LØRN Case #C0279
Skoghelse
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Seniorforsker ved NIBIO, Svein Solberg, om skoghelse og ny teknologi. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Svein forteller om hvorfor det er viktig med metoder for kartlegging av skogressurser, og gir noen eksempler på hvor skadelige barkebiller eller snø- og vindskader kan være for skogene våres.

Svein Solberg

Seniorforsker

NIBIO

"Det som er veldig alvorlig er spredningen av skadeinsekter og soppsykdommer på tvers av kontinenter. Det kan bli et enormt problem i tiårene som kommer og et større problem på sikt enn klimaendringene."

Varighet: 22 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler metoder for kartlegging av skogressurser, overvåking av hogst og skader på skog.

Hva fokuserer du på innen foodtech?

Det viktigste nå er kartlegging av endringer av skog-karbon, og overvåking av barkebille-skader i granskog etter tørkesommeren i 2018.

Hvorfor er det spennende?

Det er mye ny teknologi, og spennende å finne ut hva man kan gjøre med den. Altså, hva man kan overvåke og hvor nøyaktig det blir.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Diskusjonen om sur nedbør i perioden 1985-1995. Dette var et veldig stort miljøspørsmål i Europa, men forskerne hadde ofte ulike konklusjoner på sine studier.

Dine egne prosjekter siste året?

Satellitt-overvåking av skog, snø- og vindskader på skog, ny beregningsmetode for skogens produksjonsevne og satellitt-kartlegging av pløying.

Dine andre favoritteksempler på foodtech internasjonalt og nasjonalt?

DNA fingerprinting for artsbestemmelse.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Grønn bioøkonomi i grenseland mellom biologi og avansert måleteknologi, samt utvikling av drivstoff og dyrefôr fra skog.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Radarmålinger med satellitt.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi utvikler metoder for kartlegging av skogressurser, overvåking av hogst og skader på skog.

Hva fokuserer du på innen foodtech?

Det viktigste nå er kartlegging av endringer av skog-karbon, og overvåking av barkebille-skader i granskog etter tørkesommeren i 2018.

Hvorfor er det spennende?

Det er mye ny teknologi, og spennende å finne ut hva man kan gjøre med den. Altså, hva man kan overvåke og hvor nøyaktig det blir.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Diskusjonen om sur nedbør i perioden 1985-1995. Dette var et veldig stort miljøspørsmål i Europa, men forskerne hadde ofte ulike konklusjoner på sine studier.

Dine egne prosjekter siste året?

Satellitt-overvåking av skog, snø- og vindskader på skog, ny beregningsmetode for skogens produksjonsevne og satellitt-kartlegging av pløying.

Dine andre favoritteksempler på foodtech internasjonalt og nasjonalt?

DNA fingerprinting for artsbestemmelse.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Grønn bioøkonomi i grenseland mellom biologi og avansert måleteknologi, samt utvikling av drivstoff og dyrefôr fra skog.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Radarmålinger med satellitt.

Vis mer
Tema: Innovasjon i ulike sektorer
Organisasjon: NIBIO
Perspektiv: Forskning
Dato: 190304
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


SkoghelseSatellittovervåkning
Kartlegging av skogressurser
Skogens produksjonsevne
Barkbiller

Mer læring:

ESA sitt Copernicus-program for satellittfjernmåling for miljø, sikkerhet og naturkatastrofer

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0022
Innovasjon i ulike sektorer

Erling Nordbø

Partner

ALEAP

#C0021
Innovasjon i ulike sektorer

Harald Throne-Holst

Professor

SIFO og OsloMet

#C0029
Innovasjon i ulike sektorer

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

Utskrift av samtalen: Skoghelse

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er matteknologi eller bedre grenseflate mellom by og økonomi, alle de nye digitale duppedingsene og verktøy. Gjesten min er Svein Solberg som er seniorforsker ved NIBIO. Velkommen. 

 

Svein Solberg: Takk. 

 

Silvija: Jeg måtte dra deg motvillig inn i podcasten for du sa at du ikke med driver foodtech, du driver med satellittovervåking av skog. Jeg tenker det er by, økonomi og digitalisering. Det er vi enige om.

 

Svein: Ja.

 

Silvija: Vi skal snakke mer om det. Men før vi gjør det kan du fortelle om Svein?

Svein: Svein er utdanna skogbruker og jobbet som forsker siden 1990. I 2002 fikk jeg ideen om at vi bør løftet blikket og prøve å se det fra oven, istedenfor å bare det fra bakken og ta målinger i felt. 

 

Silvija: For vi ikke ser skogen, bare trær.

 

Svein: Ja. Da jobbet jeg med skoghelse og målte mye på trærnes krone kvisting og farge fra bakken, og tok opp sanksjoner fra bakken. Så tenkte jeg det er bedre å se det fra oven. 

 

Silvija: Da ser man mønstre som man ikke oppdager når man ser nedenfra? 

 

Svein: Den største fordelen er at du får heldekkende data istedenfor å observere noen få trær, så kan du få vegg-til-vegg dekning. Det er en stor fordel. 

 

Silvija: Skogforskere, jeg vet ikke hva en skogforsker er? Er du biolog?

Svein: Nei, jeg er utdannet fra Norges landbrukshøgskole som nå heter NMBU som ligger på Ås. Der er det en egen studieretning som heter skogbruk. Der er det litt biologi, mye om berggrunn og geologi, meteorologi. Man setter sammen mange fagområder for å forstå skog. 

 

Silvija: Hele skogøkosystemet. 

 

Svein: Ja, men også den økonomiske siden. Altså høsting av trær, salg av tømmer, driftstekniske ting, hvordan frakte tømmer ut av skogen og lignende. 

 

Silvija: Dette er stort for Norge. Vi liker å tenke at skog er forrige århundre eller millennium. Men det er en stor ting for Norge i dag og for fremtiden også?

Svein: Ja, det har vært en av Norges viktigste eksportkilder siden 1450 når oppgangssagen ble funnet opp. 

 

Silvija: Hva ble funnet opp? 

 

Svein: Oppgangssaga som er et populært sagbruk som ble satt opp i elver rundt omkring i Norge. 

 

Silvija: Fordi man shippet tømmer med vannet og så ble sagen drevet av vannet? 

 

Svein: Sagen ble drevet av elva, så fikk man laget plank og så eksportere man trelast til seilskutene og byene i Europa. Det har vært en viktig næring for Norge i mange hundre år. Det er det fortsatt. 

 

Silvija: JEg har nylig snakket på nytt med Borregaard som en av mine mest favoritt eksempler innenfor innovasjon i Norge. Hvordan de klarer å lage nye produkter basert på norsk gran med fantastisk balanse mellom bærekraft og inntjening er utrolig spennende. Det er bra utgangsmateriale. 

 

Svein: Det viktigste nå er å lage drivstoff til biler og fly, og mat til husdyra ved hjelp av grantømmer. 

 

Silvija: Hvordan lager vi mat fra treverk?

Svein: Treverk inneholder cellulose molekyler som er lange polysakkarider. De kan klippes opp til druesukker også kan man blande det med nitrogen holdninge ting for å få proteiner i det. Blande det med alger og slakteavfall så har man dyrefor. Det er en stor forskning på det i Ås. Jeg jobber ikke med det, men det er viktig. 

 

Silvija: Det er rent og sunt dyrefor?

Svein: Ja, det går fint. 

 

Silvija: Interessant. Nå skal vi over til satelittovervåking. Hvordan funker det?

Svein: Det er flere forskjellige teknologier som brukes av satellittene. Den eldste og mest primære formen er at satellittene tar avanserte bilder, ikke bare RGB som vi har vant med, men også andre bølgelengder som er infrarødt osv. 

 

Silvija: Hvorfor?

Svein: For å få bedre forståelse for temperatur og vegetasjon så trenger man andre bølgelengder. 

 

Silvija: Du ser gjennom trærne? 


Svein: Nei, du fanger opp andre egenskaper ved trærne. Det er f.eks at klorofyllet bruker synlig lys i fotosyntesen, mens de bruker ikke nær infrarødt lys, det prøver de bare å reflektere tilbake så mye de kan for det er et problem for dem. Fra et satelittbildemessig synspunkt så er en høy intensitet i det nærinfrarødt spekteret en indikasjon på mye planter. Ved å bruke flere frekvenser enn RGB så kan vi får mer informasjon om hvor det er planter og hvor mye vegetasjon det er, trærnes og vegetasjonens helsetilstand. 

 

Silvija: Tar dere vevsprøver? Er det en sensorikk som berører trærne?

Svein: Vi har naturligvis en bakke sannhet. Det skal man alltid ha når man driver med satellittmålinger. Da bruker vi gode gamle ting som å måle trærnes høyde, diameter på trekrona, fargen på trekrona og lignende. 


Silvija: Hva er det viktigste du har funnet ut med å se på kartdata?

Svein: Når det gjelder det vi snakker om nå som gjelder teknologien som handler om avanserte bilder, så er det mest spennende å snauflatehogst, skogbranns områder, barkbilleskadd skog. 

 

Silvija: Hvordan ser man barkbilleskadd skog? 

 

Svein: Det kan kjennes igjen på flere måter. Noe av det henger sammen med at når trærne får skader så går klorofyll mengden ned, også forsvinner evnen som trærne har til å sende tilbake nærinfrarøde og bruker RGB lyset til fotosyntesen. Den responsen blir svakere og da får vi en annen farge eller spektral signatur på skogen. 

 

Silvija: Når du ser på effekter, om det er tørkesommer som i fjor eller sur nedbør, ser du på disse tingene?

Svein: Ja, men i stor grad så bruker man uspesifikke responser som er felles for alle typer skader. Enten det er barkbiller, tørke eller luftforurensing eller hva det kan være. Så kan man bruke de samme indeksene. Det finnes noen som er litt spesialiserte også. Noen bølgelengder er gode til å fange opp trærnes temperatur og vanninnhold, det kan si noe om trærnes tilstand. I stad så spurte du hvordan vi gjør dette, og nå snakker vi bare om den optiske delen med bilder av reflektert sollys, men så har vi i tillegg en stor mengde satellittdata som bruker radarmålinger. Da har vi den store fordelene ved at vi kan se gjennom skydekket for de bruker mikrobølger. Der har jeg jobbet en del med tropisk regnskog og hvordan oppdage hogst i tropisk regnskog. Der et det et stort problem med at det veldig ofte er tett skydekket og vanskelig å få gode bilder med tradisjonelle satellitt sensorer som tar bilder. Der finnes det avanserte sensorer, blant annet stereoopptak med radar hvor man kan måle skog høyde og høyde endring i skog over tid hvis vi gjentar dette på flere tidspunkter. Da snakker vi om helt andre og avanserte sensorer, men det funker som bare rakkern. 

 

Silvija: Dette må være verdifull for VVS og organisasjoner som påstår at det er umulig å få tak i denne dataen. 

 

Svein: Det har ikke vært lett å selge inn den teknologien for Regnskogsmål hittil. 

 

Silvija: Fordi? 

 

Svein: Det er kanskje fordi det krever avansert prosessering og ofte ønsker landene å prosessere sin egen data. Det er såpass krevende teknologi og prosessering at man trenger spesialisert, og ikke alle land har slike spesialister. Det har vært et problem. 

 

Silvija: En ting er at vi bruker forferdelig mye karbon i dette landet, om vi gir tilbake litt i forhold til oljefondet. Vi bruker penger på reforestation i Amazonas, dette ville vært en fin måte å måle effektiviteten av innsatsen på. 

 

Svein: Kanskje vil det blir mer av det. Jeg vil si, dessverre, så har det ikke vært ordentlig tatt av. Jeg har kjørt forskningsprosjekt på det, men det har ikke blitt på stor skala. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om de mest interessante kontroversene, og du sier at det har vært en lang diskusjon om sur nedbør. Hva er diskusjonen og hvorfor er det kontroversielt?

Svein: Dette har ingenting med satelittovervåkningen. Men du stilte spørsmålet på forhånd om hva som har vært de mest interessante kontroversene for meg når det gjelder skogforskning. Det går tilbake til 1990-tallet. Da var det mye kontroverser omkring effektene av luftforurensing på skog i Norge og Europa som var spennende og lærerik prosess. 

 

Silvija: Fortell oss om de to ytterpunktene hvor man har havnet?

