Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag er matteknologi eller grenseflaten mellom bioøkonomi og alle de nye teknologiene som treffer oss nå. Gjesten er Siv Lene Gangenes Skaar som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Velkommen. Vi skal snakke om grønnsaksproduksjon, spesielt i en urban setting, men også mye annet. Blant annet liquid human fertilizer eller hvordan man bruker urin som gjødsel i planteproduksjon. Dette er noe man kan drømme om. Jeg har noen gutter i familien min og dette er noe vi diskuterer. Før vi gå inn i aquaponics som er overskriften for faget ditt, så vil jeg at du skal fortelle oss om deg? 

Siv Lene Gangenes Skaar: Jeg er er en gartner datter. Mamma og pappa drev gartneri hjemme. Jeg ble raskt preget inn i planteproduksjon. De hadde litt grønnsaksproduksjon, men mye blomsterproduksjon. Så allerede som 11-åring hadde jeg min egen arbeidsplass og produksjon, og solgte. Jeg dannet et grunnlag for meg selv. 

Silvija: Du kan trygt si at du har grønne fingre. 

Siv: Ja, og pågangsmot. Jeg så engasjementet og viktigheten med god kvalitet på produktene. Min pappa var flink til å prøve ut nye ting. 

Silvija: Hva betyr det i et gartneri at man blander ting på på nye måter eller sår og gjødsler? 

Siv: Hvis man sår så tenker man hvordan man kan få frøet raskest mulig i gang. Kan man kanskje behandle det, kan det være i vann, få varme? Alle agurk frøene står noen dager på baderomsgulvet mitt, det var starten på den produksjonen. 

Silvija: Nå lærte jeg noe nytt. Hvordan forsker man videre på det i et kult forsikringsselskap som NIBIO?

Siv: Først så får man inspirasjon fra et sted, så må man lese artikler og så prøver man selv. Så bygger man fasiliteter, noe teknisk utstyr, også prøver man. 

Silvija: Man slipper å bruke baderomsgulvet. 

Siv: Ja. Man får det litt inn i tekniske steder. Laboratorier. 

Silvija: Du driver med noe som heter aquaponic som jeg aldri har hørt om før. Fortell oss om det?

Siv: Jeg har oversatt det rett fra engelsk. Aquaponic, aquaculture og hydroponic. Så det er oppdrettsfisk i lukket, resirkulerte systemer på land, også har man koblet på en plantedel. Sånn at plantene har røttene rett ned i fiske avløpsvann. Det vannet går tilbake igjen til fisken. 

Silvija: De renser vannet og får det igjen selv. 

Siv: Ja. Planten renser vannet for det som kan være giftig for fisken, også får man gjødsel fra fiskevannet inn til plantene. 

Silvija: Er det alger eller tørrplanter?

Siv: Det kan være hva som helst så lenge du har akvatiske dyr og en grønn plante. Vi har prøvd med salat, urter, basilikum er litt varmekrevende. Vi har valgt de norske fiskene som er brunørret fra Otra, den skal ikke så høy temperatur, rundt 16-17 grader, så da må man finne planter som tåler det. 

Silvija: Hva er det som gjør at en plante renser luften? Det er noen typer om det er palme eller pengeplanten som er ekstremt effektive for rensing. Er det bare det at vi konverterer CO2 til O2, eller er det noe mer? Hva er magien i plantene som gjør at de renser?

Siv: Planter har forskjellige opptaksmekanismer. Både gjennom blader og røtter. Man har noe som kalles noe veldig fint, phytomining, som betyr veldig forurensende plasser f.eks i by og nære områder som har forurensing. Så kan man ha forskjellige typer planter som kan ta opp forurensing i jord i forhold til luft. 

Silvija: Blir plantene giftige? Du kan ikke spise dem, men de kan godt være der? 

Siv: De kan være der, men du spiser dem ikke fordi de vil ta opp stoffene som er i planter. Så det er ikke matplanter. 

Silvija: Du sier du også jobber med matproduksjon i en urban setting. Hva er spesielt der?

Siv: At folk vil gjerne være i byer. Vi blir fler og fler, og alle vil bo sentralt. Vi hører at vi skal ikke transportere mat veldig langt, så da begynner man å sirkle seg inn. Da må man ha en veldig effektiv matproduksjon der folk bor. Mange snakker om grønne tak, det å bruke Sedumplantene for å ta vekk…

Silvija: Sedum? 

Siv: Det er ikke spiselig planter.

Silvija: Det er pepper planter?

Siv: Ja. Det hjelper i forhold til store regnskyll som vil komme framover og kan hjelpe i forhold til avløp i byer. 

Silvija: Man kan plante belegge stolper, vegger og tak. Dette overlever?

Siv: Ja, det kan ta i mot vannet. 

Silvija: Ser sikkert fint ut?

Siv: Ja. Det vil endre bymiljøet. Vi snakket om det med å ha varme byer. Det kan senke temperaturen. Det å kle bygninger med plantemateriale på utsiden vil senke temperaturen inne i bygningene. 

Silvija: Hvorfor gjør vi ikke mer av det?

Siv: Det har allerede begynt. I sentral Europa har de begynt med det. Man har mer samarbeid med byplanleggere og arkitekter. 

Silvija: Er det dette du referer til når du snakker om sosiale bygninger? Det er ikke bra grønne bygg, men hvordan vi bruker dem også. Hva har det med planter å gjøre?

Siv: Man kan litt grønnsaksproduksjon på toppen av den bygningen hvor man produserer i forhold til kantiner og områdene rundt. 

Silvija: Et av våre konsulentselskaper PWC, driver i Bjørvika og de er fascinert av et sett med bikuber de har på taket. De sier at det har gjort noe med organisasjonen deres ved å ha biene der. Jeg tenker det kan bli sånn med planter også. 

Siv: Ja. Jeg var i Wien for 2 uker siden, og der hadde de lavendelhage på toppen av bygningen og 100 000 kollegaer som var bier, og fikk egen honning til hotellgjestene. Det er en egen liten farm. 

Silvija: Bildet i seg selv. 

Siv: Det er vakkert å se på. 

Silvija: Når vi skal effektivisere planteproduksjonen og matproduksjon så er det nærliggende å kombinere alt det vi snakker om til effektive endringsagenter. Sånn som genteknologi. Der er den en del kontroverser, kan du hjelpe oss å forstå dem?

Siv: Når man snakker om genmodifisert så blir noen fornøyd for man får kanskje en mer unison produksjon. 

Silvija: Det blir ikke tilfeldig. 

Siv: Du får samme kvalitet og gode produkt hver gang. Man kan slippe sprøytemidler fordi det er motstandsdyktig. Man har kanskje bedre holdbarhet på produktene, så det er mange ting som kan være bra. Men så har man skeptikere som tenker at hvis man har genmodifisert, hva vil skje med oss senere og hva vil langtidsvirkningen vær?. Så er det noen som eier patenten i forhold til det frøet, så det vil være dyrt. Da må bøndene kjøpe det frøet hver gang og det har vært sanksjoner som ikke har vært så hyggelig hvor frøet har blitt tatt med vinden til en nabo som ikke skulle ha genfrø, og det har kommet noen rettssaker. Det er en maktbruk også som vi ikke er så interessert i, men det er spennende. 

Silvija: Hvordan kan man tenke konstruktivt rundt det med regulering? 

Siv: Hvis de får for stor makt så må hvert land sett inn reglement. 

Silvija: Det blir overnasjonalt veldig fort. 

Siv: Ja. 

Silvija: Da får vi tenke på hva vi vil ha inn i jorda vår i Norge og hva slags effekter vi tillater. 

Siv: Det er alltid pluss og minus med det meste. 

Silvija: Hva er dine mest spennende prosjekter som du holder på med nå?

Siv: Jeg har 3 prosjekter som er ganske internasjonale som går på matproduksjon og kunnskapsoverføring. Cityfood er et, sirkulære byer er et annet og CEU Green hvor man har samarbeid med Kina og min kollega Hi-Jung er prosjektleder på det. Det går på det med gjenbruk av ressursene vi har, gråvann f.eks. Vann er en stor ressurs. Vi i Norge er bortskjemte, men ellers i verden er det en knapp ressurs vi må ta vare på, så hvordan gjenbruke det mest mulig. 

Silvija: Cityfood sier du er smart, integrated multitropic city food production system. Hva betyr det?

Siv: Det betyr flere produkter du kan få ut av et produksjonssystem. 

Silvija: Altså kombinasjoner, hybridhager. 

Siv: F.eks. 

Silvija: Som også passer inn i byer for da har du typisk mindre område å leke med. 

Siv: Det sies at det skal være det mest effektive produksjonssystemet du finner som vi har i dag. 

Silvija: Circular City går på dette med binding av forurensing på en god måte?

Siv: Hvis du tenker byen som helhet så har man materialer man bygger hus av. Man har jord eller forbruksvarer inn på en planteproduksjon og hvordan kan man gjenbruke dette. Vann og energi ligger også under dette. Hvordan man kan gjenbruke energi. Urban farming i forhold til å produsere mat eller fiber, eller noe man kan høste ut av byen. 

Silvija: For oss som bor med så mye grøntareal i landet, vanskelig å forstå viktigheten av dette. Men jeg kom akkurat fra Vietnam, og bare det å se byene med 11 millioner og hvor viktig det ville vært med litt forgrønning. Og flytte matproduksjonen litt nærmere. 

Siv: Det man tenker er boområder og få et grøntareal i midten eller oppå bygningene. Det å gjenbruke all gråvann som finnes i bygningene og få det gjennom et renseanlegg sånn at man kan drikke det. 

Silvija: Når man snakker om vertical farming, er det oppover på bygningene man snakker om? 

Siv: Nei, da tenker man mer lag. At man har planter stablet oppå hverandre med lys mellom hvert lag. 

Silvija: Så man utnytter jorda 4 ganger istedenfor 1. Hva er dine favoritt eksempler på matteknologi internasjonalt eller nasjonalt?

Siv: Jeg liker godt naturbaserte filtrene som man har. Det å kunne gjenbruke gråvannet, jeg liker å gjøre det. 

Silvija: Hva kan være eksempler på sånne filter? 

Siv: Akkurat som golfbanene har mange lag med grus og sand, kan du lage et plantefilter. Hvor det kan være gressorter som tar ut en del av stoffene vi ikke ønsker å ha videre i vassdrag. Ellers så tenker man på dette med insektproduksjon. Hvis du får mer grønne byer så får du en effekt av at det vil være mer insekter inne i byene også. 

Silvija: Du tenker på det som proteinkilde?

Siv: Kanskje. Det blir det. 

Silvija: Blir det ren og sunn protein? 

Siv: Det blir ren og sunn protein som man kan spise. Men i kontrollerte sorter. 

Silvija: Hvorfor har vi en motvilje mot å spise insekter? Er det fordi man tradisjonelt tenker at de er urene?

Siv: Sånn som vi spiser reker ute tror jeg er rart for mange andre som ikke er vant med reker. Jeg tror vi må blir vant til det. Det sitter i hodet. 

Silvija: Vann kakerlakker. 

Siv: Jeg har hørt at kakerlakker smaker som potetgull. 

Silvija: Jeg ser at du bøyer unna, men jeg må høre om liquid human fertilizer. 

Siv: Det å bruke urin går fint. Det er mye nitrogen i det. Man har sikkert sett hunder som sitter på plenen og det blir gjerne en gul flekk av et, og det er veldig sterk. Så man må blande ut i forhold til å bruke det videre. Det er sterilt når det kommer ut, men man må tenke på bakterier. Mattrygghet er alltid viktig så det må gå gjennom filter og kontrollerte former. Men det er en ressurs. 

Silvija: Jeg burde ikke sette gutta mine i gang med det. Hva tror du er mest relevant kunnskap for fremtiden? Hva bør vi lære oss mer om? 

Siv: Vi må bruke alt vi har om igjen. Dette med søppel har vi ikke lenger. Søppel er alltid noen stoffer man kan bruke om igjen på et visst nivå. Så jeg tror det å være god på planteproduksjon er helt nødvendig videre. 

Silvija: Tenke at vi må forstå klimaendringene og sosiale endringer mer aktivt. Jobbe med dem. 

Siv: Klima kan vi ikke få gjort noe med, men man kan finne sorter som kan tåle det. Man kan finne teknologier og matproduksjon som vil tåle det. Jobbe med naturen. 

Silvija: Du jobber fra NIBIO i Ås. 

Siv: Jeg jobber i Grimstad på Landvik, men hovedkontoret er i Ås. 

Silvija: Utrolig spennende miljø. Hvorfor er vi gode i Norge?

Siv: Vi tar naturen på alvor. Vi er løsningsorienterte og prøver å løse problemene vi står overfor. Vi har mange gode kollegaer som vi samarbeider med for å finne best løsning .

Silvija: Blant annet din kollega, Hildegunn Nordheim, som har hjulpet oss å finne spennende personer til å snakke om dette. Jeg spurte deg om hva du leser for å bli inspirert, og jeg må innrømme at anbefalingene dine vet jeg ikke om jeg tør å anbefale videre. Aquaponics guidelines fra en islandsk dame med et umulig navn. Hvis vanlige folk skal lære mer om det du driver med, hvor begynner man? 

Siv: Da må de se på Youtube. 

Silvija: Om liquid human fertilizer? 

Siv: Ja, hvorfor ikke?

Silvija: Bra. Sikkert noen morsomme TED talks om dette. 

Siv: Absolutt. 

Silvija: Har du lyst til å legge igjen et sitat? 

Siv: Det kan jeg. “Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skade den. Så man må være proaktiv.”

Silvija: Spennende. Hva skal folk huske fra samtalen? 

Siv: Matproduksjon i byer er en stor innsatsfaktor som vil hjelpe til, i tillegg til all annen tradisjonell matproduksjon vi har. Så kan det være en stor mulighet for oss. 

Silvija: Hjelper ikke med smart cities hvis ikke de er green og happy cities. 

Siv: Ikke sant. 

Silvija: Tusen takk Siv Lene Gangenes Skar fra NIBIO som kom hit å inspirerte oss til å tenke på gartneri og matproduksjon i helt nye dimensjoner. 

Siv: Takk for at jeg fikk komme. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.