LØRN case C0306 -
LØRN. SME

Karoline Sjødal Olsen

CEO

Blue Lice

Bærekraftig løsning mot lakselus

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Blue Lice, Karoline Sjødal Olsen, om hvordan de fokuserer på nye bærekraftige løsninger for oppdrettsnæringen. Blue Lice utvikler teknologi for å fange lakselus i larvestadiet før den setter seg på laksen, på et måte som forebygger lakselus uten å påvirke fisken eller økosystemet. I podcasten forteller Karoline om hvorfor lus har blitt et såpass stort problem i fiskenæringen. Silvija og Karoline diskuterer også hvilke overføringsverdier vi kan ta med oss fra oljenæringen inn i fiskerinæringen.
LØRN case C0306 -
LØRN. SME

Karoline Sjødal Olsen

CEO

Blue Lice

Bærekraftig løsning mot lakselus

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Blue Lice, Karoline Sjødal Olsen, om hvordan de fokuserer på nye bærekraftige løsninger for oppdrettsnæringen. Blue Lice utvikler teknologi for å fange lakselus i larvestadiet før den setter seg på laksen, på et måte som forebygger lakselus uten å påvirke fisken eller økosystemet. I podcasten forteller Karoline om hvorfor lus har blitt et såpass stort problem i fiskenæringen. Silvija og Karoline diskuterer også hvilke overføringsverdier vi kan ta med oss fra oljenæringen inn i fiskerinæringen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

20 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn i samarbeid med SR-Bank. I dag er temaet ocean-tech og gjesten min er Karoline Sjødal Olsen som er daglig leder og gründer i Blue Lice. Velkommen, Karoline

KSO: Tusen takk.

SS: Blå lus, altså?

KSO: Ja!

SS: Den blå revolusjonen er avhengig av at fisken er frisk.

KSO: Ja, det er veldig viktig. Hvis vi skal nå målet som Norge har satt seg, med å 5-doble oppdrettsnæringen vår, så er vi rent nødt til å tenke på velferden og på nye måter å kunne produsere mer fisk på, men å ha bærekraften i bakhodet hele tiden.

SS: Du må hjelpe oss å forstå den industrialiseringen av fiskerinæringen og hvorfor lus har blitt et problem egentlig?

Men før vi gjør det, kan du si litt om hvem du er og hvorfor du bryr deg om dette?

KSO: Ja! Jeg er jo da daglig leder i Blue Lice og medgrunnlegger. Jeg startet egentlig med en tanke om at jeg skulle inn i olje og gassnæringen, og startet studier i marinteknikk som sivilingeniør i 2012. Og da boomet alt den veien der. Har alltid hatt en veldig interesse for teknologi og en veldig grundig nysgjerrighet for alt rundt meg, egentlig hva enn det måtte være. Men jeg gikk inn i mot havet fordi det var en veldig bred norsk næring som vi har spisskompetanse på. Jeg synes det var spennende å kunne lære mer om det. Så gikk alt nedenom og hjem igjen med oljenæringa i 2015 og da var jeg så heldig å være med på et fag jeg hadde på NTNU som egentlig gikk mot oppdrettsnæringa, og da begynte jeg å se muligheter der og snudde hele karriereveien min halvveis i studiet og begynte å fokusere mot aquakultur isteden. Endte opp med å skrive om mastergraden min innenfor aquakultur.

SS: Aquakultur, Hva betyr det?

KSO: Det betyr alt av havbruk, oppdrett og alt som har med utvinning av havet.

SS: Dyr og planter?

KSO: Ja, alle mulighetene og ressursene som ligger der.

SS: Og det er mye mer enn det vi skjønner?

KSO: Det er det. Jeg tror vi i dag bare utnytter rundt tre prosent av mulighetene og ressursene som ligger i havet. Og vi vet mer om verdensrommet enn hva vi vet om havet.

SS: Samtidig er 70% av overflaten vår hav?

KSO: Ironisk nok.

SS: Også er det noe med at det kanskje er greit at vi har venta litt til vi skjønner hvordan vi skal gjøre det på en bærekraftig måte også?

KSO: Ja, det er jo mye av det vi står for i Blue Lice også, spille mer på lag med naturen, istedenfor å jobbe mot den, og det å kunne forstå naturen rundt seg når du skal operere i havet og forstå hvordan det påvirker økosystemet når man tar ut en ressurs. Det er utrolig viktig, spesielt i lakseoppdrett når man har et ønske om å produsere mer.

SS: Ok, lakseoppdrett. Vi er verdensmestere i olje. Vi har et flott rent hav med en passelig temperatur. Jeg hører at vi kanskje vant lotto en gang til i forhold til mulighetene til å vokse alger - ordentlig proteinrike, næringsrike og helsebringende alger. Men så er det et problem da, når det blir forferdelig mye fisk på veldig liten plass i disse merdene - uansett hvor flinke vi er og hvor bra vann vi har, så blir det lus. Hvorfor det?

KSO: Det er egentlig sånn som du sier, på grunn av høy konsentrasjon av laks får man høy konsentrasjon av lus. Naturlig så blir laksen født oppi elvene våre, hvis man ser på hvordan syklusen er til vanlig, også tar den ut ungdomsårene sine i sjøen og havet, og der får den naturlig på seg lakselus. Når den har svømt der alene, eller med noen andre, så går den opp i elvene igjen og kommer tilbake i ferskvann for å gyte, og da detter lusen naturlig av.

SS: Fordi det er strømninger i vannet?

KSO: Lusen tåler bare saltvann.

SS: Åja!

KSO: Så på grunn av osmose og hvordan den ikke takler ferskvann, så vil lusen slippe taket og dø når den kommer opp i elvene. Så det er det som naturlig skjer.

SS: Så det er ordentlig detox for laksen, den der turen oppover?

KSO: Det er helt riktig! Men når du da får en høy konsentrasjon av laks som da skal, fra den er veldig liten, bare vokse og gjøre seg ferdig i havet, 100% hele tiden, så får du et luseproblem, gjennom hele den syklusen når vi får den til å vokse i merdene.

SS: Og da prøver man rett og slett å finne noen snille måter å bli kvitt denne lusen på. For man kunne dumpet noe medisiner, men det er kanskje overmedisinering?

KSO: Ja. Også på 90-tallet, så hadde de og andre måter å behandle lus på enn hva som vi ser i dag. Da var det større bruk av kjemikalier og ting som vi har sett ikke er så bra for naturen i senere tid. Men det har også skapt immunitet i lusa, så i dag er ikke de virkemidlene så gode. I dag bruker de egentlig behandling med vann, med ferskvann eller med børster som blir behandlet slik at de får all fisken opp i en båt, og så vasket. I en gitt tid går det ut, også har de ikke lus på seg lenger. Men det er jo en påkjenning for fisken å gå igjennom noe som tar den vekk fra det naturlige miljøet - det er veldig stressende og skaper da dessverre mye død.

SS: OK. Så hvordan gjør dere det annerledes?

KSO: Det vi så på, var at vi så det var nye løsninger. Vi hadde et veldig spennende foredrag med det store fôrselskapet “Skretting” under aksellerator -programmet som ble startet opp her i Stavanger, under oljekrisen. Da fikk vi vite at det de skulle prøve å utvikle et fôr som skulle gjøre at laks ikke luktet laks lenger og så lurte vi så fælt på; Hvorfor det? Hvorfor er det det dere skal? Hva har det for seg?

Og da hadde de funnet ut at lakselusen har et sensorisk system, så den bruker noen “queues” hos laksen for å finne frem, og for å kunne finne byttet sitt. Og der tenkte vi; Oj! Det her kan vi bruke til noe annet.

SS: For lukter det ikke laks lenger, så vil ikke lusa kunne være der?

KSO: Nei. Da skjønner den ikke, for den er vertsspesifikk. Så da vil den ikke forstå at den er på riktig sted, og dermed slippe taket og lete et annet sted.

SS: Men fór, det er fortsatt blanding av noe proteiner eller avfall eller, men det er behandlet på noe vis eller?

KSO: Ja, fôr de bruker i dag er egentlig optimalisert for vekst. Med at du skal få mest mulig vekst for det fôret du gir fisken. Men de har jo eksperimentert med ulike tilsetninger som Da kan Hemme eller gjøre ting med fisken for å forbedre luseproblemet. Men uten at jeg har gitt veldig, det gir noe effekt, men ikke godt nok til at vi unngår behandling. Så det som vi så, var at vi må prøve å gjøre det på en måte, som vi spiller på lag med naturen. Så vi lagde da lakselus-feller som tar inn lukt komponenten og lys, som de også er tiltrukket av, i et spesielt design hvor de blir tiltrukket, sugd inn og blir da i disse boksene som vi setter ut

SS: Litt sånn som de der fluefellene som lukter veldig godt for akkurat ett type skadedyr!

KSO: Det er helt riktig. Så det er samme analogien vi bruker stort sett, med at det er en myggfelle for lakselus. Så det er ikke en “fix it all”-løsning, men det er en preventiv, forebyggende løsning.

SS: Det renser vannet rett og slett?

KSO: Ja den tar disse som er på jakt etter laks. De lakseluslarvene, så på den måten skal vi holde nivået av lus nede på en naturlig måte, uten å involvere og ødelegge økosystemet.

SS: Og da bytter man disse fellene daglig eller hvordan? Er det masse mekanikk her eller hvordan installerer man det? Hvordan vedlikehold man det?

KSO: Nå har vi kjørt noen piloter med å teste metoden og der har vi hatt et system med et filter som vi har da kunnet tømme. For vår del har det egentlig gått til analyse for å telle hvor mange lus vi har tatt og begrenset. Men etterhvert så vil jo systemet utvikle seg, og bli enda mer funksjonelt for brukeren slik at du bare kan kaste den biomassen, og også eventuelt kunne bruke den til andre goder, for det er jo som sagt protein og verdier også i den biomassen som kommer fra lusa.

SS: Uff! Men kan du lære meg noe, for jeg har egentlig aldri helt skjønt dette her. Hvorfor kan vi ikke bare la lusa være der, altså ødelegger det laksekvaliteten?

KSO: Ja , det er dessverre sånn. Der en parasitt som spiser seg fast i huden og så hvis du får for mye lakselus på laksen så vil den bli svakere og da enda mer pronert mot andre sykdommer og andre ting. Så hvis du får for mye lakselus, det er jo derfor vi har disse nivåene, då vil også laksen da, bli dårlig velferd og den vil…..

SS: Bare på huden? men det svekker Velferden og styrkende i dyrene?

KSO: Ja, det skapes sår og den blir hemmet.

SS: Riktig. OK. De fleste av oss kan ikke så mye om fiskerinæringen i dette landet. Vi har sett at det skapes formuer med noen fiskemærer rundt omkring. Men altså, hvor mye laks produserer vi? Hvor avanserte er vi på dette her, sånn i verden sammenheng? Og litt, er det noe spesielt kult i Stavanger?

KSO: Sånn som i dag så har vi jo Marine Harvest, som nå heter Mowi. Som på en måte er de største i verden til å å produsere og eksportere ut laks. De driver internasjonalt også, men i Norge så var vi akkurat under, vi var vel på 99 milliarder i export nå i 2018.

SS: Bare laks?

KSO: Ikke på bare laks, da var vi vel på rundt 70 milliarder men det er en…

SS: Så 100 milliarder og 70 av dem er laks?

KSO: Ja, og vi er, vi bruker vel bare cirka 5% av det vi produserer selv. Så det er en ekstrem eksportindustri.

SS: Det er tonn vi snakker om?

KSO: Nei,

SS: Når du sier 100 milliarder, 99 milliarder?

KSO: Nei, det er eksport i kroner.

SS: I verdi?

KSO: I verdi, på hvor mye vi eksporterer ut. Når det kommer til hvor mye vi produserer, så husker jeg ikke helt det eksakte tallet som var fra i fjor, men det som er interessant med produksjonen er jo at den har stått stille nå de siste 5 årene. Så vi har ikke hatt noe vekst ene og alene grunnet det problemet med lus.

SS: For verden vil ha mere norsk fisk?

