LØRN case C0270 -
LØRN. SME

Atle Timenes

CEO

Wheel.me

Smarte hjul

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO av wheel.me, Atle Timenes, om hvordan små roboter kan endre innendørs mobilitet. wheel.me har skapt et hjul som kan endre måten vi bygger leiligheter og bygninger på, og hvor vegger og andre fastmonterte strukturer kan gjøres mobile. Atle Timenes forteller om alle de spennende mulighetene som ligger i hva verdens første autonome hjul kan gjøre, og hvordan man med teknologien til wheel.me, enkelt kan flytte vegger, møbler, paller og traller.
LØRN case C0270 -
LØRN. SME

Atle Timenes

CEO

Wheel.me

Smarte hjul

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO av wheel.me, Atle Timenes, om hvordan små roboter kan endre innendørs mobilitet. wheel.me har skapt et hjul som kan endre måten vi bygger leiligheter og bygninger på, og hvor vegger og andre fastmonterte strukturer kan gjøres mobile. Atle Timenes forteller om alle de spennende mulighetene som ligger i hva verdens første autonome hjul kan gjøre, og hvordan man med teknologien til wheel.me, enkelt kan flytte vegger, møbler, paller og traller.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

SS: Velkommen til Lørn. Tema i dag er byggteknologi. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Atle Timenes som er daglig leder av Wheel.me. Velkommen.

AT: Takk

SS: Vi skal prøve å forstå hva wheel.me er, hvilken problemer du løser og for hvem. Kan du fortelle om hvem Atle er og hva han gjør?

AT: Jeg er snart 49. Har vært grunder i nært sagt alle mine år. Startet mitt første selskap når jeg var 37 som jeg solgte 3 år etterpå. Så har jeg alltid vært innenfor den kjernen.

SS: Alltid innenfor byggtek?

AT: Ved en tilfeldighet. Når vi start wheel.me i 2014 så startet vi med et hjul og hjulet vi har utviklet er verdens første autonome hjul. Det er en liten robot og du kan putte den på hva du vil.

SS: Jeg tenker perpetuum mobile, men det er ikke det?

AT: Nei. Tenk et helt vanlig hjul og at vi har funnet opp hjulet på nytt ved at vi har laget et hjul du kan putte på eller inni hva du vil.

SS: Det kan endre størrelse?

AT: Ja, det har forskjellige størrelser og former.

SS: Finnes det noen andre former enn sirkel på et hjul?

AT: Hjulet er et vanlig hjul, men det er inne i en sylinder som gjør at du kan putte det inn i andre ting igjen. Hvis du tenker at du har en sofa og så ønsker du å flytte på sofaen, så putter du våre hjul inn i benet på sofaen, da kan du begynne å snakke til sofaen. Du kan si til sofaen at du skal flytte den. Vi har allerede koblet det mot Alexa. Så du kan forteller hvor sofaen skal flyttes.

SS: Min Alexa skjønner ingenting. Er din Alexa bedre?

AT: Alexa skjønner det du sier og det er det. Vi har lagd opp noen skills på hvordan det fungerer, men senere så kommer vi til å lansere Google Home osv. Poenget er at det er en liten robot som du kan bruke hva du vil til å flytte det du måtte ønske. Da får du en fleksibilitet man aldri har hatt før.

SS: Jeg tenker det er noen brukergrupper som kunne hatt ekstremt mye glede av dette. Typ eldre.

AT: Vi fokuserer på smarte bygg. Vi definerer det i ulike vertikaler. En vertikal er helse, da kommer den problemstillingen med at på sykehus bruker sykepleiere mesteparten av tiden på å finne ting, der bruker sykepleieren ca. 40 prosent av tiden sin på pasienten. Med vår løsning kan du tilkalle ting. Du kan si “nå trenger jeg piller” eller noe annet, så kan du gjøre det ved å bruke våre roboter for da går de fra A til B i forhold til hva du sier.

SS: Hvordan unngår man kaos? Jeg tenker Monty Python med en gang.

AT: Det er sensorer i produktet så du unngår at du kjører bort i noe. Det er sensorer som detekterer om det er noe som står stille i veien eller beveger seg.

SS: Jeg tenker IOT, mobilitet, men hvorfor er det viktig at hjulet endrer form?

AT: Utgangspunktet er at du kan bruke det på alt du ønsker uavhengig av form, design eller formfaktor. Det finnes en retrofit mulighet og en for å designe noe nytt. Grunnen til at vi endte med prop tech og grunnen til at så mange er interessert i hva vi har er fordi vi har utviklet det videre. Vi har apanentert en vegg, så du kan flytte en fullverdig vegg slik at du kan gjøre om rom. Hvis du ser det i en større sammenheng så kan du plutselig bestemme hvordan leiligheter skal designes ift hva som er det nødvendige behovet.

SS: Du trenger ikke be barna om å gå på rommet, nå kan du be rommet komme til dem.

AT: Du trenger ikke å diskutere om du skal ha et stort kjøkken eller soverom. Det kan du bestemme ved at du flytter veggen.

SS: Vi på backtracke litt. Du var for rask til å snakke om deg selv. Hva gjør en tidligere bassist som deg i et område som dette?

AT: Jeg har alltid vært interessert i teknologi og har ingen teknologi utdannelse. Jeg har en master fra BI, men har alltid jobbet med teknologi og mener jeg har en evne til å se hvordan man kan bruke teknologi. Det er det som har brakt med inn i dette. Grunnen til at jeg etablerte wheel.me er fordi jeg kom bort i produktet som er dette hjulet, men da i mekanisk form. Da må du løfte på tingene du må flytte også kommer hjulet ut, dytter på tingene en gang til, så kommer hjulet inn igjen. Veldig smart og rimelig løsning, men når jeg så det tenkte jeg vi gjør det autonomt, det selvkjørende biler gjør utendørs skal vi gjøre innendørs. Det startet med det.

SS: Jeg spør fortsatt om bassist.

AT: Jeg har vært hobbymusiker. Spilt i noen band som har gjort det relativt bra, det er noe som heter big in Japan, for meg gjaldt det big in Spain. Så det går an å søke opp en del ting på Youtube så vil du finne noe.

SS: Du gikk ikke på musikktech?

AT: Nei. Jeg mekker mye selv på macen min med beats, så jeg kan masse teknologi på musikkfronten. Jeg kan gjør alt det man gjør som produsent.

SS: Du hadde et forslag til overskriften din. Du sa “planlegg hva du vil, fleksibilitet vinner alltid”, forklar det?

AT: Jo mer vi har jobbet med prop tech så ser vi at man planlegger store prosjekter, særlig bygg, i en lang periode og bruker mye penger. Så viser det seg når man har bygget ferdig, så er det ofte at man må bruke inntil 20 prosent av totalbudsjettet for å endre bygget og få funksjonene man ville ha. Du kan forsåvidt planlegge så mye du vil, men du vil aldri klare å matche fleksibilitet. Det handler om fleksibilitet i etterkant. Der kommer vårt produkt inn og gir en stor grad av fleksibilitet, du slipper planleggingen. Et godt eksempel som har kommet i det siste er Kalnes, sykehuset i Østfold. I 2018 har de hatt 4500 korridor døgn, det er ekstremt på et nytt sykehus. Det kan diskuteres om de har bygget for lite, men poenget er at det ikke finnes noe fleksibilitet der. Du kan endre på det på kort sikt.

SS: Det kan diskuteres om det er framtids sikkerhet fordi behovene våre endres på en måte vi ikke kan forutse i dagens budsjetter. Men her gir du muligheten til å optimalisere bygget bra.

AT: Utgangspunktet er at man tenker for tradisjonelt. Man er bunden av tradisjonell planlegging fordi man ikke bruker teknologien man har og mulighet til å ta i bruk. Da blir ofte resultatet at man prøver å gjøre det perfekte, men kommer ut med det som ikke er optimalt.

SS: Noe som fascinerer meg er at du ser muligheter i ny teknologi som nødvendigvis ikke er opplagt. Jeg husker når mobilen kom så var jeg en av de mange som sa at dette vil jeg ikke ha. De som trenger meg får finne meg og jeg vil ikke være så tilgjengelig. Ett par år senere hadde jeg ikke råd til å si det lenger for da hadde verden gått videre. Akkurat samme sa jeg med smartphones, og to år senere kunne jeg ikke si det lenger for det var nødvendig å kunne bruke den smarte telefonen. Det er litt sånn med autonome kjøretøy, big data og nye måter å tenke fleksibilitet i bygg. Per i dag så sier vi at vi har klart oss fint så lenge, men om 2 år blir det uakseptabelt. Hvordan klarer man å se inn i de 2 årene og tørre å ta satsingene?

AT: Jeg opplever at det er det offentlig i Norge som er den store innovasjonsdriveren. Uavhengig hva man ser på er det stort sett det offentlige som tar det først initiativet og bruker ny teknologi.

SS: Og kanskje tar bort den nødvendige risikoen?

AT: Ikke alltid, men i stor grad. Grunnen til det, som jeg ser det, er fordi man er tvunget i hjørnet i Norge. Det handler ikke om at vi ikke kan eller vil, men man er nødt til å gjøre det på grunn av kostnadsnivået. Alternativ kosten ved å ikke gjøre det er så høy og vi kan løpe videre med det nivået vi har. Vi må finne nye løsninger som kan ivareta det høye kostnadsnivået. Da blir teknologi det sentrale, og Norge er helt i fremste rekke på grunn av at vi har den utfordringen. Vi går til andre land, USA osv, så er alternativ kosten, som er labour, den vanlig folks lønn, er så mye lavere og behovet er ikke så stort. Men de vil få det etterhvert.

SS: Skal jeg sitere Darwin for deg? Fordi en ting er at han sa “it’s not the strongest, but the one most adaptive to change”, men neste setningen hans sier han akkurat det du sier nå. Der omgivelsene stryker hardest foregår innovasjon mest effektivt. Jeg tror vi undervurderer sosialt entreprenørskap i det offentlige som er rigget til løsninger som gjør dette landet så levedyktig.

AT: Tenk deg i 2050 så vil 70 prosent av all verdens befolkning bo i byer. Det vi er sikre på er at plass generelt vil blir dyrere og dyrere. I dag ser vi at plass er dyrt, vi har bare sett begynnelsen på det og det kommer til å bli ekstremt mye dyrere med plass. Det påvirker alt av kontorer, leiligheter og smarte bygg, derfor vil dette tvinge seg frem. Jeg tror den generasjonen som tvinger det frem er de som i dag starter i yrkesaktive liv som er vant til å dele på en annen måte. Ta kontorer som deles og se på den trenden. Det er ikke etablerte generasjoner som tar i bruk det, det er yngre.

SS: Skal jeg utfordre på det. Jeg tror det er vår generasjon, jeg blir også 49. Jeg tror vi tvinger dette gjennom fordi vi kommer til å forvente et velferdsnivå som ligner på det våre foreldre har i dag. Det kommer ikke til å være gjennomførbart uten store effektiviseringer. Jeg tenker det å forstå at effektiviseringene faktisk er nødvendig, også i det rike og dyre landet, kommer til å være så blendende tydelig om noen få år.

AT: Det paradoksale er at det faktisk er de yngre enn oss som gjør det da, så er det vi som tvinges inn i det pga det. Men ok.

SS: Vi får gleden av det, men kanskje de hjelper oss å fikser miljøproblemet fordi vi klarer det tydeligvis ikke.

AT: Vi får gleden av det. IOT er supersentralt, men det er veldig lite som snakker sammen, det er masse sensorer der ute.

SS: De snakker forskjellige språk og lever i en annen verden.

AT: Det er greit å vite hvor mye energi du bruker, men ting man ofte glemmer er f.eks opex på et bygg.

SS: Altså vedlikeholdskostnader.

AT: Det er like mye som energiforbruket. Man må også diskutere om det er fornuftig og se å teknologi for å endre det. Vi mener det er det. VI har inngått avtale med helseaktør i Oslo om at vi skal gjennomføre prosjekter med bruk av vaskeroboter, slik at man kan bruke vaskeroboter i bygg. Da betyr det at vaskeroboten kommuniserer med våre roboter. De flytter seg og gjør plass for vaskerobotene, og man kan faktisk begynne å bruke det. Men det fører med seg en annen problemstilling, vil jobber gå tapt eller ikke? Vi mener det er positivt samspill fordi det du skaper av resultater og verdier der kan du bruke på andre områder.

SS: Jeg synes det var utrolig spennende å lese en kommentar fra deg, altså kontroverser i dette. Det synes jeg er på ledelses side fordi vi læres opp i dag til å lede på stor skala med minst mulig risiko, men risikoen er egentlig uunngåelig. Det å kunne vurdere ting med en god risiko tankegang og tenke statistikk og probebaliteter, og ikke de gammeldagse økonomiske og samfunnsmodellene. Det er så krevende for ledere som ikke tør å ta feil.

AT: Ja, det er det vi møter i mange sammenhenger. Det vi opplever med vår teknologi er at det er det offentlige primært her i Norge hittil som har omfavnet det, men så er det store internasjonale konserner i utlandet vi jobber med på pilot basis som har tatt teknologien i bruk fra oss. Det er et paradoks som ligger der. Hvis du ser på prop tech generelt så har byggebransjen tradisjonelt vært veldig gammeldags og det er en krevende bransje. Det er mye som inngår i prosessene. Man må bruke den tiden man trenger bare for å bli trygg på det man har av muligheter.

SS: Kan du si noe om piloten dere gjør med omsorgsbygg? Et konkret eksempel?

AT: Det er enkel sak, men vi har hatt dialog med omsorgsbygget i et års tid og de hadde en problemstilling hvor de har dører på beboer rommene på sykehjem hvor det er skyvedører som går mot hverandre. Mange av beboerne har ikke muligheten til å kunne bruke de fordi de enten er for svake eller demente, det er mange varianter av hvorfor de ikke så lett kan ta i bruk dørene. De som jobber med dem har ofte behov for å støtte de opp og få de inn på badet. Da spurte de oss om de kunne bruke hjulene vi har til de dørene, og bare snu de opp ned. Tenkte at det var en god idé og la oss prøve det. Vi utviklet et system for å åpne disse dørene. Da kan man enten ved hjelp av stemme eller wearables, altså små knapper du kan sette på døren eller andre steder, åpne disse dørene uten at du trenger å gjøre noe som helst. Det er et enkelt eksempel på innovasjon som endrer opp ned på hva som er av løsninger i dag. Denne løsningen er basert på batteri og kassetter som du kan klikke inn og ut av dørene. Det er en helt annen verden. Mye innovasjon fra oss.

SS: Utrolig bra. Nå er jeg litt sliten, og da blir jeg litt Monty Phyton, det er litt den “open door”-reklamen kombinert med “which door”. For man vet ikke hvor man er.

AT: Det er en av de beste reklamene jeg har sett på veldig lenge. Tryggheten er at hvis ikke vår løsning virker, men da kan du likevel bruke døren. Det er det helt sentrale her at løsningen vår er helt frikoblet fra selve skyvefunksjonen i døren. Det er det unike i den løsningen.

SS: Vi snakker om smarte dører, paneler og sofaer, men smarte rullestoler?

AT: Det er sikkert et marked for det, men det er ikke noe vi er inne i. Det vi sier er at vi for alltid skal endre innendørs mobilitet.

SS: Det er bygget som skal bevege seg.

AT: Vi er kun innendørs og vi skal være den prefererte plattformen for innendørs mobilitet, og håndtering av objekter innen 2022. Vi har laget en plattform som er åpen som alle kan koble seg på.

SS: Hva er det viktigste ledere må lære for å gå inn i den teknologiske fremtiden på riktig måte?

AT: Jeg tror man må være litt nysgjerrig og søke flere muligheter enn å se på problematikk. IOT i seg selv har eksistert veldig lenge og er fremdeles mye sensorer og ikke noe annet. Hvis det ikke kommer noe mer fysisk ut av det så får man plutselig en mulighet for .com 2 variant. Jeg tror vi unngår det, men det gir ikke så mye fysisk, så man må begynne å tenke mer samhandling og få noe fysisk ut av det.

SS: Få konkrete muligheter og løsninger.

AT: Definitivt fordi det dreier seg om det.

SS: Hvor liker du å gå for å bli inspirert?

AT: Jeg må si at jeg finner masse på Linkedin og Youtube, men det er et sted jeg ble gjort oppmerksom på fordi de skrev positivt om oss, og det er et sted som heter Placetech.net. Det er et prop tech sted som tar for seg massevis av nyheter. Forøvrig omtalte oss som et av de 5 selskapene i Norden som kommer til å endre real estate for alvor. Det er hyggelig. Det er litt selvreklame, men der finner man mye spennende.

SS: Placetech.net. Har du lyst til å legge igjen et sitat til våre lyttere?

AT: Når vi driver med hjul og roboter så er det Albert Einstein “nothing happens until it moves.”

SS: Utrolig fint sitat for det har noe med at vi mennesker er også definert av vår dynamikk. Jeg tror det å forstå at det er den som sier hvem vi er og som hjelper oss å forstå verden fra forskjellige perspektiver. Utrolig viktig aspekt på fremtiden. Hva er det viktigste folk skal huske fra samtalen?

AT: Du kan planlegge hva du vil, men fleksibilitet vinner alltid.

SS: Atle Timenes fra Wheel.me, tusen takk for at du var med og inspirerte oss om både innendørs mobilitet og kunstig intelligens i byggebransjen.

AT: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Det viktigste vi gjør i wheel.me er å utvikle små roboter som kan plasseres inn i eller festes på alt man ønsker å flytte. Vårt mål er for alltid å endre innendørs mobilitet.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Jeg fokuserer på fleksibilitet. Det er viktigere å ha fleksibilitet enn å planlegge hver minste detalj.

Hvorfor er det spennende?

Det krever en ny måte å vurdere ting på og vi er avhengige av å ta i bruk ny teknologi. Ikke bare vår, men å se hvor viktig samspill er mellom ulike typer teknologier.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Overdreven tro på planlegging og skreddersøm. Tall viser at man ofte må bruke inntil 20 prosent av opprinnelig budsjett for å gjøre tilpasninger av bygg slik at tiltenkte funksjoner blir slik man ønsker seg.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Vi er et startup. I den nærmeste tiden skal vi gjennomføre en rekke piloter knyttet til smarte bygg. Vi har gjennomført en spennende pilot med Omsorgsbygg, der vi har sett på nye løsninger med bruk av automatiske dører.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Nasjonalt er det veldig mye spennende på gang innen proptech. Det viktigste er at både offentlige og private aktører er villige til å prøve ut nye løsninger. Vår erfaring hittil er at offentlige aktører driver utviklingen, og at ønske om nye teknologiske løsninger henger sammen med høye personalkostnader.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Teknologi blir en avgjørende driver for fremtiden, men henger sammen med vilje og ønske til å ta i bruk nye løsninger.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er nødt til å tenke nytt på grunn av det høye kostnadsnivået. Det bringer Norge helt i toppen av proptech - ikke fordi vi kan, men rett og slett fordi vi må.

Et favoritt fremtidssitat?

Nothing happens until it moves.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Planlegg hva du vil - fleksibilitet vinner alltid.

Atle Timenes
CEO
Wheel.me
CASE ID: C0270
TEMA: TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
DATE : 190227
DURATION : 20 min
LITERATURE:
https://placetech.net https://placetech.net
YOU WILL LØRN ABOUT:
ProptechRoboter Mobilitet AI
QUOTE
"Planlegg hva du vil - fleksibilitet vinner alltid."
More Cases in topic of TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
#C0242
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Smart charging of Electric cars

Anders Thingbø

CEO

Zaptec

#C0267
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
AI i arkitektur og eiendomsutvikling

Håvard Haukeland

Co-founder og CEO

Spacemaker

#C0266
TRANSPORTATION AND CONSTRUCTION
Bærekraftig bruk av bygg

Hans Kristian Grani

Gründer og daglig leder

Areo