Velkommen til learn tech en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Temaet i dag er BIGDATA, jeg er Silvia Seres og gjesten min er Marius Sommerseth fra Sporveien, Velkommen. Det er veldig morsomt å ha deg her for du er super entusiastisk rundt innovasjon, også jobber du for et stort statlig selskap og jeg synes det er veldig viktig at vi formidler hvordan dere innoverer. Før vi gjør det så har lyst å høre litt om hvem Marius er. 

Marius Sommerseth: Marius Sommerseth, jobber i Sporveien digitalisering i innovasjon. Det jeg ofte bruker når jeg skal forklare meg selv er teknotrollet, som jeg blir kalt. Jeg er veldig glad i teknologi, Jeg er utdanna i datateknikk ved NTNU. Jeg er utdannet «by training» men også «by heart».  Jeg har egentlig vært glad i teknologi fra jeg var liten. Også går det til Sporveien, Jeg liket alt som er stort, og som går på skinner.  

Silvija: Du gikk rett til Sporveien fra NTNU? 

Marius: Nei, jeg har hatt 10 år som konsulent før det i forskjellige selskap. Jeg har jobbet i Sas-institutt med stor data, også har jeg jobbet i Capgemini og KPMG. Så jeg har liksom hatt mine konsulent-år også.  

Silvija: Jeg må innrømme at det er litt forskjellige grunner til at jeg har spredd meg sånn som jeg har, men skulle jeg velge en oppgave så tror jeg at jeg ville valgt en oppgave innenfor offentlig, fordi de største oppgavene er der, og egentlig de største budsjettetene også. Jeg er nysgjerrig på hvorfor du valgte Sporveien og offentlig? 

Marius: Jeg syntes det er spennende selskap. Det satses jo veldig på dette med digitalisering og innovasjon. Det ble opprettet en egen avdeling for det for å vise at vi satser på det, også har vi ekstreme mengder data. Sensorer, og infrastruktur. Vi skanner, og vi lager, og vi har så mye data, og det er bare masse spennende muligheter.  

Silvija: Hjelp oss å rydde litt i landskapet først. Ruter, baneselskaper og Sporveier. Hvilken del av tog-verden i Norge er dere ansvarlig for? 

Marius: Vi er ansvarlig for t-bane og trikk. Det er både infrastrukturen som de kjører på, i tillegg til selve vognsett. Det vi som reparerer dem, vasker dem ordne dem. Da er vi en del av kollektivtransport-familien.

Silvija: Ruter ligger på toppen av dere, de selger billetter og forvalter trafikken da? 

Marius: Det stemmer. Så vi kjører på en måte på vegne av de. Vi passer på at vi velger riktig type skinner og tog, og at de vedlikeholdes bra.

Silvija: Superkult. Der er det noen spennende teknologivalg nå, eller? 

Marius: Ja, det er veldig mye spennende. Det skjer veldig mye spennende for vår del nå, for vi skal bytte ut signalanlegget. Alle har hørt om dette signalanlegget fra 60-tallet som var på tide å bytte ut. Det er jo vanvittig store muligheter for oss i forhold til sensor og data. Og vi skal jo ha nye trikker nå, disse trikkene kommer med massevis av muligheter, og masse data, så dette også setter oss i en veldig fin posisjon for å kunne forvalte på en helt annen måte.  

Silvija: Jeg har tenkt en del dette her, jeg er assosiert med Ruter nå, og er kjempestolt av dem egentlig, men man kan alltid finne noe kritisere, men det er også det å forstå at alle de byene jeg har bodd i, i forskjellige deler av verden, så tror jeg at Oslo er den byen hvor vi har mest grunn til å være stolte av kollektivtrafikken, men også forståelsen av hva den betyr for vår by og vår identitet. Da er det jo litt sånn at signalanlegget er litt hjernen i dette her. Kan du hjelpe oss å forstå hvorfor det er så komplekst og vanskelig? 

Marius: Ja. En ting er at det er teknologi så det bygges over veldig mange år, som betyr det at må vedlikeholdes, og det må vedlikeholdes på forskjellige måter. Vi har komponenters som er fra 60-tallet- til i dag. Det betyr også at dette må være sikkert. Er det en ting som er alfa omega er at alt vi gjør, må være sikkert, slik at vi ikke gjør noe som kan komme noen til skade.  

Silvija: Stopper man deres anlegg, så han stoppet byen. 

Marius: Det vil jeg si på mange måter. La oss si hvis T-banen som transporterer store mengder med folk, stoppet, så er det ganske mye som egentlig blir stoppet.  Og som jeg glemte og si isted, jeg er så stolt, første dagen på jobb var jeg så kry når jeg gikk på t-banen, for jeg er jo med på dette. Og det er gøy. 

Silvija: Fortell oss, hva gjør du med big data?  

Marius: Vi jobber med mye forskjellig da, men en av de tingene er at vi jobber med predikering av feil på sporveksel for eksempel, der vi har satt opp sensorer og strammet dette inn. Vi setter på sensorer som legges på de gamle for å se på strømtrekket til sporvekselen. Og ved å se på endringen av disse, så kan vi se å ta feil, før det inntreffer. Og det samme i forhold til andre komponenter vi har som er knyttet til stasjoner og infrastruktur. For trikken, særlig de gamle trikkene har ikke så veldig mye sensorer, de er jo noen år. Men vi får jo plutselig en helt ny flåte av trikker, og hva betyr dette for oss, og måten vi jobber? Det er kjempe spennende.

Silvija: Men, det er ganske vanskelig planlegging, jeg tenker at dere nødt til å forplikte dere til en eller annen teknologi, også vet dere at det kommer til å være kjempestore endringer akkurat som i bilbransjen er i full endring, så antar jeg at togbransjen er det også. Ganske mye på elektrifisering, og connected, og autonome trikker etter hvert? Hvordan planlegger man for den fleksibiliteten?

Marius: Ja, noe av det som har skjedd der er et initiativ som blant anna Ruter har stått i front for som heter IT for personal transport, som egentlig hjelper mye med dette at ting skal være modulært. Nå vi kjøper teknologi, så er det mye lover, og det skal være sikkert. Så det er ikke sånn at du bare kan gå innom å knote med noen koder, dette må være veldig sikkert. Det går mer over til at ting skal være modulært, og ikke minst at vi er veldig på det med å åpne opp, så vi får inn så mye data som mulig, også får vi se hva vi skal bruke den til, men da har vi den i vertfall.  

Silvija: Du jobber med konsernverns digitale strategi, ikke sant? Og da jeg hører deg snakke om det som kan effektivisere dagens produkter, og tjenester, også er det noe med å planlegge for fremtidens transportbehov. Også er det alt dette på toppen med samfunn og sikkerhet. Hva er dine viktigste prediksjoner i forhold til fremtidig transport? Kan man si noe i det hele tatt, annet enn at det blir annerledes enn i dag?

Marius: Annerledes vil jeg tro det blir. Å være en del av den familien synes jeg er viktig. Jeg bruker ofte å trekke frem det som blant annet Bernt Reitan i Ruter sier: å bli transportert til plass du ikke er til en plass du ikke skal. Jeg kommer fra å jobbe som konsulent i bank, finans og telekom, der vi på en måte så denne endringen. Forbrukeren har plutselig endret sine behov. Vi må se på hva disse millenials og hva de forventer seg fremover. Jeg tror det ligger mye i det at vi også ser et det er en endring, og hvordan skal vi være en del av dette store. Og jobbe sammen med Ruter og NSB, og støtte oppunder de.  

Silvija: Jeg synes det er utrolig interessant å tenke på. Dere tilbyr mobilitetstjenester, men hva vil det bety? Friheten til å bevege oss når vi vil, hvor vi vil. Skal man tenke miljø og klima så kan man ikke være basert på selvkjørende biler. det er Vi er nødt til å ha verdens beste offentlig transport.

Marius: Ja, sånn som du trekker frem, som vi er stolt over i Oslo, er at vi har jo en veldig god kollektivtransport. Man får det man trenger, og man kan jo nesten bare gå ut døra også finnes det en t-bane, trikk eller en buss å komme seg dit man skal. Det må vi bruke, alle kan ikke kjøre rundt i selvkjørende heller, for da blir det ivertfall kaos. 

Silvija: Du sa BIGDATA som overskrift, men jobber veldig mye med internet of things også, alt dette henger sammen og det dreier seg om å sensorifisere ting, og etter hvert også mennesker. Si litt om noen spennende prosjekter. Du nevnte for meg din våte drøm om at alt kan generere data, som så kan brukes for å optimalisere. Fortell litt mer.

Marius: Ja, for vår del handler det mye om hvordan vi optimerer det vi gjør, og samler inn data, for å se hvordan skal vi drive enda smartere enn det vi gjør. Vi jobber med mye forskjellig, alt fra maskinlæring, hvordan vi ser på togparkering, vi ser på hva kan vi bruke all sensor data til. En ting er å samle data, men dataen i seg selv hjelper veldig lite hvis du ikke tenker på hvordan du skal endre arbeidsprosessene. Det er vel kanskje mye av det vi synes er det viktigste, hvordan får vi egentlig endringsledelsen, hvordan kan vi imøtekomme kravene til de som jobber hos oss som ønsker seg nye verktøy, og ikke minst, jeg synes det veldig spennende å snakke om sensor data, men vi må tenke på kvaliteten i det vi samler inn av data fra de som jobber. Vi må både ha den ustrukturerte sensordata, men uten at vi egentlig har sannheten på dette, og kontroll på det så sliter man med å finne frem i det man ønsker. Dette er komplekset, og da må man ha tenkt gjennom det først.

Silvija: Du nevnte også smarte byer for meg tidligere. Hva er deres visjoner? 

