Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija: Hei og velkommen til Lørn.Tech. Mitt navn er Silvija Seres, tema i dag er havteknologi og gjesten min er Maren Hjort Bauer som er daglig leder og med-gründer av Katapult Ocean. Velkommen.

Maren Hjort Bauer: Takk skal du ha Silvija. 

Silvija: Katapult Ocean er et av de mest spennende dyrene vi har i Norge. Hvor lenge siden er det siden det ble grunnlagt?

Maren: Jeg begynte å jobbe fulltid med dette første april, så det ble vel grunnlagt i løpet av mai. 

Silvija: Snart et år, altså. Dere er litt unike på verdensbasis og jeg er kjempe imponert over hva dere har fått til. Vi skal snakke om Katapult Ocean, shipping og havteknologi i Norge. Vi har mange flere grunner til å være stolte og optimistiske enn hva vi er klare over. Før vi gjør det, kan du fortelle oss litt om deg selv?

Maren: Det kan jeg gjøre. Jeg er mamma til Felix på 2 og et halvt år. I tillegg til det startet jeg Katapult Ocean for omtrent 9 måneder siden. Før det så jobbet jeg 11 års tid med primært strategi forretningsutvikling. Jeg er økonom utdannet ved handelshøyskolen i Bergen, LSC i London. Begynte å jobbe som konsulent i McKenzie før jeg hoppet over til Wallenius Wilhelmsen og ledet strategi der globalt. Reiste veldig mye, det var gøy å jobbe i shipping men jeg ble litt utålmodig, ting gikk litt treigt.

Silvija: Store tankere som skal snus?

Maren: Ja, og når investeringshorisonten er såpas lang som den er på skip så gjør det noe med hele organisasjonen selv om man har stor grunn til å gjøre kjappe endringer der. Så jeg var der en del år og hadde det fint der før jeg flyttet over til Orkla og var VP forretningsutvikler på ASA nivå der. Jobbet med oppkjøpsstrategi og den type ting. Før jeg hadde lyst på jobb med mindre system og mindre byråkrati, så etter min mamma perm gikk jeg rett over i et start-up på start-up lab. 

Silvija: Hva var det? 

Maren: Listen heter det, som jobber med å utvikle enklere løsninger for folk med hørselsproblemer. Der var jeg relativt kort, det var ikke en helt riktig match for meg. 

Silvija: Jeg må avbryte deg litt, fordi vi har lagt inn en bestilling på et headset, optimalisert for å høre på podcaster. 

Maren: Fantastisk. Jeg var der en kort periode før jeg fant ut at jeg ville starte noe helt selv istedenfor. Så da begynte jeg å snakke med gjengen i Katapult. For de som ikke vet hva Katapult er, så er det et økosystem for impactinvesteringer. Vi investerer i selskaper som løser et problem i samfunn eller miljø ved bruk av teknologi. Fokus på start-ups. Katapult Akselerator har blitt, i løpet av et par års tid, bygget opp til å bli en ledende impact-tech akselerator. Det investerer i selskaper som løser utfordringer i miljø eller samfunn og hjelper disse selskapene. Etter dialog med de som startet dette, som jeg kjenner godt fra før av, fant jeg ut at man burde gjøre noe eget på havet siden vi er så gode på hav og teknologi i Norge. Dette er, som du sa Silvija, finnes det ingen akseleratorprogram på dette med impact og hav i verden. Så dette var «the right spot» som vi kunne ta. 

Silvija: Ja, jeg har lyst til å høre om dette. Jeg må innrømme at jeg var en av impact-skeptikerne. Jeg tror ikke på at «it´s good business to do good» på kort sikt. På lang sikt har jeg blitt overbevist om at det er helt nødvendig. Er du enig i at det dere prøver å gjøre er å kombinere kortsiktig og langsiktig vekst, i deres selskaper?

Maren: Definitivt. Vi har et langsiktig perseptiv i de selskapene vi går inn i også. Vi mener at man bør kanalisere penger til selskaper som løser noen av de store fundamentale utfordringene vi har. Hvis du bare ser på havteknologi som jeg jobber med så er det helt åpenbart at løsninger som gjør at for eksempel shipping blir grønnere må implementeres og må utvikles. Det vil også være lønnsomt og utvikle denne typen løsninger fordi det er mange reguleringer som gjør at vi må endre måten vi gjør det på. Det samme gjelder oppdrettsbransjen hvor det er en del utfordringer, men vi må ut med protein til 2 milliarder flere mennesker de neste par 10-årene og da må vi finne mer bærekraftige måter å løse dette på. De som finner smarte løsninger for dette vil også kunne tjene masse penger samtidig som de har en positiv påvirkning på havet. 

Silvija: Jeg synes det dere gjør er utrolig spennende. Et av de selskapene som jeg er fan av i Norge som i utgangspunktet ikke ligner på dere men egentlig inspirerer meg når jeg snakker om dere, det er Borregård. De tar utgangspunkt i norsk gran, en ressurs jeg tror har vært undervurdert vekstmessing og så klarer de å lage 600 nye produkter som de tjener en god margin på. Da må du være flink på å selge noe verden ikke visste de trengte, du må produsere effektivt og du må innovere. Det å klare å få en likevekt mellom de tre beina er ikke lett, og det er ofte problemet i organisasjoner. Derfor tenker jeg dere også må hjelpe dem med å utvikle salg og å utvikle produksjonssystemer.

Maren: Definitivt. Det vi gjør i dette akselerator programmet er at selskapene kommer til Norge, er her i 3 måneder. Noen av selskapene som du har snakket med tidligere er en del av vårt akselerator program. Vi hjelper dem med nettopp dette, for eksempel salg og hvordan gjøre det og vi hjelper til med å koble dem med potensielle pilotkunder, både i det norske økosystemet men også globalt. Vi kobler dem med relevante investorer for å hjelpe dem å hente en ny runde med kapital, vi jobber med marketing og brand. Det er utrolig viktig å tenke bevisst på hvordan du bygger merkevare selv om du er et B2B selskap, posisjoneringen er viktig. Vi hjelper dem med teknologiutvikling også, gjennom våre partnere. Vi jobber tett med Sintef Ocean og NTNU på dette og har eksperter på veldig mange av disse temaene i vårt utvidede nettverk. Vi må hjelpe dem med alle disse tingene som du sier, definitivt. En ting til handler om å måle impact og kommunisere det og hva det egentlig er. Måle det og kvantifisere det. 

Silvija: Jeg tror mange av oss vil gjøre det godt men vi vet ikke hvordan og hva som monner. Så det å finne noen gode måte å måle på, både for miljøet, livet under havets overflate og så videre tror jeg er veldig viktig samfunnsinnovasjon.

Maren: Ja, definitivt.

Silvija: Dere tiltrekker internasjonale selskaper til Norge, fortell litt og eierkonstellasjonen som gjør dette mulig, og litt om hvorfor disse internasjonale selskapene kommer til Norge, og ikke Kina eller Silicon Valley. 

Maren: Vi hadde over 500 selskaper nå fra 55 land, 540 som vi vurderte og som ønsket å komme hit. Vi valgte ut 11 av dem, fra 7 land, 4 kontinenter. Så dette er veldig internasjonalt. 

Vi er jo privat funded, vi hentet penger fra investorer i Norge, men også fra Singapore, Nederland, Tyskland og Sverige, så vi har en ganske internasjonal investorbase også.

Silvija: Sjøfartsnasjoner høres det ut som.

Maren: Ja, det er mye av det, og mange neste generasjons skipseiere som er investorer hos oss. 

Silvija: Man snakker om en veldig konservativ bransje, men allikevel ser jeg når jeg snakker med neste generasjon at det er noe utrolig spennende på gang.  

Maren: Veldig. Om man for eksempel snakker om shipping så er dette en bransje som er sett på som veldig konservativ, men der må man gjøre store endringer. IMO har reguleringer som gjør at man totalt må endre måten man jobber og opererer på. 

Silvija: IMO og reguleringen, hva er dette?

Maren: IMO er International Maritime Organization. 

Silvija: Hva krever de?

Maren: IMO, de krever betydelig reduksjoner i utslipp de neste 10 årene. 

Silvija: Vi må tenke nytt rundt måten vi kjører skipene våre.

Maren: Vi må tenke helt nytt, og med den teknologien vi har tilgjengelig i dag så er ikke det mulig, så her må det helt nye innovasjoner til. Det er en drivkraft, både det regulatoriske som støtter opp rundt dette og her er det mange fremoverlente av de store shippingselskapene, spesielt i Norge og Danmark. De tar det innover seg, tenker helt nytt og etablerer innovasjons hos seg og samarbeider med sånne som oss for å finne ut av hva som finnes av spennende ny teknologi utenfor bransjen man er i.

Silvija: Får dere gode samarbeidsformer med eksisterende store aktører i Norge?

Maren: Vi gjør det. Nå hjelper det sikkert at jeg har jobbet i Wallenius Wilhelmsen så jeg kjenner de som er der, og flere av dem er med som mentorer i vårt program. Det samme gjelder Klavenes og flere andre som ønsker å være pilot-kunder. Folk er åpne for dette, og så er det noen som er litt mer konservative. 

Silvija: Jeg tror det har litt med bransjen å gjøre. Det er akkurat som at folk ikke vil fortelle hvor flinke de er. Jeg har oppdaget cto i Wilhelmsen og ble helt forelsket, utrolig spennende innovativ gjennomfører. Samtidig så er det ingen som vet om han utenfor shipping, hva skal man gjøre?

Maren: Det er sant, det. Jeg tror det blir mer og mer synlig fremover nå for skiftet har skjedd ganske nylig, at man har skjønt at man virkelig må akselerere innovasjonstakten og tiltrekke seg folk fra helt andre bransjer. Ansette folk fra Microsoft eller andre selskaper inn i shippingselskapene, det er ganske ny tenkning. Det tror det blir tydeligere etterhvert når det kommer kule prosjekter ut, slik som Yara Birkeland og den type ting, som er veldig inspirerende.

Silvija: Kan du fortelle to ord om Yara Birkeland?

Maren: Yara Birkeland er en prototyp på et autonomt skip, et selvkjørende skip. Veldig stort. 

Silvija: Jeg tror de skal ordne med containerne sine selv, så det er ganske fantastisk. Fortell litt om de eksemplene på deres selskaper. Du må gjerne nevne de jeg har snakket med tidligere, for det er ikke sikkert folk hører sekvensielt. 

Maren: Vi har et selskap som heter Ship Reality som bruker mixed reality, som da er å blande virkelig verden med virtual reality for å kunne intallere eller gjøre eksisterende skip mer miljøvennlige. Å bruke denne teknologien for å gjøre installasjoner av grønn teknologi på båtene mye kjappere, 10 ganger kjappere enn man kan i dag ved å bruke noe som man kaller en digital tvilling. Man lager altså en virtuell modell eller utgave av skipet, blant annet. Vi har et selskap som bruker kunstig intelligente droner for å identifisere illegal fiske. Dette er et marokkansk selskap, og illegalt fiske er et kjempe problem som koster samfunnet mange milliarder dollar i året over hele verden. 

Silvija: Fisker da folk på ulovlige steder, eller fisker de en ulovlig type fisk, eller hva er problemstillingen?

Maren: Både det at man fisker på ulovlige steder der man fisker av bestander som kan kollapse, man overfisker rett og slett. Hvis man fisker steder som egentlig tilhører lokalsamfunnet og tar av det de livnærer seg av. Så det er et kjempe problem som myndigheter også er villige til å betale mye penger for å få bukt med. Vi har selskap som heter Recyglo som kommer fra Myanmar. De jobber med avfallshåndteringsløsninger på land for å hindre at det kommer ut i havet, plast blant annet. Det har vi også definert under vårt domene, og de har laget en plattform hvor de kobler husholdninger og små bedrifter som skal kvitte seg med avfall med noen som faktisk kommer og henter det og sorterer det. Dette er i et marked hvor avfallshåndteringen ikke fungerer, og det er jo mange land. Vi har selskap som jobber med elektrifisering av skip eller båter. Det er noen eksempler.

Silvija: Hva er det som fikk deg til å brenne for hav?

Maren: Det dekker jo 70% av planeten vår og man trenger ikke å lese så mye før man skjønner at tilstanden i verdenshavene er veldig dårlig som det er nå på grunn av klimaendringer, overfiske og forsøpling. Vi er helt avhengige av et friskt hav for å kunne leve på jorda. Hvis vi ikke løser de utfordringene som er i havet så hjelper det ikke så mye med de andre tingene vi løser. Jeg har jobbet i shipping, så det er gøy og kunne jobbe på utsiden og inn mot bransjen igjen for å jobbe for raskere endringer. Så er det også sånn at vi i Norge har stor kompetanse på dette, som er utrolig gøy. Å bygge dette økosystemet rundt dette, både i Norge og internasjonalt. 

Silvija: Hva tror du er den viktigste strategien for å involvere flere fra Norge i denne fantastiske reisen?

Maren: jeg tror det er snakk om synlighet, at det er viktig å vise frem de bra løsningene fra start-ups blant annet, men også de bra prosjektene som skjer i de store selskapene. Jeg tror mange føler seg litt maktesløse, «hva kan man gjøre med dette?». Så snakker man fort om plast som problemet i havet, men det er en bitte liten del av det, det er mange andre problemer enn det. Jeg tror det handler om å gi inspirasjon til folk og til neste generasjon så de velger å ta utdannelse som gjør at man faktisk kan være med å løse den type problemer. Om man ønsker å jobbe med å løse noen av de store problemene vi har og i verden og kunne bygge bra selskaper som tjener mye penger og jobber med noe som er fantastisk spennende, så tenker jeg at hav og teknologi er virkelig stedet. 

Silvija: Superkombinasjon, særlig kanskje fra Norge. 

Maren: Spesielt fra Norge. Det var jo det du spurte om tidligere som vi ikke kom inn på, hvorfor disse selskapene ønsker å komme til Norge. Det er nettopp det at vi har et fantastisk økosystem med ledende selskaper innenfor shipping, oppdrett, fiske, alt som går på sub-sea kompetanse vi har her som er helt unik i tillegg til at vi er et land hvor det er lett å drive business, høy grad av tillit, flate hierarkier som gjør at det er et fint sted for selskapene å komme inn. 

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra samtalen vår, hva vil du at det skal være?

Maren: At det er fantastisk mange muligheter for å bygge bra selskaper innenfor hav og teknologi og at det er veldig mange flinke gründere overalt fra hele verden som dedikerer livet sitt for å løse utfordringer i havet og at det går an. Så ta det med som inspirasjon. 

Silvija: Kan de ta en prat med deg, om de har noen gode ideer?

Maren: Selvsagt, det er bare å komme. Vi har åpnet opp for vårt andre akseleratorprogram, søknader tas imot nå, så det er bare å sende en søknad, sende en mail eller ringe. Vi prater med alle som ønsker å høre mer om oss. 

Silvija: Maren Hjorth Bauer, sjefen i Katapult Ocean, tusen takk for at du var med oss og inspirerte om innovasjon i havet. 

Maren: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.