Lead Robotics and Motion
ABB
CASE ID: C0195
TEMA: ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
DATE : 181218
DURATION : 16 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Roboter
Nye jobber
Fremtidsperspektiver
QUOTE
"Vi ønsker at robotene skal tilpasse seg arbeidslivet på samme måte som enhver annen kollega. Det gir også mulighet for å kunne bruke roboter på steder der det ikke er bra for mennesker å være. Vi snakker om 4D - dull, dangerous, dirty og delicate."
More Cases in topic of ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
#C0371
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Fremtiden er elektrisk

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
VR som medisin

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
ENABLING AND DISRUPTIVE TECH
Hva er greia med VR?

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH