LØRN case C0280 -
LØRN. RESEARCH

Ingvild Nystuen

Avdelingsleder i Geomatikk

NIBIO

Geografisk Data Science i landbruket

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Avdelingsleder i Geomatikk ved NIBIO, Ingvild Nystuen, om DataScience i landbruket. Ingvild forteller om hva som skjer når landbruk og mat møter IT og geografiske data. I podcasten diskuterer Silvija og Invild også hvordan vi kan bruke store mengder data fra fjernmåling og eksisterende kart sammen med maskin-læring, for å oppdatere kartene som benyttes i landbrukssektoren.
LØRN case C0280 -
LØRN. RESEARCH

Ingvild Nystuen

Avdelingsleder i Geomatikk

NIBIO

Geografisk Data Science i landbruket

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Avdelingsleder i Geomatikk ved NIBIO, Ingvild Nystuen, om DataScience i landbruket. Ingvild forteller om hva som skjer når landbruk og mat møter IT og geografiske data. I podcasten diskuterer Silvija og Invild også hvordan vi kan bruke store mengder data fra fjernmåling og eksisterende kart sammen med maskin-læring, for å oppdatere kartene som benyttes i landbrukssektoren.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er foodtech eller grenseflaten mellom by og økonomi, og de nye teknologiene. Gjesten min er Ingvild Nystuen som er avd.leder for geomatikk ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Velkommen.

IN: Takk.

SS: Du er en IT-dame, også jobber du med anvendelsen av IT på skog og mark. Spennende. Det skal vi høre mer, digitalisering av landbruket. NIBIO er et utrolig spennende sted når det gjelder data og lange tidsserier. Et godt eksempel på en god, norsk dugnad. Kan du fortelle om Ingvild?

IN: Jeg er avd.leder i NIBIO. Utdannet informatiker og geomatiker. Geomatikk er der informatikken møter teknologien. Kart og geodata møter teknologien. Jeg er der man møter informasjonsteknologien. Når jeg var utdannet informatiker på 90-tallet så stod jeg i et arbeidsmarked som var blomstrende. Tenkte hva jeg hadde lyst til å bruke livet mitt på. Jeg har alltid vært opptatt det grønne, mat og som bonde barnebarn så var veien kort til å begynne å jobbe med mat, matproduksjon og landbruk. I tillegg er jeg ekstremt opptatt av kart og geodata. Det var der jeg begynte å jobbe og har tatt en videreutdanning senere.

SS: Kart, geodata og informatikk, hvorfor er det en spennende kombinasjon?

IN: Det er spennende fordi det berører nesten alt vi holder på med. Der jeg sitter nå har du landbruket som er ekstremt data intensivt. Du har sensorer, kart, robotisering, melkeroboter som samler inn informasjon. Du har kart-verden som også er veldig intensiv, og alt i landbruket skjer et sted og der har man koblet de to. Da kan man bruke alle dataene som man får gjennom landbruket og nye datakilder, som fjernmåling, vi flyr hele Norge med laser. Det forteller oss mye om hvordan terrenget går og hvor vannet renner og hvor det skaper problemer.

SS: Når du sier dere flyr hele Norge med laser, det betyr at dere flyr med et laser kamera også samler dere informasjon så man kan lage presise kart.

IN: Man kan lage veldig gode terrengmodeller over bakken, men også overflaten.

SS: Vi har kjempegod data på dette fra gammelt av. Det var noen flinke folk hos dere og andre steder som ble enige om standarder og lagde rene tidsserier. Kan du si noe om det?

IN:Ved tTidligere institutter av INBIO så begynte man å samle info om trær i 1990. Man begynte å kartlegge økonomisk kartark på 60-tallet. Da var markslaget, skog, jord, er det dyp eller grunn myr? Den typen info er sentralt. Da samlet man inn på samme måte for hele landet allerede da. Dermed har man det gode grunnlaget man kan bygge videre på. Når det gjelder standardisering av kart så har Norge alltid vært i førersetet. Startet med det tidlig. Vi har noen sære, norske standarder som det er vanskelig å komme bort fra fordi de er så gode. Litt på godt og vondt.

SS: Vi har mye bra kartdata.

