LØRN case C0198 -
LØRN. SME

Geir Atle Bore

Gründer

FundingPartner

Crowdlending

I denne episoden av #LØRN snakker Karianne Melleby med CEO og gründer av FundingPartner, Geir Atle Bore, om en låne-plattform for små og mellomstore bedrifter der du og jeg kan låne ut sparepengene våre. Gjennom podcasten forteller Geir Atle om crowd-lending, hva det er, og hvordan du kan tjene penger på det.
LØRN case C0198 -
LØRN. SME

Geir Atle Bore

Gründer

FundingPartner

Crowdlending

I denne episoden av #LØRN snakker Karianne Melleby med CEO og gründer av FundingPartner, Geir Atle Bore, om en låne-plattform for små og mellomstore bedrifter der du og jeg kan låne ut sparepengene våre. Gjennom podcasten forteller Geir Atle om crowd-lending, hva det er, og hvordan du kan tjene penger på det.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

15 min

Choose your preferred format

KM: Hei. Dette er Lørn. Jeg heter Kari Anne Melleby, og tema i dag er crowdlending eller folkefinansiering på norsk. Min gjest i dag er Geir Atle Bore fra Funding Partner. Velkommen, Geir Atle.

GB: Takk skal du ha.

KM: Kan ikke du fortelle litt om hvem du er, og hvordan du ble interessert i folkefinansiering?

GB: Jeg er en enkel gutt fra Bryne som først studerte økonomi på Handelshøyskolen i Bergen, og begynte å jobbe som konsulent i bank hvor jeg jobbet i syv år. Så fant jeg ut at det var et behov som gikk ut på at banker ikke nødvendigvis ga ut lån til flere vekstselskap. Og da visste vi at det var mye penger i Norge, og folk som ville investere i den type lån, men også at det var bedrifter som trengte finansiering. Det var sammen med to andre NMH-kompiser. Vi gikk sammen og starta Funding Partner, og kom inn i folkefinansiering og denne verdenen her.

KM: Når var det dere startet det selskapet?

GB: Vi startet selskapet i starten av 2016, og siden da har vi kommet inn i DNB-Next akseleratoren, og har jobbet sammen med blant annet DNB. Vi har fått konsultasjon fra Finanstilsynet, og lanserte det oppå vår tjeneste etter sommeren. Vi har finansiert seks selskap, og formidlet ca. 14 millioner kroner til bedrifter som trenger penger fra vanlige folk som deg og meg, som har lyst til å investere tusen kroner og få bedre avkastning enn prosent-rente på brukskonto eller på sparekonto.

KM: Så dette er et problem som dere også har hatt selv i Funding Partner?

GB: Det er vanskelig å få tak i penger for nye selskap i vekstfasen. En utfordring vi har i dag er at bedrifter i vekstfasen ikke prøver å få finansiering hos banker, fordi man vet at bankene sier nei til den type selskap. Derfor er det veldig utfordrende nå i starten. Da er det ofte egenkapital som er alternativet, og hvis man ikke får tak i egenkapital, så er det lånefinansiering som er en mulighet. Det er det vi nå gjør mulig. Det er crowdlending som industri, hvor det er mulig å få tak i risikokapital eller fremmedkapital og låne penger, ikke bare skyte inn penger.

KM: Men crowdlending, eller folkefinansiering er jo ikke et norsk begrep. Er det noen internasjonale kilder eller selskaper som dere har hatt som forbilder?

GB: Absolutt. Dette er ikke noe nytt som vi har funnet opp i Norge. Både Kina, USA og England er enorme marked for crowdlending. Det er en aktør i England som heter Funding Circle som har bidratt til å opprette 75.000 arbeidsplasser bare i 2017, og formidlet lån for 15-20 milliarder kr. Dette er en veldig stor business i utlandet, og vi har også sett det i Norge, blant annet med Aksel Mjøs i Kapital-utvalget, hvor de fant ut at det er behov for ytterligere finansiering til vekstselskap i Norge. Vi har troen på at dette kan bli en stor bransje i Norge også. Og der er vi med på å hjelpe bedrifter med finansiering og skape flere arbeidsplasser samtidig som folk kan få en hyggelig avkastning. I England så har avkastning for investorer vært syv prosent etter tap, gebyrer og honorar til plattformen. Og syv prosent år etter år er jo en hyggelig avkastning i forhold til det du får på bankkontoen.

KM: Det er jo veldig spennende. Nå jobber jeg på Startuplab og er med å lager nytt norsk næringsliv. Den ene siden er at vekst-selskapene selv trenger penger, men jeg opplever også at det er mange som kommer inn fordi de har lyst til å investere. De vil være investorer for første gang. Har dere noen god veiledning? Hvordan skal man gå frem?

