Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
CEO i Prediktor Medical. Vi gjør en teknologioverføring fra et industrielt målekonsept til et produkt for å måle blodsukker i mennesker uten å stikke hull på huden. Jeg ble for alvor interessert i dette da min eldste sønn utviklet diabetes for 7 år siden. Senere har også mine to andre barn fått sykdommen.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Måle blodsukker ved å sende lys inn i huden, og så måle lysintensitet på forskjellige bølgelengder av det som reflekteres tilbake. Algoritmer forvandler disse lys-verdiene til estimat av blodsukker/glukose.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
Min rolle er å besørge for finansiering og etablere partnerskap med de som kan hjelpe oss i denne vanskelige utfordringen.
Hvorfor er det spennende?
For å skaffe samarbeidsrelasjoner og investeringsvilje må vi klare å formidle vårt prosjekt på en god måte.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Av de mere interessante spørsmålene jeg får er: Hvorfor i all verden gjør dere dette? Apple har jo sagt at de skal gjøre det, og ingen kan slå Apple.
Relevante prosjekter siste året?
Det siste året har vi avsluttet utviklingen av vårt førstegenerasjons-produkt med en innsendelse for regulatorisk godkjenning. Vi har også startet opp utviklingen av andregenerasjon-steknologien.
Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Ultralydteknologien til GE VingMed UltraSound.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Relevant kunnskap rundt vårt felt i fremtiden er mere spesifikk og dypere forståelse av kroppen som en meget kompleks bio-kjemisk prosess.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
I Norge har vi veldig gode miljøer innenfor kybernetikk og kjemometri. Dette er gamle navn på det vi i dag kaller digitalisering og stordata-analyser. Ved å kombinere disse feltene med nye nevrale nettverksmetoder, og høste av kommersialiseringserfaringen som finnes i hele leverandørkjeden til O&G, kan vi utvikle fantastisk teknologi innenfor Health-Tech og Med-Tech.
Et favoritt fremtidssitat?
“If you are looking for an expert, look in the mirror” – Jack Ma.
Viktigste poenget fra vår samtale?
Norske teknologimiljøer har tidligere vist at de kan ta frem banebrytende løsninger innenfor health-tech/med-tech. Vekstkapitalbehovet er derimot stort, bl.a. på grunn av regulatoriske barrierer, og dette gjør at mange initiativer går til utlandet før det er ferdig utviklet.
Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
CEO i Prediktor Medical. Vi gjør en teknologioverføring fra et industrielt målekonsept til et produkt for å måle blodsukker i mennesker uten å stikke hull på huden. Jeg ble for alvor interessert i dette da min eldste sønn utviklet diabetes for 7 år siden. Senere har også mine to andre barn fått sykdommen.
Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Måle blodsukker ved å sende lys inn i huden, og så måle lysintensitet på forskjellige bølgelengder av det som reflekteres tilbake. Algoritmer forvandler disse lys-verdiene til estimat av blodsukker/glukose.
Hva fokuserer du på innen teknologi?
Min rolle er å besørge for finansiering og etablere partnerskap med de som kan hjelpe oss i denne vanskelige utfordringen.
Hvorfor er det spennende?
For å skaffe samarbeidsrelasjoner og investeringsvilje må vi klare å formidle vårt prosjekt på en god måte.
Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Av de mere interessante spørsmålene jeg får er: Hvorfor i all verden gjør dere dette? Apple har jo sagt at de skal gjøre det, og ingen kan slå Apple.
Relevante prosjekter siste året?
Det siste året har vi avsluttet utviklingen av vårt førstegenerasjons-produkt med en innsendelse for regulatorisk godkjenning. Vi har også startet opp utviklingen av andregenerasjon-steknologien.
Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Ultralydteknologien til GE VingMed UltraSound.
Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Relevant kunnskap rundt vårt felt i fremtiden er mere spesifikk og dypere forståelse av kroppen som en meget kompleks bio-kjemisk prosess.
Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
I Norge har vi veldig gode miljøer innenfor kybernetikk og kjemometri. Dette er gamle navn på det vi i dag kaller digitalisering og stordata-analyser. Ved å kombinere disse feltene med nye nevrale nettverksmetoder, og høste av kommersialiseringserfaringen som finnes i hele leverandørkjeden til O&G, kan vi utvikle fantastisk teknologi innenfor Health-Tech og Med-Tech.
Et favoritt fremtidssitat?
“If you are looking for an expert, look in the mirror” – Jack Ma.
Viktigste poenget fra vår samtale?
Norske teknologimiljøer har tidligere vist at de kan ta frem banebrytende løsninger innenfor health-tech/med-tech. Vekstkapitalbehovet er derimot stort, bl.a. på grunn av regulatoriske barrierer, og dette gjør at mange initiativer går til utlandet før det er ferdig utviklet.
BlodsukkerLys
Prediktor Medical
The Pursuit of Noninvasive Glucose: «Hunting the Deceitful Turkey» av John L. Smith
Del denne Casen
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg.
Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.
Flere caser i samme tema
More Cases in the same topic
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn, mitt navn er Silvija Seres, temaet i dag er helse teknologi og gjesten min er Espen Krogh som er daglig leder i prediktor medical, velkommen.
Espen Krogh: Takk, takk.
Silvija: Espen dere gjør noe innmari kult for alle med diabetes verden over, kombinerer norsk teknologi på en fantastisk måte. For vi er veldig gode på senseorikk. Vi er veldig gode på både diverse radio og andre typer verktøy også det å anvende dette på områder som har store behov er kjempe gøy. Vi skal snakke om prediktor, men før vi gjør det kan du fortelle litte grann om hvem du er?
Espen: Ja, jeg er en teknolog. Jeg er udannet i tekniske barn og etikk, har vært program vare utvikler i store deler av in karriere og ble utviklings sjef etter hvert og nå har jeg vært dagligleder i først i prediktor gruppen og senere på prediktor medical. Så prediktor gruppen er en gruppe teknologi selskaper i Fredrikstad som alles er innenfor unge sensoralgoritmer og predikt bare program vare.
Silvija: Sensor algoritmer og program vare, hva har det med diabetes og gjøre?
Espen: Ikke sant, så ved det vi prøver å gjøre nå i prediktor medical er jo å måle blodsukkernivået på det best pasienter uten å penetrere huden med en helt spesiell type sensorteknologi.
Silvija: Hvorfor måtte man penetrere huden? Hjelp oss litte grann, vi som ikke vet så mye.
Espen: Altså de som har diabetes de har mistet evnen til celle regulering av blodsukker så det er to diabetes tilstander, diabetes 1 hvor man slutter å produsere insulin som er det store behovet som regulerer blodsukkeret du trenger i kroppen. Så har du diabetes 2 hvor insulinsensitiviteten har blitt dårligere over tid og for begge disse pasient gruppene så må de aktivt måle blodsukkeret selv for å finne ut av hvor de er og så korrigere det, hvis ikke de gjør dette så kan de bli akutt syke med såkalt føling som det heter eller hvis de går med høyt blodsukker i kroppen over lengre tid så kan mange bli alvorlig sykdom.
Silvija: Ja sånne kroniske ting som man blir blind dele eller bli kutta av fingre og tær og sånt.
Espen: Ja, hjerte karsykdommer, man mister førlig het eller funksjon i nervesystemet blant annet så kan det være blodsirkulasjonen, amputasjon, blindhet i øynene. Mange ting som kan utvikles.
Silvija: Så i utgangspunktet måtte man ta blodprøve for å få presis nokk informasjon om insulinnivåene sine, eller blodsukker nivåene og dette var da noe man gjorde kanskje seks ganger om dagen eller altså ikke ofte nokk. Eller hva er problemet?
