LØRN Case #C0196
Digitalt og trådløst
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Digital Technology Lead, Oil & Gas and Chemicals i ABB, Trygve Harvei. Trygve sin teknologiinteresse kan spores tilbake til månelandingen i 1969 på TVen i stua. I dag jobber han i ABB med industrielle IT-systemer for å gjøre store, komplekse operasjoner om til sikre og lønnsomme arbeidsplasser gjennom å orkestrere elektro, automasjon og IT. I episoden forteller han om de viktigste konseptene innen trådløs teknologi, hvordan man får alle de smarte dingsene til å samhandle i systemer, samt og batteridrevet og trådløs teknologi for sensorer og 5G.

Trygve Harvei

Digital Technology Lead, Oil & Gas and Chemicals

ABB

"Radio-ressurser er en viktig naturressurs som i form av trådløse systemer er drivkraft i digitalisering og IoT."

Varighet: 15 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i trådløse systemer?

Teknologi-interessen ble til hovedfag og jobb i ABB med temaet «digital industriell kommunikasjon» gjennom å vokse opp i et par-tre tiår med voldsom utvikling og engasjement i forskning, utvikling og kommersialisering av digitale systemer.

Hva er de viktigste konseptene innen trådløse systemer?

Det at industrielle IT-systemer kan gjøre store, komplekse operasjoner til å sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom å kombinere elektro, automasjon og IT er for meg fascinerende. Det er basisen i ABB-kunnskapen og produktene som igjen er drivkraften i digitaliseringsinnsatsen som gjøres.

Hvorfor er det spennende?

Fordi jeg som 50 åring har en mulighet til å oppleve masse av det som ble beskrevet gjennom science fiction-litteraturen som virkelighet.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Den største drivkraften for å utvikle og ta i bruk trådløse systemer er områdene underholdning og hverdagsliv, og ikke til omvandling av energisystemer i fornybar retning eller forenkle verdikjeder. Slik at man unngår unødig transport og store lager, og produksjon med mye svinn.

Dine egne prosjekter innen trådløse systemer?

Et prosjekt som jeg synes viste muligheter i IoT og trådløse systemer var når vi fikk i oppdrag å overvåke doriske søyler og antikke bygninger i Italia under geologiske undersøkelser. Det resulterte i en «GeoVib», hvor vi benyttet en MEMS-sensor fra harddisker til 7 euro i et «dorull design» med industriell radio og fikk den sertifisert som en geofon.

Dine andre favoritteksempler på trådløse systemer internasjonalt og nasjonalt?

På vei mot autonomi har vi i ABB demonstrert fjernstyring av roboter med haptic feedback gjennom tidligere versjoner av 5G-nettet. Det viser at potensialet med digitalisering og koblingen mot virkeligheten har kommet langt og utvikler seg fort.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har et veldig sterkt miljø på radio og kryptering rundt forsvarssystemer, og det er helt unikt. Miljøet på NTNU i Trondheim er også veldig sterkt og mange av basisteknologiene for sensornettverk er utviklet der.

Et favoritt trådløst-sitat?

Why use a hammer when you can use a jammer?

Viktigste poeng om trådløse systemer fra vår samtale?

Radio-ressurser er en viktig naturressurs som i form av trådløse systemer er drivkraft i digitalisering og IoT. Batteridrevet trådløsteknologi for sensorer og 5G vil gi oss nøkkelen for å kombinere sensorer, IT-systemer med industrielle og kommersielle bruksområder som angår oss alle.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i trådløse systemer?

Teknologi-interessen ble til hovedfag og jobb i ABB med temaet «digital industriell kommunikasjon» gjennom å vokse opp i et par-tre tiår med voldsom utvikling og engasjement i forskning, utvikling og kommersialisering av digitale systemer.

Hva er de viktigste konseptene innen trådløse systemer?

Det at industrielle IT-systemer kan gjøre store, komplekse operasjoner til å sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom å kombinere elektro, automasjon og IT er for meg fascinerende. Det er basisen i ABB-kunnskapen og produktene som igjen er drivkraften i digitaliseringsinnsatsen som gjøres.

Hvorfor er det spennende?