IN: Ja, i lange tidsserier og ikke minst heldekkende for Norge og lagd med samme standard. Når vi snakker om fulldyrket jord så er det det samme i Akershus som Nordland.

SS: Hvorfor er kartdata viktig for bra forvaltning av jordbruket i et land?

IN: Hvis du trekker det opp mot politikk så er det viktig å vite når man skal planlegge hvordan vi skal bruke arealene våre. Vi har en kamp om arealene. Alle vil ha en bit av de viktigste arealene. Jordet i Vestby hvor IKEA ville bygge som er kjempebra å dyrke mat på er et godt eksempel. Da er det viktig å ha oversikt. Hvis vi tar det arealet og bygger IKEA på, hvor mye jord blir borte og hvor mye færre brød kan vi bake ila et år? Hvilket jordbruksarealet er det viktigste? Hvis vi bygger ned det jordet vil andre jorder følge etter fordi du får en smitteeffekt? Eller kan du ta den ene også får det ikke store konsekvenser totalt? Da trenger du kart. VI trenger kart for å fordele tilskuddene i jordbruket riktig ift arealbruk.

SS: Du nevnte to ting som jeg har lyst til å høre mer om. Jeg spurte om hvorfor det er spennende, og du sa det går så fort og det gjelder å henge med. Hva er det som går fort?

IN: Hele verden som vi er en del av er koblet til IT teknologi hvor det kommer nye ting hele tiden. Nye typer data, metoder, gamle type algoritmer som får en renessanse fordi vi har en maskinlæring algoritme. Vi har dataen, prosessorene, lagringskapasiteten og muligheten til å gjøre tingene man drømte om på 50 og 60-tallet når begrepene oppstod, og man ikke hadde mulighet til å bruke det.

SS: Vi har et nytt grunnlag for beslutninger som du nevnte tidligere. Når vi har så mye bra informasjon på så mange dimensjoner så har det noe med å balansere verdiskapning vs. delingskulturen, tilbake til jordene og hvordan de skal brukes og hva skal være felles og hva skal man få lov til å utnytte på en mer individualistisk måte. Si noe om det?

IN: Når det gjelder data og delingskultur så tror jeg det viktigste i min jobb er at det er vanskeligere å få informasjon og data fra andre. Data og kunnskap om hvordan data kan brukes har blitt et konkurransefortrinn som gjør at man ikke har like lyst til å dele på det som man hadde før. Så har du en faktor til og det er at det har kommet strenge regler. Jeg synes det er bra at vi har fått strenge personvernregler, men det gjør det skumlere og vanskeligere å dele og ta i bruk data som har en person innretning. Jeg synes det har blitt vanskeligere å jobbe med data, særlig data som vi har selv, enn det var før. Men jeg tror det kommer til å ordne seg med tid. Akkurat nå så posisjonerer alle seg litt.

SS: Alle hører at data er den viktigste ressursen du har og så har de ikke funnet ut hva hva vår felles plattform er og hva er min unike forretningsdriver.

IN: I kart-verden hvor jeg er mest så er det mye som er tilgjengelig og åpent som vi ikke diskuterer.

SS: Dere har et stort IT prosjekt på NIBIO og det er datafangst, dataforvaltning, dataprosessering og distribusjon. Dere har holdt på i 25 år?

IN: Vi har jobbet med forvaltning av store datamengder, kartdata og geografisk kartdata i 25 år.

SS: Dere kaller det arealressurskart?

IN: Et arealressurskart er et kart som beskriver hva du finner på bakken og er der til enhver tid. Så kan det være mer eller mindre detaljert. Vi har enkle areal dekket kart som sier at det er fulldyrket jord, løvskog og myr. Også har vi de mer detaljerte som kan si noe om hva slags jordtype det er på jordet, hva slags tekstur, hvordan er forholdet mellom grus og leire i jorda. Det er mer krevende og finmaska kart.

SS: Der samler dere informasjon fra satellitter?

IN: Det vi kaller for fjernmåling, satellittbilder, flybilder, laserdata og lignende. Det fine med det er at man får samla data over kort tid. Kartleggingen som vi snakket om i starten tok flere tiår for å bli ferdig og da har verden forandret seg mye. Ideelt sett så skulle kartet endret seg i det verden forandrer seg. Det skulle vært en digital tvilling.

SS: Google Earth har masse satellittbilder det går an å zoome inn på et ganske skummelt nivå, finnes det åpne kilder som dere tør å bruke eller må dere samle inn data selv?

IN: Med satellittdata bruker vi Copernicus satellittene.

SS: Som er hva?

IN: Det romsenteret i Europa har satt i gang som kanskje er det viktigste satellittene for oss nå.

SS: Som tar så bra bilder at man får lest dem?

IN: Der har man en oppløsning som vil si at hver pixel er 10 til 20 meter. De kan man få mye ut av. Ikke på hvert enkelt tre, men du kan se hvor godt kornet vokser og man ser mye. Man får det ofte for de flyr over Norge 2-3 ganger i uka. Det er mye skyer så alle bildene kan ikke brukes.

SS: Du snakker om laserdata, flybilder og satellittdata. Hvem tar flybildene?

IN: Det er et spleiselag i Norge mellom ulike aktører som trenger flybilder. Det flys over Norge å tas bilder ca. hvert 7 år. Det er veldig nyttig for oss.

SS: Bruker dere maskinlæring?

IN: Vi bruker mye satellitt og flybilder. Bildeanalyse er et sentralt tema i maskinlæring. Så det gjør vi og vi bruker det til to forskjellige ting. Det ene vi håper å kunne gjøre er å gjøre avstanden mellom at kartene og landskapet endrer seg minst mulig. Vi kan bruke fjernmålingsdataene og maskinlæring sammen til å en raskere oppdatering av kartene, så de er riktige hele tiden og mer effektive enn i dag. Vi håper å kunne bruke det til å ta ut informasjon. Det er et stordata prosjekt som skal jobbe med varsling av planteskadegjørere. Man kan bruke bildeanalyse på vanlige bilder, ikke satellitt, for å se om noe er ugress som man kan sprøyte dedikert.

SS: Utrolig mye man kan se ut fra langt unna.

IN: Teknologiene er ikke så forskjellige lengder. Det er det som er spennende at det er bildeanalyse.

SS: Fra supermakro til supermicro.

IN: Det som er morsomt med NIBIO er at det blir tverrfalig. En informatiker og teknolog kan være med på hele reisen.

SS: Jeg spurte deg om andre eksempler på bruk av den type teknologi. Du snakker om robotisering, men du snakker også om et prosjekt som Yara gjør sammen med Datavekst. Si noe om det?

IN: Jeg kjenner ikke prosjektet så godt, men det er den første web kartløsningen som jeg fant. Det bruker satellittbilder i sanntid for å kunne fortelle bonden om han må gjøre noe ekstra gjødsling på jordene sine. Jeg vet ikke hvor avansert det som ligger bak er, men den fremstår ikke som veldig avansert webløsning. Kunnskapen i det som er der er viktig. Det synes jeg er fascinerende. Når det gjelder robotisering så er jeg fascinert av det. Jeg tror de små robotene som man håper skal bli rimelige etterhvert og at ikke alle kommer til å trenge de store landbruksmaskinene. Landbruk i småskala kan bli litt enklere. Jeg er en fan av det.

SS: Hva gjør det ekstra gøy ift å gjøre det fra Norge?

IN: Vi er veldig gode på kart standardisering og deling av kompetansen innenfor den biten. Men så er det at det norske landbruket er ganske modne til å ta i bruk data og nye løsninger i forhold til bønder i andre land. Det gjør det veldig morsomt å få lov å være en del av det. Jeg sitter med bena i to leirer og har det gøy i begge to.

SS: Bra offentlig og jordbruks bønder. Hvis skulle gi våre lyttere et sitat, hva ville du sagt?

IN: Det er ikke et sitat, men jeg er veldig fan av Casparos idé om at vi ikke skal prøve å overvinne den nye teknologien som vi er litt redd for, sånn som kunstig intelligens, men prøve å samarbeide, spille på lag og smelte inn i den. Det er måten å ikke la oss overvinne eller drukne i alt det nye som skjer, men ta kontrollen.

SS: Spille med. Men samtidig så skal man ikke overgi seg?

IN: Det er viktig å vite hva vi vil og hvor vi vil, og bruke det. Ikke la den styre. Veldig opptatt at vi som mellomledere som kan noe om teknologi og IT skal klare å få det opp i organisasjonen. At det skal være sånn vi bruker teknologien. Vi skal bruke den, den skal ikke bruke oss.

SS: VI skal være i sjåførsetet. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

IN: En ting?

SS: Hva skal sitte igjen hvis de har hørt på oss underveis til jobben?

IN: Landbruk er teknologi og IT. Det hører hjemme der. Det er under transformasjon. Det skjer så mye og er ingen motsetning.

SS: Spennende. Ingvild Nystuen, avd.leder for geomatikk ved NIBIO, tusen takk for at du hjalp oss å forstå begrepet geomatikk og den gode måten å bruke kart teknologi for bedre jordbruk og ressursforvaltning. Takk.

IN: Takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i mat-tech?

Jeg er en teknolog og mellomleder med et stort ønske om å kunne bruke informasjonsteknologien til å gjøre en forskjell innenfor et område som er viktig for meg. Oppvokst 200 meter fra mine besteforeldres gård ble det da enkelt å velge landbruk fremfor bank da jeg stod der som nyutdannet informatiker i et arbeidsmarked der alle dører var åpne på siste halvdel av nittitallet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Sørge for et godt kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å ta bedre beslutninger. Dataforvaltning og prosessering/analyse av store mengder geografiske data er i den sammenhengen de viktigste tekniske elementene. Fordi alt skjer et sted handler det om mer enn kart, nesten alt har en geografisk plassering.

Hva fokuserer du på innen mat-tech?

Å bruke digitalisering for å lage bedre beslutningsgrunnlag og for å effektivisere og forbedre arbeidet vårt med kart og geografiske data.

Hvorfor er det spennende?

Det er nytt, det går fort og det gjelder å henge med i svingene. Min kompetanse er midt i smørøyet, det utfordrer meg. Det oppleves meningsfylt og viktig.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hvordan dataenes økende betydning i verdiskaping utfordrer delingskulturen. Hensynet til personvernet.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

NIBIO sitt stordata-prosjekt, som ledes av, og i stor grad utføres av Geomatikk-avdelingen.

Dine andre favoritteksempler på mat-tech internasjonalt og nasjonalt?

Akkurat nå: Robotisering - som jeg tror på sikt vil gi små, rimelige landbruksmaskiner som vil gjøre norsk mat mer konkurransedyktig på pris (men som jeg ikek kan så mye om). YARA og Dataväxt sin løsning CropSAT.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om samspillet mellom verdiskaping og teknologi. Kunnskap om bruk av teknologi i praksis (uten at teknologien tar styringa).

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er gode på samarbeid mellom ulike etater og forvaltningsnivåer for å holde de digitale kartdataene våre oppdaterte og tilgjengelige. Det gir god samhandling og mye gjenbruk av data, men også av kompetanse. Det er unikt i verden, og viktig for det norske landbruket.

Et favoritt fremtids-sitat?

Jeg er en tilhenger av Kasparovs holdning om å ikke forsøke å overvinne ny teknologi (eks AI), men heller forsøke å samarbeide/smelte sammen med den. Det betyr å ikke se på utviklingen som en trussel, men som en mulighet. Samtidig skal man ikke overgi seg fullstendig!

Viktigste poeng fra vår samtale?

Alt i landbruket skjer et sted!

Ingvild Nystuen
Avdelingsleder i Geomatikk
NIBIO
CASE ID: C0280
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190304
DURATION : 17 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Geografiske dataMaskinlæring Kart Landbruk Geomatikk
QUOTE
"Det trengs en miks av forretningskompetanse, teft og teknologikompetanse for å ta de riktige valgene. Det er ikke minst viktig i landbruket for å sikre Norges og verdens matforsyning. Oppdatert geografisk informasjon er helt sentralt i dette."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0024
SECTOR RELATED INNOVATION
Bærekraft og samarbeid som vekstformel

Morten Isaksen

CEO

Bio-me

#C0023
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Aksel Sterri

Forsker

UiO

#C0022
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan inkuberer man biotek?

Erling Nordbø

Partner

ALEAP