Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Tema i dag er byggeteknologi, mitt navn er Silvjia Seres, og gjesten vår er Bendicte Økland som er daglig leder i Construction City. Velkommen. Vi har drodlet sammen i Telenor sammenheng, og nå drodler vi sammen i byggtek. Du er en ekstremt samfunnsengasjert og velger å gå vekk fra det vi opplever som nær digitalisering til byggebransjen. Men det er fordi du ser enda større samfunns muligheter der. Jeg har kjempelyst til å utforske med deg. Hvorfor Construction City og hva kan man få til med det? Men før vi gjør det si litt om deg selv. 

Benedicte Økland: Du dekker det med samfunnsengasjement. Jeg har drevet med politikk gjennom mange år fordi jeg tror at vi alle skal bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Det har jeg gjort på mange måter, men gjennom det så jeg at teknologi er en viktig driver for endringene samfunnet står overfor. Når jeg jobbet på Stortinget som politisk rådgiver i 2009-2010 drev det meg i den retningen. Det var spennende å jobbe med det i Telenor, men det er enda mer spennende å jobbe med nå når jeg har kommet enda tettere på business på mange måter. Opplever at byggebransjen har vært anklaget for å være lite produktiv for å ikke ta risiko og tørre å innovere. Nå er det mange i bransjen som skjønner at tiden er inne og vi står overfor store endringer som de kanskje ikke helt skjønner hvordan de skal gripe eller hva rekkevidden av endringene kan bli for oss og være med å angripe de problemstillingene sammen. 

Silvija: Når ble Construction City til og hva var målet? 

Benedicte: Construction City var en idé som Daniel Kjørberg Rei fra OBOS og Morten Rognstad i AF gruppen fikk sammen. De så at begge to trengte et nytt hovedkontor innenfor ganske kort tid. Samtidig jobbet begge selskapene med innovasjon og hvordan de skulle digitalisere. De tenkte “kan vi ikke bruke muligheten når vi har en stor tomt på Ulven til å slå oss sammen og inviterer resten av bransjen til å både samlokalisere oss og bygge en næringsklynge?” For det hadde ikke vært gjort før så vidt de visste. Så tok Morten og Daniel mange møter og ringte meg og spurte om jeg ville være med å få dette opp å stå. De fikk mange med på laget allerede før jeg begynte fra september. Blant annet har Betonmast også blitt med som egentlig er en av hovedkonkurrentene til AF gruppen. Det synes jeg symbolsk er viktig for det viser alvoret i initiativet og at det handler om å gjøre ting med tillit, tørre å dele på nye måter og at vi gjennom det kan skape noe nytt som kan forandre bransjen. 

Silvija: Dere snakker mye om klyngesamarbeid, samtidig så er det konkurrenter. Du nevnte at Betonmast ble med selv om det er en av de største konkurrentene. Dette er kanskje et eksempel på at vi er for små i Norge egentlig til å konkurrere mot hverandre. Det vi bør finne er en vekstplattform som gjør oss konkurransedyktige også mot andre aktører. 

Benedicte: Jeg tror det er noe av det viktigste vi kan tilføre. Det å bygge et økosystem som klarer å fange opp de gode idéende. Få David’ene og Goliat’ene til å møtes sånn at startups, en av medlemmene er startups, fører til at vi har et godt grundermiljø som vi ivaretar på en bra måte. I vår bransje er det mange som er flinke til å pilotere og de får til mye spennende på enkle prosjekter. 

Silvija: Pilotere betyr å prøve ting. 

Benedicte: Ja. Så klarer de ikke verken å dra kunnskapen videre i konsernet til neste prosjekt eller videre i bransjen. Jeg tror at det å bygge opp de systemene er noe av poenget. Jeg ser at det er mye magi som skapes bare ved at disse aktørene treffer hverandre. Medlemmer som Schneider og Norsk Gjenvinning f.eks har møttes gjennom våre arrangementer. Av og til så er det ikke det formelle programmet som er hovedpoenget, men det at de snakker sammen om at “ja, kanskje vi skulle gjort noe med resirkulert plast.” “ja, vi har et fabrikk på Åmot, der kan vi teste havplast hentet fra norskekysten. Vi kanputte det inn og teste om ikke vi kan produsere det med ledninger og putte det inn i veggene med resirkulert plast istedenfor å bruke ny.” Da gagner det miljøet. Men det de så når du testet det i en pilot er at det minsker på halvparten av tiden. Hvis det oppnår kvalitetskravene som du må oppnå for å kunne virkelig skalere det, så kan de produsere dobbelt så mye på samme tid, og gjøre en god ting for miljøet. 

Silvija: Jeg vil gå tilbake til David vs. Goliat. Jeg tror at Goliat’ene ikke skjønner at deres egentlige rolle er ikke å finne opp alt på nytt, men å være en god plattform. En bestiller for David’ene. David’ene trenger kunder mer enn de trenger skattefunn. Det er noe med å få markedsbevis på at det man gjør er relevant, og videreutvikle produktet. Hvordan driver man med den powerkoblingen? 

Benedicte: Det er en viktig nøkkel for oss å finne. Vi diskuterer det. Jeg tror noen av det bransjen ikke har vært gode på er å skjønne potensiale som ligger der når startups kommer med sitt eget språk og koder. Hva ligger egentlig i det og hvordan kan de teste det ut i virkeligheten og hvordan kan de sjekke om det vil gi dem verdi? Det å skjønne det og ha apparat internt som både kan være gode bestillere og fange opp de gode idéene. Der tror jeg vi kan spille en rolle. Som f.eks wheel.me som er et spennende norsk oppstartsselskap kommer og sier “vi har denne løsningen. Hvordan kan vi få teste hjulene ut i fysiske vegger?” Det er noe vi har lyst til å få til i vår pilot som vi skal gjøre på Ulven. 

Silvija: Du må fortelle mer om Ulven, men jeg vil gå tilbake til David vs. Goliat en gang til. Jeg tror at hvis dere hjelper David’ene og snakker litt mer corporate språk og om måleparameterne som de store måles etter. Hvor skal du kutte kostnader? Hvordan øker du utnyttelsesgraden? De snakker ofte mye om sin teknologi og glemmer å relatere det til hvilken relevante problemer vi løser. Jeg tror ikke Goliat’ene vet om alt som er mulig. Disse møteplassene er en utrolig spennende vei å gå . 

Benedicte: Jeg tror det er viktig med Construction City at vi ikke bare har de som er ansvarlige for å utvikle ny business som allerede skjønner innovasjon i de store selskapene møtes hos oss. Jeg tror det er viktig at vi også har de som kommer rett fra byggeplass og sier til meg “nå sitter jeg å blir blank i øynene. Du snakket om digital tvilling i forrige møte, også lot jeg som jeg visste hva det var. Så gikk jeg tilbake til mine egne også spurte jeg om noen av de hadde hørt om det før. Ingen av dem hadde det.” Men da hadde han lest seg opp og kom til meg å turte å innrømme det. Da er du med på å utdanne Goliat’ene og gi David’ene en lettere måte å nå fram på. 

Silvija: Si litt om Ulven. Jeg har hørt at det er et spennende prosjekt, hvorfor?

Benedicte: Vi skal samle bransjen på en ny måte. Det er et spennende byggeprosjekt. 

Silvija: Hva er det?

Benedicte: Ulven er et område i Oslo. Det ligger midt i hjerte av Hovinbyen som er et gigantisk transformasjonsområde i Oslo. Alle inforsene som kaller seg urbanist og en sterk stemme for byutvikling kan kalle det “the big thing in Oslo”. Det er fordi fjordbyen er nærmest ferdig utviklet og hvor er er det store utviklingsområde da? Jo, i Hovinbyen og Ulven der mye kommer til å skje fort. OBOS bygger en del boliger og har kjørt et innovasjonsprosjekt på boligområdet som allerede er under bygging. Construction City er gigantisk byggeprosjekt, litt mixed used, men mest kontor. Det er nærmere 100 000 kvm, litt avhengig av hvordan du regner og det skal opp ganske fort. Samtidig så står byggeprosjektet å spinner og får ikke lov til å gå videre å tegne før klyngen har gått fram og sagt at “disse tingene trenger vi fra bygget og byggeprosessen. Vi vil teste disse og disse tingene som er viktig og få klyngene sine mål inn i dette.” Det skal vi levere til sommeren. Det er først da de får lov til å springe videre, tegne ut og begynne å velge fasadeløsninger og organisasjonsformer, og søke kommunen om å bygge det. 

Silvija: Dere vil tvinge gjennom en spesiell samarbeidsprosess? 

Benedicte: Ja, det skal kjøres etter samspillsmodellen. Sånn at den tar risiko i fellesskap. Vi har medlemmer som er konkurrenter i andre ledd av verdikjeden. Vi har Norkonsult, Mulitkonsult og Sveko f.eks som er beinharde konkurrenter i markedet, men som gjennom denne prosessen skal samarbeide om å realisere dette best mulig for alle. Det krever noe av kontraktsmodellene, veldig mye tillit, god kultur og mye av hun som skal lede selve byggeprosjektet. Vi skal bruke det som en testarena for innovasjon. 

Silvija: Ikke bare testarena, men jeg ser at dere skal søke om en SFI sammen med NTNU og Sintef. Ganske tung forskning.

Benedicte: Og senter for byggenæring på BI. Forskningsrådet har lyst ut midler til 10 SFI, så vi skal søke. 

Silvija: Senter for fremragende innovasjon?

Benedicte: Nei. Senter for forskning innovasjon.

Silvija: Da skal disse komme med forsknings retningslinjer?

Benedicte: De skal bruke Construction City som en av casene. Men vi får se hvilken del av Construction City som gjør det. Sintef og Construction City beskriver hvordan de ser på fremtiden og hovedutfordringen av bransjen er identisk med vår strategi. Teste ting ut i livet. 

Silvija: Utrolig viktig testing ground for forskere også. 

Benedicte: Vi skal ikke teste alt i alle ledd. Da kommer bygget aldri til å stå ferdig. Der vil OBOS flytte inn i fra 2023, AF gruppen og Betonmast skal også ha kontor der. VI skal skape store co-working areal og favne mest mulig av bransjen fysisk der inne. Vi skal krystallisere noen ting som vi skal være aller best på og helt nytt. 

Silvija: Jeg spurte om du har noen favoritt eksempler på byggtek nasjonalt og internasjonalt. Du nevnte Spacemaker som vi har snakket med tidligere og Dimension T som vi også har snakket med. Dimension T tok vi inn under VR paraplyen og det er et godt eksempel på konvergensen mellom teknologier. Hvor man sorterer begynner å bli litt tilfeldig etterhvert. Alice vet jeg ikke om, hvem er de?

Benedicte: De tar BIM modellen og putter AI på den.

Silvija: Bygningsinformasjonsmodeller kombinert med kunstig intelligens, hvorfor? 

Benedicte: De er et amerikansk startup, men med røtter fra bygningsbransjen i USA. De predikerer hvordan selve bygget reiser seg med de ulike grenene inn. De kan se hvis du endrer de og de tingene, så kolliderer det der og der. Kanskje heisen bygges for fort i forhold til de andre tingene som skal i den etasjen. De har vært og pilotert sammen AF gruppen i Bjørvika, det var sånn jeg traff dem. Det blir spennende å se erfaringen og høre. Jeg skal besøke Bjørvikaprosjektet om noen uker og høre om det er noe vi kan snakke mer om. 

Silvija: Du nevnte StartupLab som et spennende miljø, men også Proptech Norway. Jeg sliter med overgangene. Er Proptech Norway en klynge eller en mer uformell møteplass?

Benedicte: Proptech Norway er en nettverksarena som jobber for å få fram gode eksempler. De har konferanser hvor de henter inn nasjonale og internasjonale eksempler. Jeg tror de har betydd mye fordi det de har klart å gjort er å få mer etablerte aktører til å delta på arrangementene og lært nye ting innenfor dette. Begynt å bli nysgjerrig på flere muligheter og fått skapt et ønske om å gå hjem å teste ut noe selv. Det er viktig. 

Silvija: Har du lyst til å anbefale noe lesestoff til våre lyttere? 

Benedicte: Jeg leser mindre og mindre, og hører mer på podcasts. Lørn.Tech er en god start. Jeg leser mest på klynge teorier for tiden. Hvordan skal man bygge en god klynge? Der er det mye lesestoff, både fra Torger Reve og Michael Port som er guruene i bransjen. Nå driver innovasjon Norge å foreslå endringer i klyngeprogrammet. Det er det mest spennende for meg å lese framover. Hvis man er nysgjerrig på å bli med i klyngen så er det kanskje det å finne ut hva en klynge er og hvorfor man skal bli med der. Hvis du skal bli med i klyngen, så må du være villig til å signere på å putte inn dugnadstimer. Det er et av kravene vi stiller. Man må være villig til å dele og ikke holde kortene til brystet, sånn som bransjen har gjort litt for mye tidligere. 

Silvija: Har du et sitat? 

Benedicte: Den synes jeg var vanskelig. “Fremtiden er det som skjer når du planlegger noe annet” liker jeg godt. Det er kanskje en klassiker, men viktig å huske på at det ikke går an å spå for mye om fremtiden heller. Man må skjønne mest mulig av det som skjer og prøve å navigere ut fra det. Jeg synes en nøkkel er å være tilpasningsdyktig. Skjønne at her er det andre forutsetninger og kjøre videre ut fra det. 

Silvija: Være våken for muligheter. Hva skal folk huske fra samtalen?

Benedicte: Jeg håper de husker Construction City og at det er en spennende mulighet for de i bransjen eller de som er nysgjerrige på å teste om det de driver med kan være noe for bygg, anlegg og eiendomsbransjen. 

Silvija: Fint. Benedicte Økland, daglig leder i Construction City, tusen takk for at du var her og inspirerte oss om klynger og nytekning i en utgangspunktet ganske konserverende bransje. Spennende det dere holder på med og lykke til. 

Benedicte: Tusen takk. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.