LØRN case C0276 -

Johnny Ødegaard

Konserndirektør, rådgiving og medlemservice

TINE

Den digitale bonden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Konserndirektør for Rådgiving og Medlemsservice i TINE, Johnny Ødegård, om den digitale bonden og hvordan data kan forbedre produksjonen hos bøndene. Gjennom samtalen med Silvija forteller Johnny om hvilke tech-trender som treffer norske bønder akkurat nå, og om hvordan samfunnet kan dra nytte av den kunnskapen vi har opparbeidet oss om bønder og landbruk, samt fornye innsikten på dette feltet slik at aktører som TINE kan fortsette med å dekke forbrukernes behov på en stadig bedre måte.
LØRN case C0276 -

Johnny Ødegaard

Konserndirektør, rådgiving og medlemservice

TINE

Den digitale bonden

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Konserndirektør for Rådgiving og Medlemsservice i TINE, Johnny Ødegård, om den digitale bonden og hvordan data kan forbedre produksjonen hos bøndene. Gjennom samtalen med Silvija forteller Johnny om hvilke tech-trender som treffer norske bønder akkurat nå, og om hvordan samfunnet kan dra nytte av den kunnskapen vi har opparbeidet oss om bønder og landbruk, samt fornye innsikten på dette feltet slik at aktører som TINE kan fortsette med å dekke forbrukernes behov på en stadig bedre måte.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er digitalisering av matteknologi. Gjesten min er Johnny Ødegård som er konserndirektør for rådgiving og medlemsservice i Tine. Velkommen.

: Takk.

SS: Jeg hørte nylig at kua er vår venn fra vår Nofence gjest. Jeg tror vi skal fortsette i det sporet. Hvordan vi driver med effektiv produksjon, men miljøvennlig i forhold til velferd. Ikke minst bodens velferd. Tine innoverer utrolig spennende rundt hele produksjons verdikjeden sin. Jeg er nysgjerrig på å høre mer. Før vi gjør det så håper jeg kan du kan si noe om hvem du er og hva som driver deg?

: Jeg har ansvaret for den delen av Tine som vender ut mot bonden. Tine er eid av bøndene. Jeg har ansvar for oppfølgning av våre leverandører som også er våre eiere. En del av den oppfølgingen er å hjelpe dem å produserer så effektiv, miljøvennlig og bærekraftig som mulig. Vi har alltid vært flinke til å samle data i Norge og fått en god kultur på å samle data. Nå har vi fått noen nye muligheter til å bruke informasjonen til å forbedre produksjonen vår.

SS: I utgangspunktet så tenker jeg dere jobber med en gruppe som er konservative. Både i verdier og prosessteknologien. Sånn har vi gjort det i alle 100 år og det er identiteten vår. Vil bøndene endre prosesser som de har blitt lært opp siden de var barn? Hvordan jobber dere?

: Bøndene er veldig endringsvillige. Bildet av bonden som konservativ tror jeg er feil. Allerede nå så melkes over halvparten av kuene av melkeroboter. Den norske bonden er langt fremme teknologisk. Han fremstår konservativ og konservatorisk på mange måter, men teknologisk er de veldig innovative.

SS: Vi driver med produksjon av noen av verdens beste matvarer, men under krevende forhold. Det har alltid være krevende og ha måtte tenke nytt.

: Norge er et godt jordbruksland på den måten at det gror godt i Norge. Vi har nok av vann, som egentlig er den begrensende faktoren på biologisk vekst. I de fleste stedene i verden så er det vann som mangler og vi har mye vann. Så har vi noen ulemper med at vi har små jordlapper fordi det er et stort land og nå har all teknologisk utvikling gått på å lage maskinene bredere og større. Det har vært en sånn omdreining av teknologisk utvikling at norsk jordbruk har ligget bak fordi vi har ikke de jordstykkene. Så vi kan ikke nyttiggjøre oss den teknologien. Men på den digitale siden har utviklingen vært motsatt, at datamaskinene har blitt mindre og en form på miniatyrisering av teknologien.

SS: Sensorene har blitt billigere enn mekanikken, så nå kan robotene gjøre alt fra traktorkjøring til melking og postproduksjonen har blitt mindre.

: I dette så ligger det kjempe muligheter etter mitt syn for norsk landbruk hvis vi får det paradigmeskifte som følger dette. Det er de 3 teknotrender som treffer oss, sensorene er nesten gratis og den kan måle alt. Alt er på internett, så man kan samle data om nesten alt mulig. Vi kan regne på ufattelig mye større datamengder enn vi kunne for noen år siden. Vi kan bruke maskinlæring og algoritmer som kan sammenfatte store datamengder. Vi sendte folk til månen ved hjelp av veldig enkel regnestav teknologi. Biologien er mye mer komplisert og kan dra større nytte av kombinasjonen av sensorikk og regnekapasitet enn det vi har kunne gjort til nå. Det er mye spennende som vil skje med de biologiske prosessene som følge av digitaliseringen.

SS: Det er genetisk forbedringer og nye måter å drive med medisinering på. Det er ny måte å fremskrive og finne problemer før de oppstår.

: Optimalisering av alle våre prosesser. I en vanlig kjemisk fabrikk så er det kanskje en håndfull kjemiske prosesser. Fra gresset begynner å gro til det kommer melk ut av kuspenn så er det hundretusenvis av kjemiske prosesser. For å optimalisere alle prosessene for at kua skal gjør det på den mest miljøvennlige måten og best mulig dyrevelferd så har vi helt andre muligheter til å finne objektive svar. Det er spennende.

SS: Jeg er fascinert av hele måten dere snakker om bøndene på. I veldig mange land så er jordbruk og dyrehold noe man skal maksimalisere. De store sentraliserte farmene. Jeg opplever at teknologien var noe som ikke umenneskeliggjorde dyrene, men uvesentliggjorde dem. Den relasjonen mellom en bonde og hans dyr er jo det vesentlige i denne produksjonen. Han kommer aldri til å være helt nøytral til om de dyrene har det godt eller ei. Det er dyrene hans. Si litt mer om det.

: Det er riktig at den norske bonden er nær virksomheten sin. Det er familiejordbruk. Gjennom å samle data så kan vi utvikle den norske husdyr populasjonen som om det var en besetning med 200 000 kuer. For vi kan samle data fra 200 000 kuer og kan likevel ha dem fordelt på 10 000 forskjellige gårdsbruk. Vi kan kombinere gevinsten av å se mange dyr samla med den spredte familiejordbruket som vi har i Norge. Det er spennende og det kan digitalisering og den teknologiske utviklingene være med å hjelpe oss til.

SS: Det er spennende parallell til bruk av teknologi i helsesektoren. For vi er livredde for det med kald teknologi og varme hender. Men poenget er at vi bruker kald teknologi for å optimalisere varme hender.

: Det er en god måte å si det på.


SS: Hvordan utvikler dere kompetanse blant bøndene? Hvordan jobber dere?


: Vi har et stort rådgivningsapparat som hjelper bøndene helt konkret. Så har vi etablert et nytt selskap sammen med Felleskjøpet som heter Mimiro som skal prøve å sette det mer i system. Punkt 1 gjennom å etablere en felles dataplattform for håndtering av data fra gårdsbruk. Punkt 2 utvikle en slags helhetlig applikasjonssett av verktøy som bonden kan bruke i gårdsdriften. Alt fra hvordan man skal dyrke gresset til hvordan man skal fore kua og stelle kua i det daglige.

SS: Dere jobber mye med å bygge tillit mellom aktørene. Hvordan gjør man det?

: Det er et godt spørsmål. Tillit er noe vi er gode på i Norge og et av konkurransefortrinnene våre. Vi har vært villige til å dele data med hverandre. Det er viktig at vi klarer å forvalte den tilliten videre. At vi klarer å beholde bondens tillit til at han trygt kan dele sine data med kollegaer uten å risikere noe. Det er ikke noe quick fix, det er gjennom å være til å stole på gjennom hele veien.

SS: Hva er de mest spennende prosjektene dere har?

: Jeg synes Mimiro selskapet er spennende. Som ser for seg å utvikle en 360-graders styringssystem for bønder.

SS: Da er ideen å distribuere beslutningsmakten til hver bonde sånn at han har god innsikt og kunnskap.

: I dag har alle bønder med seg mobilen. Fram til nå har vi erstattet mye manuelt arbeid med teknologisk arbeid. Så ser vi at vi kan vinne mye ved at bonden får støtte til å ta beslutninger på rett nivå.

SS: Det dreier som om utviklingen om alt fra melkingen til kjøttpriser og værdata?

: “Når skal jeg så? Hva skal jeg så? Når skal jeg bedekke kua? Nå har kua ligger rolig lenge, nå burde jeg sjekke om det er noe galt? Der opptrer hun på en måte som indikerer at hun har en sykdom på gang? Burde jeg ta henne bort fra flokken så ikke hun smitter de andre?” Vi ser at med å samle sensordata så er det veldig store muligheter til å forbedre drifta. Både for å skape dyrevelferd, bærekraft og økonomi.

SS: Hva synes du er kontroverser? Hva er kusyndata? Der er vi ikke så nøye på GDPR, men hvor går grensen mellom kundens, Mimiros og Tines data? Får alle det meste ut av det uten at man føler at man taper?

JØ: Det er mange dilemma særlig knytta til det å overlate beslutninger til regnestykker. Mange etiske dilemma knyttet til det. Når det gjelder selve dataeierskap så har vi jobbet mye med det. Kortversjonen er at det er ingen som eier selve hendelsene. Det at en ku kalver er det ingen som eier. Når bonden skriver på en papirlapp at “Stjerna har fått en oksekalv”, så er den papirlappen opplagt bonden sin. Det er også bondens sin selv om han legger det inn på PC’en. Men når han deler data med Tine og Tine sier “Stjerna har kalva, men det har Rosa hos naboen, og Dagros hos den tredje naboen. Det har kommet 3 oksekalver til bygda den dagen.” Den informasjonen er vår og den må vi kunne bruke til å si at da blir det antagelig et tonn kjøtt i nære fremtiden. Sammensatte data eier Mimiro og skal kunne bruke til å dele, utvikle prognoser og gode beslutninger.

SS: For 2 år siden så var jeg på en hackathon i Hønefoss. Kanskje det kuleste prosjektet var noe som het ‘Code for cow’. Hvor man samlet markedsdata fra blant annet kjøttpriser og tilgang til nytt kjøtt. Fordi man ikke hadde samkjørt den informasjonen før så ble veldig mange kyr drept unødvendig til unødvendig tid fordi det egentlig var verditap. Så det å prøve å tenke langsiktig verdifordeling må være bra for absolutt alle inkludert Dagros?

: Det er relativt enkle uttak. Prognoser er enkle uttak. Men her handler om sporbarhet i verdikjeden, altså kryptoteknologi som gjør at vi kan dokumentere at den sauen gikk langs Hallingskarvet. Så når jeg påstår at det er lam fra Hallingskarvet, så er det lam fra Hallingskarvet. Vi kan ta med oss informasjon gjennom verdikjeden sånn at forbrukeren kan vite at den melken kommer fra Sogn og Fjordane. Så vi kan ta med mye forbruker relevant sporingsinformasjon gjennom verdikjeden.

SS: En ting er helhetsforståelse som du snakker om. En annen ting er at med kunstig intelligens, sensorer og regnekraft så kommer vi nærmere å erstatte, ikke bare arbeidskraft, men tankekraft. Her bruker man gamle intuisjoner og kjerringråd som har vist seg å holde med tid og sted. Hva er det vi kan miste i den prosessen?

: Det er et godt spørsmål. En mister noe av frihetsfølelsen. En venn av meg sa at “flinke bønder har alltid godt vær i vårråne”. Det verste er at det er riktig. Den som er godt forberedt og utvikla et godt skjønn er i stand til å gjøre det bedre enn de som ikke har godt skjønn og ikke er forberedt. Maskinene vil erstatte det som vi kaller godt skjønn. Noe kompetanse forsvinner. Jeg er opptatt av at mennesket har rollen som den som ser helheten. Vi kan aldri overlate helhetsforståelse og de etiske dilemmaene til maskinene. Det er til syvende og sist menneskene som må passe på.

SS: Enig. Apropo AI og fremtid, jeg tror det er vi som må stille de store spørsmålene og vi som må tolke tvetydige svar med en helhetsforståelse.

: Du vil aldri få et helhetlig svar fra en maskin.

SS: De optimaliserer bare etter den dimensjonen som de har blitt bedt om, men vi ser noen vesentlige ting på siden.

: For oss som liker å lese så er “hitchhikers guide to galaxy” endelige svar på alt 44. Man visste bare ikke hva som var spørsmålet.

SS: Da er det vanskelig å regne ut. Det er godt poeng og det er en gammel bok, men likevel så synes jeg han nailer det godt ift at vi enda ikke har blitt enige om hva kunstig intelligens kan brukes til. Jeg spurte deg om ditt favoritt framtids sitat, du ga meg noe fantastisk som jeg veldig gjerne vil at du leser for oss.

: De dilemmaene vi drøfter er ikke nye, så jeg fant et sitat fra Håvamål. Den er vel 1000 år gammel som går på kunnskap og jeg kan ta to vers derfra. “Måteleg, klok, vær mann være, ovklok være han ikke for sjelden er glede å finne i hjertet hos han som er overklok” er det ene verset. Det neste verset er “måteleg, klok, vær mann være, ovklok være han ikke, lett er livet å leve for den som noe vet.”

SS: Ta en til. Det er så bra.

: Den siste “måteleg, klok, vær mann være, ovklok være han ikke, sin lagnad ingen ser på forskudd, da er han sjelast i sinn.” Litt dårlig oversettelse fra konservativt nynorsk.

SS: Nydelig. Det er noe med å vite hva vi skal med informasjonen vi får og hvordan vi bruker den klokt. Det tror jeg er viktig for fremtiden vi går inn i.

: Det er forskjell på klokskap og intelligens. Klokskap er det menneskers sin rolle å utøve.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen? Fra tusenvis av år gamle vers til melking av kyr.

: Jeg vil at folk skal huske mulighetene dette gir for å utvikle for matproduksjon i Norge. Jeg ønsker sterkt at vi skal ta vår del av verdens matforsyning i landet. Det er et slags teknologiskifte med digitalisering og miniatyriseringen som gjør at vi kan utnytte noen av våre fortrinn i form av høy kompetanse, god digital infrastruktur og tillit. Og masse vann og tillit og vilje til å dele data. Det gir oss muligheter og det må vi ivareta.

SS: Modige bønder. De er vant til å måtte fikse ting på karrige forhold gjennom århundrer. Nettopp derfor tenker jeg de tenker ganske innovativt og fremoverlent.

: Bonden er en innovatør av natur. De fleste bønder som er bønder i dag ville mottatt Gaselleprisen i Dagens Næringsliv for de har doblet omsetningen sin de siste 15 årene, nesten alle sammen. De utvikler seg hele tiden.

SS: Jeg synes det var en fin måte å avslutte på. Johnny Ødegård som er konserndirektør for rådgiving og medlemsservice i Tine, tusen takk for at du inspirere oss og bøndene. Det var en glede å høre om.

: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.



Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vår jobb er å gjøre bonden bedre i forhold til effektivitet, klima og dyrevelferd. Og deretter se hvordan vi kan nytte kunnskapen om bonden til å dekke forbrukers behov på en bedre måte.

Hvorfor er det spennende?

Det er tre tunge tekno-trender som treffer bonden- sensorteknologi koster ingenting og alt kan måles. Alt er på nett og alle data kan samles. Og vi har tilnærmet ubegrenset lager og regnekapasitet. Biologiske prosesser er vesentlig mer kompliserte enn industrielle prosesser. Det er mange flere faktorer og mindre kontroll over omgivelsene.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Eierskap til data og individuelle rettigheter kontra felles nytte. Og selvsagt konsekvensene av AI. Til nå har vi erstattet arbeidskraft med maskiner, nå starter vi å erstatte tankekraft.

Dine egne prosjekter siste året?

Etableringen av Mimiro sammen med Felleskjøpet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Helhetsforståelse. Vi har over tid hatt en utvikling i retning av spesialisering. Det vil fortsatt være viktig, men vil gjøre oss sårbare. Hvis en stoler blindt på spesialistkompetanse kan summen bli svært feil.

Johnny Ødegaard
Konserndirektør, rådgiving og medlemservice
TINE
CASE ID: C0276
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190304
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
SensorteknologiDigitalisering Landbruk
QUOTE
"De fleste bønder i dag ville mottatt gaselleprisen i Dagens Næringsliv ettersom de har doblet omsetningen de siste 15 årene."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine