Silvija Seres: Velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema er byggtek, men i bred forstand om hvordan samfunnet endres og hva vi trenger av infrastruktur. Min gjest er Jannicke Birkevold som er daglig leder i DNB sine ID solutions AS. Velkommen. 

Jannicke Birkevold: Takk.

Silvija: Du må fortelle meg om hvem du er, også skal vi prøve å styre oss vi to damene som har litt for mange meninger om digitalisering, og krig og fred. Vi kommer til det. Hvem er Jannicke?

Jannicke: Jeg har jobbet med digitalisering i veldig mange år. Først så jobbet jeg i Skatteetaten i 7-8 år, og nå har jeg jobbet i DNB i 8 år. Alltid med innovasjon og grensesnittet på digital utvikling. Jeg har jobbet i mange forskjellige områder. Privat har jeg vært engasjert i Ekebergsletta og de som prøver å bevare Ekebergsletta som grøntområde i Oslo. Gjennom det våknet min interesse for byutvikling seg. Jeg er ganske engasjert innenfor det området og har jobbet mye innenfor det. 

Silvija: Hvordan henger dette sammen med digitalisering? 

Jannicke: Den digitale revolusjonen som vi står i forandrer elementært måten vi lever livet på. Jeg tror vi så vidt begynner å forstå det. Kanskje den største endringen vi merker nå er at vi bruker mange timer om dagen til å se på mobilen, men teknologien vil bli mer en del av livet vi lever. Jeg tror ikke vi har tatt innover oss hvor stor endringen kommer til å bli. I dag vil det også følge i forhold til hvordan vi skal leve livet vårt, hvordan skal byene fungere, hvordan skal husene bygges og hva slags behov skal dekkes. Hele logistikksystemet vårt vil endres. Vi ser nå at retail bedriftene sliter fordi netthandel tar over, foreløpig går vi på posten å henter pakkene fra Zalando eller ting vi har bestilt på Ebay. Det er klart vi ikke vil gjøre det fremtiden. I fremtiden vil vi ha den på døra. Hva betyr det og hvordan skal vi legge det opp? Hvordan skal folk få tilgang til å levere varene til oss i nye bygg?

Silvija: Eller så kommer vi til å printe dem på kjøkkenbenken eller 3D strikke dem. 

Jannicke: Så deilig å få ferdigstrikka ullsokker. 

Silvija: Det som er fascinerende er den første eller andre deriverte av teknologien. Vi er flinke til å snakke om selve teknologi som et effektiviseringsverktøy, men ikke dens potensiale og kraft i forhold til forretningsmodeller. Vi kommer til å tjene penger på helt nye ting, akkurat som inntjenings fokuset endret seg da man gikk fra mobiltelefoni til smarttelefoni. Det er helt andre ting som var forretningsdriveren, fra minutter til digitale tjenester. Når vi etterhvert får 3D printing som faktisk er relevant, om det er mat, klær eller medisiner, er det de som lager guggen som går inn og tjener penger, eller de som lager oppskriften eller printerne? Hvem lager verdiskapningen? Og hvordan dette skaper samfunnet rundt oss er den andrederiverte. Polarisering, personvern og sikkerhet, dette snakker vi veldig forsiktig om, men jeg tror innen 5 år blir dette helt sentrale tema i livene våres. 

Jannicke: Enig. Jeg tror det kommer til å bli store konkurransefortrinn knyttet til å ta disse tingene på alvor. Å være fremoverlent og vite hva disse tingene betyr. Faktisk grave seg ned i det. Hvis du skal relatere det til bygg, som jeg også tror er viktig, så er det dette med sikkerhet. Hele sikkerhetsbiten og adgangskontroll, vi har helt andre tilgangsstyringer også fysisk som en følge av det digitale. Hvis du skal bygge en ny boligblokk, så vil kanskje ikke hver enkelt leilighet ha en 3D printer, men vil kanskje ha det felles. At man kan identifisere hvem som gjør hva og så skal man i større grad utvikle en delingsøkonomi inn i hverdagen vår. 

Silvija: Delingsøkonomi og co-living er kjempeviktige trender. Spørsmålet er også hvor fort kommer vi dit og hva gjør vi for å hjelpe samfunnet til å forstå at det er helt ok. Det er fortsatt litt for mange som tenker “my house, my castle” og hvordan bygger du bygg som sosialisere istedenfor å isolere. 

Jannicke: Jeg tenkte på det senest når jeg var i Wien på 40-årsdag forrige helg. Da inviterte venninnen min til stor fest, og vanligvis ville man tenke at det var på en restaurant, men det var en dame som bodde i et svært hus som arrangerte fester for andre mot betaling hjemme i sitt eget hus. Så vi hadde middag i hennes spisestue og danset på hennes bord. Det var hennes private hjem som vi ikke hadde noen relasjon til. Det var noen som åpnet hjemmet og tok betalt for det. Det var en ny opplevelse og det var helt supert som viser at du bygger ny business på helt andre måter enn hva du har gjort tidligere. 

Silvija: Hva tror du er de mest sentrale endringene rundt måten vi bygger, designer, utvikler og vedlikeholder byggene våre? 

Jannicke: Jeg tror du vil ha mye mer fleksibilitet. På samme måten vi har sett når vi kjøper bil, også leier den ut gjennom ‘nabobil’, så tror jeg vi vil se at du ønsker å kapitalisere i mye større grad på boligen din. Det er ikke alle som er komfortable med å leie ut et soverom inne i sitt egen bolig gjennom Airbnb, så kanskje man må bygge mer at man kan modernisere byggene sine. Jeg har 2 gutter, og når de har flytter hjemmefra så kunne jeg tenkt å kjøpt meg en leilighet med to hybler. Så kunne jeg leid ut hyblene uten å ha noe forhold til dem som bodde der og så kunne guttene vært en del av huset mitt når de var hjemme. Da kunne du kapitalisert på investeringen som bolig og jeg hadde fått dekket mine primærbehov. Hvis vi drar det lenger så vil banken regne sammen en annen finansiering av en sånn leilighet fordi man vil ha andre inntektsstrømmer. Det tror jeg vi vil se i stor grad fordi det er store investeringer, både på boligsiden og kontorsiden i det å ha et bygg. Det å kunne kapitalisere på det flere timer i døgnet på flere forretningsmodeller og da må man tenke på det når man begynner å planlegge. 

Silvija: Vi snakker mye om det private markedet, men det er også de offentlige aktørene, blant annet dere. Det er godt mulig det er store forretningsmuligheter for de som tenker forretningsmodeller før de andre. Jeg snakket nylig med en leder for et stort energiselskap og hun sa “jeg skjønner ikke når det har skjedd, men jeg har plutselig blitt ansvarlig for folks cybersikkerhet i hjemmet og for stabiliteten i energitilgang når alle kommer hjem samtidig og skal lade bilen, skrur på induksjonsovnen og dusjer”. Det å ha tilgang til nok energi akkurat når det er rushtid i strømnettet for en fornuftig pris når det ikke skinner eller blåser. Hun sier “jeg solgte kilowatt timer og nå selger jeg fleksibilitet og tilgang til nettet.” Det kan hende det skjer en overgang også i eiendomsbransjen hvor vi går fra å selge kvm til å selge forutsigbarhet til utviklingsprosjekter, en langsiktig revenue share på vedlikehold og garanti om at man kan oppgradere huset hele tiden til den nyeste teknologi stacken. Da er spørsmålet om hvem som fanger den nye verdien, og det tror jeg er de som har digital data om hjemmene, deres bruk og tilstand. 

Jannicke: Enig. Jeg tror det er de som først klarer å se hva slags behov som vil oppstå og veldig mye av de behovene som vi som mennesker har om 5 til 10 år. Vi klarer ikke helt å forstå de enda. Det å ha nok empati og fantasi til å skjønne hva det egentlig behovet vi har om noen år, tror jeg blir viktig for alle bransjer. Infrastruktur, byutvikling, den type ting er store investeringer som går over lang tid. Det er masse ny teknologi som jeg synes er spennende. Alt som skjer på satellittsiden og all dataen vi får fra satellitter og bruke det på byutvikling er spennende. Jeg er opptatt av at vi må styre dette og legge betingelser. Vi må ha en total plan på investeringene som gjøres nå på infrastruktur siden. 

Silvija: Det er to ting jeg tenker. Det ene er at du hører til en bank, og bankene er verdensmestere på å kommersialisme risiko, det er en forretningsmodell. Man sitter igjen med ganske gamle modeller i bilbransjen og eiendomsbransjen, man snakker om at det går dårlig med eiendomsbransjen pga shoppingsentere, men det er enorme muligheter også hvis man hadde modellert det litt annerledes. Men da må man ta en bet på future med ganske andre drivkrefter. Hvordan klarer vi å tenke konstruktivt rundt endrings risiko? Det er det ene spørsmålet jeg har. La oss ta det først. 

Jannicke: Jeg tror at bankene har en stor vei å gå på å tegne opp risikobildet vårt på nytt og se på mulighetene for gode finansieringsmodeller på nytt. Jeg er enig med deg og tror folk ønsker forutsigbarhet. De ønsker å vite at sine kostnader skal være 150 000 i året for å bo og da skal alt fungere. Det å gå inn å ta en del av et bet på den måten og i større grad finansiere fremtidige cash flow enn de store investeringene. Jeg tror vi kommer til å se mange kreative modeller på finansierings siden. Jeg tror smart city satsingen byr på spennende muligheter hvor du kan få samarbeid mellom offentlige, private og finansaktører i forhold til hvordan vi skal få gjort de store løftene som må gjøres. 

Silvija: Det er en mulighet på å tenke på tvers av gamle siloer. Man ser en veldig sterk trend i USA med at de store sykehusene satsingene, ikke outsourcing, men outhoming. Hvor du bygger en intensivavdeling og etterhvert koster det veldig lite. Det er ikke snakk om 3 millioner eller 300 000 lenger, men man kan skru det samme for mye mindre. Det kan overvåke pasienter med kroniske problemer, men også de med kritiske tilstander i en mer behagelig setting enn å være på et sykehus, og billigere ikke minst. Det er derfor man gjør det. Å tenke på tvers av siloene, med hver av sine forretningsmodeller. Det er et utfordring forretningsmessig. 

Jannicke: Der er det viktig å begynne å eksprimentere. Det er der Norge har litt av sin forse for vi er et lite land. Vi har tross alt tett kommunikasjon på tvers av bransjer. Sånn som banker og finansinstitusjoner kan være en nav fordi vi har relasjoner ut til alle bransjer. Det er mange muligheter. Det er bare å komme i gang og teste ut i små skala, og lære. Justere og teste ut på nytt. Det er det som er spennende for alle bransjer som nå har et utrolig brukerfokus og sluttkunder, om det er finans eller startup, så er det fokus på hva slags behov som skal dekkes. Det synes jeg er spennende. 

Silvija: Enda et steg lenger er å få folk til å forstå hvilken nye behov vi kommer til å ha. Vi sier at vi lytter til kundene, men det er ikke alltid kundene vet hva som er mulig. Nå hørte vi i en annen podcast om Ulven-prosjektet, og spennende eksperimenter som gir folk mulighet til å oppleve co-living, noe som strekker seg med deg gjennom forskjellige livsfaser. Du har bestemte behov når du er ung og singel, også har du andre behov når du ikke lenger er singel, men før barn. Så kommer barnefasen hvor du er ekstremt presset på cash flow og har store plassbehov. Du går etterhvert mot en livsfase hvor du har litt for mye cash og plass, og trenger sosiale ting. Det å ha et hus som lever i sosiale dimensjoner. Jeg tror vi ikke bare må gi folk teoretiske eksempler, men opplevelses muligheter for å skjønne hva dette kan bli. 

Jannicke: Jeg er enig. Det er ikke en vennegjeng som ikke har diskutert om de skal bygge en blokk sammen og bli pensjonister. 

Silvija: Ha grillkvelder. 

Jannicke: Alle har vært på disse reisene, og noen kunne prøvd det og se hvordan man kan få det til å funke. Hvor mye er vi villige til å dele? Hvor fort modnes vi på disse tingene som menneske? 

Silvija: Dette med å selge kvm med sjel. Per i dag så kjøper du kanskje kvm med utsikt, og nærhet til infrastruktur og knutepunkter er viktig. Men kanskje det etterhvert blir attraktivt for folk å kjøpe kvm som er koblet til kulturelle institusjoner eller startup miljøer. Det er mange som ville synes det er gøy å bo i nærheten av Mesh eller kontorer på toppen av Mesh. Det å berike sine kvm med litt forskjellige sosiale frø. 

Jannicke: Du velger like mye en livsstil som du velger bolig. Jeg tror det vil bli mer sånn og vi får mer spissete ting. Du vil få mye større bredde i tilbudet og behovene som folk har fremover. Noen vil ha hightech, mens andre vil kanskje ikke ha det og bare kunne rømme unna. 

Silvija: Du snakket om en spennende kontrovers som handler om balansen mellom det som er best for samfunnet og enkelte. Hva tenker du der?

Jannicke: Da er vi litt på det med byutvikling. Hvem skal styre byutvikling? Jeg synes det er interessant hvor mye debatt vi skaper. For å få gode debatter så krever det også at alle sitter på samme info. Hvis du har sett på byggesaker som signes inn til politikere som skal vedta dette, hvor utrolig forskjellige de er. At det ikke er obligatorisk at de får levert dette, en BIM-modell, at de kan ta på 3D-brillene sine og gå rundt å se hvordan bygget ser ut når det blir ferdig. Det er først da de er i stand til å ta beslutninger. Stakkars politikere altså, det er ikke lett å alltid skjønne når halvparten av illustrasjonene er dekket med trær. Det å få det standardisert til å ta ut den teknologien som tross alt alle bruker nå. Alle tegner og alle kan ta ut det de har tegnet og vise det i en 3D modell, slik at man får ta gode beslutninger. Det å få et felles rammeverk er viktig for da kan vi diskutere byutvikling på en helt annen måte. 

Silvija: Kjempebra. Jeg spurte om du har sitat som du liker, og du ga meg et nydelig et. 

Jannicke: Det er et gammelmodig sitat om fremtiden. Jeg er fra vestlandet og der er det et sitat som sier “en sjømann ber om medvind, men han lærer seg å seile.” Det tenker jeg er viktig i den fasen vi er i nå. Vi får noe gratis, men man finne en annen måte å komme seg videre på. Altså dig in to it. Begynn å prøve og lære, være nysgjerrig og søk etter hva disse tingene betyr for oss. 

Silvija: Hva må vi lære for å kunne seile i fremtiden? 

Jannicke: Jeg er ikke så redd for teknologien. Det som jeg er opptatt av er at vi må lære oss å forstå komplekse sammenhenger og dyrke kreativiteten og evnen vår til å forstå ting. Vi må dyrke intuisjonen og empatien vår. Jeg sier ofte til de jeg jobber sammen at jeg er helt ødelagt. Jeg er så opptatt av digitalisering og tester ut alt som er nytt, så jeg er ikke representativ for hva folk vil ha. Jeg må ut å snakke med andre folk for å få realitetsorientert meg. 

Silvija: Eller realitetsorientere dem. 

Jannicke: Ja, det er sant. 

Silvija: Hvis man skal huske en ting fra samtalen?

Jannicke: Det må være at vi står midt i den digitale revolusjonen. Samfunnet forandrer as we speak, og måten vi lever livet vårt på forandrer seg. Kom igjen, test ut ting og vær nysgjerrig. Prøv ting, lær og del. 

Silvija: Prøv, lær og del. Det er gode famous last words. Jannicke Birkevold fra DNB ID solutions, tusen takk for at du var her og inspirerte oss om en spennende fremtid. 

Jannicke: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.