LØRN case C0267 -
LØRN. SME

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

AI i arkitektur og eiendomsutvikling

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med co-founder og CEO av Spacemaker, Håvard Haukeland, om hvordan arkitekter kan finne den beste mulige måten å utforme og plassere bygninger på. For i følge Spacemaker viI verdens byer vokse med mer enn 2 milliarder mennesker i løpet av de neste tretti årene, noe som gjør det nødvendig å bygge høyere, tettere og raskere enn før - samtidig som høy livskvalitet og bærekraftige bymiljøer ivaretaes. Håvard forteller om hvordan Spacemaker jobber for å koble sammen arkitektur og kunstig intelligens, og om hvordan man gjennom maskinlæring kan simulere milliarder av utbyggingsløsninger.
LØRN case C0267 -
LØRN. SME

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

AI i arkitektur og eiendomsutvikling

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med co-founder og CEO av Spacemaker, Håvard Haukeland, om hvordan arkitekter kan finne den beste mulige måten å utforme og plassere bygninger på. For i følge Spacemaker viI verdens byer vokse med mer enn 2 milliarder mennesker i løpet av de neste tretti årene, noe som gjør det nødvendig å bygge høyere, tettere og raskere enn før - samtidig som høy livskvalitet og bærekraftige bymiljøer ivaretaes. Håvard forteller om hvordan Spacemaker jobber for å koble sammen arkitektur og kunstig intelligens, og om hvordan man gjennom maskinlæring kan simulere milliarder av utbyggingsløsninger.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

21 min

Choose your preferred format

SS: Velkommen til Lørn. Tema i dag er byggeteknologi. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Håvard Haukeland som er medgrunder og daglig leder i Spacemaker. Velkommen.

HH: Takk for det.

SS: Det er et utrolig spennende selskap som lar oss tenke helt nytt rundt planlegging av areal i forhold til nybygg og kanskje eksisterende bygg også. Du må fortelle oss om Spacemaker historien. Men før vi gjør det kan du fortelle om hvem du er?

HH: Jeg heter Håvard, og er arkitekt som bakgrunn. Er en av 3 grundere bak selskapet Spacemaker som startet for 3 år siden.

SS: Jeg spurte om hobbyer og du svarte elegant at du ikke har tid til noe annet enn Spacemaker og familien.

HH: Dessverre. Men det er to gode hobbyer.

SS: Man må prioritere. Hvordan kobler man sammen kunstig intelligens og arkitektur? Jeg trodde arkitektur dreide seg om uniquely human touch. Hva gjør dere?

HH: Det er masse med arkitektur det ikke er mulig å beskrive med koder og matematikk. Men det er også veldig mye mer enn de fleste tror som er logisk. Det er en logisk verden og univers. Det som er logisk er datamaskiner flinke til å håndtere. Jeg kan fortelle hvilken problemer vi ser for det sier noe om hvorfor vi gjør det vi gjør. Jeg jobbet selv som arkitekt og mye av frustrasjonen over hvordan man jobber i dag handler om at det begynner å bli vanskelig å være med å løse oppgaven man gjør særlig i tidlig fase og med komplekse bytomter.

SS: Hvorfor er det vanskelig?

HH: Vi bygger mye tettere enn før. Vi skal bygge raskere enn tidligere, vi bygger mer i urbane kontekster hvor det er mange stakeholders og det er en rik kontekst rundt. De neste 30 årene blir vi 2 milliarder flere mennesker og alle de, så godt som alle, skal flytte inn i de byene som vi allerede bor i. Med privatbilismen på 50- og 60-tallet på spredde man byer utover, men det gjør man ikke lenger. Måten det skal løses på er at man skal fortsette. Det skal gjøres utrolig raskt og globalt i verden skal det bygges et nytt Paris hver uke. Det er ganske sprøtt. Et nytt New York hver måned. Det må gå mye raskere enn vi har gjort til nå.

SS: Vi stapper det inn der det er byer allerede.

HH: Ja. Det er bærekraftig å fortette og ikke bare ta i bruk ny matjord, og samle arealutnyttelsen rundt knutepunkter sånn at du gjør fler mennesker uavhengig av bil. Det er både samfunnsøkonomisk og bærekraftig å fortette. Dette gjøres i dag med menneskelig intuisjon og gjennomføring, det handler om å håndtere mange hensyn samtidig. Hvis du skal distribuere og forme mange hundre boliger, arbeidsplasser og sykehusrom i forhold til hverandre på et intelligent mønster, hvor det skal optimere for veldig mange fler hensyn så er det logisk problem som datamaskiner er mye bedre på å løse enn mennesker. Vi bygger kunstig intelligens som mennesker som gjør dette i dag skal bruke som et verktøy og ikke erstatte. Det gjør det mulig å komplettere mennesket fordi vi skal ikke erstatte arkitekten fullt ut, det ville vært en umulig oppgave. Det er masse skjønn, sensitiv og mykere ting som ikke en datamaskin vil klare å forstå, ikke minst så handler arkitektur om å overraske og nytenke. Der vi ser at kunstig intelligens kan komplettere mennesker det er på det som er logisk og kan regnes på. Det jeg brenner for er at kunstig intelligens kan oppdage mønstre som vi ikke klarer å tenke ut selv. Der komplettere AI menneskelig kreativitet, når du kan oppdage løsninger som du som menneske ikke ville tenkt på selv.

SS: Når du snakker så tenker jeg på medisinsk diagnostikk. Der er det noe med at det er komplekse løsningsrom, men så oppdager man viktige mønstre og zoomer inn på dem. Dere snakker

om milliarder av mulige løsninger for utbygging av en tomt. Hvordan klarer dere å finne de beste?

HH: Det finnes ikke en løsning som nailer alt. Alt er kompromisser sånn er det i dag også. Når du har motsidene hensyn så må du vekte og du må ta valg. Det handler om å oppdage optimale løsninger som er gode på flere ting samtidig. Altså best mulig gitt alle hensyn. Det programmet vårt gjør er å teste milliarder av måter å løse det du setter inn som hensyn og ønsker. Ikke å gi deg en milliard, men å gi deg noen hundre og informasjon om hva som er gode tradeoffs, sånn at du kan plukke og velge blant de best mulige løsninger. Men du som menneske kan vekte og bruke menneskelig skjønne kombinert med det.

SS: Når jeg så demo av hva dere driver med, så jeg at man kunne prioritere opp solforhold, bevegelsesfrihet eller høyden på byggene. Må man snakke med dere for å bruke dette systemet? Hvordan funker det? Dere jobber i planleggingsfasen der de første verdiene blir skapt og satt. Dere blir bestilt som en partner til å utvikle eller utvikler dere selv?

HH: Det er et program som er blitt selvbetjent i høst. Teknologien skapte verdi tidlig. Vi hadde vårt moment ganske tidlig hvor vi så at den kunstige intelligensen klarte å finne løsninger som var bedre enn man hadde klart til nå på tomter som var reelle. I det øyeblikket så skaper man verdi og da begynte vi å komersielle på teknologien vi hadde. Men da måtte vi bruke teknologien som konsulenter. Det kommer også til kort fordi de som får maks ut av det er de som også sitter å gjør planprosessen som du skal kjenne til andre ting. Derfor var vi avhengige av å bygge et selvbetjent produkt. Nå er det et program i nettleseren som arkitekter, ingeniører og eiendomsutviklere kan jobbe i selv.

SS: Jeg spurte deg om hvilken kontroverser du synes er mest spennende. Du sier at det viktigste er å skjønne at AI er et verktøy og skal ikke fryktes, men brukes. Si mer om det.

HH: Vi ser veldig klart at denne teknologien vil føre til bedre prosjekter. Men det øyeblikket du plasserer en teknologien med en eksisterende verdikjede og du skal ha mennesker som bruker det, så må du hensyn til menneskelig oppførsel. I dag så prosesser arkitekter informasjon og så tenker du ut løsninger selv. Hvis du skal klare å få nytte av en kunstig intelligens så må du endre mindsettet til at du beskriver ønskene dine eller stiller spørsmål til maskinen, også må du i større grad stole på at maskinen gir deg svar. Det er mindshift hvor det forutsetter at mennesket på klare å dekomponere tankene sine. Det er vanskelig. Du nevnte medisin, vi har en tendens til å si “jeg har vondt her” eller peke på symptomene, men så er det legers oppgave å dekomponere hva det kommer av og bryte det ned. Den måten å tenke på må du gjøre hvis du sier “jeg ønsker å bygge et kvartal her”, hvorfor tenker du at det er en god løsning og hva vil du oppnå? Jo, jeg vil lage en mer bymessig gate, blokkere trafikkstøy eller lage et størst mulig sammenhengende uterom som er skjermet fra det offentlige uterommet. Hvis du bryter det opp, så er det lettere for en maskin å si “jeg skjønner du vil blokkere maskinstøy, men her er noen andre løsninger som kan løse det bedre” istedenfor at du som menneske må hoppe til en løsning om at kvartal er en god måte å bygge på. Det er krevende å få menneske til å endre oppførsel eller tenke på en annen måte. Når verdiforslaget er sterkt så går det.

SS: Den dagen menneskene skjønner at maskinene er bedre på analyse enn vi er, men vi er uunnværlig på prioriteringer. Det er vi som må prioritere også må de gi oss valgene. Da har vi begynt å skjønne hvordan vi bruker AI. Jeg spurte deg om dine relevante prosjekter og viktigste prosjekter. Det viser seg at dere jobber med de største eiendomsselskapene i landet allerede. Fortell om hele Spacemaker storyen?

HH: Jeg er arkitekt og aldri skrevet en linje med koding i mitt liv, så jeg var tidlig avhengig av å finne noen som kunne det. Jeg var heldig og fant en som heter Karl Kristensen som er medgrunder og var venn av Anders Kvåle som er den tredje grunderen. Det vi startet med var å beskrive problemet og se om det var løst, og om vi kan bruke noe av teknologien som finnes i dag. Det finnes 10 år gammel teknologi som er parametrisk design verktøy, men vi søkte ganske bredt og fikk med oss Sintef som er gode på matematisk optimering og hjalp oss å søke i matematikken. Hva finnes og kan vi bruke noe av det som finnes i dag? Dessverre så kunne vi ikke det og vi måtte begynne helt fra scratch. Så vi da søkte vi forskningsrådet og fikk 11 millioner fra dem, og det var veldig gøy. De midlene var øremerket av vi kjøpte inn forskning fra Sintef, altså folk med Phd i matematisk optimering. Vi kunne ikke bruke de på å feire, men det var et bra startskudd. Vi fikk med noen engel investorer og ikke minst fikk vi med bransjeaktører, istedenfor at vi må ansette industri eksperter så gikk vi ut til de ledende aktørene i bransjen og sa at vi ser denne muligheten, er det noe som kunne skapt verdi for dere, kan vi teste på tomter og bruke deres innsikt istedenfor å ansette folk selv?

SS: Vinne tidlig kunder?

HH: Og forskningspartnere som vil bruke tid med deg og blottlegge hva du jobber med og hvordan det kan passe for dem. Vi har gjort product market fit hele tiden, så vi skrotet idélisten vår over ting og begynte å prioritere på hva vi lærte fra å diskutere med markedet. På et tidspunkt så vi at vi begynte å skape så mye verdi at vi kan kommersialisere på det selv om vi ikke har bygget ferdig produkt. Det tar deg videre til et nytt trappetrinn og da kan få få med flere investorer, så blir det en stige.

SS: Jeg spurte deg om andre gode norske eksempler. Du liker Imerso?

HH: Det er fine og flinke folk. De bygger en scanning teknologi som handler om å øke produktivitet, blant annet ved å oppdage feil tidlig når man scanner et råbygg.

SS: De lager digitale modeller ved å scanne?

HH: Ja. Bygget i Ås ble nevnt. Ved å scanne et ferdig råbygg og se om det er i samsvar med den digitale modellen fordi du lager en digital tvilling. De er spennende som et selskap, men det ble nevnt Katerra som også er spennende selskap, men internasjonalt. Grunnen til at begge selskapene er interessante er fordi teknologi er utgangspunktet. Katerra hadde en idé og gikk videre, men utgangspunktet er at de bygger opp noe basert på teknologi, og da kan de retenke verdikjede. Du kan retenke en kommersiell modell. Måten dette gjøres på i dag er store konsulenthus som selger timer og hvis du vil selge timer er det vanskelig å disrupte den grunnleggende kommersielle modellen sin. Det er spennende med selskaper som løser et problem med teknologi og bygge den kommersielle modellen rundt det.

SS: Dere er et spennende grunderselskap som har klart seg kommersielt veldig bra i Norge. Hva er ting som dro dere ned og opp?

HH: En av de aller viktigste grunnene til at vi har lykkes er at vi har klart å få med flinke folk. For det første har vi fine og bra folk som har skapt en god kultur. En autonom kultur. Men også ekstremt flinke folk. I Norge så har vi fantastiske talenter som kan skape verdi i teknologiselskaper, men som i dag blir plukket opp av konsulenthus fordi vi ikke har et stort miljø for teknologiselskaper. Det er en untapped pool som har et kjempe konkurransefortrinn. I USA så er mange av de mest attraktive arbeidsplassene i teknologiselskapene, men i Norge så ser vi at vi raskt kunne konkurrere med McKinsey og de flinkeste konsulenthusene på å få med de beste talentene fordi de kan løse et vanskelig problem og bruke hodene sine på en annen måte. Hvis man i tillegg klarer å gi dem muligheten til å jobbe med kunder og tett på verdiskaping, det er ikke bare et forskningsprosjekt, så er det attraktivt. Det er et stort konkurransefortrinn. I tillegg til at vi har en flat struktur i Norge. Det er lett å samarbeide på høyt nivå med etablerte bedrifter og når du kombinerer det med flinke folk og moden data, så har vi et konkurransefortrinn som teknologinasjon.

SS: Den er ganske transparent sammenlignet med byggebransjen i andre land.

HH: Ja. Byggebransjen har tatt oss imot med åpne armer, det er fantastisk. Men det betyr at bransjen er moden for teknologi. Vet ikke om det hadde vært det samme for 5 år siden selv om det er et seigt verdiforslag, så er det noe med den økende mengde av property konkurranser og mandater i styrerommet som gjør at teknologi er velkommen.

SS: Hvor går du for å lære mer? Har du tid?

HH: Det man lærer aller mest av er å prøve selv. Hvis spørsmålet er hvilken informasjon kan man gi til andre, så er det beste man lærer av å prøve selv. Søke den informasjonen man trenger der man er til enhver tid. Personlig er vi er i en skalerings fase hvor det å høre på andre selskaper som har gjort reisen. Det finnes ikke så mange som er lett tilgjengelig som du kjenner som har vært i fasen før, så da må du høre på podcaster, master of scale, er en fantastisk podcast hvor de intervjuer et og et selskap om et tema. Hvis du tenker på en tema veldig mye så kan du få inspirasjon rundt det tema.

SS: Hørte at det nye slagordet i en av våre nære kommuner er “stjel og del”. Den likte jeg godt. Jeg tror vi er nødt til å se til andre bransjer fordi overføringsverdiene er enorme. Skal du legge igjen en lite sitat for våre lyttere?

HH: Jeg har ikke en bok med sitater som jeg pleier å spre. Men vi har en fantastisk arkitekt hos oss som nå tar en grad på Harvard i maskinlæring. Han har skrevet en artikkel om potensiale for kunstig intelligens i arkitektur. Nå husker jeg ikke hva setningen er, men han har sagt noe som “AI har potensiale til å unveil the underlying fenomena”, oppdage underliggende fenomener og “emilate them”, etterlign dem. Det som er utrolig fascinerende med kunstig intelligens er at det kan oppdage ting som vi mennesker ikke ville tenkt på. De kan se korrelasjoner av store mengder statistikk og oppdage noe som overrasker oss mennesker. En løsning som er motsatt av hva du intuitivt tror er lurt. Hvis vi ser på rommet her med tribuneløsning med stoler, så er det å optimere for at flest mulig mennesker skal se denne salen, men kanskje finnes det andre mønstre hvis du måler utsikten fra hver enkelt stol hvor du kan sitte på en annen måte som også gir noen andre kvaliteter. Det ble et banalt eksempel, men hvis man overfører det til bolig og hvordan du ser.

SS: Sykdomsforløp.

HH: Veldig mange andre steder hvor vi mennesker tenker ut løsningene så er det fantastisk spennende.

SS: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

HH: Vi jobber med brukerstyrt utvikling og da tenkte jeg det beste må være å spørre de som har hørt på, hva de sitter igjen med for det er det som er fasiten på det mest spennende som jeg har fortalt. Skulle vært spennende å hørt hva dere synes var mest spennende av det jeg fortalte. Jeg vet ikke om vi får det med på podcasten.

SS: Det gjør vi ikke. Jeg kan fortelle om det mest spennende jeg har fått inn og jeg sitter med mikrofon. Jeg tror dette med å tørre å bruke AI som et effektiv verktøy i dag og ikke vente på at den blir enda bedre og mer data. Lage noe kult som åpner for helt nye muligheter og så tenke veldig fort på hvordan man kommersialiserer det. Finne ut hva folks virkelige behov som jeg kan hjelpe dem å spare masse penger på og tjene mer på. Være god på å selge det nye fordi jeg tror vi er dårlige på det. Teknologene kan som regel ikke selge, og selgerne skjønner ikke nok teknologi til å gjøre det effektivt. Jeg synes dere har gjort det med en ekstrem kjærlighet for faget arkitektur og god teknologi som gjør store, gode kommersielle bidrag. Det er den trekanten som er utrolig sjarmerende her.

HH: Så hyggelig. Takk.

SS: Det var gøy å høre på deg Håvard Haukeland fra Spacemaker. Tusen takk for at du kom hit å inspirerte oss både om AI og byggteknologi.

HH: Takk. Hyggelig å få komme.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi bygger en kunstig intelligens. Den lar arkitekter og eiendomsutviklere utforske og simulere milliarder av utbyggingsløsninger på en utviklingstomt, for å få hjelp til å finne den beste måten å utforme og plassere bygninger på tomten.

Hva fokuserer du på innen byggtech?

Vi fokuserer på planfasen før bygging.

Hvorfor er det spennende?

Det er i tidlig fase den største verdien blir skapt og tapt.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Det å få mennesker til å bruke kunstig intelligens som et verktøy, i stedet for å frykte det, er utfordrende. For å lykkes med det må mennesker i større grad kunne kommunisere sine intensjoner til maskinen, fremfor å tenke ut løsningen selv.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi begynte i 2015 og har bygget en teknologi fra grunnen av. Mot slutten av 2017 var vi under 20 ansatte og gjorde pilotprosjekter. I dag er vi over 70 ansatte, har bygget et selvbetjent produkt og har kontorer i flere land..

Dine andre favoritteksempler på bygg -tech internasjonalt og nasjonalt?

I Norge er Imerso dyktige. De har et spennende produkt og løser et viktig problem ved å blant annet oppdage feil. Internasjonalt er Katerra imponerende. De re-tenker byggeriet fra grunnen av med teknologi som et utgangspunkt. Det er en mye raskere måte å øke produktiviteten på fordi du i tillegg til å re-tenke prosess og produkt kan re-tenke verdikjede og forretningsmodell.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Å kode er allerede på vei til å bli et standardfag i skolesystemer og det er bra. Nesten enda viktigere er det å tilgjengeliggjøre informasjonen som er nødvendig for å løse våre viktigste problemer. Innovasjon starter alltid med en dyp forståelse av problemet man løser.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har en flat struktur som gjør at det er mulig for små aktører å samarbeide på et høyt nivå i store selskaper. Dessuten er vi et høyt utdannet land med realfagstalenter i verdensklasse. Mange av de flinkeste går i dag til konsulenthus, eller de store industriselskapene. I USA er mange av de mest attraktive arbeidsplassene unge teknologiselskaper. Vi ser at denne endringen nå også begynner å finne sted i Norge.

Et favoritt fremtidssitat?

Unexpectedly unveil underlying phenomena and even try to emulate them.

Håvard Haukeland
Co-founder og CEO
Spacemaker
CASE ID: C0267
TEMA: TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
DATE : 190227
DURATION : 21 min
LITERATURE:
FUTURE PropTechMetaProp Julia ArltAaron BlockHenrik Taubøl
YOU WILL LØRN ABOUT:
Kunstig intelligens (AI)Byggteknologi Arkitektur
QUOTE
"Det å få mennesker til å bruke kunstig intelligens som et verktøy, i stedet for å frykte det, er utfordrende. For å lykkes med det må mennesker i større grad kunne kommunisere sine intensjoner til maskinen, fremfor å tenke ut løsningen selv."
More Cases in topic of TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
#C0242
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Smart charging of Electric cars

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0266
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bærekraftig bruk av bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo

#C0274
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bygg for fremtiden

Jannicke Birkevold

CEO

DNB