Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Vi er i Stavanger på besøk hos SR-Bank, og gjesten i dag er Eirik Gundegjerde som er direktør for strategiske prosjekter i Lyse. Velkommen, Eirik.

Eirik Gundegjerde: Takk for det.

Silvija: Vi skal snakke om internet of things og energiteknologi, og litt nettverk og 5G, og kanskje til og med litt rundt Smart TM. Det er mye å ta i når man er så fremoverlent som Lyse. Det er gøy. Før vi gjør det, kan du si veldig kort hvem du er og hva du gjør? 

Eirik: Ja. Mitt navn er som sagt Eirik Gundegjerde, jeg jobber i konsernet Lyse, og har som hovedoppgave å se på nye forretningsmuligheter som konsernet måtte ha som konsekvens av de komparative fortrinn som en har etablert seg i løpet av årene som har gått.

Silvija: Lyse energiselskap?

Eirik: Lyse er et industrikonsern, egentlig, ikke nødvendigvis et energiselskap.

Silvija: Hjelp oss å forstå det litt, hva er det viktigste dere gjør?

Eirik: Lyse ble dannet rett før årtusenskiftet som en konsekvens av flere nettselskaper og et produksjonsselskap innenfor energi. Kravet fra eierne var at en både skulle levere avkastning, men og være en vekstmotor i regionen, og i det så en da på hvilke fortrinn denne konstruksjonen har. En var veldig flink å grave, og en var veldig flink å behandle store kundemengder, det var liksom de første tingene. Og dermed så begynte en å se på bredbånd, da det typisk er noe som faller inn under den kategorien. Og dermed startet fiberutbyggingsprosjektet som i dag har blitt Altibox. Dermed så kan du si at Lyse egentlig har holdt seg til røttene i forhold til energi, men på mange måter har utvida det også forbi telekom-strukturen. 

Silvija: Bredbånd, den nye grunnleggende infrastrukturen vår. Jeg har nylig flyttet  til et gammelt hus, ikke så langt fra Telenor på Fornebu, og det var ikke lett å få internett - ordentlig internett i det huset - det var like før barna flyttet. Så dere er blodårene til samfunnet nå, både på energi og informasjon, og dermed også etter hvert på sikkerhet i veldig stor grad. For ikke så lenge siden snakket jeg med en leder av et annet energiselskap som sa: “jeg vet ikke helt når og hvordan; men min rolle har plutselig skiftet fra å være noen som sørger for at folk kan kjøpe relativt billige kilowatt-timer, til å være ansvarlig for sikkerhet i deres smarte hjem, tilgjengelighet av rimelig priset strøm, når de både produserer selv og bruker på helt nye måter”. 

Det har blitt en kjempekompleks verden dere opererer i? 

Eirik: Ja, det henger jo litt sammen med at alt er koblet til alt. 

Silvija: Bokstavelig talt?

Eirik: Ja, bokstavelig talt. Husholdning begynner å bruke solcelleteknologi, batterier, og ikke minst smarte målere. Så er det jo slik at disse trenger jo kommunikasjon, og da har du den problemstillinga at du må sørge for at sikkerheten er ivaretatt i forhold til dette.

Silvija: Men dette med bredbånd og telekom. Hvordan ble de rollene til, eller hva gjør telekomselskaper, hva gjør energiselskaper nå?

Eirik: Hvis du ser på Lyse, så er jo det en setting der telekom-biten egentlig handler om å bygge fiberinfrastruktur til flest mulig som vil ha dette.

Silvija: Og fiber, det er rett og slett avanserte ledninger? 

Eirik: Ja, det er egentlig tynne hårstrå som du kan sende lys gjennom, og som egentlig ikke har noen begrensning i forhold til båndbredde og de kapabilitetene som du trenger som forbruker.

Silvija: Men det funker ikke med strøm, det funker med data? 

Eirik: Ja, altså, strømmen kan du ikke gjøre noe med, annet enn at du kan fyre opp dine ovner og lyspærer, og kanskje produsere noe selv, dersom du har godt med sol og den type ting i området ditt. Her i Rogaland så er jo det litt begrensa, vi har ikke så mye sol at det virkelig lønner seg, men likevel; det blåser, det gjør det. Så det er en mulighet. Men selve telekom-biten, det handler jo egentlig om å få informasjonsflyt fra et sted til et annet, og det vet vi jo har inntatt livene våre på mange måter. Du bruker det fra du står opp til du legger deg, og enten det er gjennom mobilen din eller gjennom ulike enheter som tv eller spillkonsoll, hva det skulle være for noe.

Silvija: Og det å sørge for at disse datakablene og fiberkablene ligger tilgjengelig for veldig mange i dette landet, det har blitt noe som energiselskapene i stor grad jobber med, fordi det ligger relativt nært slik man tilrettela annen infrastruktur før?

Eirik: Ja, det er jo litt av det som er grunnen for at vi har gått inn på dette. Vi starta jo i 2001 med å bygge fiberkabler i bakken, da hadde vi en forretningsplan som sa at vi skulle ha 28 000 kunder i 2017. Nå, sammen med partner i energibransjen, så er det rundt 550 000 kunder som er tilkobla i Norge. Så hadde det ikke vært for energibransjen, så er det ikke sikkert vi hadde hatt den egentlig fantastiske infrastrukturen vi hadde hatt, sett i forhold til både næringsliv og arbeidsplasser.

Silvija: Hva er 5G?

Eirik: 5G er, skal vi kalle det, en utvikling av det mobilnettet som du bruker i dag

Silvija: Som er disse master?

Eirik: Ja, master er en del av det, men det er på en måte en teknologi som gir deg noen nye features, om du kan si det sånn. Kapasiteten på mobilen vil bli raskere, det vil bli mindre forsinkelser, slik at hvis du er opptatt av å drive med e-sport for eksempel, så kunne du egentlig ha brukt 5G-nett for å være aktiv i en sånn setting.

Silvija: Eller hvis jeg har noen helsetjenester..? 

Eirik: Eller helsetjenester som krever noen spesielle egenskaper i forhold til nettet, så kan 5G være med å gi deg det. Og det betyr jo egentlig at det er jo en rekke applikasjoner som på mange måter er i støpeskjeen i forhold til bruk av 5G som på mange måter ville være neste generasjons mobilnett.

Silvija: Rett og slett et mer robust, fleksibelt og raskere nett for mobiler?

Eirik: Ja, ikke bare for mobiler, men internet of things, ulike applikasjoner, som du kan tenke deg.

Silvija: Hvor kommer internet of things inn her? 

Eirik: Internet of things er jo egentlig dupeditter eller sensorer eller biler eller noe som har nettverksforbindelse og som har en eller annen form for informasjonsinnhenting eller informasjonsangivelse. 

Silvija: En bitteliten datamaskin med nettverksevner?

Eirik: Det kan det veldig godt være. 

Silvija: Som vi kan putte inn i, ikke bare i kjøleskap og ovn og lys, men også i leker, klær, kroppen vår?

Eirik: I hva som helst, egentlig. Og så er det jo liksom bare fantasien som setter begrensninger. Det gjelder å finne de bruksområdene som både er relevant, og som publikum vil betale for. For problemstillinger er jo på mange vis i Norge at vi bor veldig grisgrendt. Skal du ha et 5G-nett, så krever det at du har en helt annen tetthet på radiomaster og den type ting som gjør at om du skal få økonomi i det, så må du på mange måter ha applikasjoner som gjør at dette faktisk er relevant. At du har noe å bruke det til.

Silvija: Men jeg tror at for meg er internet of things et sånt stjerneeksempel på at vi mennesker egentlig ikke har fantasi til å finne ut.  Altså, vi snakker om kundesentrisitet, spør kundene hva de vil ha, og kundene vet ikke hva de vil ha, for de vet ikke hva som er mulig. Det er noe med at vi må modnes og finne ut av hva som er relevant. Det er akkurat det som med PCer, som vi ikke trodde var relevante eller nyttige i det hele tatt, eller med mobiler og smarttelefoner. Eller med internett, for den saks skyld.

Eirik: Det er jo helt riktig, og her er det jo den parallelle innovasjonen som skjer etter hvert som det kommer nye tjenester og nye ting innenfor den sfæren her, så starter det jo en prosess som på mange måter tar det videre til andre bruksområder, for eksempel dette med selvkjørende biler som jo er avhengig av å ha en eller annen form for kommunikasjon, enten mellom hverandre eller mellom en sentral og noe annet. Og lastebiler, som da typisk driver med kjøre på en form som en kaller for platooning, altså kjøre helt inntil hverandre, gjerne med halvannen meter imellom, de må være kontinuerlig for at dette skal fungere. Og da må du ha sikker kommunikasjon, og du må på mange måter ha mye datakraft i bilene som kan sørge for sikkerhet og de tingene som er nødvendig for at dette skal være trygt og hensiktsmessig.

Silvija: Jeg tror ikke vi helt klarer å forestille oss de datamengdene, og den evnen for analyse av de datamengdene som kan gi oss veldig gode og produktive tjenester, for vi har ikke hatt det hittil. Men når folk begynner å vise eksempler på ting som virkelig funker, for eksempel innenfor helse, så kommer vi plutselig til å skjønne poenget med Smart TM.

Eirik: Ikke sant. Bare for å ta et par eksempler som kjøres inn under 5G-paraplyen: Ute i fjorden her, så finnes det noen oppdrettsmerder der en driver på med laks. Man er veldig opptatt av å detektere de laksene som har lus, og hvis du bruker et HD-kamera, og har en overføring til maskinlæring eller en visuell deteksjon av disse lusene i HD, som altså er den vanlige standarden for TV, så detekterer de gjerne to lus, mens går du opp på neste generasjon med båndbredde, som da for eksempel 5G kan gi deg, så kan du kanskje detektere både fire og seks lus.

Silvija: Plutselig ser du for godt.

Eirik: Ja, fordi at du har en helt annen overføringsmekanisme, som gir deg de mulighetene og analysemulighetene som du har. Så sammen med 5G kommer det en rekke ting, der dette med kapasitet, altså overføringskapasitet, er en viktig greie. Dette med lav forsinkelse, sånn at du får momentan kommunikasjon, men ikke minst en arkitektur med det vi kaller for edge-computing, hvor du får computing-kapasitet helt på kanten av nettet.

Silvija: En desentralisering hvor hver lille ting gjør litt av sin beregning.

Eirik: Yes. Og så gjerne tar det inn til neste kantnode, som kan hjelpe på å gjøre informasjonen tilgjengelig å analysere, og så sende tilbake igjen, uten at du må helt opp i clouden, eller oppi skytjenesten, om du vil.

Silvija: Det er viktig, fordi da kan disse tingene i fellesskap lokalt være smartere sammen, og det går raskt, og så er det kanskje litt sikkert også? Dette med kommunikasjonsinfrastruktur sammen med beregninger, sammen med evnen til disse tingene som ikke var smarte, til å plutselig kunne produsere og forstå data, er en bærebjelke i morgendagens samfunn. Og så savner man litt større sense of urgency rundt dette her, sånn, på generelt grunnlag. Forklar hvorfor det er viktig. 

Eirik: Ja, det jeg tenker er at, ikke sant, du ser jo hvor infisert våre liv er av datateknologi.

Silvija: Beriket og infisert? 

Eirik: Jo, beriket og infisert, og klart det er veldig mye positivt med det, og så er det noen ting som gjør at hvis AS Norge på mange måter skal bestå og videreutvikle seg, så trenger vi på mange måter kompetanse, vi trenger bruk av disse teknologiene på best mulig måte inn mot industrien, slik at vi kan bli både konkurransedyktige og svært attraktive inn forbi de områdene vi jobber. Og når jeg sier at vi ikke har sense of urgency, så handler det egentlig litt om at jeg av og til synes vi sover litt i timen.

Silvija: Vi skal vente og se?

Eirik: Ja, vi venter litt og ser, og spesielt hvis du tenker på våre barn som på mange måter da skal bli arbeidstakere og aktive bidragsytere i samfunnet som sådan, så er det jo slik at når vi ser på svært mange land som er konkurrerende, enten i Europa eller andre steder, så har de en helt annen grad av digitaliseringskompetanse bygd inn i sine læresystemer, mer enn vi har. Og akkurat nå så opplever jeg at det på mange måter er et A-lag og et B-lag. Det er noen som får dette på frivillig basis, altså enten det er programmering eller digitaliseringskompetansen i skolen, og noen får det ikke. Og når du kommer på universitetsnivå, så har du ett år å ta inn, hvis du ikke har hatt dette i barne- og ungdomsskolen. Og det tenker jeg at vi må gjøre noe, vi må mobilisere, næringslivet må være med å mobilisere, sånn at vi faktisk kan få tette hullet i båten.

Silvija: Får jeg komme med mitt lille hjertesukk her? Apropos hull i båten. Fordi jeg må innrømme at jeg føler veldig med dem som prøver å digitalisere skolen, og må legge til at vi alle er enige om at det ikke bare dreier seg om å putte iPads i hendene på barna. Men vi må jo finne ut av det, hva det er, og jeg er omringet av litt for mange foreldre som motvirker alle de gode forsøkene, fordi vi vet ikke akkurat hvordan vi skal gjøre det, så da må vi ikke gjøre det, og det tenker jeg er innmari farlig, for hvordan skal de lære da? 

Eirik: Nei, det har du helt rett i, og jeg tror det er bedre å prøve og feile, og prøve å få denne kapabiliteten inn i skoleundervisninga. Og den dagen vi bestemmer oss for det, så har vi og en kjempejobb å gjøre, fordi det er jo veldig mange lærere der ute som ikke har denne kompetansen. Så her er det en skikkelig mobiliseringsjobb som samfunnet må gjøre. Så jeg tenker Norge har all forutsetninger for både å være konkurransedyktige i tida som kommer, med eller uten oljeindustri. Men det betinger egentlig at vi bygger veldig på den kompetansen som vi vet blir en kjerne i forhold til hva som helst av områdene som du skal beskjeftige deg med. Digitaliseringskonkurranse blir kjempeviktig.

Silvija: Eirik, det er eksempel som jeg har veldig lyst til å høre bittelitt mer om fra deg. Masse mer jeg vil høre fra deg, men vi holder på å gå tomme for tid. Du snakket om et prosjekt med Nokia. Og Nokia har veldig mange av oss avskrevet littegrann, men de gjør noe innmari spennende på sensorer og nettverk, fortell litt om det.

Eirik: Ja, Nokia var jo en av de verdensledende på mobilsida, for noen år siden.

Silvija: Elleve år siden.

Eirik: Ja, så skjedde det jo en del ting, og en klarte faktisk ikke følge med i timen, spesielt på de mobile enhetene, og de la ned sin produksjon av disse tingene og konsentrerte seg mer om telekomutstyr og tjenester. Så er det slik at de mellom årene har fusjonert med noen andre nettverksbedrifter som gjør at de har en ganske fin portefølje av løsninger på telekom. Vi har hatt gleden av å jobbe med Nokia det siste året, i forhold til løsninger som egentlig legger seg litt oppå 5G-laget, men igjen handler det på mange måter om hvordan kan vi få fiberkapabiliteter eller tjenester som ligner på fiber ut til folk der vi ikke kan grave fiber.

Silvija: Du snakker om trådløst som forlenger? 

Eirik: Trådløst, ja. Og det er en mulighet som vi ser; at vi kan kanskje gi noen kunder en opplevelse av å ha en fibertjeneste, selv om de ikke har fiber i hagen. Men vi bruker trådløse mekanismer for å klare dette. Små radiosendere og små mottakere som egentlig gir det samme resultatet.

Silvija: Men som har så stor nettverkskapabilitet at de får nok data ut?

Eirik: At du som kunde får en gigabit som du kan boltre deg med. Og vi har et prosjekt ute på Sandnes som er det første semi-kommersielle prosjektet i verden, sammen med Nokia.  Det er ett i Australia, så er det ett som kom opp nå i Tyskland, og så er det oss. Så det er morsomt. Det er da 18 kunder som har testa dette i flere måneder, og ei av beboerne som bodde der driver veldig mye med fotografering og har hatt bare ADSL.  Hun var bare så fornøyd da hun fikk denne typen bredbånd, for nå kunne hun sitte hjemme og jobbe. Det var liksom natt og dag for noen av disse. Så det synes jeg er litt morsomt - og dette er jo ting vi ser på hvordan kan bli en del av vår portefølje til å nå enda flere kunder. 

Silvija: Eirik, hvis du skal legge igjen et sitat som en liten gave til lytterne våre, hva ville du sagt? 

Eirik: Ja, da tror jeg at jeg tar et sitat som jeg bruker ganske ofte, og det handler litt om lederskap og litt om samarbeid, og det var en amerikansk president som het Harry S. Truman, som en gang sa at du kan få til hva som helst i verden bare du ikke bryr deg om hvem som får æren for det. 

Silvija: Det var nydelig, den skal jeg ta med meg videre. Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva vil du det skal være?

Eirik: Jeg tenker at det viktigste som kanskje plager meg mest, er egentlig at vi klarer å skape en sense of urgency sammen i forhold til det å utstyre våre barn med den rette kompetansen, slik at AS Norge på mange måter blir det landet som det er nå, og kan videreutvikle det som en tjenesteyter, som en industriell viktig spiller på en verdensbasis. 

Silvija: Eirik Gundegjerde, som er direktør for strategiske prosjekter i Lyse og Altibox, tusen takk for at du kom her til Lørn og lærte oss om bredbånd, 5G og oss. Vi snakket ikke så mye om endringsledelse og forståelse av endringsprosesser, men jeg synes at dere i Lyse gjennom de prosjektene vi snakket om, gir utrolig spennende inspirasjon om nettopp hvordan man skal få det til. Takk. 

Eirik: Takk for det.

Silvija: Takk til dere som lyttet.