LØRN Case #C0206
Digital dykkemaske
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med medgründer av Blueye, Christine Spiten, om hav, plast og undervanns-dronen BluEye. Blueye springer ut fra det maritime forskningsmiljøet ved NTNU, og dag består selskapet av over 20 dedikerte eksperter fra ulike land, med ekspertise i alt fra software, robotikk, mekanisk- og industriell design, undervannsteknologi, grafisk design og forretningsutvikling. I podcasten forteller Christine oss om hvordan en drone kan gi oss muligheten til å se, utforske og lære mer om havet. Hvordan kan en?«digital dykkermaske» la oss utforske livet under vann og hjelpe oss til å ta vare på havet?

Christine Spiten

CEO

Blueye Robotics

"Til flyvende drone-markedet er det masse reguleringer når det kommer til sikkerhet og dataen de henter inn; hvem eier dem og hvem skal få tilgang på dem. Foreløpig finnes det ikke noen tilsvarende reguleringer for undervannsdroner."

Varighet: 29 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i ocean.tech? 

Jeg har alltid vært veldig interessert i havet, og teknologiinteressen kom da jeg fikk jobbe på et miljøovervåkningsprosjekt av Kongsberg Oil & Gas for Statoil i 2012. Jeg begynte å stille spørsmål rundt hvorfor det ikke fantes kommersielle, rimeligere og enklere verktøy som kunne la oss alle utforske havet – dette var jo kun noe som var tilgjengelig for industrien og James Cameron.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I Blueye leverer vi undervannsdroner og sørger for at kundene våre får maksimalt ut av dem. Vi har kunder både innen akvakultur, shipping og også miljøovervåkning, forskning og turisme. De bruker dronen til ulike formål, og alle skal få en brukervennlig undervannsdrone som gir god, stabil video av høy kvalitet.

Hva er du mest opptatt av innen ocean.tech?

Jeg er mest opptatt av løsninger som sikrer en bærekraftig utnyttelse av havressursene fremover – innen energi, mat og transport. Blueyes’ undervannsdroner er et verktøy som går på tvers av alt dette, og benyttes i både akvakultur, shipping, forskning og havnevesen. Visjonen vår er å tilgjengeliggjøre havet for å bli klokere på tilstanden i havet, og dermed ta bedre beslutninger.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det finnes et hav av muligheter – bak hver utfordring finnes det masse vi kan, og må, ta tak i!

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

Spørsmålet rundt tilgjengeliggjøring og ansvarliggjøring.

Dine egne prosjekter siste året?

Jeg har vært involvert i prosjektet EntrepreneurShipOne, sammen med Johan Brand, Sindre Østgård og Marcus Soknes. I tillegg skriver jeg bok.

Dine andre favoritteksempler på ocean.tech internasjonalt og nasjonalt?

Pacific Garbage Screening og Plastic Tide.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Dataforståelse, -sikkerhet og -rettigheter. Mat, rent vann og energi er pressede ressurser – tilgang til og fordeling av disse vil håndteres i stor grad av digitale systemer.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

I Norge har vi levd av og med havet i alle tider, og vi har bygget en unik kompetanse innen utvikling av teknologi som fungerer under de røffeste forholdene. Industriene vi har etablert fra dette, har deretter investert i bygging av forsknings- og kompetansemiljøer for fremtiden. Kongsberg, SINTEF, Equinor og Aker har alle bidratt her.

Har du et ocean.tech-sitat du liker spesielt godt?

«The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes.» – Marcel Proust.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i ocean.tech? 

Jeg har alltid vært veldig interessert i havet, og teknologiinteressen kom da jeg fikk jobbe på et miljøovervåkningsprosjekt av Kongsberg Oil & Gas for Statoil i 2012. Jeg begynte å stille spørsmål rundt hvorfor det ikke fantes kommersielle, rimeligere og enklere verktøy som kunne la oss alle utforske havet – dette var jo kun noe som var tilgjengelig for industrien og James Cameron.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

I Blueye leverer vi undervannsdroner og sørger for at kundene våre får maksimalt ut av dem. Vi har kunder både innen akvakultur, shipping og også miljøovervåkning, forskning og turisme. De bruker dronen til ulike formål, og alle skal få en brukervennlig undervannsdrone som gir god, stabil video av høy kvalitet.

Hva er du mest opptatt av innen ocean.tech?

Jeg er mest opptatt av løsninger som sikrer en bærekraftig utnyttelse av havressursene fremover – innen energi, mat og transport. Blueyes’ undervannsdroner er et verktøy som går på tvers av alt dette, og benyttes i både akvakultur, shipping, forskning og havnevesen. Visjonen vår er å tilgjengeliggjøre havet for å bli klokere på tilstanden i havet, og dermed ta bedre beslutninger.

Hvorfor er det så spennende?

Fordi det finnes et hav av muligheter – bak hver utfordring finnes det masse vi kan, og må, ta tak i!

Hva synes du er de mest interessante kontroversene?

Spørsmålet rundt tilgjengeliggjøring og ansvarliggjøring.

Dine egne prosjekter siste året?

Jeg har vært involvert i prosjektet EntrepreneurShipOne, sammen med Johan Brand, Sindre Østgård og Marcus Soknes. I tillegg skriver jeg bok.

Dine andre favoritteksempler på ocean.tech internasjonalt og nasjonalt?

Pacific Garbage Screening og Plastic Tide.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Dataforståelse, -sikkerhet og -rettigheter. Mat, rent vann og energi er pressede ressurser – tilgang til og fordeling av disse vil håndteres i stor grad av digitale systemer.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

I Norge har vi levd av og med havet i alle tider, og vi har bygget en unik kompetanse innen utvikling av teknologi som fungerer under de røffeste forholdene. Industriene vi har etablert fra dette, har deretter investert i bygging av forsknings- og kompetansemiljøer for fremtiden. Kongsberg, SINTEF, Equinor og Aker har alle bidratt her.

Har du et ocean.tech-sitat du liker spesielt godt?

«The real voyage of discovery consists not in seeking new landscapes, but in having new eyes.» – Marcel Proust.

Vis mer
Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Blueye Robotics
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190128
Sted: OSLO
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Dette lørner du:Droner
Havteknologi
Miljøovervåkning

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0209
Maritim- og marin teknologi

Ben Fitzgerald

Engineers

CoreMarine

#C0208
Maritim- og marin teknologi

Aleksander Stensby

CEO

Klaveness

#C0224
Maritim- og marin teknologi

Maren Hjort Bauer

CEO

Katapult Ocean

Utskrift av samtalen: Digital dykkemaske

Silvija Seres: Hei. Dette er Lørn.Tech. Jeg er Silvija Seres, og tema i dag er havtek. eller ocean tech., altså teknologi som har med havet å gjøre. Gjesten min er Christine Spiten som er en av grunnleggerne av Blue Eye Robotics. Velkommen.

 

Christine Spiten: Tusen takk!

 

Silvija: Jeg har vært en fan veldig lenge, Christine. Det er kjempegøy å ha deg her. Jeg synes det eksemplet som du gir folk på hvordan man kan bry seg om havet , på en konkret og konstruktiv måte, er utrolig inspirerende. Vi skal snakke både om Blue Eye, og Entrepreneurship 1. Og internasjonale inspirasjonskilder og partnere. Men før vi gjør det kan du fortelle oss litt om hvem du er.

 

Christine: Jeg vokste opp i Asker, og har siden jeg var veldig liten vært veldig fascinert av havet. Stukket hodet under vann, og romstert rundt i fjæra etter skjell, og så skjedde det noe da jeg etter hvert, da jeg begynte å finne mer og mer plast og søppel. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvordan denne verden egentlig så ut under havoverflaten. Og ble veldig frustrert over at jeg ikke kunne komme dypere, eller være lenger under enn så lenge jeg klarte å holde pusten. Jeg ønsket nok alltid at jeg var en havfrue. Og så studerte jeg Inn.Dok (?) og fornybar energi. Ute på Ås, så det er jo ikke der man lærer mest om hav, men jeg sørget for å gjøre det likevel, ved å ta fag som robotikk og lære meg om entreprenørskap.

 

Silvija: Jeg må stoppe deg litt. Du gjorde dette her på Ås? Fordi jeg tenker NTNU når du sier Inn.Dok, men Ås har det også?

 

Christine: Ja, det er mange som tenker det.

 

Silvija: Ås er en fantastisk skole som vi kan for lite om. Kan du si to ord om hvordan det var?

 

Christine: Det har tidligere vært landbrukshøyskolen, så det er mange av de fagene som går på agronomi, matvitenskap og dyre-hushold og så videre. Men de har også Inn.Dok og de har en egen handelshøyskole, og flere spennende teknologi linjer. Og en veldig stor grad av frihet til å skreddersy sin egen vei å gå. Jeg tok jo min master i Inn.Dok, men hadde likevel muligheten til å legge til entreprenørskap og robotikk. De har bygget en fantastisk robotikk-lab der ute. Så det var veldig spennende.

 

Silvija: Så gøy. Og så bestemte du deg for å bygge din egen drone, eller robot, rett etter det?

 

Christine: Ja, fordi jeg hadde et internship for Kongsberg Oil and Gas Technologies i 2012. På et prosjekt de hadde for Statoil som gikk på Environmental Monitoring Deep Sea, og det var for å overvåke før, under og eventuelt etter en oljeboring. På dype havdyp, og med det mest avanserte de har av teknologi og instrumenter. Det var den første gangen jeg fikk se disse store, industrielle ROV’ene, eller Remotely Operated Vehicles som det heter.

 

Silvija: Så det er en drone under vann?

 

Christine: Bare tilknyttet til overflaten med en kabel. Men disse store som Kongsberg og Statoil brukte veier jo mange tonn, og koster titalls millioner. Og du trenger en kran, ROV piloter, så det er en egen industri bare rundt det. Så jeg begynte å stille spørsmåls til om det fantes noen mindre, og enklere varianter av disse som gjorde at flere av oss kunne utforske havet. Så det var der det begynte for min del med hele inspirasjonen for Blue Eye.

 

Silvija: Så du ønsker å gjøre havet tilgjengelig. Utsikten inn i det dypet tilgjengelig?

 

Christine: Demokratisere den tilgangen på havet.

 

Silvija: Jeg må skryte litt av deg, fordi jeg er også en dykker, og jeg vet at du har dykket veldig mye. Men akkurat som at det finnes solskinns-venner og solskinns-politikere, så finnes det også solskinns-dykkere. Jeg er en av dem. Jeg dykker bare om det er varmt. I mens du har dykket veldig mye i Norge?

 

Christine: Jeg begynte å dykke først etter at vi startet Blue Eye i 2015. Og det var fordi at rett etter at vi startet opp, så skulle jeg på en forskningstokt der vi var 14 kvinner som seilte fra Senegal til Brasil, for å kartlegge og undersøke sammenhengen mellom marine plast og mikroplast, og menneskers helse. Og jeg skulle da ha med den aller første prototypen vi hadde laget med Blue Eye. Men jeg så for meg at jeg bare kom til å sitte og styre undervanns-dronen, og ikke få sjans til å dykke selv, så da tok jeg i all hast dykkelappen. Nå har jeg Pavi (?) Advance som betyr at jeg kan dykke ned til 30 meter. Og etter det har jeg dykket masse.

 

Silvija: Og du har dykket en del i Norge som også har vært en del av denne spirituelle reisen din.

 

Christine: Ja, det kan du si. Jeg ble kjempe overrasket første gangen jeg tok dykkerlappen i Trondheimsfjorden. Blue Eye holder til i Trondheim. Og fikk et innblikk i hvordan det faktisk ser ut under havoverflaten, spesielt på den norske kysten og Trondheimsfjorden er fantastisk frodig. Det er høyeste tettheten av kaldt-vanns koraller i verden. Det er så mye farger. Det er så mye liv. I tillegg til en stor mengde med vrak. Både fly og skip fra andre verdenskrig og tidligere. Som er superspennende. Det er en hel verden.

 

Silvija: Og nakensnegler?

 

Christine: Og nakensnegler! Det er et lite favoritt dyr jeg har fått etter at jeg begynte å dykke. De er bittesmå snegler under vann, men de ser ut som rom-vesener. De kan være lysende lilla og turkise, gule og oransje, med alle slags former. Hvis man tror at man har funnet på en slags kreativ figur av noe slag, så er det ingenting sammenlignet med hva som allerede finnes i havet.

 

Silvija: Det er vakkert. Det er noen av de dykketurene jeg har hatt i havet hvor man havner i en fiskestim eller noe sånt, og det er egentlig bedre enn å gå på stoff. Det er helt merkelig vakkert. Tilbake til Blue Eye. Dette er da en undervanns-drone. Hva er ca. størrelse og vekt på den?

 

Christine: Den veien 9 kilo, og du kan få den med deg i håndbagasje. Så den er på størrelse med en sånn liten stresskoffert. Jeg reiser alltid med den i håndbagasjen.

 

Silvija: Roboten din?

 

Christine: Ja. En kjekk liten sak.

 

Silvija: Og så har du etterhvert brukt den kommersielt? Mot folk som driver med akvakultur, shipping, miljøovervåkning, forskning og turisme.

 

Christine: Det har tatt oss omtrent tre år fra vi startet opp Blue Eye til vi nå leverer droner ut til kundene våre. Underveis så har vi sørget for å danne partnerskap, og har med oss pilotkunder som tester disse dronene og tatt de i bruk innen mange forskjellige markeder. Og kunne gi oss tilbakemeldinger på hva de har behov for, og i forhold til hva vi utvikler. Vi har nå kunder innenfor alle disse næringene du nå nevner.

 

Silvija: Hva gjør folk innenfor akvakultur?

 

Christine: Det handler om å ha et øye under vann.

 

Silvija: Akvakultur er fisk, eller?

 

Christine: Oppdrettsnæringen. Så det er stort sett fisk. Og de har vi som kunder i dag. De ønsker å vite hvordan det står til både inne i og utenfor anleggene sine. Også hvordan fisken har det. Om det er hull i nettet, om det er noe som har kommet inn som ikke skal være der, eller om det er noen som har rømt ut. Det er også høyere og høyere krav til at de skal ha full kontroll på hva som foregår under vann. Det er rett og slett et verktøy som gjør det enkelt for dem å ha full kontroll.

 

Silvija: Og hva med shipping?

 

Christine: Det samme gjelder for såvidt shipping, men de vil ha full kontroll på skrogene sine. Begroing er en av de største kostnads-driverne.

 

Silvija: Skjell og sånt som setter seg?

 

Christine: Ja. Begrodde skrog betyr at du har høyere og høyere drivstoff-forbruk. Fordi det går tregere. Så det at de kan gjøre hurtige inspeksjoner og se hvordan det står til, eventuelt om noe har satt seg fast eller om noe er galt på skroget uten å måtte ligge i kø i dages-vis og komme til land for å få en dykker for å gjøre den inspeksjonen manuelt. Det er kjempedyrt og det innebærer også en risiko hver gang man bruker en dykker i vannet.

 

Silvija: Hva med miljøovervåkning? Hva har man sett der?

 

Christine: En av partnere våre er Great Barrier Reef Legacy. Den største forskningsgruppen som opererer på The Great Barrier Reef i Australia. De undersøker jo hvordan det står til med revet. De vil også ha informasjon om ulike arter. En ting er klimaendringer, og en annen ting er menneskeskapte utslipp og påvirkning på miljøet og økosystemet. For dem er det også et verktøy som gir dem muligheten til å ha øyne under vann. Jeg har også vært der nede selv flere ganger, og det som var veldig spennende på den siste tokten de hadde, var at de oppdaget et område nede på 70-80 meters dyp hvor det vokser frem nye koraller av en art som de ikke hadde forventet å finne. Og det området var i utgangspunktet noe de hadde merket som dødt. De trodde at hele det området var nok et sånt «dead zone» på revet, men de har jo ikke hatt muligheten til å gå så dypt før.

 

Silvija: Og var det dødt?

 

Christine: Nei, der nede på dypet vokser det frem nye koraller. Så det var veldig gledelig for dem. Det de også undersøker er det de kaller for superkoraller som er ulike arter av koraller som de kan plante ut på nytt, men som tåler disse klimaendringene og økte hav-temperaturer og så videre.

 

Silvija: Hva gjør dere innenfor forskning?

 

Christine: Ja, et eksempel på forskning er jo miljøovervåkning.

 

Silvija: Og turisme er da rett og slett gode videoer fra turer under vann, eller?

 

Christine: Ja, en annen av våre partnere og kunder er Hurtigruten. De har ekspedisjons-skip som går i områder hvor de aller færreste har mulighet til å gå. Og med seg på disse ekspedisjons-skipene har de en gruppe marinbiologer som tar med seg gjestene om bord, både på land og ute i båter, hvor de får oppleve og undersøke verdens mest fantastiske dyreliv og naturområder.

 

Silvija: Man får se Antarktis?

 

Christine: Arktis, Amazonas og rundt om i hele verden. Så det at de har med seg undervanns-droner som også gjestene ombord i disse «tender»-båtene kan både operere og styre selv, men også etter hvert streame live til fellesområder ombord i skipet. Det kan brukes på mange måter.

 

Silvija: Så dette er tilgjengelig-gjøring, men du sier at det også er kontroverser som har åpnet seg? Jo mer vi vet om havet, jo større spørsmål?

 

Christine: Ja, vi ser jo i flyve-drone markedet, så har det kommet masse regulering i forhold til sikkerhet, men også i forhold til dataen som flyvende droner henter inn. Hvem som eier de, hvem som skal ha tilgang på de og hva som skjer når man flyr over et område hvor man trer inn i privatlivet til folk. Foreløpig finnes det ikke noen tilsvarende regulering for undervanns-droner, men man kan se for seg at etterhvert som dette vokser frem og blir et stort marked, og det blir millioner av øyne under vann, så vil de samme reguleringene og de samme spørsmålene dukke opp der. Så det blir veldig spennende å følge med på. I dag forholder vi oss til de reglene som vanlige dykkere må forholde seg til. I forhold til sikkerhet rundt det å dykkes og ferdes i trafikkerte områder, men også i forhold til beskyttede områder hvor man skal være spesielt forsiktig og ta hensyn til sårbare økosystemer og så videre. Men ofte er det jo enten forskerne i disse beskyttede områdene vi samarbeider med, eller selve havnevesenet i disse trafikkerte områdene som bruker dronene.

 

Silvija: Du har også vært involvert i Entrepreneurship 1, og dette er på en måte et sideprosjekt med Johan. Fortell litt om det.

 

Christine: Det er kjempegøy. Vi er fire co-captains. Det er Johan Brann som er kapteinen selv, også er det Sindre Østgård og Markus Soknes og meg. Det startet vel med at Johan donerte sin X99 seilbåt til et miljø, og vi snakket om hvordan vi kan få flere til å møtes og snakke om hav. Ta havet på alvor, og ta de samtalene og diskusjonene utenfor siloene, og de fire veggene på et kontor. Vi er jo alle i samme båt. Praktisk talt. Så vi bringer entreprenører, grundere, studenter, politikere og næringslivs-topper ut i en båt og snakker om havet vi seiler på. Han har elektrifisert denne X99’en, så nå har den en elektrisk motor og vi har en liten E-dings til den. I fjor fikk vi Kristian Ravik med på laget, og arrangerte første X-voyage fra Oslo til København og tilbake. Det var åpent. Man kunne søke og melde seg på. Det var også veldig spesielt å være på den ekspedisjonen der, fordi det var en samling av investorer, grundere, studenter og politikere som la telefonen vekk og bare var tilstede ute på havet på et historisk skip. Og vi var mannskapet. Vi opererte den skuta selv. Så kom vi frem til København hvor det var Innovation Week, og så seilte vi tilbake. Det er noe med det å samarbeide når man er på sjøen. Du opplever det, og kommer så mye nærmere det elementet som du faktisk diskuterer.

 

Silvija: Det blir veldig fort intimt, og jeg tror det er veldig viktig i forhold til det å tenke sammen. Det at man på en måte «lower your gard», og fokuserer.

 

Christine: Ja, absolutt. Og vi har fått enormt stor oppslutning rundt det. Det er flere og flere som vil melde seg på. Enten at man stiller med sin kunnskap, eller med sine ressurser til disposisjon. Eller båter. Så nå er vi en flåte av ulike båter som vil være en del av dette. Det er veldig positivt.

 

Silvija: Du har noen internasjonale helter også som du nevnte for meg? Pacific Garbage Screening og Plastic Tide. Hva tenker du der?

 

Christine: Pacific Garbage Screening er et prosjekt som er kjempe spennende, og som jeg først har blitt oppmerksom på nå nylig. Det ble startet opp i 2018 av en tysk jente. Det er veldig mange som kjenner til Ocean Clean Up Project som ble startet av Bojan Slatt. Denne nederlandske 17 åringen for noen år tilbake. Og det er lansert ute på Stillehavet. De har hatt noen tekniske utfordringer, og så videre. Det er fange-armer som skal fange opp plast rundt disse gyrene hvor havstrømmene samler plast ute på havet. Det jeg synes er så kult med Pacific Garbage Screening er at de har tatt et skritt videre. De har skjønt at plast ikke bare er helt på overflaten, men at den vandrer opp og ned i vannsøylen på 0-50 meters dyp, så denne er da 35 meter dyp og fisk kan svømme gjennom den, men den har en slags teknisk struktur som gjør at plasten samles på overflaten. Vi samler den inn, og kan da også gjenbruke den plasten på selve installasjonen. Til ny energi, eller til å skape nytt materiale av det. Det er et veldig spennende prosjekt som fortsatt er i tidlig pilotfase, men som jeg mener at det er verdt å følge med på.

 

Silvija: Det er et skip?

 

Christine: Nei, det ligner på noen slags fange-armer eller en trakt. Den går altså ned i dybden, og har en helt annen form for installasjon.

 

Silvija: Hvem finansierer det?

 

Christine: Foreløpig tror jeg at de har crowdfundet, og fått en del fra ulike forskningsfond.

 

Silvija: Det er en opplagt nødvendig opprydnings-strategi.

 

Christine: Absolutt. Og det som er kult med det er at de er mindre, og de står mer fast. Så planen deres er å sette de utenfor disse elvemunningene, på de største elvene i verden, som jo tilfører enormt mye av plasten i havet. Så man kan ta det nærmere kilden. Du må ikke midt ut i Atlanteren eller Stillehavet.

 

Silvija: Hva med Plastic Tide?

 

Christine: Ja, det er et selskap som holder til i London, og har utviklet en algoritme som de i løpet av de siste årene har implementert i flyvende droner. Det er objekt-deteksjon som de har trent opp gjennom maskinlæring og mennesker som har sittet og identifisert plast langs strendene eller langs kysten. Så dronene flyr rundt og kartlegger hvor det er størst forekomst av plast, så sender de det rett og slett til noen som plukker denne plasten. Vi er veldig interessert i å få en tilsvarende algoritme på undervanns-dronen vår. Så vi har vært litt i dialog med dem, men det er selvfølgelig mye vanskeligere under vann. Både fordi plasten begraves, ser helt annerledes ut, og ikke har de fargekontrastene. Det er noe med lysbrytningene i vannet også som gjør at det hele er mer komplisert, men jeg håper jo at vi får på plass noe sånt snart. Det hadde vært kjempespennende.

 

Silvija: Hva tror du at vi må lære ungene for å kunne håndtere havet bedre i fremtiden?

 

Christine: Jeg tror at du starter med å ta ungene ut på sjøen. At de skal kunne se det med egne øyne, og det er også en av tankene bak Blue Eye. Det er å la folk oppleve det med egne øyne, enten du er på sjøen selv eller ikke. At det er så enkelt at gjennom din egen smart-telefon, så kan du styre, se og følge nysgjerrigheten. Jeg tror også at barna trenger å forstå at det ikke er oss og havet, men at vi er en del av havet og planeten. Det er en avhengighet. Hvis ikke havet har det bra og er sunt og friskt, så er ikke vi det heller. Jeg tror det er veldig viktig å forstå at de artene, og det livet som lever i vann henger veldig tett sammen med oss.

 

Silvija: Det skjer veldig mye spennende i Belgia akkurat nå. Har du hørt om hun 17 år gamle jenta som satte i gang noe som ligner på det Tilda i Sverige gjorde? Hun oppfordret ungdommen til å streike.

 

Christine: Ja, hver torsdag så streiker de?

 

Silvija: Det er 30 tusen ungdommer som drar til Brussel nå på torsdag. Det er utrolig spennende at de bryr seg, og så vil spørsmålet være hvordan vi skal få de til å bry seg på en konstruktiv måte. At de nekter å gå inn i en diesel-bil, eller nekter foreldrene å kjøpe plastposer. Spennende. Og det er noe som du skriver om, og som jeg er veldig enig i. At man snakker om at havet er det nye store satsningsområdet i Norge. Og det er så naturlig. Vi har alltid levd av og med havet i dette landet, men det å oversette det til noe som er bærekraftig og konkurransedyktig blir ikke en helt enkel likning å løse. Der er sånne ting som Blue Eye utrolig viktig. Du nevner også sånne miljøer som Kongsberg Sinteff, Ekvinord og Aker. Det er kjempene våre som ikke bare er flinke på oil services, men også på andre sider ved hav.

 

Christine: Det er selskaper som har vært med på å bygge opp og finansiere disse forskningsmiljøene som gjør at Norge ligger så langt fremme. De har skjønt at vi trenger å ligge langt fremme for å være konkurransedyktige, og vi trenger å ha det siste innenfor teknologien innenfor forskning. Man har jo hatt oljealderen, og før det så var det fiske-alderen. Vi er jo som du sier en hav-nasjon.

 

Silvija: Men som utlending, så er jeg fascinert av hvordan alt for mange i Norge tar all den teknologien for gitt. Man ignorerer det nærmest, selv om det virkelig er verdens ledende teknologi for alt på havet og under havet. Jeg håper virkelig at vi vil bygge mer nasjonal stolthet for det fantastiske vi gjør.

 

Christine: Helt enig. Og at man ikke tar det for gitt som en hvilepute, og at vi tenker at vi alltid har hav. Det å være alene på havet er ikke en beskytta tittel eller rolle, så vi må fortsette.

 

Silvija: Hva vil du anbefale folk å lese eller se for å fortsette på denne reisen?

 

Christine: Jeg synes Life Aquaitic er helt fantastisk.

 

Silvija: Det er en film?

 

Christine: Wes Anderson. En film fra 2004, tror jeg. Den er utrolig kul. Først og frem veldig morsom, men den handler om en som samler et team og drar til sjøs for å jakte på denne jaguar-haien. En morsom og spennende film, men man kan også trekke noen ligninger til både Entrepreneurship 1, men kanskje også til rev.

 

Silvija: Deep er en annen?

 

Christine: Deep er en bok som jeg syntes var utrolig spennende å lese, fordi der er det en journalist som egentlig skulle dekke VM i fridykking som drar for å gjøre det, men ser hvordan noen av disse fri-dykkerne ofrer sine liv for å virkelig dykke ned i dypet og få denne helt spesielle opplevelsen av å være i ett med havet. Han blir så fascinert av det at han til slutt ender opp som en veldig ivrig fri-dykker selv. Boken er skrevet lag for lag nedover i dypet, så man kommer også inn på hvalen og hvordan de kommuniserer over flere kilometers avstand. Du får på en måte et innblikk i havet på en veldig fin måte.

 

Silvija: Jeg hadde tid til å se på masse film, i mens jeg bodde i Jugoslavia, og en av de filmene jeg digger er The Big Blue. Den har jeg aldri blitt kvitt, og jeg tvinger ungene mine til å se den en gang i året før vi drar ned til Montenegro. Bare for å komme i modus. Og The Silent World. Det er Jack Heusteo (?).

 

Christine: Ja, og den er interessant, bare fordi den kom ut i 1956 eller noe sånt, så det var den første undervanns-cinematografien. Det var den første gangen de lagde en ordentlig dokumentarfilm under vann. Måten han snakker på, og du får se livet under vann gjennom øynene på noen som ser det for første gang. Og med så lite man visste den gang da. Veldig fascinerende.

 

Silvija: Jeg husker den klokken de hadde. Fantastisk. Hvis du skal legge inn et sitat som en liten gave til våre lyttere, hva ville du sagt?

 

Christine: Ja, det er den av Marcel Proust: «The voyage of discovery consists not of seeking new landscapes, but in having new eyes.». For meg så handler det om at jeg ikke forstår hvorfor man skal bruke så mye tid og ressurser på å utforske døde planeter, når vi er her på denne fantastiske planeten vi har. Og kan hele tiden gjøre nye oppdagelser rett der vi bor. Spesielt under havet som er det siste uoppdagede, eller den siste villmarken vi har.

 

Silvija: Vi har ikke bare brukt opp tiden, men brukt dobbelt så mye som jeg fikk tillatt. Du er så spennende, og jeg har ikke en gang kommet inn på Richard Branson og hva du lærte på øya, så det får vi ta neste gang. Men hvis folk skal huske en hovedtanke fra samtalen vår, hva vil du at det skal være?

 

Christine: Jeg tror at det er det å være nysgjerrig, og det er litt av kongstanken bak Blue Eye. Stille spørsmål, det å ville søke og finne svare, og oppdage med sine egne øyne. Tilbringe mer tid med havet.

 

Silvija: Christine Spiten. Grunderen av Blue Eye og co-captain på Entrepreneurship 1. Tusen takk for at du var med oss i Lørn, og delte din kunnskap og kjærlighet for havet.

 

Christine: Tusen takk.

 

Silvija: Takk til dere som lyttet.

 

Quiz for Case #C0206

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: