NarrowBandIoT
3D-print
Innovasjon
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn. Temaet i dag er Internet of things, IOT. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min er Alexander Haneng, fra Posten og Bring, innovasjonsdirektør altså. Velkommen.
Alexander Haneng: Takk skal du ha.
Silvija: Vi skal snakke om egentlig hvordan Posten begynner å kjøre seg selv. Utrolig mye morsomt dere gjør der. Før vi gjør det, kan du fortelle litegrann om hvem du er?
Alexander: Ja, Aleksander heter jeg. Jeg er utdannet programmerer, jobbet som det i mange år. Ti år i startups, ti år i konsulentbransjen og nå ett år i Posten og Bring.
Silvija: Ja. Hvorfor velger en programmerer/gründer Posten og Bring?
Alexander: Det er for å jobbe med innovasjon i et stort konsern. Jeg har jobbet med innovasjon i små selskaper, og der kan man jo løpe mye raskere enn i et stort konsern. Men jeg tror at i et stort konsern kan man løpe enda raskere enn man har gjort. Og når man først får gjennom en endring, så kan man eskalere det opp. For eksempel til å dekke hele Norges befolkning, og det er veldig gøy.
Silvija: Man får fin skala, når man først får til noe.
Alexander: Nettopp.
Silvija: Okei, fortell meg litegrann. Hva betyr digitalisering for Posten og Bring?
Alexander: Det er et stort tema for oss. Vi er jo på mange måter en industribedrift, så vi skal jo flytte veldig mange pakker og brev i løpet av et år. Så det handler jo om å optimalisere den industrielle prosessen der, men også tilby mye bedre digitale flater til mottakerne våre.
Silvija: Posten skal frem.
Alexander: Posten og brev og pakker skal frem.
Silvija: Jeg er litt fascinert, særlig i disse juletider. Jeg har stappet inn mange julekort i en overfylt postkasse, og tenkt at dere har ganske mye å gjøre akkurat nå.
Alexander: Dette er peak season, definitivt.
Silvija: Okei, hva er de morsomme prosjektene dere jobber med?
Alexander: Vi jobber med veldig mye spennende prosjekter. Ett spesifikt prosjekt er jo dette vi gjør med Telenor på narrowband, og kobler til–
Silvija: Ikke noe lingo her, hva betyr det?
Alexander: Det betyr å koble IOT-sensorer til Internett på nye måter.
Silvija: IOT, Internet of things, koblet på ting?
Alexander: Ja.
Silvija: På nye måter. Hvorfor det?
Alexander: Fordi, altså det har jo kommet veldig mange sensorer etter hvert. De blir billigere og billigere og flere og flere, som gjør at vi kan måle temperatur og lokasjon, mange andre ting. Utfordringen er at hvis de skal gi en stor verdi, så trenger vi å få tak i de dataene så raskt som mulig. Da må vi koble til Internett. Utfordringen har vært da at det ikke har vært lett å koble til Internett, for det ikke har vært dekning for eksempel nede i en kum eller inne i et terminalbygg, og så videre. Men nå kommer det ny teknologi, som gjør det mye lettere.
Silvija: Så nå har Telenor laget et nytt nett da, som snakker veldig bra med ting spesielt, eller hva er greia med Telenors Internet of things?
Alexander: Ja, det er en internasjonal standard, eller flere internasjonale standarder, for hvordan man kan bruke dette 4G-mobilnettet, spesiallaget for Internet of things. Og det er to egenskaper spesielt man er ute etter. Det ene er jo da at det skal være mye bedre dekning, du får dekning én meter under bakken. Du kan tenke deg at du har en sensor under en parkeringsplass som merker om det er en bil på den plassen eller ikke, da må du ha dekning på den sensoren, selv om den er under bakken. Og det kan du få med denne nye teknologien. Og i tillegg så er det jo veldig dumt å måtte grave opp den og bytte batteri hver måned, så den andre viktige egenskapen er jo da at det er veldig lang batterilevetid. Og det har man med disse nye mobilstandardene, som nå har kommet, som både Telenor og Telia har i Norge.
Silvija: Ja. Og hva betyr dette da for Posten?
Alexander: Vi jobber mye med sporing av materiellet vårt. Fordi vi har fryktelig mange konteinere og slike rullebur med pakker og så videre, rundt omkring i Norge til enhver tid, og vi trenger å ha kontroll på hvor det er. Så det betyr at vi får en helt annen mulighet til å spore dette materiellet for å optimalisere prosesser for å ha riktig antall ledige bur på riktig plass til riktig tid og så videre. Så per i dag så har vi jo sporing på sånne shippingkonteinere, nå har vi 800 sånne konteinere med vanlig 4G og GPS-sporing. Det fungerer fint, for de står jo ute til enhver tid. Men inne i våre svære terminaler så har vi jo ikke GPS-lokasjon. Vi har ikke dekning og så videre nødvendigvis. Så det kan vi få med dette.
Silvija: Hvorfor syns du dette er spennende?
Alexander: Jeg er jo en nerd da, så jeg syns jo all teknologi er spennende, hehe! Og så er det jo ekstra gøy når vi kan se forretningsverdi i disse nye teknologiene også.
Silvija: Og for Posten så betyr dette her først og fremst effektivisering, men også noen nye forretningsmuligheter.
Alexander: Absolutt, absolutt.
Silvija: Hva er de?
Alexander: Nei, der har vi så vidt skrapet i overflaten. Men det som er, det vi kan se på sikt, er jo at når vi får da sporing, GPS-sporing på konteinere som vi har nå, og så får du GPS-sporing på hvert rullebur som ruller inn i konteineren, og så begynner vi nå å få sporing på hver enkelt pakke med RFID, sånn sporingchip som vi har på en liten andel av pakkene våre. Så hvis vi kan knytte én pakke til et bur, som kan knyttes til en konteiner, som sier hvor den er, så har vi jo sanntidssporing av den pakken. Og i hverdagen vi er nå, der folk når de bestiller en Über, så ser de jo hvor bilen kommer mot deg. Altså, samme som med Foodora, folk forventer mer og mer den type sporing. Det kan ikke vi levere på i dag, men jeg tror at det er det vi må levere på i framtiden.
Silvija: Spennende. Er det noen kontroverser?
Alexander: Det er en kontrovers rundt dette med hvilken standard skal man benytte. Vi har jo i dette pilotprosjektet brukt det som heter narrowband IOT. Men det finnes også noe som heter LTEM, som er en annen standard. Og i Norge så har vi begge, så det er jo ikke noe problem hvis man bare tenker Norge. Men vi som jobber internasjonalt må jo tenke på det, for nå er det på en håndfull land som har disse standardene, og det er ikke sikkert man får begge standardene i alle land. Så hvis man skal lage da noe som skal spores på tvers av land, så er jo det viktig.
Silvija: Så det er å bli enig om kjørereglene rett og slett, og hvis vi får altfor mange standarder som ikke snakker med hverandre så er det jo ikke å lage globale løsninger, da.
Alexander: Nettopp. Så standarden, eller standardene er jo vedtatt, men det avhenger av at både land og operatører tar dem i bruk. Så der blir det jo spennende å se hvilke teknologiene som vinner fram.
Silvija: Og hvem bestemmer det?
Alexander: Det er opp til operatørene å støtte dette.
Silvija: Ja. Og altså tingenes Internett er spennende, men også skummelt i forhold til cyber security. Hva, altså, men det er kanskje ikke så relevant for Posten, det er ikke liksom så farlig om andre ser at Silvija har en pakke på vei. Eller?
Alexander: Jo, absolutt. Personvern og sikkerhet er veldig høyt på vår agenda. Det er helt klart.
Silvija: Hva, kan du beskrive litegrann om de forskjellige prosjektene dere jobber med, gjerne i tillegg til Internet of things? Bare sånn at vi skjønner bredden av det dere gjør.
Alexander: Ja, vi jobber på veldig mange områder. Noen av dem går jo rent internt, som man ikke ser så mye, når vi forbedrer prosessene internt, får ting til å flyte. Og et prosjekt vi har hatt er jo dette med når du skriver en adresse for hånd på en pakke, så må jo den adressen leses av en maskin for at den skal komme til riktig terminal hos oss. Så et prosjekt vi har jobbet mye med er da å bruke nevrale nettverk, for å gjenkjenne håndskrift. Men det går mer på internt, du merker jo bare at du får pakken din i tide, du merker jo ikke noe annet. Og andre ting går mer på deg som konsument. Vi hadde jo en idé om dette med digitale frimerker, fordi det er veldig sjelden man har frimerker liggende hjemme idet du skal sende et brev eller en pakke hjemmefra. Så da var tanken, kunne vi da isteden lage dem digitale, så du kunne kjøpe det på telefonen din, så får du en kode du skriver der du vanligvis ville plassert et frimerke, og så kan du sende med det.
Silvija: Så kult.
Alexander: Så vi piloterte det, vi valgte ut 10.000 husstander, og så faket vi alt i bakgrunnen, så det var binders og manuelle prosesser og blyant og alt var faket bak.
Silvija: Men for å se om folk ville bruke det?
Alexander: Nettopp, så de konsumentene som var med på dette opplevde det som en reell tjeneste. Og det var i fjor, og så nå i april i år så lanserte vi det for hele Norge. Og det er den kraften ved å jobbe i et stort konsern og med innovasjon som er veldig spennende.
Silvija: Og jeg kan kjøpe digitale frimerker.
Alexander: Det kan du gjøre. Du kan gå på telefonen din, på posten.no, kjøpe så mange frimerker du vil, betale med Vipps om du vil, eller kredittkort, så får du koder der du vanligvis skriver frimerke.
Silvija: Nei, men så kult. Det skal jeg prøve. Dere hadde også et hackathon, er det koblet til prosjektet du snakker om nå?
Alexander: Vi kjører veldig mye hackathon om dagen. Både rene interne, men også med samarbeidspartnere, fordi det skjer så mye rundt teknologi. Vi har kjørt på 3D-printing, narrowband også var et hackathon med Telenor før vi kjørte prosjekt med det. Fordi det er en sånn utrolig rask utvikling, og det er ikke nok å bare ha med teknologene. I et hackathon så inviterer vi også med forretning og andre typer kompetanser.
Silvija: Men fortell oss modellen, altså det man gjør er å stille opp med en problemstilling, og så kommer gründere, teknologer, hvem som helst egentlig, og prøver å finne en god løsning for dere, men å kode på et par dager, eller hva er formatet?
Alexander: Litt forskjellige formater. Noen ganger så utfordrer vi leverandørene våre, gir dem en problemstilling, så setter de seg ned i team, så jobber de med å finne en løsning på det problemet innen en kort tid. Sånn som vi gjorde det med denne hackathon på narrowband, da visste vi at denne teknologien skulle komme. Visste ikke helt hva vi skulle bruke den til, så vi fant på et case. Caset var da disse innleveringspostkassene. Og så ga vi da, vi hadde fire team som bestod av teknologer og ikke-teknologer, så fikk de en innleveringspostkasse, så fikk de 30 forskjellige typer sensorer, og så fikk de et narrowband-modem, én av de første som var i Norge. Og så skulle de se hvordan de kunne lage en smart innleveringspostkasse. I løpet av fire timer så skjedde det magi, det er det som er veldig gøy når du jobber med tverrfaglige prosjekter. Noen satte på en sensor som merket når det kom et brev i postkassen, noen hadde et ekkolodd som målte hvor full er postkassen, noen målte når den ble tømt. Alle lagene i løpet av de timene klarte å lage en smart innleveringspostkasse, som til og med snakket med Internett via denne narrowband. Og det er veldig gøy. Og så er det kanskje ikke det vi skal lage til slutt, men det inspirerer, og vi får testet ny teknologi.
Silvija: Veldig gøy. Og inspirerer kanskje andre talenter til å jobbe mer med dere også.
Alexander: Ja, og være mindre redde for teknologi. For jeg merker jo ofte at forretning er litt sånn skeptiske til hva kommer IT og teknologene. Men når de faktisk får prøvd og lekt seg, så de som er mest engasjerte etterpå er jo de som ikke er teknologer. For de får det til, de klarer å sette sammen sensorene, de klarer å få noe til å spille. Det er veldig gøy å se.
Silvija: Veldig gøy. Hva med 3D-print, hva skal Posten med 3D-print?
Alexander: Vi bruker jo det også i dette narrowband-prosjektet. Utfordringen der var at vi fant et sted på disse burene der vi kunne plassere denne sensoren, uten at den ble skadet. Og det er et lite hull oppe i det ene høyre hjørnet, og har veldig spesifikke mål. Og det fins jo ingen som produserer en innkapsling, plastikkasse i de målene. Så det vi gjorde var at vi fikk et selskap på Kjeller til å 3D-printe 100 sånne innkapslinger til oss, som nå er ute i produksjonen vår. Så vi kan produsere helt tilpassede deler utrolig raskt. Så det er én måte å bruke 3D-printing på.
Silvija: Det er ikke sånn at dere gir meg en 3D-printer, så kan jeg 3D-printe brevet hjemme hos meg? Litt sånn teleportering via 3D-print?
Alexander: Det er jo mange som sier at det at man kan produsere, for én ting er 3D-printing, da tenker man jo ofte på plastikk og sånn billig, men det er også fullt mulig å gjøre det med metaller, gummi og så videre. At det er noe fabrikasjon nærmere deg, det er det mange som spår kommer.
Silvija: Ja, spennende. Hva syns du vi gjør spesielt godt i Norge av dette her? Hva er du mest stolt av?
Alexander: Ja, jeg syns vi har teleselskaper som er veldig langt framme. Telenor er et av de første selskapene i verden med å være på ?. Tilsvarende Telia også, ser vi er veldig på, og de gjør at vi kan være en rugekasse, teste ut nye idéene veldig tidlig. Og så har vi jo et veldig langstrakt land, både med urbane strøk og med landlige strøk, som gjør at vi kan teste veldig mange situasjoner, kaldt og varmt. Så det er veldig spennende. Kobler du det med det fantastiske hardware-miljøet vi har i Norge, vi har jo mange chipgründere for eksempel. Kombinasjonen av det syns jeg er veldig spennende.
Silvija: Har du noe, et sånt bilde du har lyst til å legge igjen i folks hode, et sitat eller viktigste poeng fra samtalen vår?
Alexander: Jeg tror det viktigste med Internet of things, er at sensorene blir billigere og billigere, og før da vi sa at ja, men du kommer aldri til å sette en sensor der, så ser vi at ja, men når det koster så få øre, så er det jo why not, kom veldig fort. Utfordringen har jo da vært å ikke koble dette til nettet, men det blir også lettere. Så jeg tror at hvis du skal være konkurransedyktig, så må din organisasjon ha en plan for hvordan skal dere utnytte billige sensorer knyttet til Internett. Og de datamengdene det genererer og de mulighetene man får ved å sitte på de dataene, det tror jeg er veldig viktig at man har en, har et bevisst forhold til.
Silvija: Jeg kommer til å løpe og prøve digitale frimerker. Jeg sitter, jeg merker at jeg sitter og lurer på, men kanskje vi skal også gå andre veien, hvor frimerkene har en liten chip i seg, så blir det superenkelt å spore dem etter hvert? Gleder meg til å se mer om disse her selvkjørende kassene deres, post fra droner...?
Alexander: Ja, altså det er selvkjørende brev- og pakkeautomater. Verdens første som nå kjører i en testarena på Kongsberg, og der, apropos steder vi er langt framme, der har jo myndighetene i Norge vært veldig langt framme i å tillate den type test. For det regulatoriske er også en viktig del av dette.
Silvija: Ja. Alexander Haneng, jeg syns det er så morsomt å høre på deg, rett og slett fordi du er et godt eksempel på dette med å leke seg frem til viktig, ny innovasjon. Posten gjør veldig mye spennende her, og vi gleder oss til å høre enda mer fremover. Tusen takk for at du kom og inspirerte oss her i Lørn.
Alexander: Takk skal du ha.
Silvija: Og takk til dere som lyttet.
Du har lyttet til en podkast fra Lørn Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, lørn.tech.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS