Velkommen til Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og temaet i dag er helseteknologi. Gjesten min i dag er Kathrine Myhre, selveste sjefen i Norsk Helseteknologi – lederen for klyngen Norway Health Tech. Velkommen!

Kathrine Myhre: Tusen hjertelig takk for at jeg får lov til å være med på dette!

Silvija: Kathrine, du og jeg er egentlig stolte av norsk helse tech, og vi skal få lov til å feire den litt i denne samtalen. Før vi går dit, kan du fortelle oss litt om hvem Kathrine er og hvorfor hun driver med helse tech?

Kathrine: Kathrine, hun er statsviter av utdanning og bakgrunn. Jeg har egentlig aldri en ordinær statsviterjobb, men har alltid vært opptatt hvordan vi kan ta kunnskapen vi lager og produserer i Norge i bruk – slik at den kommer borgerne til nytte, samfunnet vårt til nytte, og ikke minst i den sammenhengen jeg jobber i nå: næringslivet vårt til nytte. Jeg drives av å få lov til å være med å løse komplekse problemstillinger og bygge et enda bedre samfunn å bo og være i. 

Silvija: For du sier at helse som utviklingsområde, både for teknologi og politikk, er et slags kinderegg. 

Kathrine: Ja. Det er slik at i Norge, og egentlig i de fleste land i verden, så er helse – det trenger vi alle sammen. Samtidig så øker mengden eldre i Norge, og i alle land også, mengden øker, og det betyr at det kommer til å få mange fler henvendelser inn i helsesystemet. Samtidig rammer stadig fler av kreft og kroniske sykdommer. Norge er i startfasen av å oppleve et større press i helsesystemet, slik er det også i de fleste andre land i verden. Samtidig så er vi i Norge gode på teknologi, og gjennom å ta i bruk nye teknologiske løsninger kan vi løse helseutfordringene våre på en mer effektiv måte. Det betyr at vi kan få mer helse ut av hver krone som vi putter inn i helsevesenet vårt. Det er vi i ferd med å oppdage i Norge. Det boomer på startup-siden, altså antall startups som både kommer med helt nye forretningsmodeller, nye produkter og løsninger, som vil være med på å lette trykket og nettopp gjøre det slik at vi kan få mer helse ut av hver krone. Og disse selskapene, og deres produkter og løsninger, er det også behov for i utlandet. Det betyr at ved å satse på teknologi, innenfor helse, så kan vi både ta ned kostnadene i helsevesenet og samtidig skape arbeidsplasser, skatteinntekter, og eksportinntekter. Så her kan du få mye ut av å satse på nettopp denne industrien. 

Silvija: Noe som jeg brenner for veldig mye, er mer rettferdig fordeling i fremtiden. Altså ikke mer rettferdig enn i dag, men mer rettferdig enn den kunne ha blitt: fremtidens fordeling av helse. Og når du prater om mer helse for hver krone, så er det også problematisk når du kan få nesten uendelig mye helse etter hvert. Derfor er det så fantastisk riktig med en statsviter i den rollen, tenker jeg. For akkurat slik som kunstig intelligens og nærliggende teknologier har gitt filosofene en ny renessanse, altså vi kommer til å få et så stort behov for å navigere den nye etikken. Så tenker jeg at vi kommer til å trenge gode statsvitere og økonomer til å navigere den nye helsepolitikken. Altså bare det at vi skal leve så mye lengre, er et luksusproblem, men et ganske stort finansieringsproblem og omfordelingsproblem. 

Kathrine: Jeg er helt enig med deg. Det er helt avgjørende at våre helseledere i framtiden, slik som sykehusene våre i dag – det er veldig mange leger, og det er bra med leger og de forstår sin profesjon, men jeg tror at for eksempel ledere i de framtidige sykehusene og helseinstitusjonene våre både må ha generisk kompetanse men de må også sette sammen teams rundt seg hvor man har både den økonomiske delen, den teknologiske delen, du må selvfølgelig ha profesjonen - den helsefaglige profesjonen inne, men alt dette må spilles sammen på en enda bedre måte enn det det gjør i dag. Bare for å nevne et eksempel. 

Silvija: Ja, pluss dette her med fordelingen av ansvar. Vi har sett hvor mye trøbbel én artikkel, som var ganske løst skrevet om vaksinering, skapte for 20 år siden som vi enda sliter med i dag. Jeg tenker bare på hvordan problemene blir for de stakkars legene og sykehusene når folk kommer og sier at «Apple sier» og «Facebook sier» om mine helsedata. Hvordan menneskene kommer til å forvente at alt skal fikses, at de vet mer enn de har evne til å tolke riktig. Altså denne rollen mellom offentlig helse, privat helse, lege og pasient. Det blir en ganske spennende rolleutvikling. 

Kathrine: Jeg er helt enig. Jeg tror at det går noen tog nå. Det er viktig for både politikerne våre og de som sitter i statsapparatet og leder, at man ser hvordan man kan ta i bruk de ulike kompetansene for å nettopp ikke skape et klassedelt samfunn når det gjelder dette med helse. Det er politisk enighet i Norge om at man skal ha et offentlig helsevesen og grunnfinansieringen av helsevesenet vårt skal være offentlig. Veldig mange andre land har overlatt dette til forsikringsselskapene for eksempel. Og evnen til å betale inn til forsikringsselskapene den varierer. Mens vårt offentlige finansierte helsesystem er vi veldig glad i alle sammen. Samtidig er det slik at det er noen ting Norge må henge med på for å sørge for å kunne tilby slik type behandling og legemidler. Samtidig, vi er et lite land, 5.2 millioner mennesker, og vi kan ikke få til alt. Så det å bestemme seg for politikken på dette områder er kjempeviktig. Beholde dette gode grunnleggende tilbudet i helse det er kjempeviktig. Og å få minst mulig deling i forhold til at det er lommeboka som bestemmer hva du kan få. 

Silvija: Polarisering av samfunnet når det er basert på rykte om versus helse blir veldig skummelt. Det er en av disse tingene som er, heldigvis, relativt jevnt fordelt. 

Kathrine: Veldig godt og jevnt fordelt. Sånn sett er også Norge, altså hvis vi tenker Norge i en global setting, mange peker på den norske modellen som en fantastisk fin modell, og mange ønsker seg den samme modellen. 

Silvija: Problemet der også er at det skal ganske mange skattekroner til for å finansiere den gode norske modellen. De skattekronene må da kommer tilbake til Norge, og hvis alle pengene flykter dit hvor de store internasjonale tjenestene er etter hvert. Kjempespennende, plutselig henger kapitalflukt sammen med blålysmedisin og kroniske sykdommer. 

Kathrine: Men det er her potensialet i det å bygge en helseindustri, som vi har veldig stort potensiale for å få til i Norge, som kan da også bidra til å ikke bare skape arbeidsplasser hjemme men også eksportinntekter. Hvis vi ser på perspektivmeldingen som regjeringen la fram i 2017, så sier den at hvis vi skal opprettholde velferdsnivået vårt, og det handler jo ikke bare om helse, det handler også om skoletilbud, vei, vann og kloakk, og alle de andre tingene, så må vi etablere så mye som 300.000 nye arbeidsplasser. Det er mye. En befolkning hvor vi i dag er 5.2 millioner. Og vi må etablere eller skaffe oss inntekter, eksportinntekter, på 750 milliarder nye kroner innen 2040. 

Silvija: Og alle kvinner burde bli sykepleier også ikke sant? Jeg er så enig med deg Kathrine, for jeg tror at du holder på å bygge Norges neste oljeservice. Hele verden kommer til å trenge en effektivisering av deres helsevesen, men ikke alle kommer til å ha råd til det. Desto mere kommer til å trenge hjelp til å effektivisere. Her har vi faktisk mulighet til å effektivisere best i verden fordi vi har en rik innkjøper, kunnskapsrike brukere, og et samfunn som har delt grunnmateriale med hverandre: data. 

Kathrine: Det er helt riktig. Og så har vi den høye kvaliteten i helsevesenet vårt. Vi blir enda bedre, vi er gode i dag men kan bli enda bedre på å bruke både kommuner og sykehus til å teste og prøve ut nye produkter, klinisk utprøvelse av nye produkter. Og så har vi enda mer å bidra med til den globale ... 

Silvija: Raskere til å ta i bruk nye tjenester også? 

Kathrine: Det også! Og å kombinere det må at vi er gode på å komme på nye forretningsmodeller også, som gjør grunderende våre er gode på å etablere, ikke bare nye produkter og løsninger, men de er bærekraftige også. 

Silvija: Veldig gode oppdaterte leger og teknologer, ikke minst selvtenkende leger og teknologer. Dette kan bli en fantastisk kombinasjon. Du prater om tre store områder innen disse nye løsningene. Det ene er AI og data, og så er det diagnostikk, og så er det legemidler. Kan du fortelle oss om hvordan teknologien endrer disse tre områdene. 

Kathrine: Tilgangen på ny teknologi gjør for eksempel at, tidligere så måtte en pasient, etter at du hadde gjort et kirurgisk inngrep, ligge på sykehuset i mange dager. Nå kan pasienten raskt flytter ut i kaddet som de kaller det for. Altså, kommuner i Norge driver nå og bygger opp enheter hvor pasienter kan være til oppfølging, men likefult raskt komme hjem, eget hjem rett og slett. Så kan de bli monitorert av avstandsoppfølgingsteknologi hjemme. Det sparer Norge for ressurser og kroner i sykehus, et liggedøgn på sykehus er dyrt. Samtidig som dette er bra for pasienten. Det å få komme hjem til sin egen stue, hjem til mor og far, den settingen du er vandt til – da blir du kanskje raskere frisk også. Det er et eksempel. 

Silvija: Hva med legemidler? 

Kathrine: Ja legemidler der er jeg ikke like sterk. Men det er vi for eksempel på immunterapi, dette med persontilpassede medisiner. Jo mer vi vet om genetikken vår, og igjen basert på data. Norge har mange dataregistre i Norge, dette er knyttet til at vi i lang tid tilbake innførte personnummer. Så vi har bygd opp store databaser, disse dataene kan anvendes både for forskningsformål men også for å utvikle nye produkter og løsninger. Og kombinerer du ny teknologi som AI og Big Data med dette så kan du kommer opp med mange fler personlige tilpassede medisiner. Revolusjonerende. I dag diagnostiseres mange fordi de tror at du har en slik og slik sykdom, men hadde du visst om genprofilen så hadde du visst mye mer og kunne kuttet å diagnostisere eller behandle veldig mange. Og slik sett også spare penger. 

Silvija: Og her er det slik at noen typer kreft for eksempel som man kan lese ut av gener påvirkes mye mer effektivt av én bestemt medisin men da må du treffe veldig presist? Eller personlig som du sier.

Kathrine: Det er helt riktig! Og en ting er kreft og medisiner, men dette gjelder jo også annen form for behandling. Du kan skreddersy behandlingen fordi vi i dag kan vite mye mer om hver enkel pasient. 

Silvija: Vi hadde en av guttene dine, relatert til deg i alle fall med BioMe, dette med biomer og mikroorganismer vi har i kroppen og hvor mye nyttig man kan lese ut av dem, som også kan kombineres med vår kjemi om medisinering. 

Kathrine: BioMe er jo også et selskap som har fått nye store avtaler med internasjonale aktører nettopp fordi de har et produkt som er etterspurt, ikke bare i Norge men også globalt. 

Silvija: Der kommer jeg, altså jeg blir veldig fort forelsket i disse folkene fra type Sintef, Kongsberg, NTNU, kom anvendt på Oslo Cancer Cluster eller hva det måtte være. Og der er vi ekstremt gode på teknisk utdanning. Så trenger de hjelp av folk, litt sånne som meg og det kanskje, til å prate stort om business-potensialet. Det er kanskje dobbelt så vanskelig når det anvendes på offentlige helsesystemer. Det er noe med hvordan man budsjetterer, hva slags risiko og hvordan man regulerer. Hva tenker du om endringsmulighetene? 

Kathrine: Jeg vil kanskje si at noe av det som er utfordringen i den Norske helsesektoren, i forhold til det å ta i bruk nye produkter og løsninger, det går kanskje på innkjøpssystemet vårt. Det offentlige innkjøpssystemet vårt har vært vant til å jobbe på én gitt måte. Samtidig er det slik at regelverket, mange lurer på om det er noe galt med regelverket vårt, hvorfor kan vi ikke kjøpe raskere, fordi vi har jo ny teknologi tilgjengelig. Så er det slik at det er ikke regelverket det er noe galt med, men det er noe med hvordan vi anvender det. Og det går rett og slett på kompetanse. Så det at både kommuner og sykehus får oppdatert kompetansen sin om hvordan man kan gjennomføre for eksempel innovative anskaffelser, slik at det er enklere å, ikke bare be om en lyspære som ser slik ut, men lys og slik sett få inn mange fler forslag på hvordan man kan løse den utfordringen som adresseres. Det er én måte å raskere implementere ny teknologi. 

Silvija: Der tror jeg at det dere gjør er utrolig viktig. Fordi jeg tror at hvis det skal fungere, altså for at en sykehusdirektør skal få lov definere problemstillingen, og så invitere til forskjellige måter å angripe det på, trenger man platformer eller møteplasser hvor man bygger tillit og forståelse for hva de trenger og hva vi kan, og hvordan vi kan snakke sammen. Der tror jeg at alt for mye formalisme kan skape avstand og dermed ødelegge den gode dynamikken. 

Kathrine: Ja, det er helt riktig. Vi ser også at det å holde oversikt for en sykehusleder, eller for Helse Sør-Øst, over alle de gode løsningene som nå utvikles, være som det er norske, nordiske eller internasjonale, det er nesten umulig. Det å da lene seg på klynger og klyngeorganisasjoner slik som oss, altså i dag er vi 270 medlemmer hvorav 230-240 er selskaper.

Silvija: 240 helsetech selskaper atlså? Fantastisk. 

Kathrine: Ja. Det er klart at det er mange spennende løsninger. Noen kommer fra store selskaper som har vært lenge i markedet som Siemens og dens slags, men det ekstremt mange nye startupselskaper. Bare i helseinkubatoren vår Aleap, så er det til enhver tid 45-50 selskaper, det er stor kø på utsiden av døra for å lov til å komme inn. Det boomer på startup scenen, og for de å henge med på hva som er de nyeste produktene og løsningene – det er ikke enkelt. Det å da ha slike aktører som oss, som kjenner selskapene godt og kan, avhengig av hvilke behov og utfordringene sykehusene har som blir adressert, koble de med ikke bare et eller to men en knippe selskaper som de kan velge i. Vi kan også være med å matche selskaper slik at de til sammen leverer nettopp den løsningen det er behov for. Jeg ser at det er behov for slike typer aktører i systemet vårt. Både i Norge men også internasjonalt. 

Silvija: Så er det også denne forståelsen for tverrfaglighet som er veldig viktig. Når jeg tenker meg om så har vi pratet med BioMe før, men det er under biotech. Nå prater vi om helsetech, men egentlig er det en kjempestor overlapp mellom de to områdene. Så jeg tenker at det å forstå at dette blir så tverrfaglig framover ... 

Kathrine: Ja, det opplever vi også. Til og med de store farmaselskapene kommer nå og banker på døra vår, og alle jobber med sin digitale strategi. De vet ikke nødvendigvis hvor veien går eller hva strategien skal være, men de ønsker å sitte tett på og i klynga, for nettopp å lære hele digitaliseringen; hva gjør den med hvordan man kan levere legemidler, dette med persontilpasset osv. Men de ser at de må sitte tett på fagmiljøene, tett på selskapene, for å forstå hvordan de skal bygge sin strategi videre. Det er kjempespennende. 

Silvija: Du og jeg pratet litt før podcasten om at vi ser en veldig positiv tone hos mange store sykehusmiljøer. Det har skjedd noe på et år. Kan ikke du fortelle noe om det? 

Kathrine: Det har definitivt skjedd noe det siste året. Fra at det har vært vanskelig å banke på døra, jeg husker faktisk det første møtet jeg hadde på Oslo Universitetssykehus, det var 6. januar 2010, det er lenge siden. Jeg trodde de skulle åpne opp dørene og ønske alle selskapene velkommen, men slik var det ikke. Men nå har sykehusene sett at det å ta i bruk ny teknologi, for eksempel når man skal bygge nye sykehus, nå sitter vi i Oslo og rett oppe i bakken her skal man bygge et stort nytt Oslo Universitetssykehus. Og direktør Bjørn Erikstein sa nå sist onsdag at det er kanskje det største innovasjonsprosjektet vårt – det er å bygge nytt sykehus for da får vi anledning til å ta i bruk ny teknologi. Og slik tenkte man ikke før - man tenkte kanskje langt innerst inne men man gjorde ikke noe med det - nå gjør vi noe med det. 

Silvija: Det er utrolig morsomt for da skal man tenke system, arkitektur og IT, før man begynner å bygge betong. Så infrastruktur, så prosesser og tjenester, og så alt det nye på toppen. 

Kathrine: Det er helt riktig, og dette er komplisert. Det henger også sammen med finansieringssystemer knyttet bygg av nye sykehus. Vi er gode i Norge på å bevilge penger til nye sykehusbygg, men vi er ikke så gode, enda, på å lage mekanismer for å investere i teknologi etter at bygget står ferdig. Så man er nødt til å, bak investering i teknologi inn i selve byggeprosessen, så bør man se på muligheten for å sørge for vedlikehold av det nye sykehuset. 

Silvija: Og der prater vi om innovasjon rundt budsjetteringsprosesser. Jeg prater en del med byggebransjen. I dag er det slik at du selger et effektivt bygg som holder dagens standarder. Men tenk deg om du hadde solgt et bygg som holder fremtidens standarder - hvordan du kunne fakturert det inn i dagens pris, eller en fordeling av kostnader og inntekter, eller fleksibilitet for framtiden. Utrolig mye spennende man kan tenke på der. 

Kathrine: Kanskje vi rett og slett fant et nytt område for det vi kaller cross-sectorial work? Du kommer med byggebransjen, så kan vi komme med sykehusene som skal bygge nye sykehus, så kan vi sørge for å skape relasjoner mellom byggebransjen, som kanskje ligger hakket foran enn dagens sykehus sin byggeledelse gjør. Her er det åpenbart potensiale for å skape synergier mellom disse to sektorene. 

Silvija: Ja, mitt inntrykk er at byggebransjen tenker mye på, ikke bare på standarder vi skal følge i dag, men på hva vi tror kommer og hva vi tror bør komme hvis dette skal være verdens beste bygg. Og der er det kjempespennende i forhold til helse også. Vi er ut på tid, du er alt for spennende å prate med. Kan du gi våre lyttere et sitat de kunne tatt med seg? Du har et nydelig et som du må si. 

Kathrine: Ja! Nå tenkte du på denne at «the great idea never reached an unprepared mind» 

Silvija: Ja! 

Kathrine: Dette gjelder for startupsene men det gjelder også for sykehusene. De som har et prepared mindset åpner opp mer for også nye ideer. Så denne kan anvendes til mange områder. 

Silvija: Hvis folk skal huske én hovedtanke fra samtalen vår. Hva skal det være? 

Kathrine: Dette at Norge trenger nye industrier. Jeg bør veldig kort nevne denne våren og hele 2019. Vi har pratet om havet i Norge nå i noen år. I 2019 og 2020 bør helse stå i fokus, også politisk. Det handler om at vi har behov for å etablere nye industrier, og at helse da er den industrien som både kan bidra til å skape nye arbeidsplasser, nødvendige eksportinntekter, men samtidig redusere kostnadene i en sektor som kommer til å ha ekstremt høye økte kostnader i framtiden. Det er viktig. Så hvis lytterne kunne tenke seg til å heie på helse og helseindustrien da heier vi sammen. 

Silvija: Ja, det er der de største utgiftene våre kommer til å være, så dette her har vi alle sammen veldig godt av. 

Kathrine: Ja det har vi!

Silvija: Kathrine Myhre, som altså leder denne fantastiske klyngen for healthtech i Norge, tusen takk for at du var her og inspirerte oss om helseteknologi. 

Kathrine: Tusen takk for meg! 

Silvija: Takk til dere som lyttet! 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.