Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn med SR-Bank. Vi er i dag i Stavanger, jeg er Silvija Seres, og tema i dag er Energy Tech. Energiteknologi. Spesielt autonomous drilling. Gjesten min er Ingvar Didrik Haukland som da er co-founder og managing partner i Innovationizer. Har jeg sagt det riktig? 

Ingvar Didrik Haukland: Det stemmer. Takk for det. 

Silvija: Dere driver jo med effektivisering av blant annet oljebransjen. Vi kommer til det. Fortell oss litt om hvor du kommer fra. 

Ingvar: Jeg er teknolog, forretningsutvikler og grunder av Innovationizer, og familiefar. Jeg kom inn i Energy Tech fra jeg var ferdig utdannet som sivilingeniør her i Stavanger. I regionen vår så var det naturlig å gå inn i den retningen der. Så har jeg drevet mye med ledelse av utvikling på integrerte kontrollsystemer. Og i senere år mer ledelse, forretningsutvikling, innovasjon av teknologi og datadrevne løsninger i tilknytning til borre-kontroll. 

Silvija: Du er sivilingeniør i datateknikk fra Stavanger, men så har du også tatt kurs i management, en master fra NTNU. Det er en veldig spenstig kombinasjon. 

Ingvar: Ja, det har jeg gjort. Etter å ha jobbet i flere år som utvikler, arkitekt og prosjektleder for en del utviklingsprosjekt. Så var jeg leder i å utfordre og drive frem en modning av en utviklingsprosess og organisering. Og så måtte jeg ha en del kompetanse i ledelse, så jeg heiv meg på en mastergrad i ledelse med spesialisering i strategi og forretningsutvikling. Og det var i den forbindelse at jeg måtte teste ut denne kunnskapen og kompetansen i praksis, og valgte å starte et selskap i lag med en annen som jeg hadde jobbet med tidligere. 

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende, fordi jeg møter mange teknologer som føler at de trenger mer ledelse, business og finans, og de ender ofte opp med å se litt for smalt på det, så de tenker prosjektledelse. Jeg tror det å gjøre fordypning i strategi og forretningsutvikling gir deg det helhetsblikket, hvor du skjønner sammenhenger mellom hvor pengene kommer fra, og hvordan man skal rigge seg til for det organisatorisk, og hvordan man kan fortelle den historien til verden. Jeg hadde veldig liten respekt for markedsføring som teknolog, i utgangspunktet, men jeg må innrømme at markedsføring er alt jeg gjør for tiden. 

Ingvar: Og det henger jo veldig tett sammen. Det er jo nettopp det som er interessant. Å få blikket på helhetsperspektivet. Vi tenker at det er mye av det digitalisering og digital transformasjon handler om. Det er klart at det er teknologi, men det er aller mest mennesker, og prosesser og det er like mye forretning, organisasjon og utvikling på de sidene der. Og det er samspillet der som er spennende. Hvordan må vi endre organisasjonene? Fordi det er det det handler om i stor grad når det gjelder digital transformasjon. 

Silvija: Nå jobber du da med boring og brønn, exploration og sub-surface for et stort oljeselskap. Denne bransjen liker å si at de er ganske konservative. Samtidig så opplever jeg egentlig at det er utrolig mye innovasjon. De tenker veldig spennende på både vedlikehold, og dette her med exploration. Jeg har lyst til å høre litt med deg om denne dynamikken, og organisasjoner som får det til. Hva er det som gjør at en leder klarer å skape rom for å tenke på nye måter? 

Ingvar: Ja, stemmer det. Det er klart at det henger sammen, fordi det brukes mye teknologi, og ja, det er en konservativ bransje, men det har vært en bransje som har drevet frem mye spennende teknologi, og vår region er jo midt i det. Men det er også veldig mange selskap i regionen som satser tungt på teknologiutvikling, innovasjon, bruk av data på nye måter og ta ut verdien til de dataene som de har spart på i årevis. 

Silvija: Det er forferdelig mye data, og ingen vet hva de skal gjøre med det, men så er det noen som bestemmer seg for at de skal bruke det. 

Ingvar: Helt riktig. Og det skjer det mye av akkurat nå. Og forbi autonomous drilling som er temaet her, så er det komplekse systemer og komplekse organisasjoner, så det er klart at det er mye som skal spille sammen. 

Silvija: Nå må vi oversette dette her litt. Autonomous drilling, da tenker jeg på en kjempestor drill som gjerne skal ned på havets bunn. 

Ingvar: Helt riktig. 

Silvija: Og så betyr autonomous at den er uavhengig. Altså at den klarer å tenke selv. Altså vinkel, og fart. Skjønner den geologi? Geografi? Hva er det den skjønner selv? 

Ingvar: Helt riktig. Det er klart at det er en del input som gis den, i de dataene som vi har fra tidligere. Planlegging av for eksempel hvor skal borehullet gå for å nå det reservoaret som ligger der nede. 

Silvija: Men du trenger egentlig ikke noen person, fordi hvis jeg tenker veldig forenklet på drilling, så har du en person som sitter og holder i noen spaker og gasspedaler, så vil du da ikke trenge det?

Ingvar: Helt riktig. Tanken er at du skal kunne gi ulike instrukser til maskinen, og så skal boremaskinen sånn sett drille selv, og gjenta det som vi kaller for refleksive metoder, så den lærer mens den driller. Etter noen forhåndsdefinerte modeller, men også etter den dataen som fanges underveis. Det er klart at det fanges en del data underveis i fra borestrengen. Og det hentes opp i real time, mens den borer. Og den lærer mye om hva situasjonen er, som brukes til å styre maskinen. 

Silvija: Hvorfor er det bedre å ha en drill som tenker selv? Enn å ha en person som tross alt styrer dette enorme dyret? 

Ingvar: Det er klart at vi som mennesker klarer ikke å ta bruk av all den dataen som kan fanges opp. Det gjøres feil. Det er ikke tvil om det. 

Silvija: Hva slags feil er det? Er det sånn at man treffer på noen gass-lommer som man ikke burde ha truffet, eller at man borer unødvendig når man kunne ha stoppet før? 

Ingvar: Helt riktig. Man tolker den informasjonen man har tilgjengelig og de dataene feil. Og kanskje har man ikke all informasjonen tilgjengelig heller. Samtidig som man lager mer autonome maskiner, så henter man også opp nye typer data. Så man bruker den prosessen. 

Silvija: Kan jeg spørre om noe? Jeg prøver å lære litt om drilling. Nå tenker jeg Armageddon? Med Bruce Willis? Han spiller en veldig råtøff driller, sammen med Ben Affleck som legger an på datteren hans. De er kjempesterke på drilling, og poenget er at de driller noe off-shore greier. Så får de en utblåsning. Og det er den jeg sitter og tenker på nå. Fordi jeg er ikke helt sikker på hva det er en gang, men det er en eksplosjon involvert. Er det sånt man kan unngå? Hvis man har gode nok data, og bruker en autonom drill? 

Ingvar: Det kan man unngå hvis man har gode nok data. Det er en gasseksplosjon. 

Silvija: Jeg tenker at det å ikke bore mer enn nødvendig har positive miljøkonsekvenser, og det å sprekke hull på det du ikke skal sprekke hull på har positive miljøkonsekvenser. Det å ikke slippe ut unødvendig mye olje, også. Så dere hjelper miljøet. 

Ingvar: Også reduserer det slitasje på utstyret. Det er veldig avhengig av den som sitter og kontrollerer utstyret, altså boremaskinen, i dag er veldig forskjellig fra crew til crew. Så der kan man få en mye bedre utnyttelse av utstyret en bruker, fordi den treffer bunnen på den mest optimaliserte måten. Det er et spennende bilde. 

Silvija: Veldig bra. Hva kreves det av endring i organisasjonen? For å ta en sånn kjerneoppgave og være villig til å automatisere den? Hva er det som er vanskelig? 

Ingvar: Det er klart at det er komplekst, og det er mange system som skal spille sammen. Det er mange datakilder og leverandører som skal integreres, men det er klart at mye av det som er vanskelig er å lede den endringen blant menneskene. Det er ikke tvil om det. Den endringsledelsen, den transformasjonen man må gjennom. Man skal jobbe annerledes, og endre prosessene. Og der er det mye jobb som ligger foran oss som arbeides med. 

Silvija: En ting er å rigge inn datamengder, og snakke abstrakt om kunstig intelligens, men en annen ting er når folk innser at den jobben, for den som styrte den drillen, er borte. Eller blir den ikke helt borte? 

Ingvar: Den blir vel ikke helt vekke. men det blir kanskje andre oppgaver. Og etter hvert en drill som ikke gjør så manuelle operasjoner som vi har gjort før, men det er klart at vi er ikke der enda, at vi kan slippe den helt løst uten å monitorere og ha et overblikk over hva som skjer. Maskinene vil jo også, når de kommer i situasjoner hvor de ikke vet hva de skal gjøre, så må de overlate ansvaret til en operatør. 

Silvija: Jeg synes at det er et så utrolig viktig poeng. Hvis jeg har en kjepphest, så er det også at selvkjørende biler eller samfunn, trenger sjåfører, og det er vår grunnleggende menneskelige oppgave å være den sjåføren. Så en ting er at maskinen skal hjelpe deg å få mye bedre data, og mye mer forståelse av den bunnen du driver og røsker i, men det er du som må ta de avgjørelsene når det er grensesituasjoner, uklarheter og vanskelige valg som ikke statistikk kan guide deg helt entydig på. Det tror jeg vi mennesker bare kommer til å ha mer og mer på. 

Ingvar: Helt riktig. Og det som er klart i forhold til autonome biler, er at det blir kjørt mange mil. I forhold til boring, så er det klart at vi ikke har det samme volumet av antall brønner vi borer. Så det er klart at det blir litt mindre grunndata til å faktisk lære maskinene med. 

Silvija: Noe vi er unikt gode på i Norge, må det være undervanns-boring og innsamling av data og så videre. Jeg skjønner at vi er et fantastisk utgangspunkt, men hvor går du får å få inspirasjon? Annet enn i konkrete prosjekter du jobber med? 

Ingvar: Det er et globalt marked, og en global industri med veldig mange aktører. Og veldig mye skjer i de store selskapene. Så for å få inspirasjon, går vi selvfølgelig en del i forskningsmiljøer. I forhold til ledelse, og i forhold til transformasjonene, går vi til en del av de store universitetene. Harvard og MIT på teknologi og teknologiledelse. Men det er spennende aktører her også. Universitetet i Stavanger, og North Labs. 

Silvija: Hva er North Labs? 

Ingvar: Det er det som tidligere var Ires, og som nå har et nytt navn. 

Silvija: Energiforskning? 

Ingvar: Det er en forskningsinstitusjon, og er sånn sett mer landsdekkende enn det har vært tidligere, og er slått sammen med flere forskningsinstitusjoner. 

Silvija: Og de har noe som heter Open Lab? 

Ingvar: Det er helt riktig. Det er i grunn en drilling-simulator. Der en kan teste ut forskning, og selskaper kan teste ut sine produkter og løsninger i en simulator. Og det er nylig åpnet, så det er veldig spennende. 

Silvija: Du anbefalte også noe på Netflix. Det er veldig fint, fordi det er lett å finne, og ofte god kvalitet på. License to Drill: Louisiana?

Ingvar: Stemmer det. Det er en serie på åtte episoder om landboring fra Louisiana. 

Silvija: Lykkelandet Lousiana? 

Ingvar: Du får litt mer innblikk i hvordan livet på en land-rigg er, og det er klart at det ikke er det samme som off-shore. 

Silvija: Det er ikke fullt så kult, men kult nok? 

Ingvar: Kult nok.

Silvija: Man føler liksom at man får litt olje på hendene. Vi vet jo at vår felles formue kommer i veldig stor grad fra disse oljete plattformene, men vi kan så lite om hvordan det funker. For meg er dette sagnomsuste dyr. Svære, dyre og utrolig komplekse. Hadde du spurt meg, så ville jeg ikke visst noe om hvordan de er skrudd sammen. Annet enn at det må være en plattform for helikoptre. 

Ingvar: Fulle av teknologi, og det er klart at i våres region, så er vi globalt ledende på den teknologien som er ombord. Spesielt på off-shore, boring og oljedrift, og det er kjempespennende. Og det er klart at enn så lenge, så er verden avhengig av den oljen og gassen som vi forsyner med. 

Silvija: Må få Lego til å lage et lite kit for å lage sin egen plattform, og ikke Star Wars-skip. Jeg tror også at det hadde vært veldig gøy å vite, for eksempel, jeg vet ikke når det flyter eller når det står på havets bunn. Tross alt er det identiteten vår. 

Ingvar: Det er helt riktig, og mye av historien for det vi er i dag. Det er det. 

Silvija: Du har et lite sitat som du foreslo. Som en liten gave til våre lyttere. Hva var det? 

Ingvar: Ja, det er jo ett av de. “The past can not be changed, the future is yet in your power”. Og det tenker jeg at vi må leve litt etter. 

Silvija: Se fremover. 

Ingvar: Vi har muligheter fremover, og de må vi gripe. 

Silvija: Jeg var i en barneskole i forrige uke, i ett av de mest belastede områdene i Sverige, men med en fantastisk leder. Og hun Greta Thunberg kommer jo derfra. Kringleskolen. Og det fantastiske er hvor strategisk og kulturelt de jobber med disse barna. Fantastiske resultater pedagogisk, men også sosialt. De har strategiske kulturverdi, inspirasjon-lapper, som de klister over alt, og en av de var skrevet på svensk barnespråk, som jeg ikke klarer å gjenskape, men var noe a la “ser du for mye bakover, så kommer du til å snuble.” 

Ingvar: Det er et godt tips. Ha litt lapper rundt forbi, og litt inspirasjon. Vi lever det vi lærer, vet du. Så det er spennende. 

Silvija: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva skal det være? 

Ingvar: Vi rekker jo ikke innom alt av dette, men det er klart at det skjer utrolig mye spennende datadreven innovasjon og teknologiutvikling i Energy Tech, og der er vår region og Norge, ledende på globalt nivå, og forbi denne bransjen. Det er kjempespennende. Men samtidig er det sånn at vi snakket litt om dette med digital transformasjon og hva som kreves, og vi krever en reell forankring i ledelsen hvis vi skal ha den endringen. Ha tydelig satsningsområde, og med avsetninger til innovasjon og utvikling. Og det er noe som ledelsen rundt om i selskapene, må ta mer og mer innover seg. Det ser vi jo at skjer nå, og det er spennende. Og kanskje det er de store som må gå litt foran, og satse på nye digitale kompetanser og digitale løsninger. Der er det muligheter. Der har de sånn sett kapasitet til å gjøre det. Og de må være insentiv-drivende for det som skal skje i industrien i regionen ellers. 

Silvija: Ingvar Didrik Haukland fra Innovationizer, tusen takk for at du kom hit til Lørn, og lærte oss om autonomous drilling -  og det å være ordentlig stolt av det vi gjør best i hele verden. 

Ingvar: Veldig kjekt, Silvija. Takk for det. 

Silvija: Takk til dere som lyttet.