Svein: Det var veldig utbredt bekymring for at sur nedbør var i ferd med å drepe skog over hele Europa, og blant annet i Norge. Det var det ingen belegg for. Det ser ut i ettertid at norske trær ikke tok noe som helst skade av sur nedbør. Den norske fisken, ørret og laks, ble skadet av sur nedbør, mens trærne tålte det bra. Så det var flere ting som skjedde, men man hadde noen områder i Europa hvor trærne var skadet av luftforurensing, men det var direkte gasskader av svoveldioksid, grensa mellom Tyskland, Polen og Tsjekkia, i fjellene. Veldig store, alvorlige skader. Det var likevel kun et lite nålestikk på Europakartet selv om det var mange kvm. Det var en del forskere som mente at dette var en alvorlig trussel mot Norge og Europas skoger, mens andre forskere prøvde å holde igjen. I ettertid har det vist seg at det var de sistnevnte som fikk rett. Det ble en slags boble skapt av media. Men det var en lærerikt prosess for det lærte meg om forskerens rolle ift media, politikere og opinion. 

 

Silvija: Det finnes mye fake news i forskning også. 

 

Svein: Ja. Man prøver å være objektiv og ikke la seg rive med av stemningsbølger. 

 

Silvija: Du sier at du jobber med snø og vindskader på skog. Kan du forklare? Jeg trodde at skogen tålte snø og vind, eller er det ikke så enkelt?

Svein: Det er riktig. De aller fleste trærne tåler masse vind og snø, men av og til så får vi ekstremt sterke stormer eller orkaner, og da vil det alltid blåse ned en del trær. De aller fleste klarer seg, men det vil blåse ned en del trær. Det problemet er stort, særlig for kraftforsyningen i Norge når det blåser trær over kraftledninger så er det et alvorlig problem. Det har skjedd de siste årene at folk har vært uten strøm i flere uker pga trær som har blåst eller brukket over kraftledningene. Vi trenger å bli bedre på det og redusere mengden trær som blåser ned eller som brekker av snø. 

 

Silvija: Du sier at med økende ekstremvær, så blir det mer sånn type problematikk. Det er noe med at vi må kunne være flinkere til å være mer forberedt og ta trærne som har stor sjanse for å dette over. 


Svein: Ja. Men det er ikke bare frekvensene og ekstremvær som er viktig. Det som er enda viktigere er at trehøyden i Norge har økt jevnt og trutt. Vi akkumulerer mer og mer gammel skog i Norge fordi vi hogger mindre enn tilveksten. Vi får mer høye trær og gammel skog i Norge, og flere trær som kan blåse eller brekke ned hvis det kommer en orkan enn det gjorde tidligere. 

 

Silvija: Jeg kommer fra Sør-Europa, og jeg aldri klart å forstå det ustoppelige behovet nordmenn har med å hogge ned trær. Der er du kanskje inne på noe med at vi har for mye. 

 

Svein: I 2003 så var det noe som kalles ‘Italy blackout’ hvor hele Italia ble uten strøm fordi noen trær falt over en kraftledning i Alpene i Sveits. Det har fått store konsekvenser for skog i Sør-Europa som du er fra. Det viser behovet for å ha kontroll på det med trær og i forhold til vind og snø. Men trærne har en stor evne til å lære seg å herde seg mot snø og vind, men ikke alle. 

 

Silvija: Mener du at de har en evne til å lære i den generasjonen de er i? De blir mer hardføre?

Svein: Ja, helt klart. De senser påkjenninger, og jo mer påkjenning de blir utsatt for, desto mindre blir høydeveksten og desto større blir diameter veksten og rotveksten. De tilpasser seg på en intelligent måte til det lokale klima. De herdes. 


Silvija: Så gøy. Har du noen internasjonale prosjekter som inspirerer deg innenfor dette området? 


Svein: Det er naturligvis det med å forstå den globale karbonbudsjettet og skogens betydning i det. Der er det fortsatt stor usikkerhet. Hvor store er karbonfluksene eller mengden karbon som går fra atmosfæren til skog, og fra skog til atmosfæren? Det er den største usikkerheten i hele den globale karbonbudsjettet som er en input til klimaendring beregningene i verden. Der er det behov for å gjøre mye mer og det er kanskje det mest spennende som skjer i mine øyne. 

 

Silvija: Vi er besatt av kunstig intelligens og genetikk der jeg jobber. Er det to store endringsfaktorer i ditt arbeid? Er det noen relevant arbeidsområder? 

 

Svein: Jeg vet ikke definisjonen på kunstig intelligens. Det finnes sikkert noe maskinlæring. 