Fordi jeg som 50 åring har en mulighet til å oppleve masse av det som ble beskrevet gjennom science fiction-litteraturen som virkelighet.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Den største drivkraften for å utvikle og ta i bruk trådløse systemer er områdene underholdning og hverdagsliv, og ikke til omvandling av energisystemer i fornybar retning eller forenkle verdikjeder. Slik at man unngår unødig transport og store lager, og produksjon med mye svinn.

Dine egne prosjekter innen trådløse systemer?

Et prosjekt som jeg synes viste muligheter i IoT og trådløse systemer var når vi fikk i oppdrag å overvåke doriske søyler og antikke bygninger i Italia under geologiske undersøkelser. Det resulterte i en «GeoVib», hvor vi benyttet en MEMS-sensor fra harddisker til 7 euro i et «dorull design» med industriell radio og fikk den sertifisert som en geofon.

Dine andre favoritteksempler på trådløse systemer internasjonalt og nasjonalt?

På vei mot autonomi har vi i ABB demonstrert fjernstyring av roboter med haptic feedback gjennom tidligere versjoner av 5G-nettet. Det viser at potensialet med digitalisering og koblingen mot virkeligheten har kommet langt og utvikler seg fort.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi har et veldig sterkt miljø på radio og kryptering rundt forsvarssystemer, og det er helt unikt. Miljøet på NTNU i Trondheim er også veldig sterkt og mange av basisteknologiene for sensornettverk er utviklet der.

Et favoritt trådløst-sitat?

Why use a hammer when you can use a jammer?

Viktigste poeng om trådløse systemer fra vår samtale?

Radio-ressurser er en viktig naturressurs som i form av trådløse systemer er drivkraft i digitalisering og IoT. Batteridrevet trådløsteknologi for sensorer og 5G vil gi oss nøkkelen for å kombinere sensorer, IT-systemer med industrielle og kommersielle bruksområder som angår oss alle.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: ABB
Perspektiv: Storbedrift
Dato: 181218
Sted: OSLO
Vert: KM

Dette er hva du vil lære:


DigitaliseringIoTSensorteknologi5G

Mer læring:

Et søk på «5G explained»

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Digitalt og trådløst

Karianne Melleby: Hei, dette er Lørn. Jeg er Karianne Melleby. Tema i dag er trådløse systemer. Min gjest er Trygve Harvei fra ABB. Velkommen. 

 

Trygve Harvei: Takk. 

 

Karianne: Kan du fortelle om hvem du er og hvorfor du ble interessert i trådløse systemer?

Trygve: Jeg har alltid vokst opp med teknologi i familien. Min far begynte å sette samme Philips TV’er som den første i landet. Det inspirerte selvfølgelig at man kunne sette sammen komponenter til større funksjon som man kan bruke til noe. Jeg husker vi satt i stua i 1969 å så på månelandingen og det gjorde inntrykk på meg. Jeg var bare 4 år, men jeg mener å huske det godt. Teknologi har vært som en hjørnestein i samfunnet vårt og utviklingen som har skjedd de siste 30-50 årene gir inspirasjon i seg selv. Jeg kom inn i heimevernet etter militæret og der hadde man noe som heter Nikebataljonen i Østfold. Der hadde man de første rakettene som bruke trasistorer og de kunne fly nesten opp i rommet og angripe flyene ovenfra. Det synes jeg var spennende og det var germanium transistoren som gjorde det mulig. Derfra ble jeg plassert til å være sambandssjef i et heimevernsområde og hadde ansvaret for all radio, og fikk en utdannelse rundt dette. Det tok jeg med meg inn i teknologi utdannelsen min på universitetet i Oslo som en del av det. Da kombinerte jeg digitale systemer og trådløse systemer. Siden har jeg jobbet i ABB. 

 

Karianne: En fantastisk historie. Herlig med foreldre og besteforeldre, og lage ting sammen. Fortell hva dere gjør på jobben i dag. 

 

Trygve: ABB er et stort, internasjonalt selskap som jobber med mye produkter innenfor elektro og automasjon. En del av det jeg jobber i setter sammen disse til systemer og da kombinerer vi elektrosystemer med automasjonssystemer, ting som styrer prosesser og IT systemer. Disse systemene kaller man OT systemer, eller operasjonell teknologi. Ikke motsetning til, men komplimentert til IT teknologi. At man kombinerer dem gjør at man kan styre store prosesser som blir til sikre arbeidsplasser. F.eks i Nordsjøen, innenfor industriell fiskeri, eller en aluminiumsprodusent ala Hydro som bruker teknologiene. Det er spennende at man kan sette sammen teknologi og produkter til store systemer. 


Karianne: Det er ikke IT, men også OT. Hvis du skulle forklart meg enkelt hva et trådløst system er? Jeg synes det er litt vanskelig å forstå. 

 

Trygve: Det er det. Trådløst i industrien bruker man radiobølger til å knytte sammen et system med mennesker, men det blir mer og mer vanlig med maskin til maskin kommunikasjon. Det gjør at maskiner kan utvikle informasjon man kan agere på eller bruke til f.eks å styre en prosess. Ofte er systemene satt f.eks inn i et skip eller oljeplattform hvor det er utfordring med å trekke ledninger eller ting beveger seg så ledninger blir ødelagt. Da kan trådløse teknologi radiobølger gjøre at man kan få til kommunikasjon uten slitasjen. Sånn sett er trådløst system en måte å snakke sammen mellom maskiner i større grad. De siste årene har man brukt mer maske teknologi eller mesh teknologi hvor radioene kan snakke seg imellom. Det gjør at man kan lage effektive og robuste nettverk som passer for industrielle formål. Hvis du kan tenke deg alle knutene i et garn er sensorer eller radio, så er det mange måter disse er knyttet sammen på. Når man bruker matematikk kan man ha grafer eller måter å snakke sammen på som er robuste. Garnet må være knytt fast i noen f.eks en bøye og det er inngangen ut og inn til nettet. Nettet jobber for seg selv, men må være robust i kommunikasjonen. 

 

Karianne: Hvordan henter du ut informasjon fra bøyen?

Trygve: Det er da det blir til IOT. Litt dum sammenligning, men bøyen ser du på langt hold så da kan du finne ut hvor den er og du kommuniserer ikke med det, men kan finne den igjen. Du kan tenke deg hvis bøyen var rød til vanlig også ble det grønn hvis det var fisk i garnet f.eks. På den måten kan man sammenligning bøyen med en IOT gateway som da kommunisere videre til andre systemer som bruker sensorene i nettverket. Nettverk kobles sammen i større nettverk som kobles maskin til maskin eller maskin til menneske, og blir til systemer som styrer industrielle prosesser eller underholdning på mobilen. 

 

Karianne: Hvorfor er dette spennende? Er det noe spesielt som drar deg til jobben hver dag?

 

Trygve: Det er å se den fantastiske utviklingen innenfor digitalisering, nå jobber jeg med digitalisering og prøver å forme hva det er for noe. Jeg har lest mye scifi opp gjennom hvor man drømmer opp scenarier om hva det kan bli i fremtiden. Bare ved å se skrittene som har skjedd de 30 årene som jeg har vært aktiv i arbeidslivet og hva det kan bli til med selvkjørende biler og båter som styrer seg selv, fabrikker som opererer sikkert og mennesker ikke trenger å gå inn i farlige områder, men kan få hjelp av maskiner og teknologi til å gjøre farlige jobber. Jeg synes det er spennende. 

 

Karianne: Det må være noen kontroverser?

Trygve: Man sier at man nærmer seg en singularitet hvor maskinene er smartere enn alle menneskene og hva de klarer innen 2050. Tyskland setter inn mange milliarder euro inn i å forske på AI. Å få det til å bli noe som man kan kontrollere og bruke aktivt. Jeg tror open source og kildekoder er viktig i den sammenhengen, og å gjøre tingene på riktig måte. Jeg vil si at man må bruke midler og forskningsmidler fra stat og Europa, at det ikke er kun store tech selskaper som får lov til å holde på med det. Ja, det er spennende og blir spennende å følge med de neste 20 årene. 

 

Karianne: Europe og de store techselsakpene, har du noen favoritt eksempler fra de store internasjonale?

 

Trygve: Jeg tror 5G vil være et system, det som erstatter mobiltelefoni, vil være mye bedre på maskin til maskin kommunikasjon og sensorer. Da kan sensorene snakke sammen og ting som har større computercraft som biler kan snakke med hverandre. Da kan en lyktestolpe snakke med en mobil. En sensor kan se om det er glatt i veien og gi råd til en bil. 5G vil være et system som setter sammen de trådløse systemene til et større system med edge teknologi, altså computercraft, som er nær den som bruker informasjonen til å gjøre raske og pålitelig systemer som blir en den av hverdagen. Alt som har med 5G er spennende. 

 

Karianne: Du har noen egne prosjekter som du har likt godt. Kan du fortelle noen fra de? 

 

Trygve: Jeg kom inn i den trådløse verden når vi fikk i oppdrag om å lage en sensor som skulle passe på doriske søyler og antikke bygninger i Italia. Det var spesielt, men innenfor olje og gass som vi jobber med i dag bruker man sprengninger, så lytter man på vibrasjoner som kommer tilbake fra sprengningene for å finne reservoarer og hvordan det ser ut i bakken. Dette er i områder hvor det er antikke bygninger i Italia, og i mange land, så da skulle vi prøve å få det billigere og finne ut om man hadde skyld i om noe gikk i stykker eller ikke. Det er standarder for det. Da tok vi en sensor fra en harddisk, harddisker skal stoppe hvis du mister dem, så hvis du mister dem fra 1 meter så skal de finne ut “åj, jeg er mistet” så skal de stoppe. Da trenger du en rask sensor for å gjøre det. Innenfor geologi er det noe som heter geofoner og de er dyre. Det vi klarte å gjøre var å ta en sensor fra en harddisk og måle akselerasjon og gjøre om det til et signal som forteller om det kan ødelegge bygninger eller ikke. En sensor som var omtrent som en dorull med batteri og radio, klarte vi å gjenskape den samme funksjonen for å beskytte bygninger. Så infrastruktur og vibrasjonsovervåkning har blitt en viktig del av industrien i dag. 


Karianne: En trøst for de som lurer på hva vi skal gjøre etter oljen. En god del av kompetansen vi sitter på kan gjenbrukes. Har du noen favoritt kilder til lesing eller artikler?

Trygve: Det er mye rundt trådløse systemer og det å bruke det i hverdagen, ikke være redd for det er viktig. Søk på 5G explained, og det kan gi innsikt i hvordan trådløse systemer jobber sammen med IT og OT systemer i fremtiden. 

 

Karianne: Jeg blir ofte inspirert av sitater. Har du et sitat?

Trygve: Med radio og radiosystemer tenker man ofte man blir utsatt for cyberangrep osv. I militæret så lærte vi om “why use a hammer, when you can use a jammer.” Det betyr at vanligvis så er det farligste at du kan få tilgang til utstyret også slå det i hjel med en hammer, men hva du kan gjøre, som i software, er noe som heter denial-of-service attack. Hvor du overvelder systemet med å bruke det for mye. Det samme gjelder radiosystemer, men det betyr at du må designe det til hva du faktisk skal bruke det til. Du må tenke gjennom systemene og ikke bare radioen. Det skal vi bli flinkere til i Norge. Ikke bare bruke grunnteknologi, men sette det sammen til en verdi for oss, industrien eller verden på en sustainable måte. 

 

Karianne: Det må være ambisjonen etter denne samtalen. Det er alltid fint å summere samtalen, hvis du skulle trekke frem et eller to poeng om trådløse systemer?

Trygve: De trådløse systemene binder sammen sensorer, maskiner og mennesker. Det er nøkkelen til hvordan vi som samfunn, industrinasjon, energi og grønt batteri for Europa skal fungere. Radioressurser er en naturressurs og vi må bruke dem på rett måte, og ikke bare til å se på funny cat videos på mobilen vår. 

 

Karianne: God oppfordring. Tusen takk Trygve Harvei i ABB for at du kom hit i dag. 

 

Trygve: Tusen takk for at jeg fikk være her. 


Karianne: Tusen takk til alle som lyttet.

Quiz for Case #C0196

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: