Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er edtech. Gjesten min er Anneli Skudal som er fra selskapet Next2Five. Velkommen. 

Anneli Skudal: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke om edtech og kunnskap for fremtiden, og fremtiden på dagsorden. Men først, hvem er du?

Anneli: Jeg er en kvinne, mor, forretningsutvikler, grunder og jeg har en lang erfaring fra næringslivet. 

Silvija: Hva er Next2Five?

Anneli: Det er en kunstnerisk forkortelse for de neste 2 til 5 årene vi kan ta beslutninger om og den neste fremtiden vi går inn i. Det er utgangspunktet for navnet. Selskapet tilbyr læringsverktøy for bedrifter og skoler ift å kunne bli tryggere på beslutsningvalget i hvordan vi skal bevege oss inn i de neste 2-5 årene. 

Silvija: Du sier sette fremtiden på dagsorden i klasserommet og bedriftene. Hvordan gjør man det?

Anneli: Vi har metoder og verktøy for hvordan man kan gjøre det. Vi tar utgangspunkt i megatrender og scenarier, så lager vi litt provoserende påstander for vi ønsker å provosere frem en mening så det ikke blir likegyldig. Man skal være enig eller uenig, også skal man diskutere det. Det er måten vi setter fremtiden på dagsorden i klasserommet. 

Silvija: Dere produserer nærmest noen scenarier eller dimensjoner i scenariene, så får dere folk til å bevege seg. 

Anneli: Ja. TIl å diskutere og debattere. De kan også stemme på påstanden og det kan de gjøre på våre sider, så kan se hvordan de tenker ift resten av omverdenen. Vi produserer fremtidsscenarier eller påstander ukentlig. Det er et stort mangfold i påstandene. Det handler om samfunnet generelt, bærekraft, miljø, utdannelse og yrker som kommer. 

Silvija: Det som jeg synes er deilig er posisjonen med at fremtiden er opp til oss. Det jeg savner er at folk blir så overveldet over den kompleksiteten. Vi snakker om vuka fremtiden og volatile uncertain complex ambiguous. Så skal man kunne så mye teknologi at det er enklere å la være, men jeg tror nettopp fordi det er så store endringer så krever fremtiden en aktiv posisjonering av alle. Dette inspirerer dere til. 

Anneli: Ja. Våres nærmeste allierte er fremtidsforskningsinstituttet i København som vi jobber tett med. Fremtiden er for viktig til å overlate til noen andre å ta stilling til om hvilken fremtid jeg ønsker meg og hvilken fremtid blir jeg tiltrukket av. Vi snakker ofte om fremtiden i flertall, de kommer på kryss og tvers, og tidspunkter hvor man ikke forventer det. Vi tenker vi vil gi våre kunder kart og kompass for å navigere litt tryggere inn i noe som fremstår utrygt og usikkert, noe man ikke kan forholde seg til. Man trenger kart og kompass. Det jobber vi med i future talks education. 

Silvija: Man trener kritisk tenkning. 

Anneli: Ja. Vi produserer påstander en gang i uka og publiserer de en gang i uka med refleksjonsoppgaver og andre ting rundt påstanden som gjør at du skal trene på å tenke fremtiden. Du skal trene på å tenke innovasjon og på noe du ikke har tenkt på før. Endringene kommer fortere og forterte, the only constant is change. Man må trene på dette. 

Silvija: Hvor går man for å finne påstandene?

Anneli: Vi lager påstandene og har en løpende dialog med fremtidsforskningsinstituttet i København om påstandene. 

Silvija: Men hvis jeg skal se påstandene ukentlig?

Anneli: Da går du på vår webside. 

Silvija: Da finner jeg diskusjonstema?

Anneli: Der finner du påstander og hvis du vil ha tilgang på refleksjonsoppgavene, vi har noen som ligger åpne og noen kundene på abonnere på. 

Silvija: Gøy. Hvordan velger dere ukas påstand?

Anneli: Det er en prosess som vi gjør i utgangspunktet sammen med fremtidsforskning instituttet i København. Vi er også åpne for å diskutere det med våres kunder. Vi har en stor base for påstander, og det er en påstand som skal velges ut hver uke, så vi prøver å skape et stort mangfold i våre påstander. Så tar vi utgangspunktet i 14 megatrender som de er linket opp mot. Alltid med 2-5 års horisont.

Silvija: Hos oss sorteres du under edtech, og det er en stor paraply med alt som har med teknologi for fremtidig utdanning. Hva tenker du om edtech? 

Anneli: Edtech kan bety mye. For meg betyr det et samlebegrep for organisasjoner som driver med edtech. Det er en møteplass og arena for å treffes og diskutere for å bli kjent med hverandre. Også for å bli kjent med kunder og andre samarbeidspartnere. For meg handler det mye om en møteplass

Silvija: Hvorfor er det viktig?

Anneli: Vi blir større enn det vi ofte er. Det er mange små edtech-selskaper og jeg tror overfor våres kunder er det viktig at vi fremstår litt mer samlet, så man ikke må gå overalt for å finne oss. 

Silvija: Jeg tror det er for mange fragmenterte satsinger og det har noe med at ingen av oss vet hva kunnskap for fremtiden er. Det er utrolig viktig at alle beveger seg. Jeg leste en interessant analyse om at det største selskapet om 5 år kommer til å være et utdanningsselskap. Det er ikke en av de eksisterende utdannings selskapene for det blir en helt annen business model. Når man endelig får de store bedriftskundene til å kjøpe kunnskap og oppdatering av kunnskap for alle sine ansatte på nye måter osv. Jeg tror det er viktig å ta aktive, konstruktive og utålmodige posisjoner på hvilken kunnskap krever fremtiden av oss. 

Anneli: Det er viktig vi ikke bare tenker utdannelse når vi tenker kunnskap, eller vi liker ordet kompetanse bedre enn kunnskap. Livslang læring er jeg opptatt av for folk i alle aldre lurer på hva de skal bli når de blir store, så man er ikke utdannet en gang for alle. Man skal utdanne og utvikle seg gjennom hele livet. Det er viktig vi lærer for livet og derfor tilbyr vi Future starts i næringslivet. Det er de samme påstandene, men andre refleksjonsoppgaver selvfølgelig. Kompetanse og kunnskap er en ferskvare, så vi må holde oss oppdatert og få hjelp til det. 

Silvija: Vi er enige om ferskvare og vi er enige om en annen ting. Du sa til meg tidligere at det egentlig er instrumentelle evner, altså evnen til å håndtere det uforutsigbare. Det skal mye mot, optimisme og ydmykhet til. Hvordan trener man de instrumentelle evnene? 

Anneli: Jeg har hørt en si at man må trene 10 000 timer for å bli en god idrettsutøver. Det synes jeg er et godt utsagn for man må trene på dette. Vi gjør det med påstandene våres som er litt nytt, så må du trene på å tenke. Vi nordmenn er flinke til å si “nei, men…” Så hva med å si “ja, og…” istedenfor. Tenke at selv om ikke jeg ser det i dag, så kanskje det kan være relevant likevel. Vi har f.eks en bedriftskunde som brukere futures talk for business hver måned i forkant av ledermøte, bare for å åpne opp sinnet. Det er det vi tenker. Vi må åpne opp sinnene våres. Barn blir født med et vidsyn og når de går gjennom livet så blir ofte mer tunnelsyn. Vi håper med vårt future talks produkt at vi kan åpne opp sinnet litt lenger ut i livsløpet vårt. 

Silvija: Spennende. Du hadde spennende refleksjoner om siloer. Egentlig skal det gjelde like mye skole og næringsliv, men du sier skolen snakker ‘skolsk’ og næringslivet snakker ‘næringslivsk’. De snakker ofte forbi hverandre. Hvor ser du det?

Anneli: Det hører jeg mange sier. Vi var på et seminar hvor det kom en å sa “næringslivet vet ikke helt hva slags kompetanse de trenger å etterspørre for fremtidige arbeidsplasser. Skoler vet ikke hvordan de skal tilby til næringslivet.” Man snakker forbi hverandre og kanskje man bruker annerledes ord og begreper, så kanskje man mener det samme eller bruker samme ord og mener vidt forskjellige ting. Jeg tror man må bli flinkere til å bruke de samme ordene og begrepene, og tørre å spørre “hva mente du egentlig med det?”. Det er ofte at man snakker forbi hverandre. Til og med de forskjellige næringslivsaktørene har hvert sitt språk. 

Silvija: Du nevnte en analogi. Kamelåså? Hva var det? 

Anneli: Kjenner du til sketsjen? Det er en morsom sketsj med nordmenn og dansker som ikke forstår hverandre. De ender opp med å kjøpe noe helt annet enn det de etterspør fordi de snakker ikke samme språk. Den er morsom og jeg anbefaler deg å google den. 

Silvija: Skal sjekke den. Du har flere prosjekter enn ‘future talks’. Du har også ‘code crowd’ og ‘kompetanse grid’. Si kort om det? 

Anneli: ‘Code crowd’ er vårt begrep for kognitiv intelligens, “the wisdom of crowd” som det heter på engelsk. Det er våre ukentlige påstander. Vi bygger future talks på bakgrunn av disse påstandene. De henger sammen. Så har vi ‘kompetanse grid’ som våres måte å tilby både skoler og bedrifter en kompetansekartlegging hvor fremtiden er den tredje dimensjonen i tillegg til personlige og faglige egenskaper. 

Silvija: Kan du legge igjen et sitat?

Anneli: Jeg elsker sitater og hadde sitat klart for meg, men så traff vi hverandre i går så sa du noe bra som jeg likte. Mitt nye sitat kommer fra deg. Du sa noe om at “vi må lære oss og våre barn til å bli sjåfører i fremtidens selvkjørende biler.” 

Silvija: Samfunn. 

Anneli: Ja, eller selvkjørende samfunn. Det går nesten ut på det samme. Vi sitter i førersetet. Vi må ikke lære oss selv til å bli passasjerer og la noen andre bestemme fremtiden våres og hvilken fremtid vi ønsker å bli tiltrukket av. Vi må ta ansvar for det selv. 

Silvija: Jeg må lese et annet sitat du ga meg. Du sier “if we teach today as we taught yesterday, we rob our children of tomorrow.” 

Anneli: Det er fantastisk. 

Silvija: Vi skal ikke kaste alt det fantastiske gode vi gjør i norsk skole, men vi må åpne for at det kan være nye strømninger der. 

Anneli: Ja. Jeg har stor respekt for alt lærerne, elevene og skolene skal gjennom. Jeg tenker at vi må gi flere verktøy. Den tech biten av det er nesten litt som penn og papir. Det er et tilleggsverktøy til å kunne lære. Det første og viktigste er pedagogikken og education. Technology er som penn og papir i min verden. 

Silvija: Enig. Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Anneli: Vi må trene på innovasjon, fremtid og omstilling. Det kommer bare fortere og forterte, og vi må like å se på utfordringer og ta tak i dem. 

Silvija: Vi må trene på fremtid. Den digger jeg og den skal jeg stjele. Tusen takk Anneli Skudal fra Next2Five for at du kom og inspirerte oss for fremtiden. 

Anneli: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.