GB: Vi prøver å lage barrieren så liten som mulig, så minste investering er da tusen kroner per lån. Investeringsprosessen er bare på fem minutter, så det er veldig lett å komme i gang og teste det ut. Og så ser du allerede neste måned, og måneden etter at du begynner å få renter og avdrag tilbakebetalt. Vi vil at barrieren skal være en god del lavere enn det den er når man skal investere i aksjer. Mange synes at å investere i aksjer er litt vanskelig, og man vet ikke hvilken man skal velge. Og man må velge hvilken dag man skal selge den, og man må følge med på markedet. Her er det mye lettere. Du bare setter deg inn i et selskap, og så gjør vi som Funding Partner den jobben for deg. Vi vurderer hvilken risiko som finnes, og oppsummerer saken slik at du bare trenger å lese selve oppsummeringen før du velger om du vil låne til det selskapet.

KM: Og så er det jo litt kult å være med å finansiere nytt norsk næringsliv.

GB: Det er mye kulere enn å bare sette inn penger på en sparekonto i en bank, og så vet du ikke hvilke selskap banken låner ut til. Her vet du selv hvilket selskap du er med på å finansiere, og du får se hva de får til og hva de oppnår med hjelp av dine penger, samtidig som du får en hyggelig avkastning.

KM: Men i alle nye finansierings-metoder, så er det noen kontroverser. Det må det være. Er det noen ting du tenker at kan gå alt, eller noe vi må passe på når det gjelder folkefinansiering?

GB: Det er jo risiko i dette produktet også. Slik er det med all investering. Du får ikke syv prosent avkastning uten å ta risiko, så flere selskaper kommer til å ikke kunne betale tilbake gjelden sin. Du kommer til å få tap. Derfor er nøkkelen å investere i flere selskap. Den viktigste jobben vi som plattform gjør er å vurdere kredittrisikoen, og hvilke selskap som skal få lån. Så kan Ola og Kari Nordmann vurdere selv hvilke selskap som ser spennende ut. Nøkkelen er at vi er transparente, og viser hvilke selskap som betaler og ikke betaler, og hvilken avkastning du hadde fått hvis du bestemmer deg for å gi lån. Også er det opp til oss og bransjeaktører å gjøre en god jobb, slik at man får den samme avkastningen man har hatt i England og sørge for at du kan bygge opp denne ekstra kapital-kilden.

KM: Vi har jo begge jobbet i bank, og vet godt hva kredittrisiko er, men kan ikke du fortelle litt om det? Hva er kredittrisiko?

GB: Kredittrisiko er risikoen for at du ikke får betalt tilbake pengene dine. Og sannsynligheten for at det blir mislighold. Altså at det ikke betales tilbake som avtalt. Hva er sannsynligheten for tap hvis det går galt? Og hva blir tapet hvis det skjer?

KM: Hva ser dere etter hos de selskapene dere vurderer?

GB: Vi har 37 variabler som vi ser etter. Både kvantitative og kvalitative. Det er de typiske som bankene ser etter, som er de 8-9, på topplinje og bunnlinje resultater på hvor godt selskapet gjør det. I tillegg ser vi på mange kvalitative variabler som går på hvem som sitter i ledelsen, hvem som er styrer og eier i selskapet. Og når du ser på små eller mellomstore bedrifter, så er det veldig viktig å se på de faktorene også. De forklarer risikoen på om selskapet lykkes, og om de kommer til å tilbakebetale gjelden. Enn å bare se på tallene. Siden de har litt mindre historie på disse selskapene enn det bankene krever.

KM: Fordi det er jo et poeng i seg selv, og ofte det som gjør det vanskelig å få den første finansieringen. Hvis man ikke har noe historie.

GB: Absolutt. Vi krever to års historikk, hvis ikke man har mye sikkerhet. Du får to år med data som du kan putte inn i kreditt-modellen. Mange tror at vi er finansiering for nystartede selskap, og det er vi ikke, fordi da er risikoen for stor. Da trenger du ofte egenkapital. Men hvis du har to års historikk eller ti års historikk, så er det noe annet. Et kult selskap som vi har gitt finansiering til er Book A Travel i Tromsø. Et reiselivsselskap som hadde fem tusen kunder for to år siden, tyve tusen kunder i fjor og det har gått kjempebra med selskapet. De var i Financial Times, og beskrev Tromsø. Når det går så bra med selskapet, men de bare har to års historikk, så fikk de avslag av banken de skulle låne av. Vi kunne gi de et lån på ti prosent, og de skulle bruke pengene til å kjøpe en ny båt for å leie ut til turister. Det er en kjempekul case hvor et to år gammelt selskap kan være med å vokse videre med hjelp av kapital fra oss.

KM: Det er også spennende å se på hvor Norge er plassert på dette i forhold til Europa og resten av verden. Vi liker kanskje å si at vi er langt fremme på digitalisering i offentlige rammebetingelser. Også innenfor finanssektoren. Er du enig i det, eller er det noe du synes går litt treigt?

GB: Digitalisering ligger vi langt fremme på, men akkurat når det gjelder Fin.Tek, så vil jeg påstå at vi ligger ganske langt bak. Innenfor crowdlending, så er vi en brøkdel av Finland. Og Finland har lik populasjon som oss, og en mindre økonomi, så det er ingen grunn til at vi skal være det. Og det er enda større i England. Regelen for crowdlending er utdatert i Norge, og trenger å oppdateres. Hvis vi ønsker mer finansiering til små og mellomstore bedrifter, og bedre investeringsmuligheter, så må vi ha et regelverk som fungerer. Vi har et greit regelverk nå, men det kan bli bedre. Det er rammevilkårene som legger grunnlaget for Fin.Tek, og for at vi skal få en Fin.Tek bransje.

KM: Det er veldig spennende, fordi det kommer til å skje mye i den bransjen fremover, så jeg synes at det hadde vært kult hvis Norge var en toneangivende aktør på det.

GB: Helt enig, og hvis stortingspolitikerne også ønsker det, så må de og Finansdepartementet gjøre jobben med å lage rammevilkår som bransjen trenger, for at vi skal lykkes med Fin.Tek industrien i Norge. England er kanskje de beste i verden på å lage gode rammevilkår for Fin.Tek bransjen.

KM: Det er veldig spennende. Hvis du skulle gitt lytterne våre noen anbefalte artikler, eller kilder for å sette seg mer inn i folkefinansiering fra begge sider, både som investor eller som entreprenør. Har du noen forskjellige kilder som er dine favoritter?

GB: Ja, hvis du bare søker etter Cambridge Crowdfunding Report på Google, så får du opp en veldig god rapport som viser hvordan crowdfunding er og har vært, og hvordan det fungerer i ulike land i EU. Hvor stort det er, statistikk og forklaring på forskjeller mellom land. Der kan du lære mye om crowdfunding og hvilken avkastning man får i ulike land, og sånt. Vi har også skrevet veldig mye på vår blogg i Funding Partner hvor vi forklarer hva det er, hvilke bedrifter det er aktuelt for, hva slags type finansiering man får finansiering til, og hva man skal se etter når man skal investere i ulike selskap. Vi prøver å lære opp, siden dette er veldig nytt og det er mange som har hørt litt om crowdfunding, men detaljene må fortsatt læres.

KM: Jeg har lyst til å spørre deg om hvordan livet som grunder er, nå som jeg først har deg her. Hvordan kjennes det nå rett før jul?

GB: Det er bra at det snart er jul, men som grunder er det berg og dalbane hver dag. Det er positive dager, og negative dager. Akkurat nå går det veldig bra, så da er man på en høyde. Så er det veldig kult å gå inn i jula med akkurat det, og det kommer nyheter nå. Vi har nettopp blitt intervjuet i avisa, så det vil komme noen positive nyheter om oss som vi gleder oss til å dele med alle nå før jul.

KM: Det er en fin måte å se tilbake på et spennende år som grunder. Er det noen store bumper i veien for dere nå de neste månedene?

GB: Jeg tror ikke det, og håper heller ikke det, men det er jo en berg og dalbane, så det kommer alltid noen bumper som vi ikke kjenner til. Vi er en fire måneder gammel bedrift. Vi har kommet i gang, og nå er det bare å levere. Dette er et volum-game, så vi må få volum med flere bedrifter. Vi har sagt at vi har gitt ut 14 millioner i lån på de fire månedene i 2018, og neste år skal vi gi 110 millioner. Vi må vokse raskt, og skalere opp. Det er en skalering-utfordring. Vi har ansatt flere ansatte, og nå må vi få flere investorer og flere bedrifter. Og vise at vi kan gjøre dette for enda flere.

KM: Nå nærmer vi oss slutten, så jeg vil avslutte med å spørre deg om du har et eller to poenger som du mener er veldig viktige at de som hører på nå tar med seg?

GB: Ja, det er vel at det er veldig lett å prøve dette ut. Barrieren for å komme i gang er veldig liten. Du kan bruke fem minutter på å registrere seg på vår hjemmeside og hvis du er investor kan du teste ut med å bare investere tusen kroner, og se hvordan det fungerer. Om du liker det kan du investere mer. Om du er mulig låntaker, kan du søke om et lån og det tar deg to minutter. Så vil vi i dialog med deg finne ut om det er aktuelt, og om vi kan låne til bedriften din. Så det er en lav barriere for å teste. Du kan prøve det, og så kan vi sammen finne ut om det er aktuelt og interessant for deg.

KM: Det er veldig befriende med noen som kan ta ned barrierer på et finansfag som har vært ganske krevende for mange, både å sette seg inn i og komme i gang med. Det kan hende at det betyr at vi kommer til å se flere nye selskaper som dere og mange andre som er på vei.

GB: Det håper jeg, fordi da bygger vi et marked sammen. Markedet er veldig lite per i dag.

KM: Det er veldig spennende. Da har jeg egentlig bare lyst til å takke deg for at du har vært her og delt tankene dine med oss.

GB: Tusen takk for at jeg fikk komme.

KM: Og så vil jeg takke alle dere som har tatt dere tid til å høre på denne podcasten fra Lørn.Tek. Og takk for meg.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Folkefinansiering/crowdlending?

Fra Jæren, utdannet økonom fra NHH i Bergen og MBA i USA med fordypning i Finans. Tidligere jobbet i Bank og som konsulent, og når muligheten kom med to studievenner fra NHH å starte FundingPartner ble det en for kul mulighet som jeg ikke kunne la gå fra meg.


Hva gjør dere på jobben?

Vi kredittvurderer bedrifter om de bør få finansiering. De som går gjennom vurderingen blir lagt ut på låneplattformen vår. Deretter markedsfører vi til folk som deg og meg.


Hva er de viktigste konseptene i crowdlending? 

Det at du, Ola Normann og Kari Normann nå kan låne ut pengene til lønnsomme norske små og mellomstore bedrifter, og få en attraktiv rente, i stedet for å ha pengene på sparekontoen, er meget spennende konsept. Bedrifter som før ikke fikk finansiering kan få en ny kilde til finansiering.


Hvorfor er det spennende? 

Det er spennende fordi det er en genial vinn-vinn-ordning hvor bedrifter får finansiering til å vokse videre, du får attraktiv avkastning, og samtidig vet du hva pengene dine er med å bygge og støtte.


Hva synes du er de mest interessante kontroverser? 

Det at når banken sier nei, så betyr ikke nødvendigvis det at bedriften ikke skal og bør få finansiering i alle tilfeller. Vi har en kredittmodell og prosess hvor vi finner og klarer å skille ut de selskapene som likevel bør få finansiering, i tillegg til at vi tar en høyere rente enn hva bankene typisk tar.


Dine egne prosjekter innen crowdlending? 

Et reiselivsselskap i Tromsø lånte 1,3 millioner kroner til 10% rente for å kjøpe ny båt som de tar turister med seg på.


Dine andre favoritteksempler på crowdlending internasjonalt og nasjonalt? 

Internasjonalt har en f.eks. FundingCircle som har hovedkontor i UK, skapte 75 000 jobber bare i 2017. Det er et stort behov for finansiering til små og mellomstore bedrifter.


Hvordan pleier du å forklare crowdlending?

Lønnsomme norske vekstbedrifter kan låne penger direkte fra folk som meg og deg, som er lei av 1% rente i banken.


Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Det er vel heller motsatt, hvorfor er vi så dårlige og trege i Norge rundt folkefinansiering. Regelverket og lovverket er gammelt og utdatert, derfor behøves det bedre rammevilkår for bransjen og så kan vi få mye bedre forutsetninger til å hjelpe enda flere bedrifter!


Viktigste poeng om crowdlending fra vår samtale?

Kanskje hvor enkelt det er å prøve å investere?

Geir Atle Bore
Gründer
FundingPartner
CASE ID: C0198
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 181218
DURATION : 15 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Crowdlending
Fintech
Folkefinansiering
QUOTE
"Crowdlending er at du som enkeltperson kan låne ut pengene til norske små og mellomstore bedrifter. Et eksempel kan være at et reiselivsselskap i Tromsø lånte 1,3 millioner kroner til 10% rente for å kjøpe ny båt som de tar turister med seg på. Eller en maler som ville kjøpe nytt utstyr, lånte 100 000 kroner og skal tilbakebetale det over et år til 8%.."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine