Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er EdTech. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min er Mihaela Tabacaru som leder forskningsdrevet innovasjon ved Oslo EdTech Cluster. Velkommen. 

Mihaela Tabacaru: Takk. 

Silvija: Veldig hyggelig å ha deg her Mihaela. Jeg gleder meg til å forstå litt mer rundt hva som fungerer og ikke, og hvorfor det fungerer og ikke i forhold til dette veldig vage feltet som er EdTech. Før vi går inn i det håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg. 

Mihaela: Ja, jeg er organisasjonspsykolog og er veldig interessert i utdanning. Det som driver meg er å finne ut hva det er som kan hjelpe mennesker til å bli mennesker i fremtiden. 

Silvija: Hvilken rolle vi skal ha?

Mihaela: Hvilken rolle vi skal ha og hva slags kompetanse vi må bygge og hvordan jeg kan bidra til det. 

Silvija: Hva betyr forskningsdrevet innovasjon i EdTech?

Mihaela: Det betyr at bedriftene kan integrere forskning enten tidlig i utviklingsfasen eller samarbeide med forskere for å finne andre prosjekter, andre produkter eller at de rett og slett samarbeider med forskere og anvender deres forskning. Det er litt av å koble disse to siloene som ofte jobber for seg selv, forskning og næringslivet. 

Silvija: Jeg tenker at litt av problemet med EdTech er at folk gjerne vil vite eller ha forskningsresultater før de tør å utsette barna for iPader, ufiltrert internett og kanskje ny pedagogikk. Det er mye bråk rundt for eksempel omvendte klasserom. Men vi kan jo ikke vente med at vi har holdt på med det i fem år og vet den nøyaktig prosent økningen det ble. Det er noe med at vi må leke oss litt frem og forske veldig fort. Der tenker jeg at det du driver med er kjempe viktig. Du har konkrete eksempler og så kan man fort prøve å lære noe spennende fra det. 

Mihaela: Det er interessant at du nevner akkurat dette, fordi det er en veldig stor forskjell i tidsperspektiv for hva bedriftene driver med og hva forskningen driver med. Tidsperspektivet er at forskere gjerne vil ha mer tid til å finne ut de perfekte løsningene, men bedriftene trenger svar nå. Det som er interessant er at vi ser når vi setter sammen et team av forskere og bedrifter så utvikler de prosjekter som ingen av dem trodde var mulig. Det går an å forske i en mindre tidsskala også. 

Silvija: Forskere har kanskje godt av å få en «sense of urgency». 

Mihaela: Ja, det har de nok. Ofte så tenker de heller ikke på kommersialiserings aspektet av det de utvikler selv. 

Silvija: Jeg har tenkt til å spørre deg om noen konkrete prosjekter. Før vi gjør det vil jeg snakke litt mer om EdTech. Du sa noe veldig viktig innledningsvis, at du er veldig fasinert av hva menneskene skal være i fremtiden. Det jeg merker er at man snakker om det som «liquid fear» hos menneskeheten generelt. Vi har hørt om kunstig intelligens, vi har sett robotene, de er sterkere, raskere og smartere enn oss. Nå hører vi også at de kan brukes på tvers av ganske mange områder hvor vi egentlig ikke trodde de kunne, for eksempel i bilkjøring eller kirurgi. Så er det akkurat dette grenselandet, «hva skal menneskene gjøre?», og da begynner vi å få litt spennende innsikter. Det maskinene er dårlige på og det menneskene er gode på er to typer ting, det ene er de oppgavene som krever empati og en type fleksibel intuisjon og intelligens. Det andre er der hvor det kreves en mekanisk navigasjon av områder som er veldig volatile, dynamiske. Det blir vanskelig å lage roboter for sykehjem og barnerom fordi det er så mye uforutsigbart og det krever så mye fin dynamikk. Vi må bli så mye mer stolte av det å være mennesker og å være gode på det mennesker er virkelig gode på. Det har jeg lyst til å høre litt om: hvordan kan man utvikle dette videre i organisasjoner?

Mihaela: Jeg har veldig stor tro på at mennesker bør utvikle fire typer kompetanser for fremtiden. Det ene er fagkompetanse og det begynner å bli ferskvare, det må omstilles veldig raskt. 

Silvija: For eksempel kode?

Mihaela: Ja, det er ferskvare. Det er også tre andre typer kompetanse som jeg tror er veldig viktige. Den ene er relasjonskompetanse, det å kunne bygge relasjoner og å være empatisk. Det er gjennomføringskompetanse, det å starte et prosjekt og å fullføre dette, vite hva som skal til for å fullføre et prosjekt. Hvem du må snakke med og hva som kreves. Det fjerde er endringskompetanse. 

Silvija: Å begynne på nytt selv om du hater tanken?

Mihaela: Ja, omstilling, akkurat. Hvis jeg skal trekke noe frem fra alle evnene som jeg tror det er viktig at mennesker har i fremtiden er det, på engelsk «tolerance and ambiguity». Det at man må kunne tåle at ting ikke er helt klare, og å vite hvordan man skal navigere i usikkerheten, det synes jeg er utrolig viktig. Hvis du spør «hva er det vi skal utvikle i organisasjoner og i skoler», så er det akkurat denne evnen til å navigere i utydelige og tvetydige situasjoner. Det synes jeg er veldig viktig. 

Silvija: En av mine favoritt tenkere i alle tider er en ungarsk eksentriker og heter John von Neumann som var en av fedrene til datamaskinen 07:40. Han sa en gang at det er altfor mange mennesker som tror at livet er et sjakkspill. Bare du har nok data og du klarer å søke igjennom, altså «vil du det godt nok så skjer det». Men livet er poker og det handler om tilfeldighetene. Av og til kan du rett og slett ikke forberede deg, selv om du forstår sannsynlighetsberegning så kan du ikke forberede deg på det som kommer. Men det å ha denne robustheten som du sier er utrolig viktig. 

Mihaela: Ja, så har det også veldig mye å si hvordan du bruker det. Nå kommer vi litt tilbake til EdTech også, men det er ikke bare et verktøy, men du må vite hvordan du skal bruke det og hva du skal bruke det til, fordi det passer ikke hele tiden. Hvis du har strøm på pennen, så har du ikke gjort mye for det har ikke endret prosessen. Det er prosessendringen som betyr noe når du skal ha suksess i å gjennomføre. 

Silvija: Har du strøm på penn eller papir kan det hende du får tilgang til flere bøker enn du opprinnelig kunne, men du må fortatt vite hvilken bok du vil skrive selv. Hva vil du si i den boken. 

Mihaela: Ja, det er litt det. Det er en veldig vanskelig omstillingsprosess vi skal gå igjennom. 

Silvija: Nå snakker vi egentlig ikke om teknologi, men vi snakker egentlig om at vi kanskje må tenke nytt rundt utdanning. Min bekymring som en leder og investor er at jeg synes vi utdanner ledere for å spille sjakk, ikke for å spille poker. I hvert fall ikke for å spille nye pokerspill med nye sett med regler. Det er noe med at vi forventer at en god leder skal være forutsigbar, si nøyaktig hvor han skal og så skal han levere på det. Men sånt er nesten umulig når verdens endres sånn som den gjør.

Mihaela: Det er veldig viktig at han/hun er klar over hvor han/hun skal, og retning er det utrolig viktig å ha. For å lykkes i endringsprosesser så trenger du visjon, team og en god prosess. Den er denne prosessen vi må øve på, fordi skolen gjør lite av å øve på andre typer prosesser. Hvordan skal man finne informasjon? Det er læring å lære, det er en prosess. Hvordan man skal orientere seg. Min største inspirasjonsskole, en av skolene som ikke er akkreditert som er veldig liten, men som heter Kaospilot. De produserer folk som kan orientere seg hvor som helst når som helst, eller prøver i alle fall. 

Silvija: Noe som fasinerer meg er for eksempel folk som trener for å være i forsvaret i livskritiske situasjoner, spesialstyrken, de må være veldig gode på akkurat dette også. Når det står om livet så har vi funnet ut hvordan vi skal forberede folk på å være superrobuste i usikre situasjoner, men vi tar oss ikke tid og råd til å lære de som skal lede våre største bedrifter eller de som skal være våre beste kirurger. 

Mihaela: Jeg tror de lærer med erfaring og ved å bli satt i forskjellige situasjoner. Jeg tror at det å gjøre det samme for skoler er utrolig viktig for å utvikle de kompetansene som trengs fremover, ikke bare i organisasjoner men veldig tidlig i skolene. Det som lykkes å gjøre i organisasjoner må vi ta tidligere i skolen. Barn trenger samme type kompetanse når de går ut av skolen, kanskje på et annet nivå ja, men samme type kompetanse. Det øver vi lite på. 

Silvija: Så må vi innom EdTech. Læringsteknologi. Jeg spurte deg om hva du synes er greia med EdTech, og du sier rett og slett «læring hvor som helst, når som helst», med en prosess som da er oppdatert i forhold til hvordan verden er. Si litt mer om det. 

Mihaela: Jeg tror at EdTech handler mye om akkurat det, det å lære hvor som helst når som helst. Jeg tror også det blir viktigere og viktigere at det blir for hvem som helst, fordi en ting jeg er veldig opptatt av i EdTech er at selv om det virker demokratiserende så er det ikke alltid slik. Vi har det veldig godt i Norge, og tilgangen vår på teknologi, men det har de ikke i hele verden. Det å kunne få det til å bli en realitet, læring når som helst hvor som helst og for hvem som helst, det tror jeg er noe som jeg absolutt ville kjempe for. 

Silvija: Hva er det som gjør dette demokratiserende?

Mihaela: Det er tilgangen til kunnskap tror jeg. 

Silvija: Til alle som vil, men det er ikke sikkert alle vil og gidder, eller? Men sånn har det kanskje alltid vært. 

Mihaela: Ja, sånn har det alltid vært. Det er veldig vanskelig å overbevise noen om å gjøre noe, men det er vel enklere å involvere. Så EdTech-løsningen klarer å involvere aktiv deltakelse, det tror jeg har mye å si. 

Silvija: Du brukte et ord når vi snakket tidligere som jeg synes er veldig spennende, og som jeg vil at du de mystifiserer litt: metakognitive verktøy i en digital fremtid. Hva betyr det?

Mihaela: Det betyr kunnskap om hvordan man tilegner seg kunnskap, det er det metakognisjon er. Ved kunnskap om prosessen som du må gå igjennom for å lære noe. Hvorfor spør du om å demystifisere? 

Silvija: Det er et vanskelig ord som mange ikke vet hva betyr, men det handler om hvordan vi egentlig lærer. Dine prosjekter i EdTech, hva er det viktigste du vil fremheve der?

Mihaela: Det å koble sammen folk som vanligvis ikke jobber sammen. Det synes jeg er utrolig viktig. Det å jobbe med å få tilgang til gode forskningsprosesser også for bedrifter det synes jeg er veldig viktig. 

Silvija: SÅ nevnte du også Kanban verktøy tidligere, hva betyr det?

Mihaela: Kanban er et verktøy som brukes mye i leadmanagement i organisasjoner og det er noe som jeg har jobbet personlig med. Det har mye å gjøre med metakognisjon og hvordan vi lærer og å gjøre prosessene synlig. Det kan være et verktøy som hjelper elevene til å strukturere hva de må gjøre og å gjøre synlig hva de har gjort allerede. Det hjelper elevene å organisere arbeidshverdagen selv.

Silvija: Det er noe Toyota-greier, om jeg husker riktig. Effektiv optimalisering av produksjon. 

Mihaela: Ja, riktig. 

Silvija: Har du noen internasjonale eksempler som du kunne pekt oss mot? På noe spennende innenfor EdTech?

Mihaela: Da kan jeg nevne en Finsk bedrift som driver med standardisering og hva som er god kvalitet på EdTech som heter Kokoa Standard. Nå kommer vi tilbake til prosesser, men de viser veldig fint hvordan man skal kunne finne en løsning god for din skole og en pedagogisk tilnærming til skolen. Det synes jeg er veldig spennende verktøy. 

Silvija: Har du noen perspektiver på hva Norge gjør unikt godt?

Mihaela: Det at alle er med. Jeg synes det er utrolig viktig. Jeg hadde en veldig fin samtale i morges om akkurat det. Å ha en kultur for at alle får lov å bidra og innbytte til å bidra. 

Silvija: Sånn er det ikke overalt i verden. 

Mihaela: Nei, ikke i det hele tatt. Det vet jeg selv også fra der jeg kommer fra, så det er veldig viktig. 

Silvija: Fremtiden er ikke bare for spesial-inviterte. Vi vil ha med alle vennene våre. Hvor kan man lese mer om dette? EdTech og forskning som sier noe om hvordan vi kan være rustet for fremtiden?

Mihaela: Ja, et enkelt nyhetsbrev som sier veldig mye er EdSurge, som forteller fra både et forskningsperspektiv og fra lærerperspektiv. 

Silvija: Jeg spurte deg om et favorittsitat om EdTech, og du skrev KISS, som betyr..

Mihaela: “Keep It Simple Stupid”. 

Silvija: Ikke overteoretisere. 

Mihaela: Nei, det må være veldig enkelt å bruke. 

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra denne samtale, hva synes du det bør være?

Mihaela: Det med «Tolerance for ambiguity». Vi må bygge verktøy som hjelper folk til å orientere seg i usikre situasjoner, det synes jeg er viktig fremover. 

Silvija: Mihaela Tabacaru, tusen takk for at du kom og minnet oss på det og minnet oss på viktigheten av å forstå hva mennesker egentlig er gode på og hvordan vi kan lære når vi ikke engang vet hva læringsmålene kommer til å være. Takk for at du brukte tid med oss. 

Mihaela: Takk selv. 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.