KSO: Verden vil ha fisk, det ser man på prisen også. Det er et ettertraktet produkt som spesielt internasjonalt er veldig populært.

SS: Ja, rosa fisk. Også den måten man spiser sushi på.

KSO: Veldig.

SS: Jeg var i Haugesund for noen dager siden, og da så jeg noen store LNG skip som stod parkert. Opplag heter det kanskje. Også ser man blant annet på muligheten til å bruke den til noe annet blant annet transport av fisk. Kanskje levende, kanskje ikke, antagelig levende tenker jeg. Men er det noe med at det er store muligheter for å for å effektivisere den der fantastiske fiskerinæringen vår.

KSO: Gjett om! Jeg var jo med på et prosjekt på NTNU, hvor vi designet og hadde en ide om et slakteskip. Fra start til slutt, vi gjorde alle kalkulasjoner og bygget og designet det skipet her. Og det var ene og alene som du sier, slakte fisken på merdkanten, ta den direkte i båt og egentlig bare få den ned til Europa og ut i markedet. Det vi så der var jo at, da kan det begynne andre ting som kan forstyrre økosystemet. I dag så blir fisken fraktet med brønnbåt, den blir jo faktisk…

SS: Hva er en brønnbåt?

KSO: En brønnbåt er egentlig en båt med vanntanker i, som du da har saltvann og som fisken får svømme da i disse tankene, på vei til slakteriet. Og ironisk nok, så kan de bli sjøsyke i disse båtene så du får også veldig mye fiskedød og stress på fisken, som ikke er bra for filéen . Og så blir det satt i en ventemerd, hvor de da må vente noen dager og roe seg ned, før de kommer inn på slakteriet. Men da fjerner du, da tar du med deg et økosystem ute i fjorden og så tar du det med ganske nært langs kysten hvor slakteriet er. Så det er også en negativ miljøeffekt da, som vi kunne elimineres ganske greit.

SS: Jeg må spørre deg en ting til. Tidligere har vi snakket med en som jobbet med blant annett overføringsmuligheter fra oljeindustrien. Og teknologi der, til fiskeri. Og en av de tingene han snakket om var offshore merder og det gjorde meg veldig forvirret. Jeg trodde alle merder var offshore? Så sier han M“ Nei, dette er langt ute offshore.” Det er spennende, fordi vannet, det er bedre strømning der eller hva? Hjelp oss å forstå forskjellen.

KSO: Ja vi har jo mye folk fra alle næringer på teamet vårt også, så vi ser jo at det er mange muligheter til å kunne overføre den kunnskapen, tverrfaglig som man har, inn i oppdrettsnæringa. Og da er det jo først og fremst det å se på å flytte disse anleggene lenger ut. Så i dag sånn som jeg forstår, så står det egentlig mest innaskjærs og i fjordene, noe som egentlig kan skape deg veldig mye ubalanse i økosystemene der inne, for du får veldig mye fôring og annet, som øker blant annet.. du får veldig mye fosfôr og ulike nitrogen og ting nede i bunnen da, som ikke jeg kan være så veldig bra for de som lever der. Men å få det ut, så tror de da at de både kan da eliminere egentlig luseproblemet, men også kunne tenke større, og produsere en større kvanta lenger ut og mer skjerma.

SS: Dere snakker veldig mye om at dere hjelper med å øke, ikke bare effektivitet, men bærekraft i oppdrettsnæringen. Og det tror jeg er kjempe viktig poeng, for når du ser hvordan, Ikke bare trender mot vegetarianisme, men altså. En ting er at skal vi først spise kjøtt eller fisk? Og jeg tror mange kommer til å fortsette med det, men kommer til å ønske å se at det er ikke bare miljøvennlig matproduksjon, men det er dyrevennlig, og så du får vise respekt til de dyrene vi eventuelt da spiser ikke sant? Og det å sørge for at de lever så gode liv som de kan. Det tror jeg blir noe som naturen krever av oss og også forbrukere kommer til å kreve av oss.

KSO: Helt enig i det, og er veldig brennende opptatt av det selv når det kommer til å velge de rette produktene som har blitt behandlet sånn som jeg vil at de skal bli behandlet. Men jeg synes også det er ganske overraskende i Norge, at spesielt unge spiser veldig lite fisk. Vet ikke helt hvorfor, om det er mye misoppfatninger av næringen? Det er jo mange som tror at det blir brukt antibiotika og at det er et stort problem, og det er jo ikke tilfellet i dag i det hele tatt. Så ja, det virker som om jeg har en generasjon som er litt redd, og har hørt mye myter om næringa og er redd for å spise laks, selv om laks er en av de mest fantastiske produktene vi har her i Norge og er veldig rent, og veldig sunt og ikke minst at det har et mindre CO2 avtrykk enn hva kjøtt og andre type varer har.

SS: Tror det er utrolig viktig å hjelpe folk å forstå. For det skrives så mye forside-artikler i diverse aviser om du burde spise mer eller mindre av dette, med veldig lite forskningsgrunnlag og utrolig lite evne hos oss vanlig forbruke å egentlig skille mellom sensasjonalistiske oppslag og ordentlig forskning. En ting er hele vaksine diskusjonen, men en annen ting er, også når du ser oppslag som “Jeg er gravid, skal jeg spise fisk eller ikke?” Jeg tror vi er nødt til å hjelpe folk med å forstå, hva er nødvendig for oss? Hva er det som er bra for oss? Og hvordan vi kan sortere litt all den markedsføringen fra virkelig informasjon.

KSO: Det er helt enig og vi i Blue Lice har jo hatt et fokus hele tiden på å kunne bringe fram alt av potensialet som ligger i den bransjen her, og vi er jo bare i startfasen av teknologien som kommer til å innføres i oppdrettsnæringa. Så vi har en veldig stor mulighet nå til å gjøre det rette og faktisk få et produkt vi kan være stolte av langt fram i tid, og som vi ikke kan ha dårlig samvittighet av, for å utnytte. For når vi utnytter havet, så er det naturlig syklus som er der, og den energien som ligger der, den går det helt fint an å bruke, men vi må bare sørge for at vi gjør det på lag med naturen, og at vi ikke kommer i situasjonen at vi ikke kan utvide noe mer.

SS: Du, har du lyst til å legge inn et sitat til våre lyttere?

KSO: Ja, jeg har et sitat som på en måte sitter med meg hele tiden. Det er jo at “hvis du har lyst til å endre noe, så burde du endre nå med en gang, og ikke belage deg på at fremtiden kommer til å bli sånn som du ønsker,” for jeg tror vi har en gylden mulighet nå, til å skifte litt vei og tenke mere mot bærekraft. Og disse tingene som en ser nå kommer fram, er at man må begynne å gjøre noe. Og hvis du vil se en endring, så må du nesten begynne med deg selv.

SS: Vel, jeg må innrømme at jeg ble så glad når jeg leste sitatet ditt. Det er altfor få av dagens “Champagne- feminister” som leser Simone De Beauvoir,, og det hun sier altså er “Change your life today. Don’t gamble on the future, act now, without delay!” Fantastisk god påminnelse.

Du anbefaler også en bok som jeg synes er veldig kul, og det er altså “How I bull this?”

Hvorfor anbefaler du den?

KSO: Jeg har jo på en måte sett at, som ny gründer, så er det veldig mye læring i å forstå hvordan andre har bygd opp selskaper. Og forstå, hvordan man skal gjøre ting helhetlig og rett. Så jeg synes det var litt morsomt å tenke på “Har jeg noen havteknologi-bøker som jeg leser? Nei, jeg leser mest papers og forskning og sånne ting.” Mens, jeg mer opptatt av menneskene bak alt det spennende som blir bygd, og kunne da lære mye av de og egentlig inkorporere det i mitt eget selskap på videre vei.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra samtalen vår, Karoline, hva skal det være det skal være?

KSO: At vi må huske på å spille på lag med naturen og ikke imot den. Det er den eneste måten vi kan utnytte ressursene våre.

SS: Kan ikke overkjøre den på lang sikt?

KSO: Nei, det er veldig viktig.

SS: Karoline Sjødal Olsen, daglig leder og gründer av Blue Lice, her i Stavanger. Tusen takk for at du lærte oss masse om laks og lus og at du brenner for det flotte havet vårt, den flotte fisken vår, og egentlig den flotte naturen vår, forøvrig.

KSO: Tusen takk for at jeg fikk komme.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i hav-tech? 

Jeg er CEO og co-founder av Blue Lice, et selskap som utvikler forebyggende og bærekraftige lakselusfeller. Jeg har alltid vært glad i teknologi og veldig nysgjerrig på alt mulig, men det var først på universitetet at interessen for havets muligheter kom.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben? 

Fortsette å utvikle lakselusfellene slik at de raskest mulig kan bli et bærekraftig verktøy oppdrettsnæringen kan dra nytte av. I tillegg tror jeg vi gjør en viktig jobb ved å belyse og legge vekt på nye bærekraftige løsninger hvor man bruker teknologi for å øke fiskevelferden.

Hva fokuserer du på innen hav-tech? 

Jeg fokuserer på nye bærekraftige løsninger til oppdrettsnæringen, hvor vi nå fokuserer på det største problemet med lakselus.

Hvorfor er det så spennende? 

Det er veldig spennende å jobbe med en forebyggende løsning på lakselus, spesielt fordi det er en helt ny metode som aldri har blitt tatt i bruk kommersielt, selv om kunnskapen har ligget hos flere forskningsmiljøer i 15 år.

Hva synes du er de mest interessante kontroversene? 

Alle misforståelsene som finnes om norsk oppdrett av laks. Mange av antakelsene folk har om næringen, og da spesielt om antibiotikabruk, er direkte feil, så vi prøver å forklare dem vi møter om de reelle forholdene, og at det er veldig mye bra som gjøres i næringen for å øke bl.a. fiskevelferden.

Har du andre gode eksempler på hav-tech internasjonalt og nasjonalt? 

Jeg skrev masteroppgaven min på NTNU om hvordan vi kan finne det optimale vannforholdet for å dyrke tang og tare. Derfor synes jeg det er spennende at Sintef nå ser på taredyrking som en innovasjon som kan bidra til å dempe klimaendringer.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Økt kunnskap om hvordan naturen rundt oss virker, spesielt innen områder vi vet lite om, slik som havet. Med den kunnskapen kan vi lage nye innovasjoner som ikke går på bekostning av ressursene vi har tilgjengelig.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt? 

Vi er verdensledende innen oppdrett av laks, noe som gjør at resten av verden ser til oss for nye innovative løsninger i havbruksnæringen. Det er positivt, så den posisjonen burde vi fortsette å videreutvikle, og vi burde også legge vekt på nye innovasjoner i havbruksnæringen.

Et favorittsitat om fremtiden? 

«Change your life today. Don't gamble on the future, act now, without delay.» – Simone de Beauvoir.

Viktigste poeng fra vår samtale? 

At vi må se mot nye løsninger som spiller på lag med naturen for å løse problemer vi har skapt ved å ta for mye av ressursene den gir.

Karoline Sjødal Olsen
CEO
Blue Lice
CASE ID: C0306
TEMA: DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
DATE : 190319
DURATION : 20 min
LITERATURE:
Podkast: Guy Raz
YOU WILL LØRN ABOUT:
FiskerinæringBærekraft Dyrevelferd
QUOTE
"Det er veldig spennende å jobbe med en forebyggende løsning på lakselus, spesielt fordi det er en helt ny metode som aldri har blitt tatt i bruk kommersielt, selv om kunnskapen har ligget hos flere forskningsmiljø i 15 år."
More Cases in topic of DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
#C1118
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Overføringsverdier og endringsledelse

Karl Munthe-Kaas

Styreleder

Oda

Anne-Lise Fredriksen

Utviklingsleder

NKI

#C0294
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Endringer i offentlig sektor

Ole Gabrielsen

Direktør for teknologi og endring

Sarpsborg Kommune

#C0303
DIGITAL STRATEGY AND BUSINESS
Lei en robot

Stein Inge Pedersen

Grunnlegger og daglig leder

DoitRobot AS