Espen: Ja det er jo praksis i dagfortsatt at mange stikker hull i fingeren med nål, tar uten bloddråpe på en liten avløsnings stripe enhet så får de se blodsukker nivået og så må de ta aksjon på det, men dette er jo rutine som kan være litt sånn pinlig å gjøre i en del situasjoner osv. Du skal helst også gjøre det før du spiser, etter du har spist osv., før du legger deg, når du skal trene osv. Så mange situasjoner hvor du må måle blodsukker og grunnen til da at det kan være litt pinlig og litt vanskelig å huske på er jo at mange måler seg alt for lite, så det som har vist seg om være en mye bedre løsning det er å ha en sensor som måler kontinuerlig så det er i dag utviklet ett kontinuerlig blodsukkermåler også ,slik at pasienten slipper å måle seg, men alle de sensorene som nå er utviklet rundt i det de er soppas invasive så de stikkerhull på fingeren og en sensor tråd stikker noen cm inn i buk fettet også måler de og sendersignaler ut til en avlednings enhet.
Silvija: Hvordan gjør man det da uten å stikke hull?
Espen: Altså vi bruker to forskjellige sensorprinsipper, det ene er ......, små spenninger på huden og måler responsen på det.
Silvija: elektrisitet vår på en måte.
Espen: Elektrisiteten. Mens den som gir mest informasjon den bruker lys så som vi vet lys har forskjellige farger og de forskjellige fargene de har på en måte en fysisk bølge lengde. Blå for eksempel har jo 470 nanometer og rød er rundt 700 nanometer mens vi bruker lys utenfor det synlige området som er over 900 nanometer
Silvija: Og dere måler lys på hud eller?
Espen: Ja, også sender vi lys inn i huden også måler vi hvor mye som er absorbert på hver enkeltbølgelengde av det som kommer tilbake.
Silvija: Og dette kan man gjøre med en liten sensor i dag, altså liksom det høres litt krevende ut, men det har blitt smått og billig.
Espen: Ja, den er liten lyskilde med hjelp av såkalte leds som sender lyset inn. Så er det en såkalt fotodetektor som måler responsen tilbake. Og blodsukker, altså sukkermolekylet har jo da en spesiell farge. Så det er jo forskjellige absorpsjonsnivå da, som molekylene på de forskjellige bølgelengdene sender inn.
Silvija: Og da kan du se om det er mye eller lite blodsukker.
Espen: Ja da kan vi se om det er mye eller lite blodsukker i blodet på det vi ser.
Silvija: Og dette kan man da ha på en slags klokke eller?
Espen: Vi har laget det på armbånd som monteres oppå overarmen
Silvija: Ja
Espen: Den er montert der og går 16 timer av gangen så lenge batteriet tilfører energi også må det lade opp igjen når det er ferdig.
Silvija: Ja. Så den måler kontinuerlig?
Espen: Måler kontinuerlig.
Silvija: Og da kan du lese av på en telefon eller noe sånt?
Espen: Da leser du av på telefonen eller smartklokken.
Silvija: Og bare sånn at jeg forstår konsekvenser da, så kan du også medisinere seg selv med insulin mye mere presist eller?
Espen: Det er forskjellig. Man bruker blodsukkermåler for å måle den. Det er en regneregel for pasientene avhengig av hva blodsukkeret måler, hva det må dosere av insulin.
Silvija: Ja.
Espen: Men for kontinuerlige målere så er det også veldig viktig å få informasjon om hvilken vei blodsukkeret er på vei, om det er på vei opp eller på vei ned. Fordi da får du en tidlig advarsel om situasjonen din og kan begynne å enten ta insulin eller mat får du kommer i en situasjon som ikke er bra for deg.
Silvija: Ja, okey. Og da har du da en måle … som er en sånn selvdiagnostiserende greie. Teknisk kunne blitt bygget inn i en ny sånn IPhone – klokke eller?
Espen: Riktig.
Silvija: Ja. Og dette kan da ikke bare gjøre livet til folk litt enklere, men kanskje mere smertefritt også, for du medisinerer deg mye mere presist nå.
Espen: Ja i hvert fall det at du slipper den utfordringen med hele tiden å stikke hull osv. og få masse hull på fingeren, som mange pasienter har. Den største utfordringen, nei, det er mere den convenience. Å ha et liv hvor du kan være mere avslappet. Du har en sensor som varsler deg når du går inn i farlige situasjoner
Silvija: Ja
Espen: Istedenfor at du hele tiden må passe på.
Silvija: Ja. Jeg har en venninne som bygget inn en sånn chip for diagnostisering under huden da i overarmen og hun hadde det problemet med at det måtte byttes hver tredje måned, på grunn av batteri levetid. Også var det litt konflikt med det offentlige, fordi de kunne ikke garantere for datasikkerheten fordi dette går opp i skyen. Og hun sier at det blåser jeg i fordi jeg har fått livet mitt tilbake. For henne er det ikke bare convenience, men hun sier at det at hun kan måle det kontinuerlig gjør at hun ikke overmedisinerer, på en måte som hun alltid har gjort får når hun skulle kjøre bil og ikke ville risikere komma når hun har unger i bilen og sånt. Og hun sier at det gjør at jeg nå i løpet av de siste seks månedene har blitt smertefri igjen.
Espen: Ja.
Silvija: Og hun sier «jeg har fått livet mitt tilbake og jeg blåser i hvem som leser insulindataene eller blodsukkerdataene mine. Jeg vil bare ha livet mitt tilbake sånn som jeg har fått da». Men dette med datasikkerhet har vært en sånn greie som jeg tror vi går inn i samme fella som med altfor mye datasikkerhet på medisin gjør ofte at folk ikke får operert og folk dør. Rett og slett fordi vi har for mye datasikkerhet.
Espen: Ja, det har vært en stor utfordring her i Norge på en del av de innovative sensorene at man har hatt en forsinket anmeldelse av disse her da fordi de kommer inn i markedet fro norske diabetiskere på grunn av elementene datasikkerhet.
Silvija: Ja.
Espen: Så ja det er flere eksempler på den tillittsensoren.
Silvija: Det er bare den samtalen med henne som gjorde meg litt sånn oppmerksom på hvor utrolig mye mere vi kan gjøre for å styre helsa vår med disse selvdiagnostiserende verktøyene når de nå etter hvert blir så tilgjengelige og så billige.
Espen: Ja det blir jo det og du kan ha det som en del av ditt vanlige bærbar konsept, en smartbok eller andre ting og akkurat blodsukker er noe som bør vare interessant for mange av oss. Hvis du har et høyt blodsukkernivå så vil leveren din begynne å ta ut blodsukkeret i fettcellene dine. Visste du at med lavt blodsukkernivå skjer det motsatte. Da tar leveren og brenner fettcellene og tilsetter energi til kroppen din. Så det er på en måte en samtidsindikator, om du legger på deg eller tar av deg vekt også, likt som blodsukker.
Silvija: Ja og du startet deg en gruppe som drev det med sensorikk, matematikk og algoritmer i produksjonsindustri også gikk du over til helse. Du gjør akkurat det samme som mange jeg kjenner i Silikon Vally som faktisk flytter pengene sine nå mot life extension technologies, fordi de sier at det er der det viktigste markedet er. Men du sier at det ikke er så lett å få innvesteringer i dette her.
Espen: Nei og spesielt her i Norge så har vi en, altså det er nye åpningskapitler og ordninger for oppstart av selskaper som vil utvikle teknologi. Veldig gode ordninger med invasjon hos forskningsrådet, men når du går inn i vekstfasen og spesielt for sånne half tech og drug – selskaper så er det store barrierer for marglatoriske godkjenninger osv. som koster veldig mye penger. Man skal utføre forsøk på sykehus. Man må engasjere masse konsulenter, så typisk koster dette rundt hundre millioner kroner. Og den vekstkapitalen der den er det vanskelig å finne i Norge.
Silvija: Og i mellomtiden lager kinesere og Silikon Vally dette her og norske pasienter bruker det.
Espen: Ja eller vi norske oppstarts selskaper vi finner kapitalen vår der ute, i Kina eller Silikon Vally også blir det kanskje selskapene før eller senere flyttet ut dit.
Silvija: Og da har man kanskje litt mindre kontroll også over hvor dataene skal bo og hvordan de skal reguleres og det er kanskje der fjerningen og reguleringen kommer.
Espen: Ja de blir nok mer og mer opptatt av det også i USA og Kina etter hvert vil jeg tro, men det stemmer jo det en så lenge er de fremdeles usikre på hva som skjer med dataene når selskapene er plassert i andre regioner.
Silvija: Hva tenker du er de viktigste kontroverser her, hvis du skal hjelpe regulatorene våre til å tenke litt konstruktivt. Hva er det man egentlig skal bekymre seg om?
Espen: Jeg tenker at det er viktig for hver enkelt av oss å kunne ta hånd om informasjon rollen rundt vår helse, personlig selv. Så hver enkelt person som har en måler som kan måle selv, bør selv ha en del tid på dette og kunne bringe det til de medhjelperne de ønsker å ha, om det er fastlegen, en global ekspert eller andre og la de se på disse dataene. Så jeg tror på å heller ansvarlig gjøre pasienten selv, i forhold til å ta vare på dataene. Også kan helsemyndighetene være litt nærmere avslappet rundt det regulatoriske rundt det her og tenke at så lenge pasienten ønsker å dele så er det en grei sak, i forhold til, ja, pasientsikkerhet og sånne ting.
Silvija: Jeg spurte deg, hvorfor er det vanskelig? Og du satte fingeren på de tre tingene som jeg egentlig tror er veldig sentrale i alle de som driver med distruptiv ny teknologi og grunderskap. Du sa det at å klare å satse på riktig teknologis konsept i utgangspunktet. Vi vet jo ikke akkurat hvor vi skal, men vi må jo i hvert fall starte i riktig retning. Det er kjempe vanskelig og hvordan valgte dere da?
Espen: Det å måle blodsukker inni kroppen med vår teknologi er også veldig vanskelig. Det er et blodsukkermolekyl per ti tusen vannmolekyler. Og de aller fleste sensorprinsippene de vil jo gi masse informasjon om vann og andre ting, i tillegg til blodsukkeret. Så det å satse på riktig hest i utgangspunktet det er viktig. Så grunnen til at vi satser på lys og næring fra rødspektroskopi som det heter, er fordi, for det første så hadde vi mye erfaring om det også er det en solid fundament i forskning for temaet som er utført over mange tiår allerede. Så dette med å bruke spektroskopi til å måle blodsukker det vet man fungerer, man har bare ikke greid å få det til på levende mennesker i sitt daglige virke enda.
Silvija: Ja.
Espen: Men vi har samlet en gjeng med eksperter rundt dette her også videre og får hjelp av både global eksperter og våre egne ekspertiser internt som har erfaring med dette her. Jeg mener vi har et veldig sterkt team så hvis noen skal lykkes med dette så er jeg helt overbevist om at det blir oss. Mange lurer på hvorfor vi gjør dette her. Store selskaper i verden som Apple og Google og Samsung har sagt at det skal de også gjøre, det å lage en boldsukkermåler som ikke penetrerer hunden, men jeg tror ikke de store selskapene nødvendigvis har noe stor fordel i utgangspunktet. Det krever et veldig tett kompetent team som kan jobbe sammen over lang tid og finne ut av alle de små utfordringene som er i dette.
Silvija: Det som har fasinert meg alltid med å se på disse ordentlige vellykkede selskaper er at det er alltid en håndfull mennesker som har som har beveget dem. Og det å finne den balansen mellom å være akkurat passe stor og passe liten og tørre å satse på komplementaritet.
For det du skriver også er at man må ha et sterkt komplementert team. Så jeg antar at noen må lage, noen må selge, noen må rydde og noen må kanskje kunne litt medisin også og det er liksom å finne fire ordentlige, eller fem eller ti. nei ti er for mye. Jeg ville sagt opp til syv da, sterke primadonnaer som allikevel klarer å tole hverandre over lengere tid.
Espen: Det og. Altså for det er jo sosiale utfordringer og dra et sånt ganske heftig teck prosjekt da. Det er vanskelig og da blir det selvfølgelig skuffelser, noe sånne oppturer underveis og da å greie å dra med seg hele teamet igjennom de forskjellige fasene i prosjektet det er en krevende øvelse av og til.
Silvija: Ja det er det. Jeg tror det er litt viktig litt ærlig også om hvor tøft grunderskap egentlig er. Det høres ut som det liksom bare er å finne på noe kult også har man blitt entrepreneur of the year, men det er ikke så enkelt.
Espen: Nei. Det krever mye, ofte litt engstelse på hver enkelt som har forskjellige ansvarsområder. Jeg for eksempel på kapital må være ute i forkant av kapitalbehovet for prosjektet. Så er det andre teknologer som er ansvarlig for å komme over sine egne sine barrierer. Det er krevende egentlig for hele teamet vil jeg si.
Silvija: Litt spennende, fordi du skal være monoman på din greie og samtidig skal du ha respekt for helheten.
Espen: Ja.
Silvija: Ja, hvem andre ser du opp til i Norge. Altså Norge er et fantastisk sensorland.
Espen: Det er jo det. Vi har jo et veldig godt eksempel av noen som har fått det til innenfor headtech eller medical device som vi kaller det. Miljøet Horten dro fram en basisteknologi fra forskningsområdet forskning oppå NTU miljøet og dro det fram til en verdenssuksess.
Silvija: Hva gjør de?
Espen: De har langt ultralydapparater som måler hjerte karproblematikk til å begynne med. Senere så har de utviklet målere som kan måle mange forskjellige indikasjoner.
Silvija: Men kanskje verdensledere på ultralyd.
Espen: Verdensledere på ultralyd ikke sant? Og har beholdt den posisjonen rundt dette miljøet siden de startet i og får seg.
Silvija: Hvordan klarte de det fra bitte lille Norge? Altså er det noe teknologi forsprang eller hvor kommer det fra?
Espen: Det kommer vel fra både samme kybernetikk og sensormiljø oppe i Trondhjem med kompetanse på å bruke analyserte matematiske og algoritmer anvendt på rådata fra sensorer. Jeg skal ikke tørre å beskrive hele historien her nå. Det tror jeg andre kan bedre enn meg.
Silvija: Nei men hva tenker du rundt hva som er det viktigste vi skal da utdanne vår folk til sånn at de skal kunne gjøre mere sånn som dere gjør i fremtiden?
Espen: Altså jeg tror det er veldig mye upløyd mark i å forstå de forskjellige biokjemiprosessene som foregår inni kroppen til oss alle. Og vi har prøvd å dykke inn i dette her som teknologer som er vant til å regulere og automatisere industriprosesser, så ser vi at beskrivelsen av de biologiske prosessene som foregår inni oss selv de er enten veldig kliniske orientert i forhold til behandling i klinisk situasjon eller så er de ofte veldig akademiske. Så lite anvendelig i forhold til å putte inn i algoritmer også videre og sånne ting. Så vi har gjort en del arbeid nå for å lage modeller av blant annet metabolismen i mennesker, som gjør at den kan fungere som en ogmentering sensor og lage sensormålingene våre enda mer nøyaktige da.
Silvija: Så rett og slett en bedre kjemisk og biologisk modellering av det fantastiske maskineriet vårt.
Espen: Ikke sant:
Silvija: Som er kroppen vår. Også se hva mer man kan gjøre for å hjelpe til da.
Espen: Vi lager digitale tvillinger ut i prosessen og sånne ting.
Silvija: Ja.
Espen: Men ha gode digitale tvillinger av biokjemien i vår egen kropp der har vi kommet veldig langt.
Silvija: Veldig gøy. Hvor henter du folka fra? Hva er dine favoritt miljøer i Norge?
Espen: Vi har vel veldig mange fra NTU miljøet hos oss i Predictor. Mens vi rekrutterer også gode forskere og utviklere fra utlandet. Så vi har jo hatt folk fra Vietnam, fra Palestina, fra Tyskland osv.
Silvija: Henter litt talent også. Det tror jeg er kjempegod strategi.
Espen: Også samarbeider vi med andre miljøer ute. De beste innenfor de feltene vi søker på av seniorforskere kan du si, har vi nå samlet inn såkalt klinicker adviserable kaller vi det. Det er da verdensledende eksperter innenfor sine felter rundt akkurat den teknologien vi holder på med som vi bruker som rådgiver jevnlig i prosjektet.
Silvija: Veldig gøy. Hvis folk skal lære seg litt mer om dette her hva kan du anbefale dem?
Espen: Ja. Dette med utfordring med å måle glukose ikke innvasivt er såpass krevende at det er skrevet bøker om alle de feilede forsøkende. Og en bok som har kommet nå i sjette utgave. Den er av John Smith og heter “The pursuit of noninvasive glucose: Hunting the deceitful turkey”.
Silvija: Jeg lurte på den der kalkunen. Hvorfor?
Espen: Jo det er den kalkunen du aldri får tak i. Dette er jo en annen bok. Er det ikke Tewin, som har skrevet historien om «The deceitful turkey”. Kalkunen du aldri får tak i.
Silvija: Okey hvis du skal legge inn et sitat da til våre lyttere, hva ville du sagt?
Espen: VI har litt erfaring med et sitat som vi har fra Jack Mat som er litt slående for oss alle tre, fordi når vi har prøvd å bruke noen eksperter ute å ikke fått det til så går vi tilbake til sitatet hans og han sier «If you are looking for an expert, look in the mirror».
Silvija: Ja. Nei Jack Mat, synes jeg også er fantastisk som et eksempel på at man aksla tenke sin engen kultur og marked forståelse som konkurransefortrinn. Istedenfor å bare prøve å kopiere Silicon Vally. Og jeg husker ikke akkurat hvem det var men et av de store mega monopolene fra Silicon Vally som skulle etablere seg i Kina og mente at på et år så skal de ta å kjempesatsing. Så sa han at de er kanskje hvalen i havet, men jeg er krokodillen i nyanse elven og han fikk det til altså. Så, du hvis folk skal huske en ting fra denne samtalen vår, hva ønsker du at det skal være?
Espen: Altså jeg tenker at det er viktig å tenke på at vi har gode teknologimiljøer, spesielt som du sier innenfor sensorteknologi osv. som har vist evne til invasjon og gjøre store teknologibragder, kan du si, her i Norge tidligere. Og det kan vi godt foresette med for vi har disse fagmiljøene sånn som jeg kjenner det er verdensledende områder. Men det vi har en utfordring på det er jo å skaffe kapital sånn at vi sikrer at disse potensialene i projektorene forblir gode, store norske prosjekter da, kan du si. Det er veldig mye eksempler på at dette her flytter ut, når det må hente stor kapital for å komme ut i verden.
Silvija: Vi må satse på våre egne hester for noen av dem er virkelig verdensledende og det er utrolig spennende å følge dem dere i Predictor medical. Espen Krogh tusen takk for at du kom hit og inspirerte oss både om sensorteknologi og helseteknologi.
Espen: Takk.
Silvija: Takk til dere som lyttet.
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz
Allerede Medlem? Logg inn her:
Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål
Allerede Medlem? Logg inn her: