LØRN case C0289 -

Kristoffer Moe

Faglærer

Fagskole i Østfold

Digitale byggeplasser

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med faglærer i BIM, Kristoffer Moe, om bygningsinformasjonsmodellering og hvordan dette kan være kostnadsbesparende i byggeprosjekter ved å effektivt hindre uenigheter og opplagte feil. Kristoffer forteller om BIM, en teknologi som utgjør en ny kommunikasjonsplattform i?byggebransjen. Silvija og Kristoffer diskuterer også teknologien digitale tvillinger og hvordan slike modeller kan være behjelpelige i å redusere antall feil eller avvik gjennom en prosess.
LØRN case C0289 -

Kristoffer Moe

Faglærer

Fagskole i Østfold

Digitale byggeplasser

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med faglærer i BIM, Kristoffer Moe, om bygningsinformasjonsmodellering og hvordan dette kan være kostnadsbesparende i byggeprosjekter ved å effektivt hindre uenigheter og opplagte feil. Kristoffer forteller om BIM, en teknologi som utgjør en ny kommunikasjonsplattform i?byggebransjen. Silvija og Kristoffer diskuterer også teknologien digitale tvillinger og hvordan slike modeller kan være behjelpelige i å redusere antall feil eller avvik gjennom en prosess.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

18 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er bygningsteknologi i løs forstand. Gjesten er Kristoffer Moe som er faglærer ved fagskolen i Østfold. Du jobber mye med BIM. Du er tømrer i utgangspunktet, digital tømrer?

KM: Vanlig utdannet tømrer også har jeg tatt en ny retning i et eller annet.

SS: Spennende. Jeg er veldig spent på å hvordan det funker i utdanning og hvordan man klarer å få folk til å forstå de nye verktøyene, men også vet hva de vil med de nye verktøyene som er de nye mulighetene. Men først, hvem er du?

KM: Jeg er ikke det standard A4 mennesket. Jeg starta som tømrer. Som mange så funderer man på yrkesveien sin tidlig.

SS: Og ofte da feil når man begynner tidlig?

KM: Jeg tenkte det var feil fordi jeg var veldig interessert i gaming som veldig mange unge i dag. Jeg valgte å fullføre læretida mi og få svennebrev som tømrer. Så tenkte jeg at jeg skulle begynne med programmering av data. Når jeg begynte med de nye tankene mine så jeg fant jeg ut at det ble kostbart, så jeg skulle ta fagskolen aller først. Fagskolen åpna noen nye øyner hos meg.

SS: Hadde du en retning i bygningsbransjen da?

KM: På den toårige fagskolen lærer du mer om dimensjonering og litt mer om tyngden i det med tømrerfaget. Byggeplassledelse osv. Allerede da så merka jeg at tegning og sånt vekket interesse. På fagskolen var det noen som belyste meg om BIM. Det hadde jeg aldri hørt om før. Jeg er fra Mysen, kall det en bondeby, og det først når jeg begynte på fagskolen…

SS: Det var ikke mye BIM på Mysen prøver du å si til meg nå. Men hva er BIM.

KM: BIM er bygningsinformasjonsmodellering. Det er egentlig en digital tvilling av reelle bygg.

SS: Rett og slett en fil som har en struktur så det kan være en modell som inneholder info om materiale, størrelser, sammenhenger.

KM: Ja, du kan egentlig velge selv hvilken informasjon du vil ha inn i modellen. Det handler litt om hva man ønsker å bruke den som. Det som kanskje er viktigst i dag er å definere bruksområdet. Det er en balanse mellom hva man ønsker å legge i det og hva man skal hente ut. Det er viktig å finne den balanse før man sier at man skal ha en komplett BIM.

SS: Du snakker om BIM og jeg hører folk snakke om de fantastiske utviklingen i byggebransjen med roboter som borrer hull akkurat der de skal og ikke 2 cm til høyre eller venstre. Planlegging av tomta, design gjennom VR og alt mulig. Jeg har nylig gått gjennom et byggeprosjekt selv hvor halvparten av dørene ble plassert feil fordi det var nesten ikke en eneste centimeter mål på tegningen. Er ikke virkeligheten litt langt unna alt det som er mulig med teknologi?

KM: Både ja og nei. Jeg tror nok det viktigste man kan tenke til seg her er at man må nok få alle sammen litt mer inn på BIM, men jeg tror nok det er mange som sliter med å se økonomisk gevinst. Det kommer nok av at man kalkulerer ikke feil inn i et byggeprosjekt, men du får feilen kasta etter deg i etterkant. BIM er med på det å redusere antall feil fordi du faktisk får den digital tvillingen. Du ser modellen digitalt før du går i gang med å bygge hvor du da kunne sett dør plasseringer og den type ting før du reelt var på plassen.

SS: Vi skal snakke litt om bruken av dette i utdanning. Jeg prøver bare å fremprovosere en reaksjon der du sier at “ja, men da må flere kunne disse verktøyene”. For jeg har inntrykk av at de som bygger husene i dag kan ikke nok om de verktøyene. Spørsmålet er om vi har tid til å vente på at neste generasjon slipper til for i mellomtiden blir det bygget veldig mange hus med feil dimensjoner.

KM: Det er et kunnskapsgap som blir større og større hvor det gjerne er de aller største bedriftene som har begynte å ta i bruk det. De små bedriftene som kanskje er under 10 i bedriften sliter med å finne en stilling som kan ta i bruk BIM. Det er kanskje der vi trenger det største kunnskapsløftet i dag. Heldigvis driver vi på fagskolen å underviser og får generell kompetanse på BIM. Både mot små og store bedrifter.

SS: Da har jeg lyst til å høre en reaksjon fra deg for hvis man tar kundeperspektivet. La oss si meg som skulle pusse opp fikk et fast pris prosjekt på et visst antall millioner og resultat regninga var mer enn dobbelt så stort. Kundeperspektivet mitt er at jeg ville vært villig til å betale ganske mye mer for et fast pris prosjekt hvis jeg fikk garantier om tid og kost. Men entreprenøren har ikke så store ønsker om å gi meg de garantiene for de tjener mer og mer penger jo flere timer de bruker. Hvordan i all verden skal man klare å tvinge det gjennom?

KM: I dag så er det byggherre som må stille kravet. I dag så er det dem som bestiller prosjektet. Hovedproblemet i dag er at kontraktsformene våres er basert på skrift og tode tegninger. Det er veldig vanskelig for en uproffet part å forstå. Det kan hende at i papirene står det helt riktig, men man aldri vil forstå det fordi man må ha det faglige for å forstå tegningene som blir vist fram for kundene. Der er BIM løsningen hvor du kan binde det opp i 3D. Du kan få se det visuelt og du får overblikket du trenger. Du trenger ikke å ha en fagutdannelse for å forstå tegningene. Det er 3D som alle er vant med å se.

SS: Jeg tenker det å sørge for at kunnskapen blir litt mer jevnt fordelt. At du hjelper folk med en revenue share modell av prosjektet. Kunnskap skal faktisk spare penger. Hvordan jobber du med dette i utdanningssammenheng?

KM: Vi jobber i første omgang med å lære opp grunnleggende tegning, så du skal forstå hvordan du faktisk bygger opp en modell. Senere i studiet lærer du hvordan vi tar informasjonen i bruk. Bruker den til å ta analyser som kræsj kontroll. Setter de tverrfaglige sammen med rørlegger, elektriker, ventilasjon sammen med bygning konstruksjon og kanskje bæresystemer. Så kjører vi analyseprogrammer som f.eks Solipi som måler konfliktene slik at du kan løse de før de faktisk har skjedd. Så det er kort oppfatta studiesammenheng.

SS: Du lærer dem å tegne først?

KM: Ja, eller bygge en modell.