 

Silvija: Statistikk og regresjonsanalyser. Du gjør sikkert mye halvautomatisk analyse av bildene dine. 

 

Svein: Det er det som er nærmest kunstig intelligens. 

 

Silvija: DNA fingerprinting. 

 

Svein: Det er en spennende teknologi som utvikler seg. Det er viktig for å påvirke spredning av f.eks skade på skog, insektskader og soppsykdommer og for biologisk mangfold kartlegging. Der kommer det til å skje en revolusjon når det gjelder å kunne bruke DNA fingerprints på bulkprøver for å finne hvilken organismer som har vært til stede i det miljøet. 

 

Silvija: Gøy. Hva synes du folk trenger mer kunnskap om for å være skodd i fremtiden?

Svein: Klimaendringer er en ting, med det som er enda mer alvorlig er spredning av skadeinsekter og soppsykdommer på tvers av kontinenter. Det er kanskje et større miljøproblem på sikt enn klimaendringene. Det tror jeg ikke folk er klar over. Vi blir stadig rammet av nye soppsykdommer og skadeinsekter på planter og dyr i Norge. Det kan bli et enormt miljøproblem i de årene som kommer. Det er undervurdert etter mine meninger. 

 

Silvija: Nye typer sykdommer.

 

Svein: VI hadde skrantesyke på regn, vi har askeskuddsyke på ask, vi har almesyke på alm. 

 

Silvija: Disse tingene skjer raskere og oftere nå?

Svein: Ja, fordi vi reiser og transportere mye på tvers av kontinenter. Da kommer sykdommene og skadeinsektene til kontinenter hvor plantene ikke har noe naturlig resistens. Så blir de tatt av dage over en lav sko. 

 

Silvija: Vi flytter basseluskene litt for lett. 

 

Svein: Absolutt. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om et viktig poeng fra vår samtale og da kom du med en uvanlig utfallsvinkel. Ofte sier folk at det er viktig og det haster, men du sier kommende sommer kan vi få et stort barkebille utbrudd med fortløpende satelittovervåking. Det er nesten profeti. Er det noe man leser ut av satellittbilder dine?

Svein: Vi har fått rapporter fra flere steder i Sør-Norge, blant annet Vestfold og Telemark, om mange barkbilleangrep fra forrige sommer. I Sverige snakker de om en kubikkmeter gran som er drept av barkbiller i løpet av høsten og vinteren etter tørkesommeren. 

 

Silvija: Vinteren er ikke kald nok?

Svein: Det er fordi de ble kraftig angrepet på slutten av forrige sommer og trærne var tørkestresset, og det var mye barkbiller på vingene åpenbart. Når neste sommer kommer, vil det være mange barkbiller til stede som kanskje kan bli så mange at de begynner å angripe friske grantrær. Da kan vi få en epidemi som vi ikke kan kontrollere. Det eneste vi kan prøve å gjøre er å fjerne trærne som er angrepet så fort som mulig og få dem ut av skogen.

 

Silvija: Finnes det vaksinering av trær mot barkbiller?

Svein: Det har vært vist at det kan få en viss effekt av å sprøyte på kjemikalier på trærne som illuderer barkbilleangrep. Da kan de lage en vaksinasjon effekt i noen år i hvert fall. Men man kan ikke bruke det over stor skala. 

 

Silvija: Kan vi ikke bli kvitt barkbillene? 

 

Svein: Det er vanskelig tror jeg. Vi må prøve å holde populasjonen nede. Jeg regner med at vi kommer til å kjøre i sommer finansiert av Norsk romsenter for å prøve å ha en sanntidsovervåkning av barkbille utbrudd områdene i Vestfold og Telemark. Kanskje kan vi klare å detektere det så tidlig at vi kan gå inn med hogstmaskiner og ta ut trærne før barkbillene rekker å lage nye larver og biller som flyr ut å angriper nye trær. Vi kan hogge ned trærne og få dem ut før de sprer seg til nye trær. Da vi må vi ha en early detection av trærne. Det er litt spennende. 

 

Silvija: Kjempe spennende. Svein Solberg fra NIBIO som kan mer om skog enn noen andre jeg vet om, tusen takk for at kom hit å lærte oss om bruk av ny teknologi til skogbruk. 

 

Svein: Takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Quiz for Case #C0279

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: