Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Sunniva Rose: Hei, du lytter til Lørn! Tema i dag er Ed.Tech. Jeg heter Sunniva Rose, og med meg her har jeg Anne Kathrine Linnebo som er daglig leder i KompAks AS. Velkommen hit!

Anne Kathrine Linnebo: Takk for det!

Sunniva: Først og fremst, hvem er du bortsett fra at du heter Anne Cathrine, og hvordan har du havnet i Ed.Tech temaet?

Anne: Jeg jobber med prosjektet Ingeniører i skolen. Det er et privat offentlig FOU-prosjekt i Asker.

Sunniva: Forskning og utvikling prosjekt?

Anne: Ja. Altså, det vi gjør egentlig er at vi dytter mange ingeniører inn i skolen i teknologiske valgfag i ungdomsskolen

Sunniva: Og i ungdomsskolen, ja!

Anne: Så hver lærer får besøk av to ingeniører i sitt fag.

Sunniva: Disse ingeniørene; hvor kommer de fra?

Anne: De kommer fra litt forskjellige plasser. Vi har med noen pensjonister som har jobbet med programmering og akkurat har blitt  pensjonister.

Sunniva: Det er prgrammering de holder på med?

Anne: Ja. Vi driver to utdaningsløp. Det ene er programmering som er inn i valgfaget programmering. Og så er vi inne i valgfaget teknologi i praksis.

Sunniva: Ja. Okey.

Anne: Og der har vi med masse ingeniører som har og jobber i oljebransjen, med mekanisk bakgrunn, hydraulikk – ja, ulike teknologiske prosjekter.

Sunniva: Mhm.

Anne: Så ja, ingeniørene må søke selv for å bli med. Vi samarbeider med Tekna og NITO, Lær kidsa koding, vi samarbeider med Evry, og vi samarbeider med EDRMedeso. Så ja; næringsliv, organisasjonsliv og også med Nav.

Sunniva: Også med Nav?

Anne: Ja, vi har brukt ledige ingeniører som er med å jobbe i skolen som sin egen arbeidstrening.

Sunniva: Ja nemlig.

Anne: Og limet i i vårt prosjekt er: vinn-vinn.

Sunniva: Ja.

Anne: Så vi trener da ingeniørene på hvordan de kan bistå læreren i klasserommet.

Sunniva: Nemlig. Så de jobber sammen med lærerene, eller kommer de og tar undervisningen?

Anne: Det er et veldig godt spørsmål! Vi begynte med at ingeniørene overtok klasserommet og vi fikk sponset undervisning kit – altså sånne duppeditter. Og vi hadde suksess med det når vi var inne i en kort periode. Så oppskalerte vi når vi var inne i en lengre periode. Da hadde vi ikke suksess med at ingeniørene overtok klasserommet.

Sunniva: Hva var kort og hva var lange perioder her?

Anne: Vi var inne 6 uker på slutten av semesteret.

Sunniva: Nemlig. Og da fungerte det?

Anne: Da fungerte det! Og så gikk vi inn en hel høst, og da avslørtes det fort at ingeniørene ikke er pedagoger.

Sunniva: Ja nemlig!

Anne: Så vi har omformet hele modellen fra å ha fokus på eleven og ingeniøren som underviser til å være maksimal støtte rundt læreren.

Sunniva: Ja.

Anne: Lærerne er pedagogen.

Sunniva: Kan det pedagokiske, mens ingeniøren kan det teknologiske?

Anne: Riktig.

Sunniva: Men hvordan endte du opp med dette her? Altså, hvordan kom du inn i KompAks? Hvor lenge har dere holdt på med dette her?

Anne: Altså, vi kom inn i Ed.Tech via dette prosjektet fordi vi ser at vi trenger gode undervisningsopplegg for å bidra i klasserommet. Og der håper jeg bransjen er med å bidra. Altså, enkle undervisningsopplegg som gjør at eksterne kan forberde seg utenfor klasserommet.

Sunniva: At man lager et generelt opplegg?

Anne: Ja. Vi jakter de kjernelemtene innenfor teknologi; og det er teknologi i klasserommet vi jobber med. Så gode opplegg som gjør at elevene får trening i å prøve og feile på praktiske og varierte opplegg, og hvor de bruker datamaskinen til å produsere. Og da åå 2 søyler: et teknologi i praksis - som er mer kanskje den gamle teknologien, og en søyle med programmering.

Sunniva: Ja, nemlig.

Anne: Så vi kommer i kontakt med Ed.Tech fordi vi jakter gode opplegg sånn at ingeniørene i størst mulig grad kan forberede seg og å vite hva en skal samarbeide med læren om. På den måten kan vi fasilitere optimal læring sammen med læreren.

Sunniva: Bare kort. Hvor lenge hadde holdt på med dette her?

Anne: Ja. Vi startet for ett og et halvt år siden.

Sunniva: For ett og et halvt år siden bare?

Anne: Ja.

Sunniva: Ja, nemlig! Du har vært med siden starten?

Anne: Ja, og grunnlagt firmaet.

Sunniva: Var dette respons på type arbeidsledige ingeniører fra Oljesektoren?

Sunniva: Ja nemlig, du nikker!

Anne: Ja, vi så en mulighet. Det vi tok utgangspunkt i, var jo at det var en stor gruppe med med teknologisk kompetanse som var lett tilgjengelig og hadde lyst å bidra. Og klasserommet manglet denne kompetansen. Og hvordan kunne vi på gruppenivå putte denne gruppen inn i klasserommet?

Sunniva: Ja.

Anne: En av nøklene var NAV. Ved at Nav i Asker sa ”ja” til at ingeniørene fikk lov å beholde dagpenger samtidig med at de var med å bidra inn i klasserommene…

Sunniva: Det er jo fantastisk!

Anne: … så kunne vi pluttselig løfte 12 stykker inn i klasserommet.

Sunniva: Det er jo en sånn -  på en måte - åpenbar ting å kunne gjøre når du har da kompetansen i ingeniørene som sitter der og er arbeidsledige. Det er jo nydelig. Så Deilig!

Anne: Så den modellen vi nå tester, og vi ser at vi kan få med pensjonister, vi ser at vi kan få med folk som er av ulike grunner mellom to jobber, og vi hvis vi blir proffe nok så ser vi også at vi kan få med næringslivet.

Sunniva: Ja.

Anne: For klasserommet som opplæringsarena er en enorm læringsarena.

Sunniva: Men hva ser dere for dere da etter hvert – altså hvis du ikke altså har så mange arbeidsledige ingeniører og kanskje ikke nok pensjonister, kunne det da bli en greie om at man er ansatt som inegniør et sted, men har dette som en del av jobben i tillegg?

Anne: Absolutt! Som et talentutviklingsprogram, ledertreningsprogram, innovasjonsprogram, Så vi plukker elemeter fra et konsept som heter….

Sunniva: Teach First!

Anne: Teach First ja.

Sunniva: Det er Equinor sitt talent – og lederutviklingsprogram hvor flinke studenter om har en realfaglig utdannelse tar to år hvor de underviser i skolen. Er ikke det en kort oppsummering av Teach First?

Anne: Ja. Og de har jo plukket det fra England.

Sunniva: Ja.

Anne: Og da når du på måte behersker klasserommet, så har du mange ferdigheter som trengs i ledelse.

Sunniva: Du kan også da jobbe i klasser som er litt utfordrende klasser og i skoler som har litt ekstra utfordringer. Også det er vel litt av greia til Teach First (8:22). 

Anne: Ja.

Sunniva: Så ja, da har du lært deg mye skills!

Anne: Mhm. Så det går jo også på det med teamarbeid, kommunikasjon, salg.

Sunniva: Ja, veldig bra. Vi skal gå videre til det litt mer generelle med Ed.Tech. Altså, hva er de viktigste konseptene? Hva er greia med Ed.Tech? Kan du si noe om det.

Anne: Ja, altså, nå er ikke jeg spesialist på det, men det muliggjør jo veldig mye. Ting kan gå raskere - altså du kan få visualisert ting.

Sunniva: Teknologien gjør at du kan få….

Anne: Ja, altså – det med formidling! Kan du på en måte se teorien og skjønne det mye raskere. Og du kan dele gode opplegg mye raskere ved at du kan leve deg mer inn i ting og bli engasjert. Vestlig skole gjør mye for å engasjere eleven, og du kan få tilpassa opplæring ved å måle hvor eleven er og gi de type oppgavene de trenger å øve på. 

Sunniva: Ja, så hvis man utvikler da gode opplegg så kan du se akkurat ”hvor er du og hvilke utfordringer er det du trenger nå?”. Er det noe du vil si er negativt eller kontroversielt med Ed.Tech da?

Anne: Altså, det er veldig lett lett å forelske seg i teknologien.

Sunniva: Ja.

Anne:  Altså - det er et verktøy.

Sunniva: Ja.

Anne: Og det handler jo om menneskene som skal lære. Det er mennesker som skal jobbe sammen å få til å løse oppgaver sammen. Så det står seg. Så det å ha fokus på det.

Sunniva: Du må ikke glemme det menneskelige aspektet?

Anne: Og også det at læring er å gjøre og jobbe. Altså, det tar veldig lang tid. Lytt til læreren, og spesielt hvis du skal drive med innovasjon og team og å få fram ulike mennesketyper for å løse de vanskelige oppgavene, så må du ikke undervurdere at opplæring ta tid. Men da får du  til gjengeld gevinst da.

Sunniva: Mhm. Jeg snakket med en som hadde en veldig fin oppsummering av det; ”å lære er et verb og ikke et substantiv”. Det sier veldig- veldig mye.

Anne: Ja.

Sunniva: Og det tror jeg man har lett for å glemme innimellom. Altså, læring er noe du må lære deg selv. Du må gjøre. Du kan ikke bli lært. Du må faktisk gjøre det selv.

Anne: Mhm.

Sunniva: Og det kan jo være litt frustrerende noen ganger.

Anne: Vi kjører jo mye på det å praktisere, å få respons, å prøve og feile - og at det er greit! Den syklusen og det å reflektere når du har gjort noe, og så prøve på en ny måte. Det er det vi prøver å fasilitere. 

Sunniva: For det er jo det som kan være veldig bra med teknologi. At det kan være med på motiveringen – det  å få lyst til åfortsette å gjøre det! At man blir litt lurt inn i det til å gjøre det alle de gangene som treng for å få resultatene.

Anne: Ja, altså, vi opplever at teknologien er en gavepakke til klasserommet.

Sunniva: Ja, herlig!

Anne: Vi opplever at det er noe status rundt teknologi og det å beherske det, og at det også det løfter fram nye vinnere i klasserommet. Vi ser noen som er helt rå på teknologi og som har hull standard fag og mer akademiske fag. Så det å bruke teknologi som verktøy, og det har vært sagt i en tidligere podcast at teknologi er det nye sløyden. Det er et verktøy, men det å anerkjenne og beherske disse, og hvordan de samspiller med mennesker.

Sunniva: Mhm. Det er fint at It, eller teknolpgi, er det nye sløyden! Hva er dine favoritt eksempler på Ed.Tech? Både om du har egne utenom det du har snakket om nå, internasjonalt; altså du kan plukke litt. Hva vil du trekke frem da?

Anne: Jeg har ikke et ordentlig Ed.Tech eksempel, men et eksempel som jeg har fått fra en gründer, han husker ikke helt hvor det kommer fra, men poenget er i forhold til læring og det å dyrke frem innovasjon - som spesielt viktig i Norge som et lite land. Vi er opptatt av å skape arbeidsplasser.

Sunniva: Ja!

Anne: Og det eksempelet, det var en elevkonkurranse hvor elever fra et land i østen scorte best. Og så kom elever fra Israel på plass nummer to. Det som var forskjellen var at elevene fra østen løste oppgaven på akkurat samme måte. De løste de oppgavene de fikk… 

Sunniva: Okey, så det var en konkurranse hvor de hadde et sett med oppgaver som de skulle løse?

Anne: Ja.

Sunniva: Og de fra landet i østen, de løste…

Anne: De løste oppgaven på akuratt samme måte alle studentene.

Sunniva: Altså, hver og en av dem dem gjorde det helt identisk? Akkurat som at det var en oppskrift på ”okey, denne oppgaven skal løses sånn, og denne skal løses sånn og denne skal løses sånn”?

Anne: Ja.

Sunniva: Okey, skjønner!

Anne: Ja. Det gjaldt å få flest elever som klarte å løse oppgavene.

Sunniva: Altså, du reproduserer? De hadde lært seg veldig bra å reprodusere? Etterape?

Anne: Akkurat! Mens de elevene fra Israel, de løste oppgaven på 14 forskjellige måter .

Sunniva: Og det var 14 elever eller?

Anne: Det var mer enn det.  

Sunniva: Okey! Men da var det stort spenn i hvordan de valgte å angripe det å løse oppgaven? Og av alle løste den, men gjorde det på forskjellig måte?

Anne: Riktig.

Sunniva: Nemlig.

Anne: Så det ene landet hadde én måte å komme fram til svaret på, og Israel hadde 14.

Sunniva: Mhm. Var det Israel som vant?

Anne: Nei, altså, de fikk litt færre elever som løste oppgavene, men de løste på 14 forskjellige måter, og der ligger det en nøkkel og et potensial.

Sunniva: Ja hva er det du tenker? Hva er det det forteller oss? Hva er lærdommen? 

Anne: Lærdommen er at vi trenger ulike innfallsvinkler. Vi trenger mer innovasjon og å løfte flere type elevtyper og mennesketyper som kan komme med nye innfallsvinkler for å løse de komplekse samfunnsproblemene. Ja -  utfordringer!

Sunniva: Vet du noe om hvordan Israel jobber? Eller, dette kan jo være noe som peker på at de er mer innovative i hvordan de da agriper et problem på?

Anne: Jeg kjenner det litt for lite, men altså; innbyggerne i forsvaret har jeg hørt at menn er der 3 år og damer 2 år. Også hører jeg at de plukker ut talenter. Altså hva er hver innbyggers talent fra 12 års alderen. De tenker mer ”hvordan kan vi maksimalt utbytte våre innbyggere? Vi er et lite land. Vi må beskytte oss. Og vi må (på en måte) skape mye”.  

Sunniva: Bare veldig kort. Vet du da om når de gjør denne 12 års alder om de da bare plukker ut noen spesifikke talenter, eller har man tatt et utgangspunkt i: ” Alle har et talent. Hva er ditt talent?”. Fordi det ene kan være veldig positivt, mens den andre bare ”okey, nå plukker vi ut de 10% beste, og de andre 90% bryr vi oss ikke noe om”, er kanskje ikke så positivt?

Anne: Det vet jeg for lite om. Men de har scoret jevnt på innovasjon. Bare det  å dyrke et land som nesten ikke har vann.

Sunniva: Ja, nemlig.

Anne: Jeg oppfatter at de bruker innbyggerene sine på en veldig god måte.

Sunniva: Veldig bra. Vi begynner å gå inn for landing nå, men hvis du skal si noe om hva unikt er det vi er gode på i Norge? Tilbake til Norge igjen nå, hva er det vi er gode på når det kommer til Ed.Tech?

Anne: Ja. Altså igjen, Ed.Tech er jo på en måte et verktøy som vi bruker. Hvis jeg skal ta det fra mitt ståsted, så har vi jo veldig fokus på lærenen og det tror jeg er viktig å løfte fram at instruktøren – læreren - er fortsatt den viktigste ressursen.

Sunniva: Ja.

Anne:  Og i forhold til hva norsk skole er god på, så vil jeg si relasjon til elevene og det å innvolvere de egen læring. Det er ikke bare noen som pøser ut noe.

Sunniva: Og det er jo kjempe viktig. Man må gjøre det selv. Det holder jo ikke bare med å reprodusere det læreren tenker. 

Anne: Ja, riktig. Og det å få elevene til å reflektere. Da får du ofte nye tanker som vi trenger.

Sunniva: Ja, det trenger vi. Hvis lytterne tenker at: ”okey, jeg har lyst til å lære meg mer om Ed.Tech”, har du noe du vil anbefale må lese eller se eller gjøre? 

Anne: Jeg vil anbefale deg å gå inn på en side som heter The 21st century skills uansett om du du har Ed.Tech som fokus eller læring generelt. Det er et rammeverk som sier hva slags kunnskap og ferdigheter vi trenger i dag og i fremtiden. Det har vi brukt selv som en visjon. Dit er det vi skal og det er disse tingene vi skal øve på. Det er dette som blir etterspurt.

Sunniva: Ja, nemlig. Det er et godt tips. Hvis lytterene våre; de husker jo ikke alt vi har sagt, men hvis de skal huske ett hovedpoeng ”dette må de huske fra vår samtale”. Hva skal skal det være da?

Anne: Kan jeg si to?

Sunniva: Si to! 

Anne: Ja, altså, hovedfokus er læreren. Hvis du skal drive med Ed.Tech, fokuser på hvordan du kan hjelpe læreren mest mulig til å være lærer og å undervise i klasserom.

Sunniva: Ja, nemlig.

Anne: Og det andre poenget. Til lyttere der ute: vi ønsker å koble oss. Det vi jobber med i Ingeniører i skolen, er at vi ønsker å ha en god kobling mellom næringsliv og skole. Så dere som er interessert i en kobling mellom ungdomsskole; der er det mye kreativitet og innovasjon, det er ferdighet som de trenger i dagens og fremtidens arbeidsliv. Ja, ta gjerne kontakt! Dere finner oss under Asker kommune.

Sunniva: Ta gjerne kontakt med dere?

Anne: Mhm.

Sunniva: Og kanskje det poenget som virkelig går inn på det med Ed.Tech er at læreren er den viktigste personen, så bygg det opp rundt læreren. Det synes jeg er veldig fint.

Anne: Mhm.

Sunniva: Da må vi runde av. Tusen takk til deg Anne Kathrine Linnebo fra KompAks AS for at du kom hit.

Anne: Tusen takk.

Sunniva: Og takk til deg som lyttet!

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.