LØRN case C0281 -
LØRN. RESEARCH

Siri Svengaard Stokke

Avdeling jordkartlegging

NIBIO

Jordsmonnkart

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Siri Svendgård-Stokke, som er Leder for jordkartlegging, kart og statistikk hos NIBIO. Siri forteller oss om hvorfor kunnskapen vi har om jord er viktig, hvordan jordkartlegging fungerer, samt om hvordan kart over ulike jordsmonn og grønnsaktyper bidrar til utvidet dyrking. - Akkurat nå utvikler vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det trenger vi data fra ulike kilder, modellering og analyser. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet for mer enn halvparten av all dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursene er viktig for å ha et jordbruk som er best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon, forteller hun i episoden.
LØRN case C0281 -
LØRN. RESEARCH

Siri Svengaard Stokke

Avdeling jordkartlegging

NIBIO

Jordsmonnkart

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Siri Svendgård-Stokke, som er Leder for jordkartlegging, kart og statistikk hos NIBIO. Siri forteller oss om hvorfor kunnskapen vi har om jord er viktig, hvordan jordkartlegging fungerer, samt om hvordan kart over ulike jordsmonn og grønnsaktyper bidrar til utvidet dyrking. - Akkurat nå utvikler vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det trenger vi data fra ulike kilder, modellering og analyser. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet for mer enn halvparten av all dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursene er viktig for å ha et jordbruk som er best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon, forteller hun i episoden.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og i dag er tema matteknologi i bred forstand. Vi kommer til å fokusere på kart, altså jordkartlegging. Gjesten min er Siri Svendgård-Stokke som er avd.leder for jordkartlegging ved NIBIO. Velkommen

SI: Takk.

SS: Vi trenger hjelp med å prøve å sortere begrepene vi har snakket om med en kollega av deg som jobber med geomatikk. Vi kommer til å prøve å grave oss inn i oversettelsen fra den fysiske verden til dataverden og eventuelt tilbake. Men først, så håper jeg du kan fortelle om Siri?

SI: Jeg er nesten 50 år gammel eks-trønder. Jeg har bodd på Østlandet i snart 30 år. Jeg har 3 barn som er i alderen 15-18, og er gift. Jeg har en lidenskap for jord, og jeg trives aller best de delene av året der hendene min er farget, furet og duftsatt av jord. Da er jeg i godt humør og har det bra.

SS: Veldig grønne fingre.

SI: De er mer brune, enn grønne.

SS: Hvor kommer lidenskapen for jord fra?

SI: Det var 3. året på daværende NLH, og jeg hadde jordbunnslære. Det var spennende og fascinerende for det foregår så mye i jorda og jorda er så ulik. Spennende å være en del av.

SS: NHL var tidligere NMBU?

SI: Ja.

SS: Norges landbrukshøgskole i Ås. Virker som Ås er et magisk sted. Jeg har hørt mye bra om NMBU, blant annet fra Statsbygg at det er det mest komplekse prosjektet de har med det nye bygget deres.

SI: Der har det vært stor aktivitet i noen år. Det er mye utvikling og mye som skjer.

SS: Du har tilleggsutdanning fra Belgia i pedologi. Hva betyr det?

SI: Det er læren om jordsmonnet og hvordan det er dannet.

SS: Du har teater som hobby.

SI: Jeg har en teater venninne og vi går på 3-4 oppsetninger ila året.

SS: Om hva da?

SI: Stort sett stykker på nasjonalteateret og det norsk teateret som fenger mest.

SS: Spennende. Fortell oss om hva jordkartlegging?

SI: Det handler om å stadfeste og dokumentere jordsmonnet egenskaper på dyrket mark. Det gjør vi på oppdrag fra Stortinget hvert år. Det har vi gjort siden 1980-tallet. Det er en langvarig prosess for det er sånn at det går personer ut på hvert enkelt jorde og borrer med et jordbor, og klemmer på alle jordlagene nedover fra overflaten og ned til en meters dybde. Da setter man navn på de ulike jordtypene og stedfester dem. Både utbredelsene av dem og dens egenskaper blir stedfestet.

SS: Hvorfor er det viktig?

SI: Kunnskap om jordsmonnet er viktig å ha som bakgrunn når det skal tas beslutninger om jordressursen. Både for agronomi og arealplanlegging. Vi vet det er lite dyrket mark i Norge, rundt 3 prosent. Samtidig så er det i de mest befolkningstette områdene i landet hvor jorda er best for jordbruk og det er der ofte klima er best for jordbruk. Der er kampen om arealene stor. Da er det viktig å ha kart som viser hvor de mest jordressursene befinner seg, så man kan unngå å bruke de arealene til noe annet enn jordbruk.

SS: Et dette også geologisk informasjon som byggebransjen har glede av?

SI: Det er det ikke direkte. Men vi benytter geologisk informasjon om f.eks berggrunn og kartegiolosik avsetninger som bakgrunnsmateriale når vi har med oss ulike datakilder ut for å kartlegge.

SS: Jeg antar at det er stor dynamikk. Man tenker at jord er jord, men det man leser om deforestation og ørkenspredning i andre verdensdeler har vel noen slags sider hos oss også?


SI: Riktig. Det er fint at du er inne på det med trusler for jordressursen. Det er det mange av i verden. Jordsmonnet har mange ulike funksjoner og det å være voksested for kulturplantene er en av funksjonene. Trusler mot jordressurs kan være erosjon hos oss, tap av jord og næringsstoffer i vassdrag som forringer miljøet og nedbygging kan være en annen trussel. Da er viktig å ha kunnskap om hvilken tiltak man bør sette inn og hvordan jorda bør behandles for å redusere truslene mot jorda sånn at det skal fungere som vil at den skal framover. Med klimaendringer så er det stor endring til hvordan jordsmonnet reagerer på for mye vann og nedbør, eller for lite nedbør. Det har vi opplevd i 2017 hvor vi hadde for mye vann i store deler av norsk jordbruksareal, mens i 2018 var det motsatt. Da var det for lite vann og jorda responderer ulikt på de typene.

SS: Kan du gi oss noen lesson learned? Man tenker at Moder jord tåler alt, men vi så at den tørre sommeren tålte den ikke bra.

SI: 2018 var ekstremt. Det er sånn at jord som har lavt underlag av organisk materiale og har lite finstoff i seg, altså lite leire, silt og mye sand, har liten evne til å forsørge plantene med forsyning av vann. Mens jord som har mer leire og silt har med evne til å forsyne plantene vann. Den kan holde på vann og samtidig gi mer vann til plantene som trenger det. Er det ren sandjord vil det meste av vannet infiltrere ned i dybden og være utilgjengelig. Motsatt i 2017. Da var det problematisk på store deler av Vestlandet for å høste inn gresset. Det var ikke fordi gresset vokste dårlig, men fordi jordene var for våte. Jorda lagret for mye vann til at man fikk komme ut med maskinen som krevdes for innhøsting.

SS: Dette skjer oftere nå enn før?

SI: Det gjør det nok. Det er ikke bare at det blir årsnedbør, men det kommer i mer intense skyll. Da blir det stadig viktigere at jorda kan klare å håndtere og at man driver jordbruket på en måte at jorda opprettholder sin bærekraftige evne framover.

SS: Jeg spurte deg om hva du synes er spennende og det virker som du synes alt er spennende. Du er glad i det du gjør og sier at det er mye jordfaglig utvikling, så er det agronomi, programmering, utvikling av analyse av komplekse datasett, kartpresentasjon og formidling av de nye kartløsningene på nettet. Hvor kommer analyse av komplekse datasett inn?

SI: Det vi jobber med nå er å utvikle kart som viser hvilken areal som det er best å dyrke gulrot, salat og kål på. Da trenger man for det første informasjon om hvilken krav de forskjellige grønnsakslagene har til jord, terreng og klima. Så inngår informasjon fra jordsmonn kartleggingen inn i modellene. Nå har vi data for rundt 5300 kvm av det norske jordbruksarealet. Man trenger også informasjon om hvordan været er og det har vi. Vi har hentet data fra meteorologisk institutt. Der er det interpolert mellom de ulike klimastasjonene og vi har data innen 1x1 rutenett. Da har vi døgnverdier i perioden 1981 til 2015 for alle km gridene, så det er store datamengder. Da kobler man datakildene sammen og modellerer, pg prøver å beregne hvilken areal som egner seg best til til ulike vekstene.

SS: Blir det mye kål eller gulrot, hva spår du?

SI: Det spørs hvor i landet du er og hvilken jord som er best egnet til de ulike vekstene.

SS: Er ikke dette noe som bønder vet instinktivt og historisk? Eller er det ineffektiviteter man kan rydde opp i?

SI: Mange bønder vet godt hvilken vekster de bør dyrke, men når det nå etterspørres mer norsk grønnsaksproduksjon, så er det nyttig å ha et kart som viser hvilken arealer som egner seg best for de ulike kulturene. Før var jordbruksarealene ganske stabile fra generasjon til generasjon. De samme arealene var i bruk 3-4 generasjoner etter hverandre, og da gikk kunnskapet om jordsmonnet fra de ulike plassene fra far til sønn. Nå er det mye større grad av leirjord som vi bruker, og da har man ikke det samme kunnskapsarv overføringen som man hadde før.

SS: Du snakker om lokale variasjoner. Akkurat det området egner seg til gulrot mens det andre er fint for kål pga noen små lokale vassdrag eller sammensetninger?

SI: På grunn av ulikheter på jordsmonn og ulike terreng. Noen områder kan være bratte og da er det ikke like egnet for kulturer som på høstes maskinelt. Mens kulturer som høstes manuelt kan man dyrke i brattlendt terreng.

SS: Hva gjør dere for å hjelpe bønder med å forstå hva som er det beste for de ulike områdene deres?

SI: Vi har tett dialog med landbruksrådgiving. Det er de som har den praktisk rådgivningen for bønder i ulike sammenhenger, blant annet grønnsaksdyrking. Vi har hatt en testversjon av hvordan jorda virker inn og presentert for aktive grønnsaksbønder for Jæren, Vestfold, Østfold, Trøndelag og Toten. Basert på de innspillene har vi gjort endringer fram til nå som vil være med å påvirke hvordan grønnsaks kartene blir seendes ut når de publiseres til sommeren.

SS: Hva er dine mest spennende prosjekter nå?

SI: Å få på plass grønnsaks kartene og samtidig tilrettelegge for å gjøre datafangsten på en standardisert måte. Vi er ikke så mange som driver med jord kartlegging i landet, det er flere statsråder enn det er jord kartleggere. Vi har 19 stykker nå. Da er det viktig at alle om er ute gjør det på en så lik måte som mulig for at dataen skal være standardisert.

SS: Kan jeg møte deg på det fordi jeg har hørt at kartdataene du snakker om er noen av de beste datasettene vi har. Et av de beste eksemplene på standardisering av data fra gammelt av. Der har noen vært forutseende for kjempe mange år siden og definert noen standarder for hvordan dataene skal oversettes. Si litt om det.

SI: Riktig. Det er en omfattende kartlegging som krever mye manuelt arbeid. Kostnadskrevende når det går over så mange år. Da er det viktig at metodikken er fast over tid og at man innsamler info som kan brukes i mange ulike sammenhenger. På slutten av 80-tallet var det fokus på å redusere erosjon fra jordbruksarealer. Da ville man har jord kartlegging for å få et verktøy sånn at tiltak kan settes inn og det blir minst mulig erosjon der risikoen for erosjon er størst. Etterhvert har arealkonfliktene kommet mer fram, men det er de samme dataene som brukes, men den brukes i ulike modeller så man får fram ulike kart. Da er det kanskje agronomien som er mer i fokus og at man skal produsere mer av ulike vekster på det arealet som er tilgjengelig.

SS: Hvis folk skal lære mer om dataene deres, hvor kan man gå?

SI: Da kan man gå på kilden.nibio.no. Det er en av våre to kartportaler på NIBIO. Temakart derfra kan lastes ned fritt og brukes, og gjøre analyser av dataene som ligger der.

SS: Er det på det nivået at jeg kunne funnet av hva som kunne egnet seg for min hage?

SI: Ikke for hagen din, men hvis du hadde hatt fulldyrket eller overflatedyrket jord så kunne du funnet informasjon om egnet organisk materiale eller om det er egnet for korn, gress eller potet. Hvis du hadde ventet med å gå inn til slutten av sommeren så hadde du også funnet om du kunne dyrket gulrot på arealene.

SS: Gulrot kartet, det liker jeg. Vil du legge igjen et sitat?

SI: Da må jeg gå tilbake i tid. På tidlig 1930-tallet så innså man i USA at man måtte sette inn tiltak for å sikre jordressursen. Man fant ut at den var trua pga det var stor vinderosjon. Tap av jord pga vind, så var det kombinert med tørke. Det var en lov som skulle sikre tiltak og da skrev Franklin D. Roosevelt følgende “the nation that destroys its soil, destroys itself” Det er sagt for lenge siden, men det er viktig at man revitaliserer framover fordi jordsmonnet er truet på ulike måter. Det må ikke bare bøndene som lever av jorda ta innover seg, men i stadig større grad så tror jeg personer som sette rammebetingelser for hvordan bøndene driver også må ta det innover seg. Vi må tilpasse oss vår adferd i henhold til det.

SS: Det er et fint perspektiv. Dette gir oss føde og kanskje langsiktig sikkerhet. Vi må tenke langsiktig på hvordan vi forvalter det.

SI: Det er viktig fordi det tar lang tid å danne jordsmonn. Da må vi ha det i mente når vi bruker jordsmonn.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

SI: Kunnskap om en av våre viktigste ressurser. Jordressursen er viktig for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger om bruken av den.

SS: Tror du folk kommer til å miste noe viktig hvis de blir for digitale i sitt syn på jordsmonn, istedenfor å ha brune fingre?

SI: Det hadde vært nyttig hvis flere hadde fått tilgang til å ha brune, fura fingrer for å få nærheten og dermed omsorgen jordsmonnet trenger for å bevares.

SS: Gå ut i hagene folkens. Jeg har ikke grønne fingre, ikke brune en gang. Men det er stor terapi i å få lov til å holde og lukte på jorda som du sier. Siri Svendgård-Stokke, tusen takk for at du kom å inspirerte oss om å kunne mer om jordsmonnet vårt og ta bedre vare på det.

SI: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Å være systematiske og etterrettelige. Jordkartlegging skjer i fire ulike trinn som alle må utføres på en standardisert og enhetlig måte: datafangst (som gjøres ved feltarbeid), dataforvaltning, databearbeiding og formidling.

Hva fokuserer du på innen mat-tech?

Å utvikle kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det kreves data fra ulike kilder, modellering og analyser.

Hvorfor er det så spennende?

Utvikling av kart er spennende fordi det krever mange typer kompetanse: jordfag, agronomi, programmering og utvikling, analyse av komplekse datasett, kartpresentasjon og kartløsninger på nettet.

Hva synes du er de mest interessante motsetningene?

Nasjonale modeller kan ikke ta hensyn til alle lokale forhold, verken ved jordsmonn, klima eller terreng. Samtidig er det ofte de lokale variasjonene som er utslagsgivende for beslutninger som tas.

Hvilke prosjekter har du jobbet med det siste året?

Jeg har prøvd å tilrettelegge best mulig for standardisert datafangst (jordkartlegging) og for å sette sammen data som gir gode kartgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursene.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Kunnskap om en av våre viktigste ressurser, jordsmonnet, og hvordan denne kunnskapen kan settes sammen med annen kunnskap for å skape nyttige beslutningsgrunnlag. Og: Hva kreves av oss mennesker for at jordsmonnet skal opprettholde funksjonen fremover?

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Informasjon om arealressursene våre, deriblant jordsmonn, er fritt tilgjengelig og presentert som egne temakart, slik at alle som vil, kan gå inn og se på kartene, laste dem ned og gjøre analyser selv.

Ditt beste fremtidssitat?

Franklin D. Roosevelt (1937): «The nation that destroys its soil, destroys itself».

Hva er det viktigste poenget fra det vi har snakket om nå?

Kunnskap om jordressursene er viktig for å ha et jordbruk som er best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon.

Siri Svengaard Stokke
Avdeling jordkartlegging
NIBIO
CASE ID: C0281
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190304
DURATION : 18 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
JordkartleggingGrønnsaksdyrking Data Jordsmonndatabasen
QUOTE
"Akkurat nå utvikle vi et kart som viser arealenes egnethet for å dyrke ulike grønnsaker. Til det kreves data fra ulike kilder, modellering og analyser i landet. Jordsmonndatabasen inneholder detaljert informasjon om jordsmonnet på mer enn halvparten av dyrka mark i Norge. Kunnskap om jordressursen er viktig for å ha et jordbruk best mulig tilpasset de naturlige betingelsene for planteproduksjon."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine