Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, tema i dag er havteknologi og jeg er Silvia Seres. Og min gjest er Leif A. Stavøstrand, som er daglig leder og med gründer i Evoy selskapet. Velkommen Leif!

Leif A. Stavøstrand: Tusen takk for det.

Silvija: Evoy har printet på flagget sitt at de skal elektrifisere båter så vi skal slippe utslipp i båt-verden. Og det skal vi snakke mer om, men jeg har lyst at du skal du hjelpe oss å forstå litt hvem Leif er. 

Leif: Leif er en Ocean-entusiast. Oppvokst ved sjø og på sjø, og har gått hele den maritime ruten karrieremessig. 

Silvija: Oppvokst på sjø, hva betyr det?

Leif: Oppvokst med fiskeoppdretts foreldre. De var gründere i fiskeoppdrettsnæringen når den startet på Vestlandet. Så jeg var med der og var med å jakte laks fra tidlig alder. 

Så det er bare bakgrunnen, og når jeg skulle bli stor bestemte jeg meg for at jeg skulle bli Kaptein, så da begynte jeg på en karriere til sjøs og ikke gradene og ble kaptein for noen år siden.

Silvija: Hva slags skip var det?

Leif: Jeg var hovedsakelig på internasjonale skip. Vi seilte verden rundt. Oddfjell shipping fra Bergen, med kjemikalietankere. 

Silvija: Også kommer du tilbake til Norge for å bli gründer?

Leif: Ja, eller innimellom der fikk vi barn i 2012 og da gikk jeg på land. Og jobber da på oljebasen i Florø på slutten som administrerende direktør, og i løpet av den tiden har jeg også tatt marineingeniør i Bergen. Og i den perioden så dukker det opp en idé om å elektrifisere båter av meg og min far. Men vi fant ganske fort ut at det fantes ikke noe hyllevaresystem og få kjøpt i markedet, og vi har fulgt med og det er liksom ingen som har tatt tak i det. 

Silvija: Fordi? 

Leif: Vi antar at det har litt med at man tror at man må ha så voldsom lang rekkevidde. Det blir litt som når mobiltelefonene kom. De første hadde batteri til en måneds drift. Men i dag så ser vi at de aller fleste mobiltelefoner har batteri til en eller to dager. Og det er godt nok for folk flest. Vi ser litt den samme utviklingen innenfor elbiler nå, og vi vil og ta den erfaringen med over i båtmarkedet. 

Silvija: Det jeg ofte hører om elektrifisering av båter er at det ikke kommer til å funke fordi du trenger så mye batteri at det ikke er plass til noe annet i båten. Men da tror jeg man undervurderer utviklingen i batteriverden, men også i økosystemet. Du trenger faktisk ikke nok strøm herfra til Kina. Det kan hende det kan være ladebåter underveis, eller hybridløsninger som fyller på båten selv. 

Leif: Absolutt. Vi jobber i ett mindre segment. Du har de som installerer alle de elektriske fergene i Norge også har ca et dusin leverandører som kan levere til seilbåter og små deplasement-båter. Men per dags dato finnes det ingen som kan lever et hyllevaresystem for hurtiggående båter, altså typisk 5 til 15 meter i denne seksjonen der. Så det er der vi sikter oss inn. Og i forhold til det du nevner med vekt og batteri. Det er ett poeng for man kommer ikke herifra til Kina. Man har mindre rekkevidde enn eksisterende system, men i forhold til de markedsanalysene som vi har kjørt og båtlivsundersøkelsen fra 2018, så ser vi at en typisk retrofit for oss vil dekke cirka 60% av båtturen gjort i Norge i dag. 

Silvija: Hva betyr Retrofit? 

Leif: Med Retrofit mener vi at vi tar ut en eksisterende båt, tar ut den eksisterende dieselmotoren og dieseltanken og setter inn tilsvarende vekt med batteri og motor. Og da oppnår vi ca 25-35 nautiske mil rekkevidde, som er godt nok for cirka 60% av fritidsbåtmarkedet i Norge.

Silvija: Når jeg ser på hvor mye penger man bruker på bensin bare for å ta en liten svipptur for å kjøpe is i eller annen kro så vil stå i kø. Men dere må sørge for at det finnes ladestasjoner. Hvordan bygger man infrastruktur? 

Leif: En annen ting som faktisk er undervurdert er at cirka 80% av båten i Norge ligger i en havn med strøm. Infrastrukturen er faktisk allerede der. I stor motsetning til hvordan det var på bil så er infrastrukturen i større grad der på båt. Men selvfølgelig, det er en del kunder og bruksmønster som ønsker å dra lengre stykker oppe langs kysten og sånt. Så vi ser for oss at vi bygger ladenettverk sammen med partnere langs kysten. Så det er en del av forretningsmodellen vår. 

Silvija: Hva var det mest spennende du har lært fra dette prosjektet så langt? 

Leif: Det har vært en fantastisk reise så langt. Jeg møter masse spennende mennesker, og mye spennende teknologi. Men jeg tror kanskje å sette seg inn i batteriteknologi og forstå hvordan det her henger sammen med de begrensningene og mulighetene som ligger der. Det har vært en utrolig spennende reise for oss.

Silvija: Kan ikke du lære oss litt om batteriteknologi, hvorfor er det vanskelig og hva er de store gjennombruddene? 

Leif: Ser man på dagens teknologi helt overordner, Så man man power batteri og energy batteri. Power batteri kan du ta mye kraft inn og ut av på veldig kort tid, og det er det som blir brukt i fergene som de nå bygger opp langs kysten, for de må kunne lade så utrolig fort. Energy batteri er de batteriene som blir brukt i elbiler i dag. Tesla for eksempel. Og det man ser er at de veier betydelig mindre enn power batteriene. Men det betyr også at de ikke kan lade så fort. Så du har de her to motsetningene. 

Silvija: Vekt vs ladingsfart. 

Leif: Ja, langt på vei. Og det vi ser mot båtmarkedet er at de aller mest effektive båtskrogene kan faktisk gå over på samme batteri som bil. 

Silvija: Man får litt oppdriftshjelp fra vann kanskje? 

Leif: Vell, ikke nødvendigvis. Men på de båtene som er lettest å drive igjennom vannet kan vi gå over på den type batteri og få faktisk ganske bra rekkevidde. 

Silvija: Så nå snakker vi om tesla-batterier i båter for mellom 5 og 15 meter?

Leif: Ja, og det er fullt mulig så lenge båten er lettdrevet nok. Eller at du har stort nok batteri. Det blir fort komplekst materie, men det er sånn overordnet. Men sånn som får prototypen vår har vi tatt et valg om å faktisk bruke powerbatteri. Men det er fordi at vi har ønsket å ha muligheten til å kunne lade fort. Så det er alltid en balanse, men bare å se mulighetene rundt det her og hvordan å sette det sammen er spennende. Også kommer det stadig ny batteriteknologi. Kjøling av batteri er helt essensielt. Du kan ta ut mye mer av et batteri dersom det er godt kjølt heller enn at det ikke er kjølt. Så dette med kjøling åpner for nye segmenter og nye markeder etterhvert som vi ser at det er flere leverandører som jobber med det. Og etter hvert ser vi også at teknologien er sammensetningen av batteriene og det veldig populære solid state. Men om vi skal generalisere så blir det lagt ut uhorvelig med resurser inn i batteri-innovering, så jeg tror at om 5-10 år så er vi et helt annet sted enn hvor vi er i dag. Men samtidig blir det nok en gradvis utvikling. Jeg har ikke den store troen på at vi plutselig tar store hopp. 

Silvija: Men jeg skjønner ikke. Jeg tenker på batteri som noe kjemi hvor noen elektroner hopper, en elektrode til en annen. Men hvordan kan man endre den grunnleggende teknologien?

Leif: Veldig grunnleggende er dette fysikk og kjemi. Men det er stadigvekk ideer som blir prøvd ut om hvordan dette settes sammen på best mulig og optimal måte. Det er masse oppstartsselskap rundt omkring i verden som flagger Eureka, Men de har enda ikke klart å kommersialisere sine produkter. 

Silvija: Noe som skalerer. 

Leif: Det er nettopp det som er utfordringen for mange.

Silvija: Når folk snakker om Lithium-ion og sånt. Hva skal man tenke der, er det forskjellige typer kjemier i batteriene som avgjør effektiviteten?

Leif: Absolutt og forskjellen mellom energy og power-batteri har med sammensetningen av kjemien i batteriene. Og der dyrker man fram de egenskapene som er på forskjellige segment ut ifra behovene til sluttbrukeren. 

Silvija: Du har snakket om fergerutene i Norge, men det er ganske spennende innovasjon fra det offentlige at man klarer å sette i gang før alt er absolutt ferdigtenkt. Hvordan fikk vi det til og hva kan vi lære av det? 

Leif: Det er en fantastisk læring faktisk. Det som det betyr er at hvis du drar de parallellene over til oss for eksempel, så dersom man hadde gjort det samme med båt som bil og tatt et momsfritak på elektrisk framdrift i båt, så kunne du skapte en stor Maritim eksportnæring fra Norge. I dag så bruker vi milliarder på skattelette for elbil, og da går innovasjonen og pengene til andre land der de bygger de her. Her har vi faktisk mulighet til å bygge el-framdriften i Norge og selge det til andre land. Så vi håper at regjeringen og stortinget kommer rundt. 

Silvija: Jeg har vært på en prosjektpresentasjon av denne spennende selvgående båten til FFI, Odin. Og de hadde en veldig spennende tanke som ble sittende hos meg. Dette med at Tesla kan vei, men vi kan skog og vi kan sjø. Og igjen det å bruke noe som naturen har tvunget oss til å kunne mye om gjennom århundrer må være god forretningsstrategi.

Leif: Ja det er nettopp det vi ser. I tillegg til at vi har den høyeste båt-tettheten i verden så har vi den høyeste Elbil-tettheten i verden, som betyr at Norge et optimalt startpunktum og startmarked for å få i gang den elektriske revolusjonen som vi også trenger å gjøre på sjø.

Silvija: Jeg vil snakket med det om dette med relevant kunnskap for fremtiden. Du er altså en fiskeoppdretter, som ble en kaptein, som ble en ingeniør, som ble en gründer.

Du er litt sånn som meg som av og til får kommentar om at jeg får ikke bestemt meg hva jeg skal bli når jeg blir stor. Men jeg tenker at det er sånn man må leve. Vi må aldri slutte å lære.

Hva tenker du folk skal gjøre for å sørge for at de komme seg ut av stille vann og kaste seg ut i det.

Leif: Jeg tror det er noen grunnleggende ting og det har med nysgjerrighet å gjøre, og det har med ydmykhet å gjøre. Bare det å være nysgjerrig på ting rundt seg og hva som kan gjøres og hva som er nytt. Og den nysgjerrigheten kan ta en langt, tenker jeg. Også handler dem om å være ydmyk til kompetanse og kulturer rundt seg for å klare å samle det her i en rød tråd for seg selv og sin bedrift. 

Silvija: Men det er både slitsomt og det koster penger å lære. Hvordan skapte du det rommet for deg selv? 

Leif: Det er en prioritering. Men mitt fokus var å prøve å dra essenser ut av læringsmiljøet. Jeg hadde aldri fokus på nødvendigvis å ha super høye karakterer eller være best på alt. Min tilnærming er å være en god generalist som gjør at jeg kan forstå de store linjene. 

Silvija: Også nevner du at du liker og se water world når du skal komme inn i oppfinnermodus? 

Leif: Ja, jeg liker science fiction. Jeg bruker lite tid på å se bak i tid, jeg bruker 90% på å se framover. Og den sparker ett eller annet i gang i meg. Ikke den beste filmen, men det får en til å tenke. 

Silvija: Jeg er helt enig med deg om dette poenget med science fiction. For jeg har begynt å lese gammel science fiction nå. Både på samfunnside og på mer teknisk side. Og selv om ikke alt det som boka folk skrev for 50 år ble, så er det skrekkelig mye som ble sånn. Og det hjelper veldig med å øve dette scenariomuskelen vi har. Jeg tror vi er nødt til å tenke noe som vi ikke bare kan regne oss fram til, men hvor vi ser at det er en mulig fremtid for å sørge for at vi har god nok forsikring for alle de alternative fremtider. 

Leif: Absolutt, veldig enig i det.

Silvija: Har du lyst til å legge igjen et lite sitat for våre lyttere som en gave?

Leif: Ja, det kan man vell gjøre. Vi har en motivasjon som ligger i bunn, og det er de store endringene vi ser til klima nå. Her er det ting vi må ta tak i, og det er den store drivkraften for oss. Jeg har to barn på 3 og 7 og det skremmer meg litt. Jeg håper at de kan vokse opp i de samme vilkårene og den samme verden som vi har. Så jeg håper at alle er med på å ta i et tak. Vi prøver å gjøre vår andel så godt vi kan, og vi håper også andre ser hva de kan gjøre rundt seg. 

Silvija: Du skrev til meg, og den må jeg lese opp høyt for den er så nydelig, “We do not inherit the world from our ancestors we borrow it from our children”. 

Hva synes du folk skal huske fra vår samtale hvis de skal huske en ting? 

Leif: Det er viktig at folk ser og forstår at det finnes mulighetsrom. Har du en god kompetanse på noe, du er flink på noe eller du forstår noe, så bruk det til noe positivt. Start gjerne en egen bedrift, eller gjør noe for nærmiljøet. Men se hva du kan gjøre rundt deg for å gjøre en forskjell.

Silvija: Leif Stavastrand. Tusen takk for at du kom til oss i Lørn og lørnet oss og våre lyttere om fremtidige elektriske båter og ansvar for fremtiden.

Leif: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Og takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.