Marius: Jeg syntes dette er spennende. Når du begynne å se på helheten av dette, og hvordan kan vi spille en rolle i dette? Hvilken data har vi som kan spille inn i smarte byer, og se på helhetsbilde. Her tror jeg mulighetene er uendelige. Da er det viktig at vi både er god og dele data, gode å snakke sammen, og gode til å se på hva som både kan komme på tvers. Det kan man si er en av de viktigste tingene for oss. Vi ønsker å være veldig på samarbeid, samarbeid er egentlig alt for meg, og når vi skal jobbe med innovasjon sitter vi ikke vår egen tue å ruger på vår data, men hvordan kan vi jobbe sammen.  

Silvija: Kan du si litt om sikkerheten i IOT? Det er et tema jeg tror de fleste undervurderer. 

Marius: Ja, som en gammel sikkerhets-nerd synes jeg det er viktig at man også tenker på security by design fra starten av på disse tingene. Man har jo sett store utfordringer med dette, med for eksempel dette angrepet som ble gjort, der myribo-nettet tok ned vestkysten av USA fordi man ikke hadde sikret godt PVR-enhetene, som igjen kunne ta vekk internett på vestkysten, det sier litt om hvor ille det kan bli. Eller for vår del, eller for eksempel for biltransport, de som lager biler, at man sikre disse tingene rett og godt nok. Har man noe som faktisk kan gjøre en skade, så skal det være sikret så godt som det går an. Jeg bruker også trekke frem dette med pacemakere, som plutselig kunne bli hacket. Da begynner plutselig denne smeltningen mellom teknologien og menneske, den begynner å bli skummel. 

Silvija: Du snakket også om noen hobbyprosjekter med geofencing. Det har jeg lyst til at du skal forklare meg en setning.

Marius: Ja, Geofencing satt jeg opp, sånn at når jeg kom 200 meter unna huset så hadde jeg en liten alarm-bjelle som sa ifra at jeg kom hjem. Geofencing betyr at du har en enhet som en iphone, der du setter opp en virtuelt gjerde rundt huset mitt, så når jeg kom 200m unna huset mitt, så gikk det en varsling til en høytaler som sa ifra at jeg var hjemme. Jeg skulle bruke den for å ha kontroll på når folk nærmet seg, men den ble ikke så godt likt når den som spilte dette når jeg kom for sent hjem. Så da måtte jeg skru den av. Men jeg er veldig glad i hobbyprosjekter.  

Silvija: Vi går tomme for tid, jeg har lyst til å gå inn på et par konkrete eksempler til. Da skal jeg bare si at jeg spurte deg «hvordan pleier du å forklare IOT?» og da sa du at alt har små PCer i seg og sånn kan de forstå verden og reagerer på verden. Det syntes jeg var et nydelig bilde. Jeg spurte deg «Hva synes du vi er unikt gode på i Norge?» Og da sa du at oljebransjen har gjort veldig mye med data, å gjør enda mer nå. 

Marius: Ja de gjør mye bra, og Telenor også, den jobben de har gjort med å bygge opp dette nettet som er fantastisk i Norge, både 4G, 5G og IOT, men hele veien tilkoblet på den veien man er i Norge, det gir veldig mange muligheter som man ikke har i andre land. 

Silvija: Jeg lurte på dine favoritt eksempler internasjonal da nevnte du rolls-royce Amazone Go. Forklar veldig fort hvorfor?

Marius: Rolls Royce har jobbet med dette i mange år, men det måten de bruker sensordataen på, for å kunne gjør alt fra å predikere til å selge tingene by the hour i forhold til tjenestene. De har også jobbet videre med å kunne gjøre diagnoser og feil jobbing på små båter. Og igjen så er de ikke redd for å se på dette med å dele og drive nye innovative forretningsmodeller. Og generelt transformasjonen til et selskap som egentlig er kjent for andre ting. Amazon Go synes jeg er kjempespennende, for de pusher litt boundries med å se på disse butikkene og hvordan man kan drive.  Det er en app før du går inn, så de vet hvem du er, så bruker de kamerateknologi, vektcelleteknologi osv, og når du går ut av butikken da kan du ta med deg varene uten å stå i en kasse, og da vet de hva du har kjøpt. Det er en fleksibel måte å drive butikk, mener jeg. 

Silvija: Hva synes du er det viktigste folk skal huske fra vår samtale?  

Marius: Nei, la oss si to ting. Det ene er at man må ikke være redd for å teste og leke. Det finnes så mye gode kurs på dette, man kan gjøre så mange ting. Kjøpe noe for å teste, for her går det fort og da må man henge med. Det andre er sikkerheten, og det er jo litt det vi har snakket om, med å sikre disse enhetene, å ha disse tingen på plass. men også å huske på å forvalte data. Vi snakker big data perspektiv, det er ikke sånn at all data er så viktig å bruke, men hvis man ikke tar det på alvor og lagrer data og har kontroll på dataen og forvalter den så klarer vi ikke ta ut effekten. Det er de viktigste tingene.

Silvija: Kjempe hyggelig å snakke med deg Marius Sommerseth fra Sporveier. Tusen takk for at du kom hit og inspirerte. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider learn.tech