SS: Jeg har to gutter og de har gått fra å digge lego til å ikke ville ta i en penn eller noe som man bygger. De skal bare spiller Fortnite. Sliter du med å finne frem det kreative igjen i barn eller er du en bedre pedagog enn meg?

KM: Når det kommer til yngre studenter så er det lettere å få dem inn på BIM fordi de kjenner seg igjen fordi spill og navigasjon er likt. Det fenger litt fordi dette er de kjent med fra spillene sine.

SS: Roblox kanskje? Eller enda mer minecraft?

KM: Kan blande det sammen med mindcraft og sims, og den type spill hvor du på en veldig rask måte designer et produkt. Men med BIM og arkitekt programmene får du virkelighetsbaserte også med riktige dimensjoner og den type ting.

SS: Så må de også vite hvordan man slår en spiker eller?

KM: Veldig få som tegner BIM i dag er ute å slår spiker, men det er kjempe fordel at de har kjennskap til det fordi det er forskjell på å tegne og montere en ting. Ofte så trenger man plass til å montere de forskjellige komponentene. Da er det lurt med en praktisk bakgrunn. Det er fagskolen sitt hjerte produkt.

SS: Hva synes du er de spennende kontroversene her?

KM: Det som er interessant med BIM, som jeg nevnte tidligere, er det å få folk til å forstå at det er lønnsomt. Fordi det å bruke mer tid på tegning og få det til å høres ut som du sparer penger på det er veldig vanskelig. Men man må se det hele bildet i det og se at feilene man ikke planlegger oppstår oftere hvis du ikke gjennomfører den type BIM-modell. Det er kanskje den største feilen mange tenker på at BIM er en utgift, men det er en besparelse.

SS: Da har det noe med hvordan vi prissetter, altså hvilken revenue modeller vi har.

KM: Ja, du får ofte et tillegg i etterkant og da blir prosjektet dyrere enn det som er avtalt.

SS: Så lenge folk virkelig ikke får noe reell straff for at ting tar mye lengre tid, men heller får stor fortjeneste så spørs det om det er nok push for det. Altså, regulering kunne hjulpet ganske mye her.

KM: Jeg tror de jobber med det om dagen. Jeg er ikke med på den utviklingen, men jeg vet de prøver å få inn at en modell skal være kontrakts bindende slik at det du ser på modellen skal være et produkt du skal levere. Når de får gjennom det så tror jeg det blir mye lettere å få dem til å forstå viktigheten av BIM. Jeg ser problemet i dag hvis man har noen skriverier i en konvolutt i skuffen som uansett overstyrer hva som er i modellen, så er det vanskelig å stole på modellen siden det ikke er juridisk bindende.

SS: Vi har et problem til her. Jeg satt ved siden av en bygg- og plansjef fra en kommune for noen dager siden. Hun var litt frustrert over hvor fort eller ikke fort digitaliseringen gikk. Det hadde vært utrolig deilig om man kunne levert BIM greiene til godkjenning fordi da ville kanskje de prosessene vært litt forenklet. Hvis alle ble enig om samme data standard og plattform.

KM: Absolutt. Akkurat det du sier, det handler om at alle sammen må være med litt på det her. Fordi vi får ikke kjørt en tverrfaglig sammenstilling hvis ikke alle er med. Hvis f.eks rørlegger velger at han ikke skal ha sin modell knytta opp med BIM, så vil ikke tømrerne kunne se hvor han er i konflikt med rørleggeren. Så alle sammen må være med på å få modellen til å bli komplett ellers så har man ikke like stort utbytte av det.

SS: Det er litt tragedy of commons fordi dette er kortsiktig kostnad for alle mot en langsiktig fortjeneste. Da må vi svelge den kostnaden alle som én, og det gjør vi oftest hvis noen stimulerer oss til det.

KM: Det er økonomi som veldig mange baserer det på, men jeg tror hvis man hadde sett på å ha kunnskapen inn i bedriften og kanskje de avvikene man sparer, så tror jeg man hadde sett at det ikke er så veldig kostbart å ha BIM likevel. Det er faktisk ganske mange besparelser man kan ha også.

SS: Folk er ganske premissløse på HMS i dag. Ingen tillater en byggeplass uten at man har en HMS bok og korrekt oppførsel fra alle. Det går an å stille krav da.

KM: Ja, absolutt. BIM er med på å gjøre det mer sikkert. Som du introduserte, så er det automatiske borremaskiner som ut fra en BIM modell kan analysere hvor den skal borre. Det er mangeyrkesskader som går på rygg, skulder og nakke på bakgrunn av statiske stillinger hvor du jobber i høyden. Vi har eksempler fra stige(?)bransjen hvor du skal gå rundt på de farlige områdene og ta inn terrengdata som i dag er overtatt av en del droner. Det er en liten kostnad, men det er relativ riskiofritt å kjøre en drone kontra det å dette ned. Det er ganske mange ting ift personsikkerhet vi kan dra nytte av ved BIM.

SS: Er det noen konkrete eksempler hvor man ser store fordeler av dette i praksis?

KM: Veldig mange bruker dette her mot det å ta ut mengder. Men jeg liker å ta fram noen som har spesielle prosjekter f.eks sykehus Kalnes.

SS: Hvor er det?

KM: Sykehus Østfold. Det er det gjort en BIM modell av hele prosjektet. Ganske stort prosjekt. Det er flere tusen ansatte. Det som var litt ekstra spesielt med det prosjektet var at i ettertid før de skulle ta i bruk bygget, så gamifiserte de modellen slik at de ansatte fikk lov til å gå rundt og bli kjent med bygget før de faktisk kom dit. Det gjorde at du sparte tid å bli kjent med området. Hvis det er 3000 ansatte som skal bli kjent med et bygg så tar det kjempe lang tid hvis det er en som skal vise dem rundt. Da fikk de lov til å gjøre det hjemme i stuen sin i kontrollerte former. Da kunne de allerede, før det var ferdig, være kjent der slik at de også i en tidligere fase kunne begynne å bruke sykehuset.

SS: En ting er at du kunne finne frem når det var bygget, men kunne de gi innspill på selve designet?

KM: Jeg kjenner ikke til prosessen der.

SS: Hadde vært litt morsomt fordi jeg tenker at ofte er det de på bakken som har de beste perspektivene.

KM: Jeg tror de som er på gulvet burde hatt mer å si, men jeg kjenner ikke til hvor mye de hadde å si i forhold til rommene og hvordan de skulle være.

SS: Jeg spurte deg hva du synes man skal lese for å lære seg mer om dette. Du anbefalte noe som heter Buildingsmart.no, norsk side.

KM: På Buildingsmart sine hjemmesider står det ganske mye om BIM, men det som ikke mange er klar over på den siden er at det ligger en del studentoppgaver. Studentene tar for seg veldig mange forskjellige temaer, og hvis du går gjennom noen av studentoppgavene så ser du litt forskjellige problemstillinger som er stilt rundt BIM. Det tror jeg mange kunne dra nytte av med de forskjellige problemene som er rundt i ulike bedrifter fordi studentene som har laget oppgavene er fra alle mulige bedrifter.

SS: Jeg tror generelt så ville alle dra mye nytte av å lese mer av studentoppgavene. Ofte støver de ned et digitalt bibliotek, men i grunnen så er det utrolig mye nytenkning som ligger i dem.

KM: Veldig mange bra problemstillinger de har stilt og jobba bra rundt.

SS: Hvis man skal huske én ting fra samtalen?

KM: Det må være at BIM er ikke noe som kun en kan drive med, alle må være med å bruke BIM litt for at det skal fungere for alle sammen.

SS: En god gammeldags dugnad, men dette kan Norge.

KM: Norge kan det. Norge er ledende på dette.

SS: Kristoffer Moe, tusen takk for at du var her og inspirerte oss alle til å lære mer BIM.

KM: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.



Hvem er du, og hvordan ble du interessert i BUILD-tech? 

Jeg begynte med BIM fordi jeg valgte å utdanne meg til tømrer , men hadde lyst til å endre karriere veien min til noe innen data. Det er bare flaks og tilfeldigheter at jeg fant ut «hemmeligheten» BIM. BIM er digital tvilling av bygg som gjør at jeg kan bruke bakgrunnen min sammen med data.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 

Det å skape motivasjon for faget gjør både faget mere artig for studentene og jobben som lærer blir lettere. Viktigste for å skape motivasjon er å få studentene til å se nytteverdien og dette gjøres gjennom praktisk læring av BIM.

Hva fokuserer du på innen BUILD-tech? 

BIM software er i en ekstrem utvikling, det å utforske og være frempå med ny teknologi og programvare er veldig viktig.

Hvorfor er det spennende? 

BIM er en ny kommunikasjonsplattform i byggebransjen. BIM gir mulighet for også de uten fagbakgrunn til å se helheten, samtidig som de som har den faglig bakgrunn kan hente ut informasjon ta ut mengder og kjøre forskjellige analyser. BIM hjelper til å redusere misforståelser både tverrfaglig og innenfor samme fagfelt.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Mange sliter med å se økonomisk gevinst ved å bruke ekstra tid på å bygge en digital tvilling eller BIM. Det interessante med hele dette er jo at det er enormt med byggefeil og ingen priser inn dette.

Dine egne prosjekter siste året? 

Vi jobber med bedre studieopplegg. I 2017-2018 fikk vi drone/punktsky inn på planen. 2019-2020 skal vi ha inn parametrisk design og visuell programmering. Nettopp startet prosessen med et nytt studietilbud «BIM for anlegg.

Dine andre favoritteksempler på Build-tech internasjonalt og nasjonalt? 

Litt gammelt prosjekt og ikke det beste BIM prosjektet, men Sykehus Kalnes. BIMen ble tatt videre og brukt til visuell opplæring før de ansatte faktisk begynte å jobbe der.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden? 

Kunnskapsgapet vil bli større og større. AI vil komme i mye større grad til byggebransjen. Det er bare å begynne å tilpasse seg, verden går sjelden bakover.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette? 

Offentlige byggherrer har blitt flinke/flinkere til å sette krav, det gjør at vi har kommet relativt langt i Norge. I Norge er det mulig og ta et BIM-studie, hvor du lærer praktisk bruk av BIM. Det er det ikke mange land som har.

Viktigste poeng fra vår samtale?

BIM fungerer ikke alene, alle må være med i mer eller mindre grad.

Kristoffer Moe
Faglærer
Fagskole i Østfold
CASE ID: C0289
TEMA: SECTOR RELATED INNOVATION
DATE : 190311
DURATION : 18 min
LITERATURE:
BuildingSmart sine sider:https://buildingsmart.no https://buildingsmart.no/ spesielt under /utdanning/Studentoppgaver
YOU WILL LØRN ABOUT:
Digitale tvillingerBygningsinformasjonsmodellering (BIM) Digitale byggeplasser
QUOTE
"BIM gir mulighet for også de uten fagbakgrunn til å se helheten, samtidig som de som har den faglig bakgrunn kan hente ut informasjon og kjøre forskjellige analyser."
More Cases in topic of SECTOR RELATED INNOVATION
#C0029
SECTOR RELATED INNOVATION
Enorme muligheter med bioøkonomi

Marius Øgaard

Founder

The Life Science Cluster

#C0028
SECTOR RELATED INNOVATION
Hvordan kan naturlige proteiner i kroppen bli til «supermedisin»?

Simone Mester

PhD stipendiat

UiO

#C0027
SECTOR RELATED INNOVATION
Hva er greia med BioTech og krill i Antarktis?

Lotte M. B. Skolem

Director Prod & Tech

Aker Biomarine