LØRN Case #C0288
Teknologi for bedre samarbeid
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med daglig leder i IPCO AS, Ole Jakob Ottestad. IPCO er et konsulentselskap som utvikler og produserer telekom-tjenester, i tillegg til å hjelpe bedrifter å bli mer effektive i sitt arbeid ved hjelp av bedre samhandling. I episoden forteller Ole Jakob om hvordan telemarkedet har forandret seg fra tiden med Televerket og frem til i dag, hva et digitalt grenseforsvar er, samt om god og effektiv regulering som gir tilgang til basestrukturer.

Ole Jakob Ottestad

Daglig leder

IPCO

"Dersom vi ikke klarer å forenkle, effektivisere eller nå andre mål for de som skal bruke teknologien, bommer vi. Og jeg syns vi skal problematisere begrepet «Digitalisering». Det er et begrep som ikke forteller noe som helst. For meg så handler det om å gjøre hverdagen enklere for hver enkelt – kanskje det er så enkelt som at du får en makro i excel for å bli mer effektiv?"

Varighet: 24 min

LYTTE

Ta quiz og få læringsbevis

0.00

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Network?

50 år, oppvokst på Sunnmøre og har utdanning fra Skottland. Visste tidlig at det var «data» jeg skulle drive med og gikk den veien. Tidlig formet i Andersen Consulting – og har arbeidet med teknologi og teknologiledelse i hele karrieren.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

IPCO har tre hovedfokus som vi arbeider med: 1) Vi utvikler og produserer telekom tjenester – som i større og større grad går over i løsninger for effektiv samhandling mellom mennesker. 2) Vi hjelper andre bedrifter å bli mer effektive med nye verktøy, og vi tilbyr å drifte løsningen for disse bedriftene. 3) Vi er et konsulentselskap som leverer programvareutvikling, forvaltning av programvare og kompetanse innen IT/IT prosjekter til norske kunder.

Hva fokuserer du på innen Network?

Jeg arbeider som prosjektleder når jeg ikke er daglig leder. Da arbeider jeg med prosjekter som er knyttet til informasjonssikkerhet (eks. sikkerhetsovervåkning, kulturbygging, CERT implementering m.m.)

Hvorfor er det spennende?

Jeg trives med å se at det blir resultater når forretning, mennesker og teknologi møtes.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg har mer fokus på dilemmaer, eksempelvis: Vi blir mer og mer oppkoblet, men blir vi mer sammenkoblet? De store gigantene blir større, blir det plass til vår nasjonale identitet da? Når jeg gir fra meg så mye persondata til så mange som jeg ikke vet hvem er, gir jeg da også fra meg muligheten til å utøve innflytelse over tid? I hvor stor grad er nasjonale interesser truet av de store? Er vi tjent med å ha et digitalt grenseforsvar?

Dine andre favoritteksempler på Network internasjonalt og nasjonalt?

Det har vært fascinerende å følge med på reisen som Microsoft har tatt fra ca 2010 og frem til i dag. At en så stor aktør både har klart å totalt forandre forretningsmodellen sin, og (arguably) har lykkes med å lage effektive verktøy som >140M mennesker benytter i sin arbeidshverdag er intet mindre enn imponerende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Endringsevne og vilje. På mer teknisk side så kommer vi fortsatt å trenge de som kan utvikle løsninger, som kan forstå og behandle store mengder data med riktige verktøy – samt mennesker som kan bidra med å sikre infrastruktur, data og prosesser fra alle som ønsker urettmessig tilgang til disse.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Teknologi skal tjene våre behov på en sikker måte. Vi i industrien må fortsette å arbeide for at hverdagen blir enklere og mer effektiv for alle.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i Network?

50 år, oppvokst på Sunnmøre og har utdanning fra Skottland. Visste tidlig at det var «data» jeg skulle drive med og gikk den veien. Tidlig formet i Andersen Consulting – og har arbeidet med teknologi og teknologiledelse i hele karrieren.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

IPCO har tre hovedfokus som vi arbeider med: 1) Vi utvikler og produserer telekom tjenester – som i større og større grad går over i løsninger for effektiv samhandling mellom mennesker. 2) Vi hjelper andre bedrifter å bli mer effektive med nye verktøy, og vi tilbyr å drifte løsningen for disse bedriftene. 3) Vi er et konsulentselskap som leverer programvareutvikling, forvaltning av programvare og kompetanse innen IT/IT prosjekter til norske kunder.

Hva fokuserer du på innen Network?

Jeg arbeider som prosjektleder når jeg ikke er daglig leder. Da arbeider jeg med prosjekter som er knyttet til informasjonssikkerhet (eks. sikkerhetsovervåkning, kulturbygging, CERT implementering m.m.)

Hvorfor er det spennende?

Jeg trives med å se at det blir resultater når forretning, mennesker og teknologi møtes.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Jeg har mer fokus på dilemmaer, eksempelvis: Vi blir mer og mer oppkoblet, men blir vi mer sammenkoblet? De store gigantene blir større, blir det plass til vår nasjonale identitet da? Når jeg gir fra meg så mye persondata til så mange som jeg ikke vet hvem er, gir jeg da også fra meg muligheten til å utøve innflytelse over tid? I hvor stor grad er nasjonale interesser truet av de store? Er vi tjent med å ha et digitalt grenseforsvar?

Dine andre favoritteksempler på Network internasjonalt og nasjonalt?

Det har vært fascinerende å følge med på reisen som Microsoft har tatt fra ca 2010 og frem til i dag. At en så stor aktør både har klart å totalt forandre forretningsmodellen sin, og (arguably) har lykkes med å lage effektive verktøy som >140M mennesker benytter i sin arbeidshverdag er intet mindre enn imponerende.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Endringsevne og vilje. På mer teknisk side så kommer vi fortsatt å trenge de som kan utvikle løsninger, som kan forstå og behandle store mengder data med riktige verktøy – samt mennesker som kan bidra med å sikre infrastruktur, data og prosesser fra alle som ønsker urettmessig tilgang til disse.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Teknologi skal tjene våre behov på en sikker måte. Vi i industrien må fortsette å arbeide for at hverdagen blir enklere og mer effektiv for alle.

Vis mer
Tema: Muliggjørende- og transformative teknologier
Organisasjon: IPCO
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 190311
Sted: VIKEN
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Digitalt grenseforsvarTelekom
Internett
5G

Mer læring:

Kikk på Watson

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Flere caser i samme tema

More Cases in the same topic

#C0371
Muliggjørende- og transformative teknologier

Havard Devold

Teknologidirektør

ABB

#C0002
Muliggjørende- og transformative teknologier

Anne Lise Waal

CEO/CTO

Attensi

#C0001
Muliggjørende- og transformative teknologier

Silvija Seres

Lørnere

LØRN.TECH

Utskrift av samtalen: Teknologi for bedre samarbeid

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er løst nettverksteknologi. Gjesten min er Ole Jakob Ottestad som er daglig leder i IPCO AS. Velkommen. 

 

Ole Jakob Ottestad: Takk. 

 

Silvija: Vi skal snakke om ganske mye, inkludert bruk av nettverk av tradisjonelle telkom bedrifter og en overgang som nye telekom bedrifter ser. Så skal vi se på hvordan vi får internettdekning der det ikke finnes osv. Men først, hvem er du? 

 

Ole: Jeg er oppvokst på sunnmøre som kanskje skinner gjennom litt enda. Bor nå i Halden og har gjort det i mange år. Jeg har en bachelor science i computer science fra Strathclyde i Skottland hvor jeg var i 4 år. 

 

Silvija: Jeg tenker at du liker fjell og at det blåser. 

 

Ole: Absolutt. Trives godt med å være ut. 

 

Silvija: Datautdanning fra Skottland, også reisen tilbake til Norge?

Ole: På tidspunktet jeg studerte så ble vi oppfordret til å dra ut for å studere og så komme tilbake. Når jeg kom tilbake så havna jeg litt tilfeldig inn i konsulentbransjen. Der har jeg holdt meg stort sett hele livet etterpå. Jobbet med teknologi og teknologiledelse rundt det. Endte opp som daglig leder i IPCO etterhvert. 

 

Silvija: Navnet er IP consulting eller?

Ole: Nja. IP company, sånn sett passer det godt nettverk. 

 

Silvija: Da må du oversette IP for våre lyttere. 

 

Ole: IP, internet protocol. Altså, teknologi bæreren som sørger for at dataene kommer fra A til Å ned i dypet av teknologien. Hvorfor kalles selskapet det? Jo, når vi starta det som grunderselskap rundt 2011, så var hele idéeen at vi skulle lage en utfordrer til telebransjen og prøve å hente ut penger fra det som var et superprofitt marked i roaming markedet. Altså, når du tok mobiltelefonen og reiste fra land til land i Europa, så koster det høyre og venstre armen, og litt til. 

 

Silvija: Hvorfor var det så lukrativt? Det tok lang tid før folk skjønte at sånn trenger det ikke å være?

Ole: Det var så lukrativt fordi teleselskapene som eide nettverkene, skal ikke si at de hadde laget seg en liten hemmelig klubb og en deal, men det var nesten sånn det var. Den kostnaden som vi som forbrukere fikk for å bruke teletjenester i utlandet gjenspeilte på ingen måte den tekniske kostnaden ved å levere det. Det var kartell og nettverksvirksomhet som i stor grad som ble benytta i først omgang til å finansiere oppbygningen av mobilnettet. Etterhvert ble det superprofitt for selskap. 

 

Silvija: Hvorfor kunne man ikke ta de samme prisene lokalt? Var det begrenset av regulering og finansiering? 


Ole: Det var ikke noe sånt. Litt stort så ser vi at hvis du har et mobilnett i Norge eksempelvis, så bygger du det for den kapasiteten du trenger for den lokalbefolkningen. Tanken med roamingprisene var at hvis noen gjester det så trenger man mer kapasitet. Det å betale for den ekstra kapasiteten lå i at prisen skulle være høy. Etterhvert som mobilnettene ble mer og mer standardiserte…


Silvija: Det ble nok nett til alle. 

 

Ole: Ja, så faller argumentasjonen med at det koster så mye mer å produsere en ekstra gjest bort, men det glemte de å fortelle oss forbrukere. Sånn sett så ble det mye penger igjen til teleselskapene. 

 

Silvija: Det som tvang det gjennom, hva var det?

Ole: Det var faktisk politikerne i EU i hovedsak som gikk inn å sa “se her, nå reflekterer ikke markedsprisene lenger den reelle kostnaden på å produsere. Vi som forbrukere blir flådd. Dette må vi gjøre noe med”. Så gikk de inn å sa at “vi skal nå regulere dette markedet for her er det helt tydelig at aktørene selv ikke klarer å regulere seg selv”. Så pressa de gradvis prisen ned ut til forbrukeren. Det var bra for oss som forbruker, så var det litt trist for IPCO AS som skulle prøve å leve av dette for da måtte vi forandre litt forretningsmodeller underveis. 

 

Silvija: Ikke bare dere, men telekomselskaper generelt. Det er ganske spennende overgang. Jeg har inntrykk av at det tok litt tid. Nå er alle enige om at de gikk fra å selge minutter til å selge digitale tjenester på nett. 

 

Ole: Alle teleselskapene har vært gjennom en formidabel endringsreise. Fra å være monopol institusjoner hvor du gjerne stod i kø i ukesvis for å få lov til å få telefon for de som husker tilbake til Norge på 70-tallet til at det er teletjenester eller tilgang til internett og data, koster det nesten ingenting å få tilgang til hele verden av informasjon som er der ute. Dette har utfordra de selskapene som er infrastruktur leverandørene her, altså de som bygger mastene, nettverk osv. De har gått fra å være helt øverst i verdikjeden, fra å eie kunden hvor kunden måtte tigge og be om å få være kunden av det selskapet til å se at det er helt andre aktører som nå ønsker å eie deg som kunde. Vi som teleselskaper presses nedover kjeden til du bare leverer infrastruktur. Det har gitt en utfordring for teleselskapene fordi den opplevde verdien hos oss forbrukere har blitt redusert betydelig over tid. Vi har sett veldig mange forsøker opp gjennom på at man sier “la oss forsøke å bli relevante”. Telenor, som et eksempel, har sagt at de introduserte at man kunne få tjenester betalt på telefonregningen din. Enten ved sms eller tellerskritt osv. Alt som gikk mislykka for dem på veien nettopp fordi den opplevde fordelen hos oss forbrukere stod ikke i relasjon til kostnadene. Det var andre som kom inn og tok dette her. Vi kan se i Norge så er det aktører som Schibsted f.eks hvor de går inn å gjør ting rundt søk og disse tingene. Selvfølgelig de store aktørene som Google, Amazon og de andre som er der ute og gjør det samme. Vi presses hele veien ned på infrastrukturen. Så er det likevel veldig spennende for det har blitt sånn at hele samfunnet vårt har blitt datadrevne og avhengig av tilgang til internett i praksis. Selv om de kanskje ikke lenger er den som selger alle tjenestene, så er det sånn at Telenor eller de andre store teleleverandørene forsvinner, så hadde mye av fundamentet for hele vårt samfunn falt bort. Det er en spennende refleksjon i bevegelsene. 

 

Silvija: Hvordan driver man denne endringsreise på en konstruktiv måte?

Ole: Samfunnet er i stadig endring. Jeg tror en del av utfordringen som vi ser som teknologiselskap så kan vi stadig bygge nye ting, men så er det å skape teknologiaksept og ikke gjøre endringene så raskt at brukere ikke klarer å henge med. Vi må være litt heldige også for noen ganger så er det sånn at den beste teknologien ikke nødvendigvis vinner fram, men du må være på riktig sted til riktig ting. Være en slags modning i markedet som treffer ditt produkt. Da handler det om å lese markedet og hva folk er opptatt av. Prøve å forstå bevegelser i det globale bildet for det har blitt mer og mer relevant, også lokalt. Det har blitt sånn når du skal bygge teknologitjenester i Norge så er det veldig sjeldent du har et stort nok marked lokalt. Vi er knappe 5 millioner mennesker, det er en liten bydel i et annet land. Det er knapt så vi merkes på omsetning. De aller flest forretningsprosessene flyttet fra leveranser av fysiske ting over til leveransen til en slags tjenesteportefølje hvor inntekten du får per klikk av den tjenestene er ganske lav. Du må ha et høyt volum som du må produsere til en veldig lav kostnad, så kan du kanskje få en stor business av det. Jeg tror det fremdeles er sånn at du må lykkes i en stor skala skal man lykkes over tid. Det er forretningsmodellene som er i bevegelse hele veien. Du må treffe folk. 

 

Silvija: Hva gjør vi spesielt godt i Norge?

Ole: Vi er så heldige og var heldig med at televerket vårt ble privatisert tidlig. Vi hadde noen gode på samme måte som i oljeindustrien med en del visjonære ledere, hadde vi også i tele både på politikere og ledernivå. Vi har vært flinke til å få tjenesten ut og få brukt erfaringen vi har hatt i Norge på deregulering av markedet i Norge til å hente ut gevinster. Jeg tror vi er god på se framtida og hvordan ting går, så klarer vi å omstille det. Vi har faktisk en god del gode ledere som er flinke til å internasjonalisere forretning og forretningsmodeller. Akkurat rundt de tingene er vi flinke. GSM, som et eksempel, mobiltelefoni teknologien er blant annet forsket fram i Norge. Vi har mye teknologikunnskap i teknologimiljøer på en del høyskoler som, til dels ut i oljeindustri og subsea, men også i en del andre teknologiområder. Jeg vet du har hatt folk som har jobbet med sensorikk f.eks, mikrochips osv. Alt dette kommer mye ut av mange av de samme miljøene. Det er beslekta teknologi. 

 

Silvija: Jeg skulle ønske at vi feiret disse miljøene mer. Nytenkning som norske ingeniører har gjort rundt radioteknikk, mikro sensorikk, internett osv. Det er noen av bærebjelkene av internettet vi har i dag. 

 

Ole: Absolutt. 

 

Silvija: Historien fra Kjeller. Vi hadde vel den fjerne internett serveren i verden. Det er ganske fantastisk. 

 

Ole: Denne eksporten av ingeniører til CERN f.eks som var med på opptakten til world wide web. Altså, de tre w’ene vi bruker hele tida. Det vitner om at vi er med og med på endringsreise som skjer. Vi er heldige fordi vi har en solid samfunnsstruktur. Vi har relativt bra økonomi i landet og en høyt utdannet befolkning. Vi har et land som krever en del infrastruktur for å kunne drifte på en god måte. Disse tingene er med på å drive. Jeg er optimist ift at vi i Norge skal klare å fortsette og være i forkant av teknologiutvikling. Det er spennende. 


Silvija: Det er to eksempler jeg har lyst til å spørre deg om. Det ene er personlig og privat. Jeg har flyttet inn i et gammelt hus 500 fra Telenorbygget, Fornebu. Vi slet noe innmari med å få ordentlig wifi. Du kan tenke deg mine fire unger hvor wifi er viktigere enn mat og søvn. Var ikke en populær mamma. Jeg er fascinert over hvor avhengige vi har blitt både som individer og samfunn av infrastrukturen. Den kan skape store fordeler hvis den rulles ut fort, effektivt og klokt. Den kan faktisk hindre verdiskapning der den ikke finnes lenger. Det går ikke an å starte en bedrift et sted hvor det er dårlig internett lenger. 

 

Ole: Det du sier er helt rett. Det er flere ting som er spennende med det. Det ene er at vi har unger som er helt avhengig av å være på, det har vi kanskje blitt selv også, jeg vet ikke. Det andre er den sårbarheten som ligger der. Som du sier, det er ikke helt uten grunn at Telenor leverer det som kalles samfunnskritisk infrastruktur og er regulert for å kunne opprettholde infrastrukturen over tid. Den avhengigheten for å kunne danne oss en god forretningsmodell er avhengig av at vi har tilgang til internett. Du spøkte litt i sted med at vi kanskje skulle snakke om internett i Uganda og det kan vi godt gjøre. Vi er involvert i et prosjekt i Uganda hvor vi prøver å bringe fram internett ut til landsbygdene. Hele idéen er å lage communities der ute som på eget grunnlag trekker opp sin evne til å levere det til markedet fordi de får tilgang til internett. Til en pris som de har råd til å delta på. 

 

Silvija: På den ene siden snakker man om 5G og enda mer og kulere kabler. På den andre siden så driver noen store selskaper å tester ballonger, radiosendere i et land som Uganda hvor det ikke er så enkelt å dra opp mastene. Too late to catch up, great time to leapfrog tankegang kan være veldig relevant. Hva gjør de?

Ole: De gjør litt forskjellige ting. De stor utfrodringene  i sånne land handler egentlig ikke om teknologi, det handler om politisk styring og styringsmodellene. Vår egen pinpoint i Uganda er å få tilsvarende Encom til å godkjenne at vi skal sette opp et internett og levere det over ulinserisert spektrum. Som er noe som gjøre alle andre plasser i verden, men det synes de var litt vanskelig. Det bruker de måneder på å finne ut av. 

 

Silvija: De er redde for å miste kontroll? 

 

Ole: Det er beslutningsprosessene som er veldig byråkratiske og ulikt det vi er vant med. Et annet eksempel er at det tar 6 måneder å åpne en bankkonto i Uganda. Det hadde vi kanskje brukt 1 minutt på i Norge. Det er sånne type ting som er med på å forme deres egen evne til å løfte seg etter våres, dessverre. Det handler ikke så mye om hvilken type teknologi de anvender, men at de har noen som er visjonære nok til å sørge for at teknologien blir tilgjengeliggjort. 

 

Silvija: Hva tenker du er de viktigste kontroversene? Du snakket litt om god effektiv regulering, men vi reguleringer noe vi ikke helt ser konsekvenser av. Hva kan vi gjøre?

Ole: Tilgang til internett eller datadrevet forretningsmodell har blitt så viktig for oss som privatpersoner og bedrifter, men også for de statlige aktørene. Det at vi sørger for at infrastrukturen er til stede, at den har et godt vern slik at ingen kan komme inn og ta over. Det er viktig. Det er så viktig at jeg tror at vi skal fortsette å regulere den grunnleggende basis på samme måten som vi i dag reguleres vannkraft. Da må vi ha noen sterke aktører som har samfunnsansvaret hvor du skal levere basis infrastruktur. 

 

Silvija: Du nevnte noe jeg synes er spennende. De store, internasjonale gigantene blir så mektige og folk bruker dem tillatt eller ikke tillatt. Hva skal man med nasjonal regulering da?

Ole: Jeg tror likevel nasjonal regulering er viktig. Nasjonal regulering forteller hvis du skal bruke giganten, hvilken hensyn er du da nødt til å ta. Hvis du jobber med sensitiv informasjonen f.eks, lagrer du sensitiv informasjon hos Amazon eller Microsoft? Ja, da må du krypterer det slik at ingen får mulighet til å få tilgang til det uten at de har nøkkelen som du har. En sånn type ting kan settes av tilsynsmyndighetene og følges opp mot de som virkelig må følges opp. Det er behov for tilsyn om ikke regulering over tid. 

 

Silvija: Hjelp oss å sortere dilemma rundt Huawei og 5G på en enkel måte. Pros and cons på ett minutt. 

 

Ole: I mine øyne så er det ikke så farlig hvem som leverer den teknologien fordi alle har sine bakdører inn, tror vi hvertfall. Cisco i USA har blitt tatt med buksa nede med å installeres på iware på NSA. Det å tro at en aktør i USA eller Sverige ikke har tilknytning til en nasjonal sikkerhetsmyndighet er å være naiv. Vi er nødt til å bruke aktører som er flinke på teknologi, også må du ikke være naiv ift å tro at det er usårbart det du får inn. Vi må legge mekanismer og prosesser rundt for å prøve og verne oss rundt de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som ønsker innsyn og kontroll. 

 

Silvija: Man må kanskje huske hvem som er venner og ikke venner. 

 

Ole: Det er fort et politisk spørsmål og ikke et teknologi spørsmål. Det er det vi ser i den debatten. 

 

Silvija: Det er vanskelig. Alle har bakdører og i noen land er de mer åpne om det enn andre, men vi må ikke naivt tro det. 

 

Ole: Vi ønsker oss kanskje ikke et samfunn som i Kina er i ferd med å bygge opp hvor du skal ha et belønningssystem etter hvor digitalt snill du er eksempelvis. Det tror jeg ikke vi ønsker i Norge. 

 

Silvija: Du nevnte et spørsmål som jeg synes er veldig fascinerende. Er vi egentlig tjent med et digitalt grenseforsvar? Hvorfor er det et spørsmål?

Ole: Da er vi over i personvernet diskusjonen. 

 

Silvija: Fortell først hva digitalt grenseforsvar er. 

 

Ole: Forsvars myndighetene har lyst til å sette på et filter på alle internettlinjer som går inn og ut av landet i Norge for å kunne inspisere all trafikken som går der. Når de snakker om å inspisere så betyr det at da skal du se på metadata. F.eks jeg sendt en mail til Silvija eller hadde ringt til noen, men det betyr også hvis de først har den kapasitet og muligheten, så kan de se på hva innholdet er i meldingen. Når er det slutt på at det er greit at myndighetene ser på det vi kommuniserer med. 

 

Silvija: Dette er grunnleggende spørsmål. Tillit vs. sikkerhet. Skulle man kanskje ha oppdaget tidlig nok noen av de tingene som ble sendt ut av landet i forbindelse med 22. juli osv, så ville det reddet liv. 

 

Ole: Det er et dilemma som er et stort tema å diskutere i seg selv. Det er et vanskelig tema. Her skyter man spurv med kanon. Man lager en kollektiv avstraffelse for å prøve og finne noen få, og det tror jeg vi som befolkning ikke er tjent med over tid. Her bør man utvise forsiktighet for å gi lillefingeren til innsyn i den type privat data som går over disse linjene. 

 

Silvija: Jeg spurte deg om dine favoritt eksempler på teknologi. Av alle ting så velger du Microsoft. 

 

Ole: Ja, tenk det. 

 

Silvija: Endringsreisen i nyere tid, altså fra 2010 og til i dag. Det er noe spennende som skjer der, kan du si noe om det? 

 

Ole: Jeg er ikke så voldsomt Microsoft fan, men jeg synes det har vært fascinere å se at de har gått fra en reise hvor de har sagt at de skal eie fullt og helt. Du skal bare installere microsoft produkter og du skal ha dem ute hos deg, til å si…

 

Silvija: De var ikke særlig sjarmerende med den holdningen. 

 

Ole: Så snur de. “Nå snur hele verden. Det kommer til å bli et mer internett drevet samfunn, hva må vi gjøre? Jo, vi må trekke tilbake og begynne å levere tjenester produkter og ikke lisenser og programvare”. Det har de gjort på en helt formidabel måte. Produktet Office 365 som de leverer  i dag er noe som er vanskelig å komme rundt. De har hatt fordelen av at de har eid strategien. Vi har allerede brukt produktene deres i mange år og blitt avhengige av dem. Nå kommer de igjen og sier “hvis du skal fortsette å bruke oss, ja, da må du også bruke de sentralt drevne tjenestene våre”. Da har du bundet deg fast. 

 

Silvija: Fantastisk å se hva de gjør i skyen også. Synes de har vært veldig flinke. Veldig flinke på andre områder som er litt uventet som VR og utviklingen der, og kunstig intelligens tjeneste deres. 

 

Ole: Det er veldig bra. De og de andre store ser at vi ønsker fra å bare levere programvaren ute hos deg til å se at vi ønsker å gi deg tjenester som vi drifter sentralt over tid. De har innsett at der ligger pengene. 

 

Silvija: Hvis folk skal lære seg mer om det vi snakker om, hvor ville du sendt dem?

Ole: Nå har vi snakket om mye rart her, men jeg er fascinert over IBM óg. Watson. La oss ta en titt på hva IMB har gjort og programmet med Watson. Det er kjempe spennende for de har vært veldig opptatt av at de driver med et forskningsprosjekt ved siden av deres kommersielle virksomhet og det har blitt kunstig intelligens basen som Watson er. De har mange små anekdoter og læreprogrammer på hva den kan gjøre og hvordan den kan gå. Her ser vi deler av framtida og det er interessant å se. 

 

Silvija: Både inspirerende og man oppdager at Watson er til leie. 


Ole: Det er den også. Du kan få litt av den fra meg også hvis du vil ha. 

 

Silvija: Gjerne. Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

Ole: Nå har vi prata om mye, men et par ting. La oss ikke være naive ift hva vi legger igjen av spor og slik der ute. Jeg tror at framtida fremdeles er slik at den går mer og mer mot det å ha digitale forretningsmodeller som går globalt. Jeg tror vi trenger å jobbe med det i Norge for fortsatt å være konkurransedyktige. 

 

Silvija: Ole Jakob Ottestad, daglig leder i ICPO AS, tusen takk for at du kom hit og inspirerte oss om de nye trendene og de kloke lange linjene i nettverk. 

 

Ole: Takk.


Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.

 

Quiz for Case #C0288

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her: