Silvija Seres: Velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er byggeteknologi og gjesten min er Ronny Liverød, forretningsutvikler fra AF gruppen. Velkommen. 

Ronny Liverød: Takk. 

Silvija: Vi skal snakke om AF gruppen når gjelder bruk av ny teknologi for å skape verdier for samfunnet og seg selv. Hvordan angriper en god økonom og forretningsutvikler all denne teknologien. Fortell oss om deg selv? 

Ronny: Jeg er 30 år. Begynte i AF gruppen for 8 år siden. Kom inn der tilfeldig, hadde egentlig tenkt til å gjøre noe helt annet. Studerte økonomi og hadde spesialisert meg i makroøkonomi, hadde tenkt til å være en tur i UD og se på hvordan verden og kultur er, og lære meg om mennesker. Så ble internshipet vi skulle ha kansellert pga terrorrisiko så jeg måtte finne  noe annet å gjøre. Så var det en ledig stilling i AF gruppen som prosjektøkonom. I løpet av de siste 8 årenen har jeg gjort en del forskjellige ting innad AF gruppen. Jeg har jobbet som økonom, HMS og kvalitetsleder, anleggsleder, ute å styrt maskiner, kvalitetssjef for AF gruppen. For 2 år siden så begynte det med at jeg og en kollega fikk i oppdrag å hjelpe til å utforme hvordan vi skulle operasjonalisere AF gruppen sin strategi for innovasjon. Ut av det har det blitt den nye avdelingen som jeg jobber i nå som heter “innovasjon digital” hvor vi skal se for oss hvordan vi kan være med på og endre byggebransjen videre fremover. 

Silvija: Fortell litt om AF gruppen. 

Ronny: De er i ekstremt vekst. Det er en historie som startet på 80-tallet innenfor anleggsvirksomhet, så har man hatt en grunderkultur og latt folk slippe til, og gjøre ting de selv ønsker. Vokst veldig på det. Vi har hatt med oss gravemaskiner ut på supplybåter for å rive en offshore-tank, noe som leder til at vi i dag er en av de største aktørene innenfor offshore demobilisering av oljeplattformer. Vi har gjort en del innenfor energi og vi liker å omtale oss selv som et industrikonsern, og lar oss ikke stoppe med å være i bygg og anlegg. Vi sier vi skal drive med prosjektvirksomhet og det skal vi være gode på, så kan folk få lov til å utfordre de etablerte rammene som er i dag. 

Silvija: Det er spennende fordi man sier at innovasjon i gode tider har man ikke tid til å drive med innovasjon, og i dårlige tider har man ikke råd til å drive med innovasjon. Nå har deres bransje hatt gode tider lenge, men likevel tar seg tid til å finne andre måter å gjøre ting på når man likevel tjener så godt. Hvordan skaper man rom for det i en organisasjon? 

Ronny: Jeg tror det ligger mye kultur i at det er en del av hvordan AF gruppen er skrudd sammen og vi tillater de mulighetene. Tillater ansatte til å utfordre etablerte sannheter. Det er mye frihet ute og prosjektlederne våre bestemmer ekstremt mye ute av de tingene de skal gjøre og det er lite innblanding. Det gjør at det er rom for å se etter hva vi forbedre og hvordan kan vi effektivisere ting. 

Silvija: Hvordan insentiverer dere risikotagning hos ledere? Som regel er en god leder en leder som er forutsigbar “her er budsjettet ditt, lever på det, så blir du forfremmet.” Finner man på for mye sprell med hvordan ting fungerer i dag, så hisser du på deg mange folk, men tydeligvis ikke i AF gruppen?

Ronny: Til en viss grad så er det sånn i AF gruppen. Vi er et børsnotert selskap som lever av å gi utbytte til våre aksjonærer, men jeg opplever at det er et større rom enn det er andre steder til å gjøre dette. Vi har såpass mange gode eksempler og gode historier at det ligger i ryggmargsrefleksen å la folk få lov til å gjøre det. Jeg har ikke en universiell historie om hvordan andre kan implementere AF kulturen. Det er bare at hvis du er et av de beste hodene så må du komme hit å lære hvordan du kan gjøre det. Du ekspanderer ut og tar med kulturen videre. 

Silvija: Du sier du fokusere på det overordnede bildet på selve gjennomføringen, hva betyr det? 

Ronny: Kort fortalt er det i den utførende delen av byggebransjen i dag så designer vi et bygg, så driver vi med prosjektledelse og så har vi noen som faktisk utfører byggingen. Jeg mener det er utrolig viktig å ikke bare gå ned i en av siloene, vi er gjerne den som sitter å ha prosjektledelsen og styrer selve utbyggingsprosessen, men vi er nødt til å evne og se alle disse tre over ett istedenfor å fokusere ned. Mye av gevinstene ligger i optimalisering av verdikjeden. I dag så er det utrolig mange møtepunkter og det er mange rare intensiv strukturer. F. eks tar de som prosjekterer et bygg betalt per time, så de har et insentiv for å bruke lengst mulig tid på å tegne bygget, mens vi som sitter å bygger har kontraktbasert og tidligere har vi hatt enhetspriser hvor vi har vært intensivert til å gjøre mest mulig fordi vi har en fast pris på det vi skal gjøre. Jeg tror bransjen har glemt litt hvordan det er man tenker helhetlig og på kunden fordi vi er i en enorm stor bransje med store summer som gjør at folk blir risikoavers og prøver å sikre seg mot at ting skal skje og feil skal skje. Jeg tror man må rive opp hele revolusjonen igjen og se på hvordan man ville gjort det fra starten av. 

Silvija: Hvis man ikke gjør det selv så kommer det andre aktører fra utsiden som har gjort den reisen. 

Ronny: Det beste eksempelet er selskapet som heter Katerra i USA. De er Woof-familien(?) som er en av USA største eiendomsutviklere. De satt seg ned med en adm.direktør i et silikon produserende selskap og så på hvordan kan vi integrere den supplychain tankegangen du har i bygg og anleggsbransjen. Så startet de opp Katerra, og det er det selskapet i verden som har blitt raskest innen unicorn 

Silvija: Hva gjør Katerra? Fordi de har blitt nevnt flere ganger i podcastene. 

Ronny: Katerra bygger bygg, men de gjør det helt fra start til slutt selv. Jeg møtte de før jul og fikk snakket med han som leder utviklingsavdelingen deres. De har i bunn og grunn sagt at vi er nødt til å forstå hvordan alle ledd funker for å klare å levere et komplett ferdig produkt. De har dekomponert bygg ned til mer enn tankegang om hvordan man bygger en bil og hvordan man ville optimalisert prosessen. De har investert mye penger i å etablere fabrikker for å forstå hvordan våre maskiner fungerer for å skrur sammen vegger, slik at vi kan finne ut hvor lang levetid vi har og hvem kan vi handle varer av som passer inn i maskinene våre. De har tatt en integrert tilnærming hele veien og derfor kjøpt opp en god del designfirmaer og arkitektur selskaper. 

Silvija: Det jeg ble fascinert av innenfor byggebransjen, ved å gjøre mine egne feil, er den ekstreme kompleksiteten med hvor en avgjørelsen på f.eks el eller rør har for oppvarming, tilgang eller strøm til huset. Det er så mange avhengigheter som jeg tror man er nødt til å dekomponerer på en strukturert måte. Nesten som man tenker innen software engineering og arkitektur, også bygge komponentene riktig sammen på nytt. 

Ronny: Noe av hvordan man har stykket opp bransjen i dag er at man gjør nettopp det med f.eks prosjektering. Det prosjekteres gjerne de tekniske fagene for seg og selve råbygget i en annen bolk. Men det det leder til er at når man sitter på hver sin side så leder det til ekstremt mye kollisjoner, akkurat som du snakker om privat. Du tar noen feile avgjørelser og man har ikke tenkt på det. 

Silvija: Det er først 3 mnd senere du skjønner at du har ødelagt helt for planene. 

Ronny: Det er ofte det vi ser ute på byggeplassen. Vi oppdager at “åj, dette passer ikke sammen.” Så må man fikse en nødløsning også blir det forsinkelser og du ser mye av de tendensene. 

Silvija: Hvorfor er dette spennende? Hvis du kan være litt overskrift aktig. 

Ronny: Jeg synes det er utrolig spennende først og fremst pga størrelsen til hele bransjen. Så har det ikke skjedd noen ting på utrolig lenge. I dag så bruker man lengre tid på å bygge et bygg enn det man gjorde for 100 år siden. Jeg har brukt eksempelet med Empire State Building som ble bygget på 1 år, og er 400 meter høyt, mens World Trade Center One har blitt bygget på 9 år. Det sier noe om at vi har fått en del nye ting inn i bygg, men vi har ikke klart å produktivisert gevinsten i det hele tatt. Det ligger et utrolig uforløst potensiale for vi kan hente ting fra alle andre bransjer. Det er ingen unnskyldninger, teknologi er ingen begrensing for byggebransjen. Alt ligger til rette for å plukke fra de andre stedene, det handler bare om å sette sammen den riktige miksen. 

Silvija: Hjelp meg med å forstå dette. Empire State Building 443 meter, One World Trade Center 540 meter. Så vi snakker om under 100 meters forskjell, og det første ble bygget på litt over 1 år og det andre tok 9 år. Var det første så utrolig mye enklere i sin infrastruktur? For jeg tenker at de måtte ha strøm, vann, doer og heiser, har vi komplisert livene våre unødvendig senere?

Ronny: Det er nok en viss grad at vi har fått noen nye funksjonaliteter og krav som trekker inn som gjør det. Samtidig har det kommet høyere krav til isolering og en del sånne ting. Men generelt så er det utrolig mye mer administrasjon på å bygge et bygg i dag. Det sitter fryktelig mange ingeniører som skal forsikre og kontrollere som gjør at prosessene tar mye lengre tid. Så vi har lagt på istedenfor å se på hvordan vi kunne gjort det på en annerledes måte når vi har fått nye krav og ting. 

Silvija: En ting er å øke effektiviteten, men en annen ting er å lage helt nye produkter. Wheel.me med bevegbare vegger og møbler, og IKEA snakker om co-living, selvforsynte bygg. Si noe om hvordan byggene skal endres. 

Ronny: Ellers i samfunnet så ser du trender sånn som du sier IKEA co-living. 

Silvija: Hva betyr der? 

Ronny: At man deler rom i større grad enn det man gjør. Det er et spennende prosjekt i Stavanger hvor Kruse Smith sammen med en arkitekt som holder på bygge en bolig hvor det er 3 eller 4 familier som deler en stor stue/uteområde. 

Silvija: Litt sånn torg og bålplass tankegang. 

Ronny: Ja. Du drar tilbake og sitter ikke med all den ekstra plassen du ikke bruker i hverdagen. Når jeg er hjemme er det svært sjeldent jeg trenger mitt ekstra gjesterom, det trenger jeg først når det kommer noen på besøk. Jeg har ikke noen store eller sterke motforestillinger til å dele det gjesterommet med flere andre i min oppgang, så fremt miljøet bor der. Jeg kommer fra Sandefjord og bor i Oslo, du kjenner naboen din på en annen måte i et familie nabolag i Sandefjord enn det man gjør i en blokk i Oslo. Jeg tror det er noe folk savner og det ser man ved at det er høyere grad av sosiale problemer og andre ting. Vi mangler kontakt med andre mennesker. Jeg personlig har stor tro på at det kommer til å prege hvordan vi er nødt til å utvikle byggene våre videre fremover. 

Silvija: Bygget skal være samlende og ikke isolerende. Jeg tror med demografiske endringer så kommer vi til å leve lenge, i større eller mindre grad selvstendige liv siste 30-40 årene av livet. Det sosiale ved bygg kommer til å være helt avgjørende for å vite om det er gode bygg. Smarte bygg dreier seg ikke bare om strøm og varme, men den sosiale siden også. 

Ronny: Som du nevnte, wheel.me, se for deg eksempel inne på et kontor. På morgenen så programmerer du hvordan oppsettet i kontorlandskapet skal være, at klokken 12 flytter vi veggene fordi da trenger vi et auditorium midt i for å ha en konferanse. Teamet til “Per” ønsker å sitte i en sosial setting i dag og ønsker å jobbe sammen fordi de skal ha et annet prosjekt. La byggene våre gi oss de muligheten til å interaktere med hverandre på en helt annen måte og gi oss mer fleksibilitet. Det tror jeg kan være med å endre hvordan opplevelsen vår er av å bo i by. 

Silvija: Hva tror du folk trenger for å være effektive innenfor din bransje i fremtiden? 

Ronny: Folk trekker litt på smilebåndet når jeg sier det, men jeg tror at det kommer til å skje ekstremt mye fortere enn det mange de andre jeg prater med daglig tror. Jeg tror innen 10 år sitter man i større grad å kunne administrere kundeforholdene og det er dataprogrammer som foretar prosjektering, planleggings biten og til stor grad tar seg av delegering av arbeidsoppgaver ut til de som skal gjøre det. Samtidig så er jeg ganske sikker på at vi kommer til å se en stor fremvekst av modulbygging, at det bygges på fabrikk og shippes inn. Så tror jeg det kommer en del roboter. Det er en del spennende selskaper, b.annet et dansk selskap som holder på i USA, som lager roboter som kan male og sparkle. Det er mye spennende som skjer rundt omkring på de fagene som er spesialiserte og bør gjøres på plassen. Jeg tror miksen av hvordan vi bygger om 10-15 år er helt annerledes enn i dag. 

Silvija: Men konsekvensen er at man må kunne de nye verktøyene og vite hva man vil med dem. 

Ronny: Jeg hørt et par foredrag av deg tidligere, og du snakket om mobilitet og Lørn, og at folk må lære seg nye egenskaper. I byggebransjens vil det bli vesentlig færre arbeidsplasser. Mange av de vil bli flyttet til fabrikk og kan være der, men selv som en total så er jeg ganske overbevist om at det kommer til å bli færre. Bare innenfor prosjektering så sitter det tusentalls av ingeniører og prosjekterer, i løpet av de neste 10 årene så kommer ikke de til å gjøre den sammen jobben, det er jeg helt overbevist om. 

Silvija: Kritisk refleksjon og evnen til å se nye muligheter samtidig. Vanskelig balanse, men kanskje nødvendig. 

Ronny: Ja. 

Silvija: Hva anbefaler som som lesing for videre læring om tema? 

Ronny: Jeg synes at alle som er innenfor bransjen bør ta en titg på en rapport som World Economic Forum har utarbeidet. Det er en scenarioanalyse hvor de har satt seg ned sammen med mange aktører i bransjen og laget 3 mulige framtidsscenarioer. Det er ingen som kommer til å gå i oppfyllelse, men det kan være en miks match mellom alle samen. Når man leser det så er det inspirerende og du kan se på en del forskjellige ting av hvordan det er. Jeg tror alle selskaper som har en målsetning om å være innen denne bransjen bør sette seg ned å lage et målbilde for hvordan det skal se ut og jobbe strategisk mot å endre det. For på et tidspunkt så kommer det en aktør som Katerra. De har sagt at de har kjøpt opp et selskap i India for å lage en base for å ta India og Midtøsten. Hvor de strategisk sett går inn og de kommer til Europa etterhvert. De bygger fabrikker og har en helt annen tankesett enn vi har. De har gjort mye av dette med b.annet engineering biten, de har en algoritme som allerede løser ting i dag, så de prosjekterer store deler av et bygg i løpet av et par minutter. 

Silvija: Dette er ting som har vært godt beskyttet nasjonalt lenge, men du sier det kan endre seg. 

Ronny: Du har nasjonal plan og bygningsreguleringer, men det er begrenset hvor mye tilpasning det er mellom land. Det er ekstremt store summer, så investeringskostnaden er relativt lav i forhold til payoff hvis du tar jobben. 

Silvija: Har du et sitat?

Ronny: Noe vi ikke har vært innom i dag er 3D-printing. Vi har hatt et samarbeid med et spennende selskap som heter Ivaldi. Han som er leder i Ivaldi snakker ofte om “ship files, not parts”. Det synes jeg er interessant av to årsaker fordi jeg tror 3D-printing for vår bransje er et godt stykke unna. Det vi ser i dag med hus som printes er mest for moro. Det er litt tullete og det er ikke noe som kommer de neste 10 årene. Men vår bransje sender allerede files, not parts. Jeg tror vi må gjennom at vi må sende parts, før vi kan gå tilbake igjen til å sende files. Det er fin andektote for hvordan utvikling har gått ellers i verden, og hvor langt byggebransjen er bak. 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale?

Ronny: De er nødt til å se på helheten på hvordan bildet er istedenfor å tenke fragmentert på hvordan du kan forbedre min lille del av byggenæringen. 

Silvija: Tenk helhetlig og langsiktig, og samtidig begynne å eksprimentere i det små nå. Ronny Liverød, utrolig spennende å høre hvordan AF gruppen satser og prøver. Tusen takk for at du var her å delte utviklingsperspektiver i byggebransjen hos oss. 

Ronny: Takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.